Gå til innhold

Han er usikker på forholdet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjest LonelyAngel

Jeg vet fortsatt ikke hva som skjer. Vi har enda ikke snakket sammen om oss, og vi har det veldig fint nå. Var på kino i går og koste oss masse. Jeg er litt redd han bare holder på meg inntil videre, til han finner ut at han vil være alene. Man kan jo elske noen, men samtidig ønske å være alene. Kanskje han er redd for å såre meg, og at det er derfor han drøyer'n, for han vet hvor mye han betyr for meg. Men det jeg håper er at han vil ha en fremtid med meg. Han var jo helt herlig da han kom til meg på onsdagskvelden. Jeg tror nok ikke han dro bare på grunn av sex. Han er ikke sånn.

Selv blir jeg fryktelig urolig av å ikke vite helt hvor jeg har han. Selv om vi har det veldig fint nå så klarer jeg ikke helt å slappe av. Kjenner at jeg går litt på tå hev når jeg er rundt han. Vil bare at han skal ha det godt og vil ikke hisse han opp eller gjøre noe som kan få han i dårlig humør. Jeg vil jo være den som gjør han glad og som han vil ønske å være med. Merker at jeg gir meg fortere når vi kommer opp i en diskusjon o.l.

Nei dette er ikke lett..

Nei, det er dessverre ikke lett. Men det er ikke bra at dere bruker så mye tid sammen når han er så usikker. Da kan det plutselig komme en dag hvor han har bestemt seg at han vil være singel, og så blir du selvfølgelig lei deg og skuffet, og da kommer han vel med "jeg har jo gitt beskjed at jeg var usikker og måtte tenke og nå har jeg bestemt meg". Og så sitter du der med skjegget i postkassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest bamsemumsa

Nå har han kommet med DEN bomba! Han har vært utro mot meg i fylla for en måneds tid siden da han var på tur med jobben. Jeg er så sinnsykt lei meg, skuffa og såret. Og det var ikke bare en dame, men TRE stk samtidig!!:-((((

Vi har snakket om det og han er villig til å jobbe for forholdet vårt. Han er ikke av typen som har så lett for å åpne seg, så han har dårlig for å vise følelser, men det virker som dette har plaget han veldig i det siste.

Foreløpig har jeg godtatt at det har skjedd, men jeg sliter veldig med tilliten nå. Jeg elsker jo gutten, men kjenner at jeg er veldig bitter. Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal være i forhold til han. Sånn det er nå så er han veldig ferdig med hele greia ettersom han har fått sagt det og at jeg ikke har kastet han på dør.

Hva bør jeg gjøre nå?

Trådstarter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Nå har han kommet med DEN bomba! Han har vært utro mot meg i fylla for en måneds tid siden da han var på tur med jobben. Jeg er så sinnsykt lei meg, skuffa og såret. Og det var ikke bare en dame, men TRE stk samtidig!!:-((((

Vi har snakket om det og han er villig til å jobbe for forholdet vårt. Han er ikke av typen som har så lett for å åpne seg, så han har dårlig for å vise følelser, men det virker som dette har plaget han veldig i det siste.

Foreløpig har jeg godtatt at det har skjedd, men jeg sliter veldig med tilliten nå. Jeg elsker jo gutten, men kjenner at jeg er veldig bitter. Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal være i forhold til han. Sånn det er nå så er han veldig ferdig med hele greia ettersom han har fått sagt det og at jeg ikke har kastet han på dør.

Hva bør jeg gjøre nå?

Trådstarter

Jeg kan ikke si hva du skal gjøre, men hadde det vært meg så hadde jeg skåret for båndet mellom oss og kuttet ham totalt ut.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bamsemumsa

Det er nettopp det som er problemet. Jeg klarer ikke å bare kutte han ut. Jeg er alt for glad i han. Hva er det med meg?! Jeg har hele tiden sagt til meg selv og han at utroskap er noe jeg ALDRI kunne tolerert. Men nå har det jo skjedd og jeg klarer ikke å gi slipp på han. Er det noen der ute som har opplevd det samme og som har tilgitt utroskap? Jeg vil gjerne ha noen råd om hva jeg skal gjøre nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom dere hadde god klaff, fungerte godt sammens både personlig, aktivitetsmessig og seksuelt i starten av forholdet så skal forholdet la seg rette opp. Men hvis forholdet var litt labert i starten og ble sett på som en nødløsning/mellomforhold frem til noe bedre dukket opp, så er det vanskelig å rette opp. Uansett, ingen forhold er perfekte.

