Gå til innhold

Orker ikke mer av ungene!


Fremhevede innlegg

Skrevet (endret)

Hei :)

Et familiemedlem er gift med en fin mann som jobber off shore, de er oppegående mennesker med god økonomi, men med tre barn i barnehage -og barneskoldealder kan det være slitsomt. Da hun ble så utslitt at hun ikke orket mer, gikk hun til barnevernet og forklarte situasjonen. De to minste på 3 og 5 er nå i avlastningshjem annenhver helg. Lillebroren min er også hos weekendforeldre annenhver helg, på barnevernets regning. Det kan jo være verdt forsøket? Det er bedre å be om hjelp, enn at det skal gå så langt som at du til slutt ikke orker det engang.

Som andre påpeker kan du høre om kommunnen har noen slike tiltak også. Og hva med å få eldstemann til å være med noen hjem etter barnehagen?

Lykke til :klemmer:

Og jeg som var alenemor til 3 små -med 0 samvær hos far, fikk avslag på det samme.. med begrunnelse at barna mine ikke hadde særskilte behov.. at Jeg som mor hadde behov for avlastning var ikke noe BV tok hensyn til...

TS gjør som andre har foreslått- ta med deg barna ut nå som det er så fint vær!

Lag med deg lunch og snacks, ta med deg en bok, teppe etc og la husarbeidet være.

Kos dere ute i parken, eller ved stranda. Da vil du også komme i kontakt med andre mødre- og få litt "voksenprat" i løpet av dagen, det hjelper masse!!

Endret av xinnia
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Avlastningsstjenesten er først og frems for foreldre med barn som har funksjonshemning eller utviklingshemning, og dersom barna dine ikke har det så kan det være vanskelig å komme inn under denne ordningen.

Men prøv å finn en barnevakt, det kan kanskje være ungdommer i nærmiljøet deres som kan stille opp og som ikke koster all verdens.

  • Liker 1
Skrevet

Få ungene i barnehage og skaff deg en jobb selv, så trenger ikke mannen din å jobbe døgnet rundt for å få tak i nok penger.

Skrevet (endret)

.

Endret av zazzles
Gjest Ciegus
Skrevet (endret)

Ja, i gamle dager "måtte" man klare seg, men det betyr ikke at man faktisk gjorde det! Tro meg, det var mange slitne og dermed "sprø" mammaer i gamle dager også, og mange ødelagte barndommer... Er det noe å se opp til? Det er FLOTT at man i dag kan be om hjelp, i stedetfor å måtte sperre seg inne med lidelsene sine og kanskje ta livet av seg.

(som svar til AB 690)

Endret av Ciegus
  • Liker 6
Skrevet

Tråden er ryddet for avsporing.

Sulosi, mod.

AnonymBruker
Skrevet

Hva med å sette de vekk til adopsjon? Du kan alltids få nye unger senere, hvis du skulle føle det annerledes? :klem:



Anonymous poster hash: 39a89...71d
AnonymBruker
Skrevet

Hva med å prøve å ta seg sammen?

Aktiviser ungene, gjør middagslaging til en lek? Gjør dem fysisk trøtte, ta dem med ut, opplev ting. Dra ut sammen med andre som har barn. La de få leke med andre barn. Ha klare regler og konsekvenser. Det blir bare verre om du setter deg ned å gråter og ikke gidder å gjøre noe med dem. Da blir de enda mer urolige.

Så sjerpings!!! Slutt å klag å kom deg ut og bruk alle sanser og bevegelser som finnes i kroppen til både deg og ungene!!!



Anonymous poster hash: 9ecd9...8c3
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Altså, burde ikke kanskje arbeidstilsynet få litt nyss i disse arbeidstimene til mannen din?

Seks dager i uken, over åtte timer, det er ulovelig og arbeidsplassen ville fått ganske store problemer om de ble sjekket!

Har de et problem får de ansette flere, sånn er det bare! Ikke engang jeg som jobber i en av norges største matvarekjeder, har slike dager, fordi hvis de blir sjekket opp er det ganske mye som kan skje, og ikke på den positive måten! Og hvis jeg gjetter riktig og han jobber i dagligvare er det bare tull at han skal pålegges og jobbe søndager om det ikke står i den opprinnelige kontrakten! Jeg har selv nettopp vært gjennom handel og kontor med dette. Og er han i dagligvare burde han virkelig melde seg inn! Kontigenten får man igjen på skatten uansett, så det pengene går i null!



