Kunne du vært sammen med en greker?

[Nettinettet]

Hva tenker du om kjønnsroller i forhold til dette?

Vil du ha en MANN og vil du være KVINNEN?

Er du villig til å ha jobben med å stå på kjøkkenet for han? ;-)

Ja jeg trives veldig godt med den kjønnsrollefordelingen og det er vel kanskje det jeg ikke finner meg til rette med hos norske litt mer likestilte menn. Men nå må det jo sies at greske menn også er mer likestillte og gjerne står på kjøkkenet de også. Tidene forandrer seg over alt litt etter litt. Det å lage mat sammen er jo ekstremt koselig, men jeg savner det å ha maten klar når mannen min kommer hjem fra jobb.

[AnonymBruker]

jeg savner det å ha maten klar når mannen min kommer hjem fra jobb.

Ingen fare, det er mer enn nok av norske menn med gammeldagse stereotypiske kjønnsroller.

Anonymous poster hash: 0e529...36d

[Gjest Svampebob1]

Ja jeg trives veldig godt med den kjønnsrollefordelingen og det er vel kanskje det jeg ikke finner meg til rette med hos norske litt mer likestilte menn. Men nå må det jo sies at greske menn også er mer likestillte og gjerne står på kjøkkenet de også. Tidene forandrer seg over alt litt etter litt. Det å lage mat sammen er jo ekstremt koselig, men jeg savner det å ha maten klar når mannen min kommer hjem fra jobb.

Akkurat det der er det sikkert veldig mange menn som hadde likt å høre ;-).

Ikke det at det MÅ være slik. Men jeg tror nok mange menn liker å bli vartet opp litt også.

[Nettinettet]

Ingen fare, det er mer enn nok av norske menn med gammeldagse stereotypiske kjønnsroller.

Anonymous poster hash: 0e529...36d

Det kommer helt ann på hva du legger i begrepet det. Det er en helhet her som skal være en kombinasjon av både nyere impulser og tradisjonelle. Her hjemme føler jeg personlig at det ofte er enten eller.

[Nettinettet]

Akkurat det der er det sikkert veldig mange menn som hadde likt å høre ;-).

Ikke det at det MÅ være slik. Men jeg tror nok mange menn liker å bli vartet opp litt også.

Jeg får iallefall veldig mange klager fra norske menn som føler at norske kvinner krever for mye, og er blitt for selvstendige, og dermed ikke lenger liker hverken å bli vartet opp, eller å varte opp.

Jeg mener ikke at en kvinnes plass er i hjemmet, men for meg er kombinasjonen av karriere og hovedansvar for huset noe som passer meg bra. Jeg trives med å være mamma og kone og ta vare på familien og det er en av de tingene jeg savner nå som jeg er singel. At jeg ikke har en mann jeg kan ta vare på og sette pris på.

[Gjest Svampebob1]

Jeg får iallefall veldig mange klager fra norske menn som føler at norske kvinner krever for mye, og er blitt for selvstendige, og dermed ikke lenger liker hverken å bli vartet opp, eller å varte opp.

Jeg mener ikke at en kvinnes plass er i hjemmet, men for meg er kombinasjonen av karriere og hovedansvar for huset noe som passer meg bra. Jeg trives med å være mamma og kone og ta vare på familien og det er en av de tingene jeg savner nå som jeg er singel. At jeg ikke har en mann jeg kan ta vare på og sette pris på.

Jeg kan forstå de som klager.. Ikke det at jeg noensinne har klaget over kravstore kvinner, men jeg har tenkt litt over disse typiske utsagnene i det siste. Jeg kan forstå litt hvor det kommer fra. Jeg tror mange er usikre på kjønnsrollene og at det gjør det vanskelig for begge kjønn.

Når det gjelder meg og kjønnsroller, så bryr jeg meg ikke. Jeg har aldri brydd meg.

I et samboerskap må begge trå til. Om jeg må stå på kjøkkenet, så er ikke det noe problem for meg. Jeg lager jo middag hver dag uansett nå mens jeg er singel, så forskjellen er liten om jeg må lage til en til.

Derfor er ei dame som oppfører seg egoistisk er lite tiltrekkende for meg. Ellers ender jeg opp med å gjøre alt.

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i Hellas så jeg har nok litt bedre innblikk enn du antar. Halve familien min er tross alt greske, og jeg har like mange greske kompiser som jeg har norske.

Jeg sier ikke at alle normenn er slik, eller at alle grekere er slik. Man skal aldri sette noen i bås, men det er jo ikke til å komme vekk i fra at mange norske menn og norske kvinner sliter med å finne hverandre fordi de ikke passer sammen. Jeg passer nok bedre sammen med en greker, eller en normann som er mer "mann" enn de fleste normenn nå til dags er. Det betyr ikke at andre vil mene det samme som meg, eller at det er en dårlig ting å være slik de fleste norske menn er. Det passer bare ikke for meg.