Det som kan ødelegge et forhold er at man prioriterer bort miljø, venner og aktiviteter som definerer og utvikler personligheten/karakteren.

Når man mister kontakter med (gode og sunne) kamerater, slutter med sport, jakt, gutteturer, motorsykkel, dataspilling etc og andre aktiviteter som er med på å holde den personlige og maskuline siden ved seg selv, så mister man seg selv og dette vil ubevisst føre til at det ser ut som at det er noe galt i forholdet og forholdet skranter selv om det ikke er forholdet som er problemmet.

Dette gjelder for kvinner også, men ikke i så stor grad da samfunnet er overfeminisert (men jeg vil si at samfunnet er feminint på en negativt måte med bitching, hat, egoisme, dømming, intoleranse etc). Men det er viktig å holde kontakt med (gode og positive) venninder. Idag er jenter mye bedre til dette, mens gutter desverre er splittet i den mannshatende kulturen vi lever i. Dette er nok årsaken til problemmet i forholdet.

Når mann/kvinne beholder og styrker deres positive maskuline og feminine verdier, så fungerer forholdet mellom mann/kvinne kjempebra og det er en rekke aktiviteter/leker man kan gjøre sammens som f.eks badeturer, teltturer (som kan bringe frem naturlige innstinker/sider ved seg selv som beskytterinnstink og kvinner som søker beskyttelse i mørke skogen etc) og andre villmarkseventyr. Jeg holder en knapp på å gjøre ting som har mest mulig med naturen å gjøre, da materielle verdier og pengebrukende aktiviteter blir kunstige aktiviteter ikke gjør en lykkelig. For et forhold skal bli bra må begge leve ut sine personligheter og deretter også satse på forholdet og leve ut forholdet også. Å dyrke familieverdier er også viktig for å få et godt forhold da det fokuserer på oss, fremfor meg i et forhold. Godt forhold fører til god sex, men god sex fører ikke nødvendigvis til et godt forhold.

Dette kan virke OT, men er egentlig sentralt når det kommer til forhold:

Pga av feminisme så har desverre forholdet mellom gutt og jente blitt fullstendig ødelagt og er også grunnen til at gutter ofte ikke ser etter annet enn sex i et forhold. Både jenter og gutter blir påvirket av feminisme propogandaen, indoktrinering og kulturen dette medfører. Maskulinitet blir sett på som negativt og samfunnet skal være kjønnsløst (dvs angrep på både det feminine og maskuline, da aller mest det maskuline). Det kjønnløse og gruppetenking/politisk korrekt (totaliær) kommer fra kommunismen, den hatfulle mot det maskuline og menn blir utført med samme type propoganda som nazismen gjorde mot jøder.

http://www.angryharry.com/esFeminismandNazism.htm

Nazisme/feminisme: demonisere jøder/menn som undertrykker tyskere/kvinner. Jøder/menn monstre, tyskere/kvinner. Latterliggjøring og fremstilling av jøder/menn som parasitter og idioter.Tyskere/kvinner er bedre (nasjonalisme/narsissme) enn jøder/menn, men jøder/menn undertrykker de og er årsaken til tyskere/kvinners problemmer. Derfor har tyskere/kvinner som offere rett til å hate og mishandle/misbruke/utnytte jøder/menn/undertrykkere uten at de trenger å stå til ansvar for dette. Propoganda og løgner blir produsert og politisk korrekthet/sensur/terror mot motstandere og sannheten blir praktisert. Dette er kjent taktikk utviklet av Karl Marx og har blitt brukt mye politisk som f.eks den franske revolusjonen, kommunismen, nazismen og blir også brukt ellers i mange sammenhenger i politikken.

Man skjønner hvorfor forholdet mellom jødene og tyskerne var dårlig før selve militærmakten slo inn. Det samme gjelder forholdet mellom kvinner og menn også, derav kjønnskrig. Feminisme stikker dypt i politikken, kulturen og samfunnet og har skapt "the garbage generatioin". Radikal feminisme er krigen mot forholdet mellom gutt og jente, mot det feminine og spesielt maskuline. Dette har skapt dårlige partnere av både gutter og jenter. De fleste bøker som omhandler samliv er skrevet av og for kvinner og som oftest med et feministisk synspunkt. Jeg vil anbefale Warren Farrell for litt bedre synspunkt fra menn. Dette er en person som virkelig ønsker å rydde opp i forholdet mellom menn og kvinner og er en meget høyt ansett person og tidligere en meget kjent professor i statsvitenskap og "sosial engineering".

