Barn som gråter

[AnonymBruker]

Regner med at argumentene dine kommer i neste post.

Argumentene for at du ikke har erfaring med barn? Alle postene dine i denne tråden er et argument for det.

Anonymous poster hash: b33cf...fde

[Eudyptula]

Er omtrent like vanskelig å se om ungen bare ønsker oppmerksomhet som når man ser filming i reprise på fotballkamper.

Ehm, der falt jeg av lasset gitt.

[Gjest Summers]

Hva er forskjellen på gråte seg til ting eller kle av seg halvnaken?? Unge jenter som skal bli glamourmodeller eller vimenn-piker. Er en stor form for oppmerksomhetsbehov det også. Så hvis foreldre hadde enda mer tid til sine håpefulle, så slapp barn grine og jenter slapp kle av seg

Anonymous poster hash: 486d7...2ff

Det er ikke oppmerksomhetsbehovet som er problemet, men bråket.

[Gjest Summers]

Og sutrete treåringer har som kjent samme kontroll på følelser og bevegelser som voksne fotballspillere på TV.

Skuespillerferdighetene er vel også litt dårligere.

[Gjest Summers]

Argumentene for at du ikke har erfaring med barn? Alle postene dine i denne tråden er et argument for det.

Anonymous poster hash: b33cf...fde

Da så!

[Cathrine88]

Skuespillerferdighetene er vel også litt dårligere.

Nå begynner jeg å tvile på at du har sett så mange filmende fotballspillere som du påstår.

Jeg har aldri sett en treåring kaste seg bakover i lufta i ren Matrix-stil. Men nok om det.

[Gjest BettyBoop]

Hvis et barn har begynt å gråte for å få oppmerksomhet, så er det faktisk foreldrenes feil, siden de fra tidlig alder har neglisjert barns helt naturlige behov for oppmerksomhet MED MINDRE barnet gråter. Det er ikke bra. Små barn trenger kontakt med sine foreldre.

sikker på det da? dET ER IKKE SLIK AT UNGEN ER SÅ VANT MED Å FÅ ALL OPPMERKSOMHET AT OM DE GÅR TO SEKUND UTEN Å FÅ DET SÅ BLIR DET RAMASKRIK? Oj beklager kom borti caps lock

Jeg trodde nå at barn som ble neglisjert ble mer stille og apatiske fordi de har skjønt at grining ikke funker?

[Gjest wahaj]

Mine griner/sutrer hver gang de får nei (virker som de heller skal vise oss at de ikke er enig i valget vårt. Legger de seg ned i butikken og hylskriker så er det rett i bilen) . Og de vet veldig godt at det ikke nytter å skrike for å få vilja si, men de gjør det for det.

Veldig normalt at små barn gjør det.

Ikke er de hverken bortskjemte, eller mangler oppmerksomhet fra oss foreldre.

[Gjest BettyBoop]

Mine griner/sutrer hver gang de får nei (virker som de heller skal vise oss at de ikke er enig i valget vårt. Legger de seg ned i butikken og hylskriker så er det rett i bilen) . Og de vet veldig godt at det ikke nytter å skrike for å få vilja si, men de gjør det for det.

Veldig normalt at små barn gjør det.

Ikke er de hverken bortskjemte, eller mangler oppmerksomhet fra oss foreldre.

hjelper det ikke å ignorere de når de holder på sånn heller?

[Gjest wahaj]

hjelper det ikke å ignorere de når de holder på sånn heller?

Joda, det er det beste, bare overse de når de holder på, og heller rose så fort de har forandret humør, og vi gjør det. Men i butikken så er vi ekstra strenge, for der vil vi ikke ha noe av at de holder på sånn.

Nå er de kun 3 og 2 år, der barnet på 2 har begynt med "anfallene", de varer bare noen få sekunder. Verre med førstemann, der kan det høres ut som misbruk til tider, men gir seg det og, og det viktigste er jo at de ikke kommer noen vei med det.

[Gjest BettyBoop]

Joda, det er det beste, bare overse de når de holder på, og heller rose så fort de har forandret humør, og vi gjør det. Men i butikken så er vi ekstra strenge, for der vil vi ikke ha noe av at de holder på sånn.

