Gå til innhold

Er det noen bitre personer her?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er ikke bitter , men jeg har et hat som vokser i meg. Det dreier seg utelukkende om andre folks flinkis og perfekt oppførsel. Godt sammensveiset med det medfølgende behovet for bekreftelse. Hatet har vokst gradvis de siste årene. I takt med folks bruk av sosiale medier og folks behov for validisering.

F.eks :
Når jeg går rundt i naturen så sakte som mulig for å slappe av og nyte. Det kommer en jogger med tights og pulsklokke ; Tankerekke ; Jævla flinkis , løper her å briefer du da! Se på meg se på meg. Fliiink og spreeek. Ikke faen om du hadde orka om ingen så deg! IKKE F***! Helsefreak! Du skal dø du også ! Du klarer ikke løpe fra døden !!! DU ER IKKE GUD!

Eller når jeg er på facebook og ser folk legger ut bilder fra fjelltur / treningstur. Tankerekke : Hele j*** grunnen til at du orket å peise deg opp på det fjellet er fordi du skal få bekreftelse på hvor flink du er via facebook. VEDDE PÅ DU TELTE LIKES INNI DEG MENS DU GIKK. Fliiiink. POSØR! Ooo 2013 fashion lifestyle; Fit , eat healthy , get liikes , amen og halleluuuja. Du liker det ikke , du gjør det fordi det er IN ! DU SKAL BARE PASSE INN.

Eller bilder av perfekt familieidyll eller strigla hjem. Tankerekke: OOo perfeeekt. Har det så braa dere da! Kan ikke du legge ut bilde når ungene gråter og stua er bomba da ? Eller når du er dritsur og holder på å kaste opp i vaskebøtta samtidig som mannen drar seg på sofaen? Hæ ? NEIDA! Heeer er alt perfekt. Om 10 minutter griner ungene og du bryter sammen ! SIKKER! Kompisen min sa hvordan dere egentlig har det !!!

Grunn til bekymring? Lite voldsfantasier. Er ganske passiv aggressiv så hatet befester seg mest som nakkevondt og brystsmerter. Ellers har jeg det bra..





Anonymous poster hash: 78e4f...0f2
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

-slettet, det passet egentlig ikke inn i tråden.

Hvorfor er du bitter?

Endret av Evilposelos
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke bitter , men jeg har et hat som vokser i meg. Det dreier seg utelukkende om andre folks flinkis og perfekt oppførsel. Godt sammensveiset med det medfølgende behovet for bekreftelse. Hatet har vokst gradvis de siste årene. I takt med folks bruk av sosiale medier og folks behov for validisering.

F.eks :

Når jeg går rundt i naturen så sakte som mulig for å slappe av og nyte. Det kommer en jogger med tights og pulsklokke ; Tankerekke ; Jævla flinkis , løper her å briefer du da! Se på meg se på meg. Fliiink og spreeek. Ikke faen om du hadde orka om ingen så deg! IKKE F***! Helsefreak! Du skal dø du også ! Du klarer ikke løpe fra døden !!! DU ER IKKE GUD!

Eller når jeg er på facebook og ser folk legger ut bilder fra fjelltur / treningstur. Tankerekke : Hele j*** grunnen til at du orket å peise deg opp på det fjellet er fordi du skal få bekreftelse på hvor flink du er via facebook. VEDDE PÅ DU TELTE LIKES INNI DEG MENS DU GIKK. Fliiiink. POSØR! Ooo 2013 fashion lifestyle; Fit , eat healthy , get liikes , amen og halleluuuja. Du liker det ikke , du gjør det fordi det er IN ! DU SKAL BARE PASSE INN.

Eller bilder av perfekt familieidyll eller strigla hjem. Tankerekke: OOo perfeeekt. Har det så braa dere da! Kan ikke du legge ut bilde når ungene gråter og stua er bomba da ? Eller når du er dritsur og holder på å kaste opp i vaskebøtta samtidig som mannen drar seg på sofaen? Hæ ? NEIDA! Heeer er alt perfekt. Om 10 minutter griner ungene og du bryter sammen ! SIKKER! Kompisen min sa hvordan dere egentlig har det !!!

Grunn til bekymring? Lite voldsfantasier. Er ganske passiv aggressiv så hatet befester seg mest som nakkevondt og brystsmerter. Ellers har jeg det bra..