Feminisme er "sosial engineering" og ligner meget på kommunisme som Staling/Lenin gjorde i USSR og Mao i Kina. Vi kan se idag hvor skakkjørte de landene er og hvor dårlig forholdet mellom kvinner og menn er der. Det som skiller feminisme fra dette er at de har gjort den enda mer radikal med tydelige trekk fra nazismen. Feminisme ble sneket inn fra USSR som et akademisk våpen under den kalde krigen og statsledere som vil ha totalt makt utnytter splittelsen mellom kvinne og mann. Kvinner har et naturlig innstinkt på å følge en leder, og når man støter bort mannen fra familien så vil staten bli leder og blir meget lett å manipulert av politikere til å fungere som stemmekveg. Kvinner er meget gruppeorientert og lar seg lett lede av lederen/staten der hvor gruppa søker "beskyttelse" hos lederen/staten. De tror de er uavhengige pga av at de ikke følger en mann, men istedetfor så følger de staten/media som lett manipulerer kvinner ved å spille på følelser og skape frykt og ta deres parti som gjør at de følger staten/media enda mer. Og dette er grunnen til at ideologien ønsker å underkue maskulinitet for å hindre at menn tar lederskap som bruker rasjonalitet og logikk fremfor følelser og ikke lar seg påvirke av følelsesmanipuleringen så enkelt.

Vi trenger både følelsestyring og rasjonalitet/logikk styring i et forhold, men det blir galt når staten/ideologi etc tar en av disse rollene i et forhold og man ser tydlig i dag av mannen er skjøvet totalt ut av familien og byttet ut med staten og mannen bare er en man kan utnytte og kaste når kvinnen er lei. Det er ikke rart kvinnen ikke respekterer mannen når staten har tatt rollen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp det som er problemet. Jeg klarer ikke å bare kutte han ut. Jeg er alt for glad i han. Hva er det med meg?! Jeg har hele tiden sagt til meg selv og han at utroskap er noe jeg ALDRI kunne tolerert. Men nå har det jo skjedd og jeg klarer ikke å gi slipp på han. Er det noen der ute som har opplevd det samme og som har tilgitt utroskap? Jeg vil gjerne ha noen råd om hva jeg skal gjøre nå.

Jeg har selv gått igjennom et turbulent forhold (litt som du forklarer det), der jeg avslørte utroskap og valgte å bli. Heldigvis før vi hadde flyttet sammen, da. Hele tiden etterpå gikk til å tenke på hva han gjorde når vi ikke var sammen. Klarte aldri å stole på han igjen, uansett hvor glad jeg var i han, og uansett hvor mye jeg ønsket å komme over det. Jeg ble rett og slett sliten av å være i et forhold der jeg alltid tvilte på han. Til slutt dro jeg, og så meg aldri tilbake. Angrer ikke det grann. Selv om den første tiden var tung, fikk jeg det mye bedre uten han.

Jeg sier ikke at DU bør gjøre det samme. Klarer du å leve med det, så kjør på. Men vær forberedt på one hell of a ride. For det han har gjort, kan ikke endres på. Og det kommer til å bli tungt når han skal på nye firmaturer, og tanken om at "siden han har gjort det før, hvorfor skal han ikke gjøre det igjen?" kommer garantert til å slå inn. Tanken om å ikke være bra nok. Hva har disse jentene som du ikke har? Tror du du kan overkomme det han har gjort, og tror du at du klarer å stole på han igjen, og tror du han aldri kommer til å gjøre det igjen? Da er det kanskje verdt å gi det en sjanse.

Hilsen Negative-Nancy, tydeligvis ;) lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er nettopp det som er problemet. Jeg klarer ikke å bare kutte han ut. Jeg er alt for glad i han. Hva er det med meg?! Jeg har hele tiden sagt til meg selv og han at utroskap er noe jeg ALDRI kunne tolerert. Men nå har det jo skjedd og jeg klarer ikke å gi slipp på han. Er det noen der ute som har opplevd det samme og som har tilgitt utroskap? Jeg vil gjerne ha noen råd om hva jeg skal gjøre nå.

Det første du må prioritere er å ta vare på deg selv og la idiotiske/egoistiske hendelser prelle av følelsene dine. Forholdet er dårlig nå og han oppfører seg som en idiot, derfor skjer slike hendelser. Hadde forholdet vært bra, så hadde ikke slike ting skjedd. Mao man skal ikke godta utroskap i et bra forhold, men selv da skjer det ting som ikke er bra. Man skal kunne tilgi i et forhold, det betyr ikke det samme som å godta og alt har en konsekvens. Forholdet er dårlig og det er hovedproblemmet, det andre er symptomer. Du er antagelig enda ung og det finnes mange fantastiske menn som vil ha ei grei jente og du har absolutt fordelen i dette markedet. Problemmet er at disse mennene ikke stikker seg ut slik som han du har funnet nå. Disse vil desverre holde seg i bakrunden og ikke ta initiativ (takk feminismen for dette).