Anonymous poster hash: 779ae...c0e
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Hva med å prøve å ta seg sammen?

Aktiviser ungene, gjør middagslaging til en lek? Gjør dem fysisk trøtte, ta dem med ut, opplev ting. Dra ut sammen med andre som har barn. La de få leke med andre barn. Ha klare regler og konsekvenser. Det blir bare verre om du setter deg ned å gråter og ikke gidder å gjøre noe med dem. Da blir de enda mer urolige.

Så sjerpings!!! Slutt å klag å kom deg ut og bruk alle sanser og bevegelser som finnes i kroppen til både deg og ungene!!!

Anonymous poster hash: 9ecd9...8c3

Men hva når det et ikke går lenger?? Fordi man faktisk er for dårlig til å klare det??

Og når man ikke kjenner noen der man bor, er det ikke så lett å finne andre barn å leke med... Jeg har faktisk flere ganger prøvd å arrangere lunch og leking med de hun lekerer med i bhg, men de andre er alltid opptatt i helgene, og jeg har aldri sett barn under 5 år på lekeplassen.

Klart jeg gjerne skulle hatt minsten i bhg når han blir 1 år, men foreløpig virker det umulig...

Mannen jobber med kundeservice, og ja det er ulovlig, men han er ansatt gjennom ett byrå, og misster jobben hvis han foretar seg noe . Det har vi ikke råd til!

Har dratt på hytta til foreldrene mine nå, og det har hjulpet litt, her kan ungene få lekt mer ute og jeg får litt avlastning:)

Ts

Anonymous poster hash: f71cf...829

  • 2 år senere...
Skrevet

Hvordan gikk det med deg? :klem:

Anonymkode: 2694c...34d

  • Liker 2
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gikk det med deg? :klem:

Anonymkode: 2694c...34d

Joda, det gikk på ett vis. Mannen min mistet jobben 1 sept. Det året, og pga min helse klarte vi å få bhg plass fra minsten fyldte 1 år.  Jeg var sykemeldt i nesten 6 mnd etterpå, og har blitt delvis ufør. Nå har jeg fått drømmejobben, og jobber 2-3 kvelder i uken og har mye mer energi til ungene som nå har blitt 3 og 5 år😄               

 

Ts

Anonymkode: 6d604...279

  • Liker 17
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Joda, det gikk på ett vis. Mannen min mistet jobben 1 sept. Det året, og pga min helse klarte vi å få bhg plass fra minsten fyldte 1 år.  Jeg var sykemeldt i nesten 6 mnd etterpå, og har blitt delvis ufør. Nå har jeg fått drømmejobben, og jobber 2-3 kvelder i uken og har mye mer energi til ungene som nå har blitt 3 og 5 år😄               

 

Ts

Anonymkode: 6d604...279

Åh, flott at det gikk så fint! :):):) 

  • Liker 2
Skrevet (endret)
Den 20.6.2013 at 21.16, AnonymBruker skrev:

Sitter her å gråter, etter enda en kveld alene med ungene på 8 mnd og 3 år...

Gubben er "alltid" på jobb, enten jobber han sent og borte fra kl 13 til 23 eller så jobber han "tidlig" og er borte fra 09-19.30 og da er jo ungene i seng.

Han jobber også minst 2 lørdager i mnd, og er borte fra 09-18.30...

 

Jeg er helt utslitt! Sliter med mye smerter i kroppen, og utmattelse og nå går dette bare mer og mer utover de stakkars barna:(

 

Jeg orker ikke lenger å leke, jeg sitter mer eller mindre apatisk og ser på, og prøve å samle krefter til neste ting som MÅ gjøres.

Eldstemann sitter stort sett bare med ipaden, for jeg orker ikke å finne på noe annet.

Gubben er aldri hjemme til middag, og det er bare skriking hvis jeg prøve å lage noe, så det orker jeg nesten ikke lenger. Blir bare hurtigmat mens både ungene og jeg gråter...

