Hjemmepappaer

[Gjest Gjest]

Denne tråden er i ferd med å bli typisk KG-tråd. En gjeng håpløse trangsynte damer som sitter hjemme med all "sin" permisjon og verner om barnet sitt.

Hvis det er synd på barnet mitt som får være like mye sammen med pappaen sin som mammaen sin - vel - da er det absolutt synd på barnet ditt som bare må være sammen med mammaen sin og aldri får sjansen til å bli kjent med pappaen sin.

[Gjest Duftlys]

Det er det enhver ansvarsbevisst mor, som setter hensynet til barnets basale behov for omsorg foran de voksnes ønsker, og som følger faglige råd fra barnepsykologer, leger osv., vil si.

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

Kan du henvise til kilder? Kan du begrunne hvorfor i alle verdens dager en mann ikke kan være en fullgod omsorgsperson?

[Gjest Duftlys]

Denne tråden er i ferd med å bli typisk KG-tråd. En gjeng håpløse trangsynte damer som sitter hjemme med all "sin" permisjon og verner om barnet sitt.

Hvis det er synd på barnet mitt som får være like mye sammen med pappaen sin som mammaen sin - vel - da er det absolutt synd på barnet ditt som bare må være sammen med mammaen sin og aldri får sjansen til å bli kjent med pappaen sin.

ENIG.

[Sushi]

Denne tråden er jo bare bullshit. Ja, barn knytter seg ofte tettest til én omsorgsperson (men kan være trygg på flere personer likevel!), men det er ingenting som tilsier at denne personen ikke kan være far.

[Gjest Duftlys]

Denne tråden er jo bare bullshit. Ja, barn knytter seg ofte tettest til én omsorgsperson (men kan være trygg på flere personer likevel!), men det er ingenting som tilsier at denne personen ikke kan være far.

Nei det skulle jeg likt å sett dokumentasjon på!

[Gjest extra]

Fremover? Hvorfor er igorering av barns behov at "verden går fremover"?

For barn under tre år er moren barnets foretrukne omsorgsperson, og adskillelse fra moren påfører barnet stress og angst, som kan ha langvarige senvirkninger. Menn kan ikke fylle morens rolle i de aller fleste tileller. Mange barn blir dessuten skadet fordi menn ikke har de nødvendige egenskapene til å håndtere og passe på små barn, de lar hodene til spedbarn (første leveår) henge og slenge, håndterer barnet hardere enn det tåler, er mindre oppmerksomme overfor barnet osv. En ansvarsbevisst mor som tenker på barnet er til stede for barnet mest mulig de første 3 leveårene. De aller fleste er langt mer knyttet til moren og avhengige av moren hele barndommen. Dette er biologiske fakta som vi ikke kan definere oss bort fra med politiske vedtak.

Humanbiolog og forsker på human adferdsøkologi Terje Bongard uttaler at «kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Sånn er vi selektert. Det har tatt mange hundre tusen år å utvikle følelseslivet vårt. Det går ikke an å skru det av med et politisk vedtak». I følge Bongard kan det få uante konsekvenser å ta permisjonen fra mor og gi til far.

Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair mener at fedrekvoten er uforsvarlig sett fra et psykologisk ståsted, og «vi må i det minste spørre oss hva det går på bekostning av, når vi lager et oppdragelsesmiljø som avviker fra det arten vår har utviklet seg til». Han mener fedrekvoten er «basert på ideologi, og i svært liten grad på kunnskap», og at den er «et sosialt eksperiment man ikke aner konsekvensene av» som kan påføre barn skader. Ottesen Kennair etterlyser fokus på «hva som er best for barna».^[16]

Professor i nevrobiologi Annica Dahlström mener at de fleste menn ikke er egnet til å ta seg av små barn alene, og at fedrekvoten kan være direkte skadelig for barn. Dahlström uttaler at «dypt inne i barnet sitter en instinktiv kunnskap om at mamma er den store tryggheten og sikkerheten. Barnet er fra begynnelsen vant til mamma, hennes lukt og hennes stemme. Mammaen bør ikke forlate barnet de første tre årene og biologien forteller henne at hun ikke bør gjøre det heller». I følge Dahlström kan fedrekvoten føre til at barn utvikler kronisk stress, og hun mener at sjansen for fysiske skader også er større fordi «fedre [ofte ikke forstår] hvor skjøre barn er». Dahlström foreslår at fedre heller enn å erstatte mødrene som primær omsorgsperson i barnets første leveår kan stille opp for barnet og familien gjennom å støtte moren i tiden etter fødselen, kjøpe mat, holde rent og «se til at mor og barn som enhet får fred og ro».^[17][18][19]