Anonymous poster hash: 78e4f...0f2

Trodde jeg var svært bitter, men etter å ha lest det innlegget, tror jeg at jeg trekker det tilbake. :sjokkert:​ Er dette noe du er ok med, eller prøver å du å endre på det?

Ellers tenker jeg sjelden på det som bitterhet hos meg selv, men som at jeg er svært negativ og noe kynisk... Blir det det samme, tro? Prøver å endre på det, men det er slett ikke lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes kanskje det høres ut som du er mer sint enn bitter, at du har mye innestengt sinne som ikke får utløp?



Anonymous poster hash: 4d3ea...498
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes kanskje det høres ut som du er mer sint enn bitter, at du har mye innestengt sinne som ikke får utløp?

Anonymous poster hash: 4d3ea...498

Var den til meg? I såfall stemmer det... Eller det blir mer passende å si at det er mye frustrasjon og dårlige erfaringer som har ført til at det å være negativ blir en slags "løsning" på det hele. Hvis man allerede som barn lærer seg at det å være negativ og forvente dårlige utfall ved alle situasjoner lønner seg følelsesmessig, er det vanskelig å slutte med det som voksen. Tenk litt på det... Hvis man forventer at ting skal gå dårlig hele tiden, så blir man eventuelt positivt overrasket; man unnslipper følelsesmessig skuffelse og nederlag de gangene det går dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bitter fordi jeg ikke lenger har noe liv. Jeg ble feilbehandlet av flere leger, som resulterte i at jeg er svært syk. Jeg tåler å snakke med familien i ti min av gangen, se på tv i ti min om gangen. Må ha hjelp til å dusje en gang i uken. Selv med rullestol orker jeg bare å gå ut av huset en gang i måneden. Jeg har ingen venner, samboeren min pakket alle tingene sine og stakk en dag jeg var på sykehuset. Heldigvis har jeg noen få familemedemmer som bryr seg! Men jeg savner å leve: svømme, sykle, jogge, danse, le. Tror aldri kommer til å komme over bitterheten ettersom jeg aldri kommer til å bli frisk.

Anonymous poster hash: 5ecff...597

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er ikke bitter , men jeg har et hat som vokser i meg. Det dreier seg utelukkende om andre folks flinkis og perfekt oppførsel. Godt sammensveiset med det medfølgende behovet for bekreftelse. Hatet har vokst gradvis de siste årene. I takt med folks bruk av sosiale medier og folks behov for validisering.

F.eks :

Når jeg går rundt i naturen så sakte som mulig for å slappe av og nyte. Det kommer en jogger med tights og pulsklokke ; Tankerekke ; Jævla flinkis , løper her å briefer du da! Se på meg se på meg. Fliiink og spreeek. Ikke faen om du hadde orka om ingen så deg! IKKE F***! Helsefreak! Du skal dø du også ! Du klarer ikke løpe fra døden !!! DU ER IKKE GUD!

Eller når jeg er på facebook og ser folk legger ut bilder fra fjelltur / treningstur. Tankerekke : Hele j*** grunnen til at du orket å peise deg opp på det fjellet er fordi du skal få bekreftelse på hvor flink du er via facebook. VEDDE PÅ DU TELTE LIKES INNI DEG MENS DU GIKK. Fliiiink. POSØR! Ooo 2013 fashion lifestyle; Fit , eat healthy , get liikes , amen og halleluuuja. Du liker det ikke , du gjør det fordi det er IN ! DU SKAL BARE PASSE INN.

Eller bilder av perfekt familieidyll eller strigla hjem. Tankerekke: OOo perfeeekt. Har det så braa dere da! Kan ikke du legge ut bilde når ungene gråter og stua er bomba da ? Eller når du er dritsur og holder på å kaste opp i vaskebøtta samtidig som mannen drar seg på sofaen? Hæ ? NEIDA! Heeer er alt perfekt. Om 10 minutter griner ungene og du bryter sammen ! SIKKER! Kompisen min sa hvordan dere egentlig har det !!!

Grunn til bekymring? Lite voldsfantasier. Er ganske passiv aggressiv så hatet befester seg mest som nakkevondt og brystsmerter. Ellers har jeg det bra..

Anonymous poster hash: 78e4f...0f2

Hvis du ikke ser selv at disse reaksjonene dine utelukkende har med deg selv å gjøre, og ingenting med andres bakenforliggende motiver for å handle som de gjør (og som du pr def. ikke kan vite noe om), da må jeg si at jeg synes du er temmelig forstokket, altså.