Gutter vil ikke prate om følelser, særlig ikke til partneren (det ville vært å vise svakhet), men heller en kamerat. Sjekk ut Warren Farrell angående dette. Når gutter ikke vil prate så kan dette desverre skjule et betydelig problem, det vet man aldri.

Så spørsmålet blir er denne fyren du er sammens med egentlig en bra fyr du vil ha familie med, eller kunne du ha funnet enn annen du ble lykkeligere sammens med og ha bedre utsikter i fremtiden? Jeg gjentar at det finnes masse bra menn, så man skal ikke ta vare på dårlige menn. Men dårlige menn har en tendens til å stikke seg ut og trekke oppmerksomheten vekk fra bra menn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest LonelyAngel

Hva faen? 3 stk samtidig?

Han er tydeligvis en gutt som ikke klarer å takke nei. Jeg hadde klaska han på trynet, og kasta han ut. FERDIG!

Hvordan fikk du vite det? Sa han det selv? Og hvordan i alle dager fikk han sjangs på 3 villige jenter?!

Endret av LonelyAngel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som det har plaget han at han var utro og at han andrer. Sikkert derfor han har vært avisende og ikke helt viste hva han skulle gjøre og gruet seg til å fortelle deg det.

Siden han tydligvis angrer og har slitt med det, så hadde jeg tenkt meg godt om hva jeg ville, om han skulle få en ny sjanse. Vist du virkelig elsker han, og føler han angrer såpass at han ikke kommer til å gjøre det igjenn. Så hadde jeg kanskje gitt han en sjanse til. Vist du har greid å leve med at han var utro.

Men hadde også sagt til han at du må bruke tid på å bygge opp tilitten igjenn, for det er ikke gjort på 1-2-3. Og at det er på ræva ut vist det skjer igjenn. Og han må ha tålmodighet med deg, for nå har han jo svekket tilitten. Og det bør han forstå vil ta tid å bygge opp igjenn, og det er noe han selv må gjøre. Bygge oppigjenn tilitten.



Anonymous poster hash: 59101...19f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest LonelyAngel

Virker som det har plaget han at han var utro og at han andrer. Sikkert derfor han har vært avisende og ikke helt viste hva han skulle gjøre og gruet seg til å fortelle deg det.

Siden han tydligvis angrer og har slitt med det, så hadde jeg tenkt meg godt om hva jeg ville, om han skulle få en ny sjanse. Vist du virkelig elsker han, og føler han angrer såpass at han ikke kommer til å gjøre det igjenn. Så hadde jeg kanskje gitt han en sjanse til. Vist du har greid å leve med at han var utro.

Men hadde også sagt til han at du må bruke tid på å bygge opp tilitten igjenn, for det er ikke gjort på 1-2-3. Og at det er på ræva ut vist det skjer igjenn. Og han må ha tålmodighet med deg, for nå har han jo svekket tilitten. Og det bør han forstå vil ta tid å bygge opp igjenn, og det er noe han selv må gjøre. Bygge oppigjenn tilitten.

Anonymous poster hash: 59101...19f

Jeg synes ikke man skal tilgi bare fordi han angrer etterpå. Han visste hva han gjorde når han pulte 3 stk på samme kveld. Det viser hvilken person han er. TS kommer nok aldri til å glemme dette, og hun vil nok heller aldri få en tillit til han igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal tilgi bare fordi han angrer etterpå. Han visste hva han gjorde når han pulte 3 stk på samme kveld. Det viser hvilken person han er. TS kommer nok aldri til å glemme dette, og hun vil nok heller aldri få en tillit til han igjen.

Nei men det virket som TS virkelig elsket denne mannen og ikke helt ser for seg et liv uten han, og da rådet jeg henne til å tenke seg godt om, om hun greide å tilgi å få tilitt til han igjenn. Men han må isåfall kjempe for at TS skal ha tilitt til han igjenn, og det kommer isåfall til å ta lang tid.

Noen greier aldri å få tilitt igjenn og det blir slutt etter å ha forsøkt å fortsette forholdet. Andre greier å komme seg videre etter et utroskap og finner tilbake tilhverandre og får det fint igjenn. Hva ts og Typen gjør det kan ikke jeg svare for. Men det er de som greier å komme seg over utroskape og få det bra igjenn.