Når du er oppvokst i Hellas så burde du jo hvertfall være forsiktig med dårlige generaliseringer som den "kjekke greske strandløven". Det har ingen substans, og de grekerne jentene treffer på stranda er bare et fåtall av den greske, mannlige befolkningen. Det vet du vel når du har bodd der?

Grunnen til at kvinner mener man ikke passer sammen er jo med utgangspunkt i slike stereotyper. Men det er ganske mange greske menn som ikke er så maskuline lenger (kjenner flere av dem), det er ikke slik at visse endringer i kjønnsroller bare skjer i Skandinavia og at greske Alexandros forblir den mystiske, mørke strandløven med sixpack som norske jenter sikler etter.

Jeg lurer på hva norske kvinner gjør når man har blitt tilnærmet like likestilt i disse landene og de lokale kvinnene også klager på at mennene deres ikke er "mann" nok

Om det er slik at nesten ingen av de potensielle partnerne i hjemlandet passer, så mener jeg man bør ta en titt på seg selv og egne forventninger, og det gjelder både menn og kvinner. Det er sjelden "alle andre" det er noe galt med hvis man aldri klarer å finne noen man syntes er bra nok på hjemmebane.

Anonymous poster hash: fe997...5cb

[AnonymBruker]

Ja jeg trives veldig godt med den kjønnsrollefordelingen og det er vel kanskje det jeg ikke finner meg til rette med hos norske litt mer likestilte menn. Men nå må det jo sies at greske menn også er mer likestillte og gjerne står på kjøkkenet de også. Tidene forandrer seg over alt litt etter litt. Det å lage mat sammen er jo ekstremt koselig, men jeg savner det å ha maten klar når mannen min kommer hjem fra jobb.

Jeg ser ikke hvorfor det å ha maten klar når man kommer hjem skal være uforenlig med å ha en likestilt partner, det er jo bare å lage maten det. En oppegående partner vil selvfølgelig sette pris på det. På den annen side er det jo heller ikke slik lenger at dette er noe man bør forvente i hverdagen. Og grunnen er enkel, folk jobber gjerne langt mer enn før, og for mange er det ikke vanlig å kunne være hjemme klokka seks å spise middag, slik at den type oppvartning er noe som hører fridager til.

Jeg tviler på at en kvinne ville syntes det er så stas å varte opp med middag kl. 23 om kvelden når man er ferdig med jobb og trening

Anonymous poster hash: fe997...5cb

[Nettinettet]

Jeg ser ikke hvorfor det å ha maten klar når man kommer hjem skal være uforenlig med å ha en likestilt partner, det er jo bare å lage maten det. En oppegående partner vil selvfølgelig sette pris på det. På den annen side er det jo heller ikke slik lenger at dette er noe man bør forvente i hverdagen. Og grunnen er enkel, folk jobber gjerne langt mer enn før, og for mange er det ikke vanlig å kunne være hjemme klokka seks å spise middag, slik at den type oppvartning er noe som hører fridager til.

Jeg tviler på at en kvinne ville syntes det er så stas å varte opp med middag kl. 23 om kvelden når man er ferdig med jobb og trening

Man velger jo en partner ut i fra hvordan man selv ønsker at livet skal leves, og man finner rutiner som passer inn i det livet man lever.

[AnonymBruker]

Man velger jo en partner ut i fra hvordan man selv ønsker at livet skal leves, og man finner rutiner som passer inn i det livet man lever.

Ja, men det blir jo stadig vanskeligere å finne en partner når trenden er at både kjønnsroller og arbeidsliv er i endring. Man har selvfølgelig rett til å insistere på at man ønsker et "tradisjonelt" liv forankret i gamle verdier og at man ønsker en partner som reflekterer det ønsket, men da er risikoen for å gå singel mye lenger en del større. Og derfor er poenget mitt at dersom ønsket om partner er sterkt nok, så kan det være lurt å titte på egne forventninger og se om mange av dem egentlig er så viktig i det lange løp.

Anonymous poster hash: fe997...5cb

[Nettinettet]

Når du er oppvokst i Hellas så burde du jo hvertfall være forsiktig med dårlige generaliseringer som den "kjekke greske strandløven". Det har ingen substans, og de grekerne jentene treffer på stranda er bare et fåtall av den greske, mannlige befolkningen. Det vet du vel når du har bodd der?