Let etter roen i deg selv, sier jeg bare - den som lar andre styre egen tilværelse iflg din egen redegjørelse her er virkelig ikke alle de andre, det er deg selv.

Anonymous poster hash: 479ab...198

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 år senere...
På ‎11‎.‎07‎.‎2013 den 16.56, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor det?

 

Anonymous poster hash: 02e1c...918

Jeg er ikke Ts, men hun stiller vel de spørsmålene fordi hun vil forstå andre mennesker? Eller kanskje hun har noen bitre personer i sin omgangskrets og lurer på hvorfor de tenker slik de tenker.

Anonymkode: 27eec...c00

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/11/2013 at 4:04 PM, AnonymBruker said:

Er det noen bitre personer her?

Anonymous poster hash: 5c6e2...810

Hvor lenge har du vært bitter?
Ganske mange år.

Hvorfor er du bitter?
Fordi at jeg sliter med stor ensomhet, etter å ha mistet 20-25 år av livet mitt grunnet dårlig fysisk helse og barndom, som igjen har ført til dårlig psykisk helse.

Tror du at du noensinne vil bli kvitt bitterheten din? Har du fått et annet syn på andre bitre mennesker etter at du ble bitter selv?
Håper jo det, men jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg skal klare det. Men jobber med det.

Hva er værst; hat eller bitterhet?
Aner ikke.

Får du voldsfantasier eller hevntanker i dine bitre øyeblikk?
Nei.

Er du bitter hele tiden eller bare en gang iblant?
Ikke hele tiden nei, bare når jeg blir minnet på det jeg har mistet, og det skjer med jevne mellomrom, dog ikke så ofte som før, så det går riktig vei.

Mangler du noe viktig i livet ditt?
Kjærlighet, nærhet, sex, noen å dele hverdagen og livet med.

Anonymkode: 5fde0...374

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.7.2013 den 16.04, AnonymBruker skrev:

Det finner mange bitre personer iblant oss og jeg lurer litt på hvordan og hvorfor mange blir så bitre. Dette er helt seriøse spørsmål og hvis du føler du er i målgruppen er det fint om du kan svare på disse.

 

Hvor lenge har du vært bitter?

Hvorfor er du bitter?

Tror du at du noensinne vil bli kvitt bitterheten din? Har du fått et annet syn på andre bitre mennesker etter at du ble bitter selv?

Hva er værst; hat eller bitterhet?

Får du voldsfantasier eller hevntanker i dine bitre øyeblikk?

Er du bitter hele tiden eller bare en gang iblant?

Mangler du noe viktig i livet ditt?

 


Anonymous poster hash: 5c6e2...810

 

Jeg har vært bitter i ca 20 år. Siden jeg ble syk. Jeg er bitter pga at mine foreldre var så komplette idioter at de valgte å gifte seg og få barn isammen selv om de er søskenbarn. Jeg er sterkt preget av dette, med to alvorlige, kroniske sykdommer. Sykdommer som er typiske når det gjelder innavl, er heller ikke blandt de "skarpeste knivene i skuffen" for å si det sånn. Er også bitter pga at jeg føler skam pga dette, har ingen å snakke med, for jeg skjemmes sånn. Selv om det ikke er min skyld, så er det jeg som skammer meg. Tror ikke jeg blir kvitt bitterheten, nei. Hva som er verst, av hat eller bitterhet... aner ikke. Har ikke volds eller hevntanker. Er ikke bitter hele tiden, men når sykdommene er på det verste, med smerter, og når det hindrer meg i å gjøre det jeg har lyst til å gjøre, og når jeg har lite penger pga lav uføretrygd. Ble uføre av deres egoisme.  Tross alt, greier jeg meg bra, mangler ikke noe. Har flott kjæreste og tre flinke, flotte og friske barn. Har helt greit forhold til mine foreldre, har aldri snakket med de om dette. 

Anonymkode: fa28e...e44

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange bitre folk her på KG, de fleste er kvinner med et forsuret mannesyn fordi de føler seg bedratt. Vanligvis så er  det IKKE dems feil men mannen som har gjort noe galt.

Bare å følge litt med på diverse tråder og svar som kommer når en «fæl» mannesak svarer noe de ikke tåler.

 

Anonymkode: c566a...78b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden er fra 2013.

Anonymkode: 7ce6c...0c8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tråden er fra 2013.