Professor i klinisk barnepsykologi ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved NTNU Turid Suzanne Berg-Nielsen uttaler at «ett- og toåringer som blir plassert i barnehage har mye høyere nivå av stresshormoner i blodet enn barn som er hjemme. Det får de fordi de blir fratatt sin vante tilknytningsfigur og overlatt til andre voksne. Det oppleves som svært stressende» og «det oppstår emosjonelt stress fordi barnet har mange vanskelige følelser inne i seg. Barnet blir stresset av separasjonen fra den foretrukne omsorgspersonen, som på dette tidspunktet i livet er moren». Hun mener at «her har man laget lover og regler ut fra de voksnes behov» og uttaler at fra et faglig synspunkt bør foreldre få bestemme selv hvem som skal ha permisjonen, og at det kan være best for barnet at moren har hele permisjonen.^[20] I følge Berg-Nielsen kan morens fravær i det første leveåret gi barnet varige skader.^[21] Hun sier at «det er grunnleggende galt at en velferdsordning som skal være til barnets beste, skal vris til en likestillingskamp» og at «det er vitenskapelig påvist at ved 8–12 måneders alder inntrer barnets fremmedfrykt, og ved 12–18 måneders alder oppstår separasjonsangsten».^[14]

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

Likte din måte å argumentere på *tommel opp*

[AnonymBruker]

Fra barnet er 1 år må det være fint, men ikke før. Og ikke send babyene i barnehagen mens far er hjemme alene. DET skjer for ofte.

Anonymous poster hash: 9a8c3...354

[Celtic Heart]

Jeg lurer virkelig på hva slags "menn" enkelte her inne velger å få barn med jeg. Hvis de er så tasseladder som de fremstilles som er de nok ikke farsemner i første omgang.

[thinkywinky]

Om en av oss skulle hatt permisjon ville det blitt far her i huset. Nå fikk vi omsider barnehageplass så det var ikke et tema for oss, men pappan i huset storkoste seg hjemme i permisjonen. Han tok også en god del av felleskvoten, et valg vi begge er kjempefornøyde med. Reaksjoner ble det selvfølgelig, også av typen "gir du bort DIN del til pappan?!".

[AnonymBruker]

Menn kan ikke fylle morens rolle i de aller fleste tileller. Mange barn blir dessuten skadet fordi menn ikke har de nødvendige egenskapene til å håndtere og passe på små barn, de lar hodene til spedbarn (første leveår) henge og slenge, håndterer barnet hardere enn det tåler, er mindre oppmerksomme overfor barnet osv.

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

Der mistet du all troverdighet. Også i dine 15 påfølgende innlegg som AB og gjest. (det holder med ett innlegg for å få frem et poeng...)

At barnet er tettere knyttet til mor av enkelte årsaker kan jeg være med på. Men at barn blir skadet på grunn av at far ikke kan holde nakken???? Det er månedens dummeste her inne.

Anonymous poster hash: 81b71...8c1

[Gjest trulte]

Barnet er knyttet til en morsperson. Det spiller ingen rolle om det er den biologiske moren eller en adoptivmor. Spedbarn forholder seg bare til én foretrukket omsorgsperson, "som på dette tidspunktet i livet er moren" (se over). Hvis du vil ignorere faglige råd, så er det synd på ditt barn.

Anonymous poster hash: e6bd9...cf3

Så det du mener er at en pappa ikke er skikket til å ta vare på et barn, og at han ikke er like omsorgsfull, trøstende og god som mamma? Utdyp, gjerne.

[AnonymBruker]

Jeg er bare helt sjokkert over hvor trangsynte noen er. Det at far tar en del av permisjonen er ikke på lik linje med omsorgssvikt eller noe du har nevnt her. Det er snakk om at far skal være alene med barnet, 6-7 timer om gangen, 20 dager i løpet av ett helt ÅR. Det er ikke akkurat mye.......... Stakkars barnet mitt som må være sammen med far, hæ?

Men det handler ikke om likestilling, , men om barnets beste. Er det virkelig så vanskelig å forstå? Unger sendes fram og tilbake for å tilfredsstille foreldrene. Flott med likestilling, men hva med ungene? Fortjener de at vi tenker litt på dem? om 20 år så stuer vi vel nyfødte inn i skapet som et par gamle sko.

Anonymous poster hash: 8870a...5c4

[missdior]

Men det handler ikke om likestilling, , men om barnets beste. Er det virkelig så vanskelig å forstå? Unger sendes fram og tilbake for å tilfredsstille foreldrene. Flott med likestilling, men hva med ungene? Fortjener de at vi tenker litt på dem? om 20 år så stuer vi vel nyfødte inn i skapet som et par gamle sko.