Grunnen til at kvinner mener man ikke passer sammen er jo med utgangspunkt i slike stereotyper. Men det er ganske mange greske menn som ikke er så maskuline lenger (kjenner flere av dem), det er ikke slik at visse endringer i kjønnsroller bare skjer i Skandinavia og at greske Alexandros forblir den mystiske, mørke strandløven med sixpack som norske jenter sikler etter.

Jeg lurer på hva norske kvinner gjør når man har blitt tilnærmet like likestilt i disse landene og de lokale kvinnene også klager på at mennene deres ikke er "mann" nok

Om det er slik at nesten ingen av de potensielle partnerne i hjemlandet passer, så mener jeg man bør ta en titt på seg selv og egne forventninger, og det gjelder både menn og kvinner. Det er sjelden "alle andre" det er noe galt med hvis man aldri klarer å finne noen man syntes er bra nok på hjemmebane.

Anonymous poster hash: fe997...5cb

Jo mer selvstendig og bevisst man er jo mer vanskelig er det å treffe en partner, uansett om man er i hellas eller norge eller hvor det nå måtte være. Spørsmålet her var om jeg kunne vært sammen med en Greker og ja, det kunne jeg absolutt. Og jeg mener at en grekers kanskje kunne passet meg bedre enn en normann. Hvis jeg må se meg selv i speilet og det er noe galt med meg pga det, så tror jeg nok at du er litt for nærtagende og tar det som et personlig nederlag pga din etniske bakgrunn. Du er sikkert en flott mann du, men det betyr ikke at du ville passet til meg uansett hvor mye jeg senktet kravene mine eller endret mine ønsker.

Vi må få lov til å søke etter det som passer oss best, selv om det ikke er noe som ville passet for alle andre.

[Nettinettet]

Ja, men det blir jo stadig vanskeligere å finne en partner når trenden er at både kjønnsroller og arbeidsliv er i endring. Man har selvfølgelig rett til å insistere på at man ønsker et "tradisjonelt" liv forankret i gamle verdier og at man ønsker en partner som reflekterer det ønsket, men da er risikoen for å gå singel mye lenger en del større. Og derfor er poenget mitt at dersom ønsket om partner er sterkt nok, så kan det være lurt å titte på egne forventninger og se om mange av dem egentlig er så viktig i det lange løp.

Anonymous poster hash: fe997...5cb

Ja det er jeg helt enig i, men jeg har ikke det behovet for å dele livet med noen. Jeg har møtt mange flotte menn opp gjennom, men ingen som jeg føler passer inn i det livet jeg lever og ønsker å leve. Jeg har ikke lyst til å forandre på meg selv for noen og vil heller ikke kreve det av noen andre. Dermed trives jeg godt som jeg har det og får heller ha det savnet etter noen innimellom.

Dukker den rette opp blir det kjempe fint, gjør han det ikke så har jeg alt annet jeg ønsker meg her i livet uansett

Men de som ikke har barn eller har ønske om å finne noen, og som ikke klarer det, må nok kanskje revurdere forventninger og krav for å finne en som de kan dele livet med.

[AnonymBruker]

Jo mer selvstendig og bevisst man er jo mer vanskelig er det å treffe en partner, uansett om man er i hellas eller norge eller hvor det nå måtte være. Spørsmålet her var om jeg kunne vært sammen med en Greker og ja, det kunne jeg absolutt. Og jeg mener at en grekers kanskje kunne passet meg bedre enn en normann. Hvis jeg må se meg selv i speilet og det er noe galt med meg pga det, så tror jeg nok at du er litt for nærtagende og tar det som et personlig nederlag pga din etniske bakgrunn. Du er sikkert en flott mann du, men det betyr ikke at du ville passet til meg uansett hvor mye jeg senktet kravene mine eller endret mine ønsker.

Vi må få lov til å søke etter det som passer oss best, selv om det ikke er noe som ville passet for alle andre.

Det har ingen hensikt i å forsøke å vri dette over til å handle om meg som person, mine betraktninger i denne tråden er generelle, der formålet kun var å si at om man ønsker en partner sterkt nok, så bør egne forventninger være en kilde til gjennomgang dersom ønsker om partner er sterkt nok. Altså egne forventninger som i "man bør ta en titt på egne forventninger", det er ingen enkeltperson jeg sikter til her. For øvrig er det ikke noe galt med en selv om man graver litt dypere i egne forventninger. Introspeksjon er tvert imot en styrke og kan hjelpe en til å finne det man leter etter, både i kjærlighetslivet og ellers. Jeg tror mange i Norge hadde tjent på det, særlig en del kvinner som jeg tolker til å være litt for opptatt av tradisjonelle rammer enn det kanskje er realistisk å forvente. Det betyr ikke at det er noe galt med dem, men de er kanskje urealistiske?