Anonymkode: 7ce6c...0c8

So what?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

On 7/11/2013 at 4:04 PM, AnonymBruker said:

Det finner mange bitre personer iblant oss og jeg lurer litt på hvordan og hvorfor mange blir så bitre. Dette er helt seriøse spørsmål og hvis du føler du er i målgruppen er det fint om du kan svare på disse.

 

Hvor lenge har du vært bitter?10 år ca

Hvorfor er du bitter? Livet ble ikke som jeg hadde forestilt meg. 

Tror du at du noensinne vil bli kvitt bitterheten din? Nei

Har du fått et annet syn på andre bitre mennesker etter at du ble bitter selv? Nei

Hva er værst; hat eller bitterhet? ?

Får du voldsfantasier eller hevntanker i dine bitre øyeblikk? Hevntanker

Er du bitter hele tiden eller bare en gang iblant? Ikke hele tiden

Mangler du noe viktig i livet ditt? Fysisk helse


Anonymous poster hash: 5c6e2...810

 

 

Anonymkode: 181dc...1b7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.7.2013 den 16.04, AnonymBruker skrev:

Det finner mange bitre personer iblant oss og jeg lurer litt på hvordan og hvorfor mange blir så bitre. Dette er helt seriøse spørsmål og hvis du føler du er i målgruppen er det fint om du kan svare på disse.

 

Hvor lenge har du vært bitter? Det har ballet på seg, så jeg vet jo ikke når det egentlig startet. Kanskje 5 år

Hvorfor er du bitter? Problemene forfølger meg hele tiden. Jeg kan ha det fint en kort stund og tro at nå går ting endelig videre, men så blir jeg innhentet igjen. 

Tror du at du noensinne vil bli kvitt bitterheten din? Har du fått et annet syn på andre bitre mennesker etter at du ble bitter selv? Ja jeg håper det nå som jeg tok steget og ringte fastlegen. Ja, jeg har fått litt mer forståelse for bitre mennesker. Det må være fryktelig dersom du uskyldig blir skadet for livet pga andres uforsiktighet eller du sitter der gammel og innser at du ikke tok nok sjanser i livet. 

Hva er værst; hat eller bitterhet? Det er litt vanskelig å skille. Men bitterhet er nok verst, den gnager innvendig hele tiden og blir en del av deg. 

Får du voldsfantasier eller hevntanker i dine bitre øyeblikk? Hevntanker kunne jeg ha før, men de er så urealistiske at jeg har sluttet. 

Er du bitter hele tiden eller bare en gang iblant? Veldig ofte dessverre, bortsett fra på jobb for da må jeg tenke på kundene.

Mangler du noe viktig i livet ditt? Selvtillit, kjæreste, tillit. 

 


Anonymous poster hash: 5c6e2...810

 

 

Anonymkode: 164df...a72

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er bitter fordi jeg ble født i en ødelagt kropp, og at jeg aldri får mulighet til et normalt liv med barn og giftemål og kjæreste. Jeg har alle ønsker og behov som alle andre, men det kommer ikke til å skje. Og det er fryktelig tungt å leve med. Hva er meningen med livet da?

Anonymkode: e8666...95c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg kan være bitter noen ganger faktisk og jeg har ikke villet innrømme det før, men jeg er ikke det hele tiden.

Mitt siste forhold gjorde meg nok litt bitter og kynisk vil jeg si, men jeg har ikke mistet den delen som fortsatt håper. At jeg håper at jeg skal møte noen som faktisk er glad i meg og som jeg har det bra sammen med.

Når jeg mister håpet så får jeg bitre tanker, men jeg skriver dem ikke og jeg snakker ikke om det, men mulig det skinner gjennom allikevel.

Anonymkode: f4189...987

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 7/11/2013 at 4:04 PM, AnonymBruker said:

Det finner mange bitre personer iblant oss og jeg lurer litt på hvordan og hvorfor mange blir så bitre. Dette er helt seriøse spørsmål og hvis du føler du er i målgruppen er det fint om du kan svare på disse.

 

Hvor lenge har du vært bitter?

Hvorfor er du bitter?

Tror du at du noensinne vil bli kvitt bitterheten din? Har du fått et annet syn på andre bitre mennesker etter at du ble bitter selv?

Hva er værst; hat eller bitterhet?

Får du voldsfantasier eller hevntanker i dine bitre øyeblikk?