Anonymous poster hash: 59101...19f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest LonelyAngel

Nei men det virket som TS virkelig elsket denne mannen og ikke helt ser for seg et liv uten han, og da rådet jeg henne til å tenke seg godt om, om hun greide å tilgi å få tilitt til han igjenn. Men han må isåfall kjempe for at TS skal ha tilitt til han igjenn, og det kommer isåfall til å ta lang tid.

Noen greier aldri å få tilitt igjenn og det blir slutt etter å ha forsøkt å fortsette forholdet. Andre greier å komme seg videre etter et utroskap og finner tilbake tilhverandre og får det fint igjenn. Hva ts og Typen gjør det kan ikke jeg svare for. Men det er de som greier å komme seg over utroskape og få det bra igjenn.

Anonymous poster hash: 59101...19f

Hun elsker kanskje han, men han elsker tydeligvis ikke henne. Er det da verdt å kjempe for? :vetikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun elsker kanskje han, men han elsker tydeligvis ikke henne. Er det da verdt å kjempe for? :vetikke:

Eller han elsker henne men gjorde noe helt forferdelig dumt? Man kan elske partneren sin fordi man har vært utro, men kanskje ikke ha nok respekt siden han greide å være utro?

Jeg vet ikke selv hva jeg hadde gjort, har alltid tenkt vist min mann hadde vært utro 1 gang og virkelig angret og jeg ikke greide å se et liv uten han, så hadde han kanskje fått en sjanse til, men han hadde ikke fått 2 sjanser. Men jeg får virkelig håpe jeg ikke kommer opp i et så vansklig valg.

Anonymous poster hash: 59101...19f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest LonelyAngel

Eller han elsker henne men gjorde noe helt forferdelig dumt? Man kan elske partneren sin fordi man har vært utro, men kanskje ikke ha nok respekt siden han greide å være utro?

Jeg vet ikke selv hva jeg hadde gjort, har alltid tenkt vist min mann hadde vært utro 1 gang og virkelig angret og jeg ikke greide å se et liv uten han, så hadde han kanskje fått en sjanse til, men han hadde ikke fått 2 sjanser. Men jeg får virkelig håpe jeg ikke kommer opp i et så vansklig valg.

Anonymous poster hash: 59101...19f

Ja, ett engangstilfelle kunne jeg muligens ha tilgitt, men 3 forskjellige jenter på samme kveld? Nei..

Endret av LonelyAngel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i et forhold med en som var utro. Valgte å tilgi og fortsette. Men selv om jeg ville tilgi ham, må jeg si det aldri ble helt slik på innsiden. Jeg stolte ikke på ham, jeg hadde en ekkel følelse når han var alene, og når det var snakk om at han måtte på tur tilbake til stedet hvor det først skjedde hadde jeg det ikke greit med meg selv.

Har han sin del var det veldig slitsomt å ikke bli stolt på i noen sitasjoner lenger, og det førte til at han søkte mer positiv oppermsomhet fra andre kvinner anntar jeg. Uannsett, selv om han angret veldig første gangen, og gråt og holdt rundt meg så jeg ikke kunne løpe bort fra ham, så ble det ikke med en gang. Krysset linjen en gang gjorde det lettere for ham å gjøre det flere ganger. På 20års dagen min, på min fest, tok jeg ham på rommet med en felles vennine.. Skikkelig fucked up. Forholdet vårt ble råtten fra den dagen frem og døde en langsom død. Hvergang trodde jeg han aldri ville gjøre det igjen, jeg elsket ham jo? Kunne ikke se for me et liv uten ham.

Så slutt som det ble trodde jeg jeg skulle døøøø uten ham, alt var grusomt. 22 år gammel og livet mitt hadde tatt slutt allerede :P Hadde det slik i ca en uke. Så var jeg helt OK med å være singel. Begynnte å legge merke til mennene som flørtet med meg, for det viste seg at jeg ikke var dømt til å være alene for alltid, faktisk kunne jeg velge og vrake. Endte til slutt med en fantastisk man som fremdeles viser meg masse kjærlighet, respekt, opperksomhet og alt det gode man skal ha i et forhold. Noe han forgje sjeldent viste.

For guds skyld, forhold skal ikke være perfekt. Men små feilene skal være små. Du skal ikke løpe rundt og være hus hjelpen hans, i så fall får han betale deg. Og du skal ikke sitte på nåler med masse usikker het over lengre tid. Og hvor respektløst er det at han legger seg inntil deg med den skittne kroppen sin som han gnikket over 3 fremmed damer??



Anonymous poster hash: 46fcb...5bb
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...