Nå er de kun 3 og 2 år, der barnet på 2 har begynt med "anfallene", de varer bare noen få sekunder. Verre med førstemann, der kan det høres ut som misbruk til tider, men gir seg det og, og det viktigste er jo at de ikke kommer noen vei med det.

hjelpes

[absinthia]

Hvorfor klarer ikke foreldre å lære barna å slutte å gråte for å oppnå viljen sin? Det er greit når man er baby og ikke kan snakke, og det er greit å gråte om man får vondt, men å gråte for å få sjokolade eller bare oppmerksomhet generelt er sykt irriterende for alle oss andre. Det er ikke verre enn at man sier ifra til barna at de ikke oppnår noe ved å sutre.

Merkverdig nok så er det ikke alltid nok å bare si til barn at de ikke skal gråte på grunn av de tingene du nevner. de fleste barn er slik at de prøver seg frem for å se om de kan få viljen sin, jeg synes at det er mer bekymringsverdig med barn som aldr tester ut disse grensene av flere årsaker, blant annet manglende initiativ til å se om man kan nå et mål, eller sørge for å få dekt egne behov for opperksomhet, eller kan årsaken til at de alltid lyder foreldrene blindt være at de ikke tør fordi de er redd for overdrevne konsekvenser?

Nå tar jeg utganspunkt i at barn ofte maser selv om foreldre sier nei og selv om de er konsekvente, noen barn er rett og slett mer viljesterke og utholdende enn andre og tester og tester og tester. Iblant er det imidlertid en del foreldre som er litt for ettergivende bare for å få " fred". En del foreldre burde også vært mer på forskudd i å gi barna sine oppmerksomhet før de begynner å sutre og gråte ( merkelig nok ofte de som er litt for ettergivende når barnet maser, fordi de vil ha fred) . Noen ganger er det faktisk lurt av barn å gråte for å få oppmerksomhet, fordi de har foreldre som ikke evner å se dem før de gir lyd fra seg.

Ser vi det i et utviklingspsykologisk perspektiv, er det en kjent teoretiker som heter Erik Homburger Eriksson som har delt den menneskelige psykologiske utviklingen i forskjellige faser som man må gå igjennom, i en av dem ( der barnet gjerne er 3,5-5 år eller deromkring) dreier det seg blant annet om at barnet utforsker verden ved å se om ulike regler alltid gjelder og hvor deres egen rolle oppe i alt dette ligger.

Mitt barn nr 2 var en slik som prøvde å få ting som hun ville på alle måter og var generelt et utrolig trassig og utholdende barn, selv om vi som foreldre ikke ga etter når hun var inne i en " raptus". Da hun ble tenåring var denne egenskapen gull verd fordi hun ikke ga etter for gruppepress eller andre situasjoner der noen forsøkte å presse henne til å bli med på ting hun ikke syntes var riktig, samtidig som hun fikk en god del respekt for akkurat dette. Så det litt slitsomme barnet som alltid skulle ha ting på sin måte, er nå som 19-åring, totalavholds,, metalnerd i musikkmijø og går edru på fest, til tross for at vi foreldre ikke har vært spesielt strenge på alkohol, at hun har venner som drikker og at hennes ett og et halvt år eldre bror liker å ta seg en fest.

Etter min erfaring eksisterer denne typen oppførsel seg også i dyreverdenen - bare se hvor ufattelig slitsom en valp eller en unghund kan være, av en eller annen grunn følger de omtrent det samme skjemaet når det gjelder trass, utforsking av omgivelsene, herjelek og ungdommelig overmot som menneskene gjør. Noen hunder er relativt enkle, mens andre er fryktelig slitsomme nesten uansett hvor " riktig" man oppdrar dem, frem til de plutselig blir eksemplariske premiehunder som voksne.