Er du bitter hele tiden eller bare en gang iblant?

Mangler du noe viktig i livet ditt?

 


Anonymous poster hash: 5c6e2...810

 

Noen ganger tenker jeg at jeg er bitter. Men så må jeg innrømme at jeg er litt usikker på definisjonen. Kan hende jeg bare er fryktelig sinna. Jeg googlet raskt og leste at det er «manglende evne til å være lykkelig». Jeg kan føle glede, men vil ikke si at jeg har et lykkelig liv.

Jeg har vært sinna/bitter siden ungdomsskolen kanskje. Jeg hadde lite venner, ble noe mobbet.. Ikke fryktelig mye, men nok til at det ødela selvtillit og gjorde så jeg sleit sosialt. Litt angst, tror jeg. Stengte meg mye inne. Det gikk bedre etter hvert som jeg ble voksen, og jeg begynte kanskje å føle et snev av lykke? Men så raste det igjen da det skjedde noe som gjorde en vending i livet. Det er ikke noe alvorlig, og jeg gidder ikke gå inn i detaljer i fare for å bli gjenkjent. Men livet mitt starter litt på nytt nå. Planen jeg hadde (et vanlig, A4-familieliv med barn, katt og hytteturer) , gikk ikke. Altså, alt gikk som planlagt en stund, men så raste det helt. Folk er hyggelige mot meg. Jeg er nok mest sint på meg selv. Jeg tenker at jeg burde planlagt annerledes. Jeg burde skjønt at dette ville skje. Så ofret jeg så mye for denne planen også. Tid jeg aldri får igjen. 

Jeg kan hende bli kvitt den om min «nye plan» funker. Jeg vil bare ha et normalt liv. Jeg tror nok jeg alltid kommer til å være litt engstelig og blir fort irritert og sliten, men så lenge jeg føler at livet gir en mening, og det ikke bare er en kamp og bekymring om fremtiden, så kan det nok hende jeg føler meg mye bedre.

Jeg dår mest vonde tanker mot meg selv. At jeg bare burde avslutte det hele. Jeg kan også se for meg at jeg slår til enkelte mennesker som irriterer meg kraftig. Men jeg gjør jo aldri sånt. Jeg er en høflig, hyggelig, morsom, ordentlig person ute blant folk.

Føler meg stort sett dritt hver dag.

ja, jeg mangler en trygg, forutsigbar hverdag. Jeg bor enten i en koffert eller et flyttelass. Det føles i hvert fall sånn. Jeg er sjalu på de som har det livet jeg har prøvd så hardt å få til. Nesten så jeg vurderer å bare flytte langt vekk inn i en jungel, bare med en kassebil eller noe. For jeg får aldri noe bedre enn det uansett.

Så tror jeg muligens jeg ser verre på ting enn det egentlig er. Jeg er avhengig av å ha ting under kontroll, både når ting er bra og dårlig. Så jeg planlegger hver dag som om de skal gå dårlig. Så vet jeg hva jeg skal gjøre. Jeg ser for meg hvorfor den og den personen misliker meg, også tror jeg på mine egne tanker. Da møter jeg disse menneskene med en slik holdning. Tror kanskje jeg burde dratt til psykolog, men så tenker jeg jo at «så dårlig er jeg ikke. Det fins folk som har det verre enn meg.». Jeg vr hos psykolog en gang på videregående da. (Lærer som sendte meg etter at jeg hadde et slags utbrudd på skolen). Men i møte med andre mennesker er jeg hyggelig, høflig, smiler, og skjuler alt rotet som er innenfor. Det ble jo sånn hos psykologen også. Hun var enig med meg da jeg sa at jeg hadde nok bare det utbruddet fordi jeg hadde sovet dårlig en periode. Ikke noe verre enn det. Sannheten var jo at jeg var lei og hadde gjemt så mye inni meg i så mange år. Så rant begeret over en dag.

Tror jeg er litt komplisert. ??

 

 

Anonymkode: d757f...117

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke bitter, men jeg sørger over livet mitt og har en svært strevsom hverdag. Har ikke hatt det bra siden jeg var fire år og det er så veldig mange ting som har hendt meg som jeg ikke har kunnet hindre i noen særlig grad. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.7.2013 den 17.01, AnonymBruker skrev:

Det kan du ta en rennafart å drite i. Hs ts.

 

Anonymous poster hash: 5c6e2...810

Du høres bitter ut :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...