Menn må jo også styre sine forventninger dersom det skal bli et forhold. Man kan ikke forvente den perfekte dama med perfekt kropp uten stor risiko for at en blir gående singel.

Anonymous poster hash: fe997...5cb

[AnonymBruker]

Ja det er jeg helt enig i, men jeg har ikke det behovet for å dele livet med noen. Jeg har møtt mange flotte menn opp gjennom, men ingen som jeg føler passer inn i det livet jeg lever og ønsker å leve. Jeg har ikke lyst til å forandre på meg selv for noen og vil heller ikke kreve det av noen andre. Dermed trives jeg godt som jeg har det og får heller ha det savnet etter noen innimellom.

Dukker den rette opp blir det kjempe fint, gjør han det ikke så har jeg alt annet jeg ønsker meg her i livet uansett

Men de som ikke har barn eller har ønske om å finne noen, og som ikke klarer det, må nok kanskje revurdere forventninger og krav for å finne en som de kan dele livet med.

Det er jo flott du har funnet noe som fungerer for deg, og det siste var jo poenget mitt Skal man finne noen og ønsket er sterkt så vil man nødvendigvis måtte ta en revurdering på et eller annet tidspunkt. Merk at det ikke behøver å bety at man senker kravene, men man går gjennom sine forventninger og vurderer om alt er like viktig - noe man finner ut at det sjelden er når det kommer til stykket.

Anonymous poster hash: fe997...5cb

[Nettinettet]

Merk at det ikke behøver å bety at man senker kravene, men man går gjennom sine forventninger og vurderer om alt er like viktig - noe man finner ut at det sjelden er når det kommer til stykket.

Anonymous poster hash: fe997...5cb

Ja og dette har jeg også gjort og anbefaler andre å gjøre også. Men så lenge man ser at de forventingene man har er realistiske, og det man krever ikke handler om kravstorhet, så er det ikke noe annet å gjøre enn å lete etter han/henne som passer til det man søker etter.

Endret 3. juli 2013 av Nettinettet

[Steinar40]

Med min generasjon døde nok de greske strandløvene rimelig ut. Det finnes noen fortsatt, men de fleste grekerne velger nå heller å nyte livet med sine koner, ikke bare om vinteren men også om sommeren. Likestillingen har kommet et godt stykke i Hellas også, noe som fører til at de greske kvinnene har blitt mer selvstendige og skapt en nye trender.

Hvis utviklingen er den samme i Hellas som i Norge så er det vel flere single der også enn noen gang?

Ellers tror jeg vi kan påstå at den gjennomsnittlige greker (sydeuropeer) snakker mer og høyere enn den gjennomsnittlige nordmann (nordeuropeer). Men om det alltid er noen fordel er en annen sak

Endret 3. juli 2013 av Steinar40

[Steinar40]

Ja jeg trives veldig godt med den kjønnsrollefordelingen og det er vel kanskje det jeg ikke finner meg til rette med hos norske litt mer likestilte menn. Men nå må det jo sies at greske menn også er mer likestillte og gjerne står på kjøkkenet de også. Tidene forandrer seg over alt litt etter litt. Det å lage mat sammen er jo ekstremt koselig, men jeg savner det å ha maten klar når mannen min kommer hjem fra jobb.

Problemet er at de fleste menn ønsker at du skal være ute å jobbe så man har 2 inntekter.

Hele det norske samfunnet er i dag basert på 2 inntekter.

[Steinar40]

Ingen fare, det er mer enn nok av norske menn med gammeldagse stereotypiske kjønnsroller.

Anonymous poster hash: 0e529...36d

Joda, men de fleste har ikke råd til det.

[Nettinettet]

Hvis utviklingen er den samme i Hellas som i Norge så er det vel flere single der også enn noen gang?

Ellers tror jeg vi kan påstå at den gjennomsnittlige greker (sydeuropeer) snakker mer og høyere enn den gjennomsnittlige nordmann (nordeuropeer). Men om det alltid er noen fordel er en annen sak

Ja det har du helt rett i. Det er flere og flere skillsmisser og flere og flere single der også. Og ja, de snakker høyere og mer og derfor føler jeg meg mer normal sammen med dem enn her hjemme. For jeg er både høylytt og skravlete. Noen elsker meg fordi jeg er sånn, andre synes jeg er litt for mye. Der nede er det ingen som reagerer i det hel tatt.

Så jeg trenger en mann som er litt som meg og tar litt plass har jeg funnet ut.

[Gjest BettyBoop]

Hva tenker du om kjønnsroller i forhold til dette?

Vil du ha en MANN og vil du være KVINNEN?

Er du villig til å ha jobben med å stå på kjøkkenet for han? ;-)

greske menn er da ikke såå opptatt av at dama skal bo på kjøkkenet. De er ikke muslimer liksom