Og når man synes det er riktig ille, så kan man godt si til andres barn at de ikke trenger å gråte, sutre og bære seg for bagateller - bare man gjør det på en god og konkret måte. Du vet... det skal en landsby til for å oppdra et barn... som forelder synes ihvertfall jeg at det er helt ok at bekjente kommer med innspill, så lenge de snakker på en grei måte til barnet og jeg gjør det selv også med andres barn. - noen ganger kan man bruke humor, andre ganger sier man bare: nei, nå synes jeg at du kan slutte å gråte etter sjokolade og heller gå å leke!

Ble et langt innlegg, men dette temaet er faktisk mer komplekst enn at det bare er å si til barna at man ikke godtar slikt og at de da automatisk skjerper seg.

[Gjest BettyBoop]

Merkverdig nok så er det ikke alltid nok å bare si til barn at de ikke skal gråte på grunn av de tingene du nevner. de fleste barn er slik at de prøver seg frem for å se om de kan få viljen sin, jeg synes at det er mer bekymringsverdig med barn som aldr tester ut disse grensene av flere årsaker, blant annet manglende initiativ til å se om man kan nå et mål, eller sørge for å få dekt egne behov for opperksomhet, eller kan årsaken til at de alltid lyder foreldrene blindt være at de ikke tør fordi de er redd for overdrevne konsekvenser?

Nå tar jeg utganspunkt i at barn ofte maser selv om foreldre sier nei og selv om de er konsekvente, noen barn er rett og slett mer viljesterke og utholdende enn andre og tester og tester og tester. Iblant er det imidlertid en del foreldre som er litt for ettergivende bare for å få " fred". En del foreldre burde også vært mer på forskudd i å gi barna sine oppmerksomhet før de begynner å sutre og gråte ( merkelig nok ofte de som er litt for ettergivende når barnet maser, fordi de vil ha fred) . Noen ganger er det faktisk lurt av barn å gråte for å få oppmerksomhet, fordi de har foreldre som ikke evner å se dem før de gir lyd fra seg.

Ser vi det i et utviklingspsykologisk perspektiv, er det en kjent teoretiker som heter Erik Homburger Eriksson som har delt den menneskelige psykologiske utviklingen i forskjellige faser som man må gå igjennom, i en av dem ( der barnet gjerne er 3,5-5 år eller deromkring) dreier det seg blant annet om at barnet utforsker verden ved å se om ulike regler alltid gjelder og hvor deres egen rolle oppe i alt dette ligger.

Mitt barn nr 2 var en slik som prøvde å få ting som hun ville på alle måter og var generelt et utrolig trassig og utholdende barn, selv om vi som foreldre ikke ga etter når hun var inne i en " raptus". Da hun ble tenåring var denne egenskapen gull verd fordi hun ikke ga etter for gruppepress eller andre situasjoner der noen forsøkte å presse henne til å bli med på ting hun ikke syntes var riktig, samtidig som hun fikk en god del respekt for akkurat dette. Så det litt slitsomme barnet som alltid skulle ha ting på sin måte, er nå som 19-åring, totalavholds,, metalnerd i musikkmijø og går edru på fest, til tross for at vi foreldre ikke har vært spesielt strenge på alkohol, at hun har venner som drikker og at hennes ett og et halvt år eldre bror liker å ta seg en fest.

Etter min erfaring eksisterer denne typen oppførsel seg også i dyreverdenen - bare se hvor ufattelig slitsom en valp eller en unghund kan være, av en eller annen grunn følger de omtrent det samme skjemaet når det gjelder trass, utforsking av omgivelsene, herjelek og ungdommelig overmot som menneskene gjør. Noen hunder er relativt enkle, mens andre er fryktelig slitsomme nesten uansett hvor " riktig" man oppdrar dem, frem til de plutselig blir eksemplariske premiehunder som voksne.

Og når man synes det er riktig ille, så kan man godt si til andres barn at de ikke trenger å gråte, sutre og bære seg for bagateller - bare man gjør det på en god og konkret måte. Du vet... det skal en landsby til for å oppdra et barn... som forelder synes ihvertfall jeg at det er helt ok at bekjente kommer med innspill, så lenge de snakker på en grei måte til barnet og jeg gjør det selv også med andres barn. - noen ganger kan man bruke humor, andre ganger sier man bare: nei, nå synes jeg at du kan slutte å gråte etter sjokolade og heller gå å leke!