Anonymous poster hash: 8870a...5c4

Har ikke nevnt et ord om likestilling, barnet blir heller ei sendt frem og tilbake mellom foreldrene. Her er det snakk om at far skal være ekstra mye til stede i babytiden, da han kan ta permisjon og jeg også kan være hjemme siden jeg går et samlingsbasert studie. Far og baby vil være veldig nære, og godt kjent før de skal være alene sammen for første gang...... Du er TRANGSYNT. Du er vel sikkert en av de som mener at far "passer" barnet når de tilbringer tid sammen. Det er det vi ikke vil. Far er sammen med barnet i like stor grad som mor er sammen med barnet, Man er to om å lage et barn, og man er to om å oppdra et barn.

[Athene]

Jeg ser på oss som to likeverdige omsorgspersoner. Jeg har forståelse for at enkelte har gammeldagse oppfatninger på dette området, særlig om de har vokst opp i hjem med skjev ansvarsfordeling. Men ingen studier har så langt påvist at far er en mindreverdig omsorgsperson. Så hva enkelte sneversynte personer synser om på et forum kunne ikke brydd meg mindre.

Dersom vi får barn etterhvert blir det 50-50 deling av permisjon, og sannsynligvis han som blir hjemme om vi må ta permisjon uten lønn da han har mest fleksibilitet til å være borte uten å tape ansiennitet og lønn.

[SmallTalk]

Sitat slettet, mod.

Man er jo sneversynt når man ikke innser at man er på bærtur dersom man mener at det kun er mor som er brukbar til å ta seg av hus og barn, og når man mener at det er synd på barnet som har en hjemmeværende far når far faktisk har valgt dette selv.

Hjelper lite når du kaller dem sneversynte etterpå.

Endret 2. juli 2013 av Sulosi

[Nerine_]

Man er jo sneversynt når man ikke innser at man er på bærtur dersom man mener at det kun er mor som er brukbar til å ta seg av hus og barn, og når man mener at det er synd på barnet som har en hjemmeværende far når far faktisk har valgt dette selv.

Er enig i at det ikke er synd på barn med hjemmeværende pappa.

Men man må få ha en personlig formening om hva som er best i sin egen familie

[SmallTalk]

Er enig i at det ikke er synd på barn med hjemmeværende pappa.

Men man må få ha en personlig formening om hva som er best i sin egen familie

Nja... Så lenge den er bedre begrunnet enn at det er mor som er best biologisk egnet til å ta seg av hus og hjem fordi det er slik det har vært i "all tid", så... I slike tilfeller så er det nesten slik at barnet bør beskyttes mot foreldrene sine slik at det ikke ender opp med et like forvrengt syn på verden.

Endret 1. juli 2013 av SmallTalk

[Nerine_]

Nja... Så lenge den er bedre begrunnet enn at det er mor som er best biologisk egnet til å ta seg av hus og hjem fordi det er slik det har vært i "all tid", så... I slike tilfeller så er det nesten slik at barnet bør beskyttes mot foreldrene sine slik at det ikke ender opp med et like forvrengt syn på verden.

Med omsorgsevnen er jeg og far like god. Men når det kommer til å løse hverdagslogistikk med tre barn og husarbeid har jeg ett system som fungerer bedre enn når mannen er hjemme.

[Athene]

Med omsorgsevnen er jeg og far like god. Men når det kommer til å løse hverdagslogistikk med tre barn og husarbeid har jeg ett system som fungerer bedre enn når mannen er hjemme.

Men hvorfor overføre din manns svake sider på andre?

Jeg, og flere andre, lever med en mann som er likestilt når det kommer til hverdagslogistikk. Her vil jeg faktisk si at mannen er hakket bedre. Han er strukturert og organisert, med en egen ro og evne til å huske detaljer.

[SmallTalk]

Med omsorgsevnen er jeg og far like god. Men når det kommer til å løse hverdagslogistikk med tre barn og husarbeid har jeg ett system som fungerer bedre enn når mannen er hjemme.

Og da er man over på noe annet enn det at mor tar seg av barna fordi far ikke er bra nok i mors øyne.

Her er det motsatt, og vi har kun ett barn. Jeg er elendig på logistikk ift. barn, matlaging og husarbeid, imens samboeren er flink til dette. Akkurat som at han trives hjemme og faktisk vurderer å gå ned til 80% stilling en periode når permisjonen hans er over, imens jeg er sjeleglad for å kunne gå på jobb hver dag og kunne absolutt ikke tenkt meg noen redusert stilling.