Ble et langt innlegg, men dette temaet er faktisk mer komplekst enn at det bare er å si til barna at man ikke godtar slikt og at de da automatisk skjerper seg.

stahet hos tenåringer kan jo gå både den ene og den andre veien da...

[Mann 42]

sikker på det da? dET ER IKKE SLIK AT UNGEN ER SÅ VANT MED Å FÅ ALL OPPMERKSOMHET AT OM DE GÅR TO SEKUND UTEN Å FÅ DET SÅ BLIR DET RAMASKRIK? Oj beklager kom borti caps lock

Jeg trodde nå at barn som ble neglisjert ble mer stille og apatiske fordi de har skjønt at grining ikke funker?

Og apatiske og stille barn er det vi vil ha? Ikke jeg. Jeg vil gjerne ha barn som har en trygg tilknytning til foreldre som er oppmerksomme på dem og som de vet er der om det trengs.

[Gjest BettyBoop]

Og apatiske og stille barn er det vi vil ha? Ikke jeg. Jeg vil gjerne ha barn som har en trygg tilknytning til foreldre som er oppmerksomme på dem og som de vet er der om det trengs.

jeg sa ikke at det var positivt, jeg bare trodde det var sånn resultatet ble av å bli ignorert. har hørt om barnehjem i russland for lenge lenge siden, der babyer bare ble lagt for å dø. Ble ignorert og ikke bytta bleie på som bare lå der apatisk og hadde sluttet å skrike.

Prøvde bare å påpeke at det ikke hørtes logisk ut at skrikinga kom av manglende oppmerksomhet.

[absinthia]

stahet hos tenåringer kan jo gå både den ene og den andre veien da...

ja, og det er da det dreier seg om at man i forkant har gjort en god jobb, slik at de har fått en del gode holdninger, selvrespekt og at de skjønner at de kan ha tillitt til deg, til tross for uenigheter.

Ofte er imidlertid tenåringer litt av en utfordring og mens man bekymrer seg som verst, går de plutselig over i en ny fase der du som forelder puster lettet ut fordi du til din store forundring oppdager at barnet ditt har blitt både fornuftig og voksen, selv om man har hatt bange anelser og følt seg utilstrekkelig. Selv har jeg ihvertfall dratt meg selv i håret mange ganger.

[absinthia]

Og apatiske og stille barn er det vi vil ha? Ikke jeg. Jeg vil gjerne ha barn som har en trygg tilknytning til foreldre som er oppmerksomme på dem og som de vet er der om det trengs.

. Enig med deg! At barn er stille og apatiske er ofte et tegn på at noe er galt.

[Gjest BettyBoop]

. Enig med deg! At barn er stille og apatiske er ofte et tegn på at noe er galt.

Dert VAR nå liksom det jeg prøvde å si da

[absinthia]

Dert VAR nå liksom det jeg prøvde å si da

Ok. Når barn har fått så lite oppmerksomhet at de har blitt stille og apatiske er de alvorlig neglisjert og har nesten gitt opp å leve, dette er ganske ekstreme tilfeller og kan være helt uopprettelig. Ved lettere omsorgssvikt ser man ofte at barnet prøver å suge til seg all den oppmerksomhet de kan få og det er egentlig et godt tegn fordi det viser at barnet forsøker å få sine behov dekket slik at det har større sjanse for å utvikle seg normalt.

Andre barn kan ha et stort oppmerksomhetsbehov helt uten at det er noe som helst galt og må lære seg til at det er ok å ikke ha alles hele og fulle oppmerksomhet hele tiden.

[Gjest Summers]

Ble et langt innlegg, men dette temaet er faktisk mer komplekst enn at det bare er å si til barna at man ikke godtar slikt og at de da automatisk skjerper seg.

Ja mer komplekst, men jeg ser jo at foreldrene ikke sier ifra til barna, du kan gjerne si at jeg ikke ser alle gangene de gråter for å få en godtepose, men greit å være konsekvent i oppdragelsen.

Endret 11. juli 2013 av Summers