 

Jeg er sååå sliten og lei, aner ikke opp eller ned på noe som helst lenger, og jeg sliter med enormt dårlig samvittighet ovenfor ungene, de hadde fortjent en mamma som hadde orket og ta seg av dem...

 

Mannen prøver å få seg en ny jobb, med normal arbeidstid, men det virker umulig;(

 

Jeg fatter ikke hvordan alenemødre overlever, all respekt for dem i hvertfall!

 

Nå begynner ferien, og jeg gruer meg, 3 hele uker, mer eller mindre alene med begge ungene hjemme, og ikke har vi råd til å reise bort heller. ikke har vi venner eller familie som kan hjelpe oss heller...

 

Føler at jeg bare har lyst til å rømme fra alt, og aner ikke hvordan jeg skal få hjelp og energien tilbake før ungene blir helt ødelagt:(

 


Anonymous poster hash: f71cf...829

 

Hvorfor fikk dere to barn? Det kan tenkes ett har gjort situasjonen helt annerledes. 

Ja jeg kan virke slem men slik du har det er helt normalt. Kanskje du skal prøve å gå I deg selv. 

Barna er der de blir ikke borte. Mannen jobber for dere alle fem og søker nye jobbereglene men gunstigere arbeidstid. 

Altså da gjenstår bare deg selv  TS. Er det noe du kan gjøre bedre og lettere for deg selv?

Mulig noen synes jeg virker slem.men det er ikke meningen. Ts.må dom andre stå tilrette for sine handlinger når hun har satt tre barn til verden. Det nytter ikke skylde på mannen og andre. 

Småbarns-foreldre har det temmelig greit. Vent Til de blir 12-17 år. Det er en langt vanskeligere periode enn nå om det er noe trøst. 

Tre viltre ungdommer som skal følges opp er ingen spøk. Den tiden er er viktig med tanke på videre utdanning. Det er fort og havne på skråplanet. 

Nyt tiden når de er små. Du har muligheten til full kontroll nå. Ungdomtiden er langt mer utfordrende med se farer som lurer og grunnlag som skal legges. 

Lykke til, slutt og syt. Det er ikke synd på deg. 

Endret av Peter007
Skrevet
13 minutter siden, Peter007 skrev:

Hvorfor fikk dere tre  barn? Det kan tenkes et og to har gjort situasjonen helt annerledes. 

Ja jeg kan virke slem men slik du har det er helt normalt. Kanskje du skal prøve å gå I deg selv. 

Barna er der de blir ikke borte. Mannen jobber for dere alle fem og søker nye jobbereglene men gunstigere arbeidstid. 

Altså da gjenstår bare deg selv  TS. Er det noe du kan gjøre bedre og lettere for deg selv?

Mulig noen synes jeg virker slem.men det er ikke meningen. Ts.må dom andre stå tilrette for sine handlinger når hun har satt tre barn til verden. Det nytter ikke skylde på mannen og andre. 

Småbarns-foreldre har det temmelig greit. Vent Til de blir 12-17 år. Det er en langt vanskeligere periode enn nå om det er noe trøst. 

Tre viltre ungdommer som skal følges opp er ingen spøk. Den tiden er er viktig med tanke på videre utdanning. Det er fort og havne på skråplanet. 

Nyt tiden når de er små. Du har muligheten til full kontroll nå. Ungdomtiden er langt mer utfordrende med se farer som lurer og grunnlag som skal legges. 

Lykke til, slutt og syt. Det er ikke synd på deg. 

Står hun har to barn??

Anonymkode: f13dd...4f3

Skrevet
20 minutter siden, Peter007 skrev:

Hvorfor fikk dere tre  barn? Det kan tenkes et og to har gjort situasjonen helt annerledes. 

Ja jeg kan virke slem men slik du har det er helt normalt. Kanskje du skal prøve å gå I deg selv. 

Barna er der de blir ikke borte. Mannen jobber for dere alle fem og søker nye jobbereglene men gunstigere arbeidstid. 

Altså da gjenstår bare deg selv  TS. Er det noe du kan gjøre bedre og lettere for deg selv?

Mulig noen synes jeg virker slem.men det er ikke meningen. Ts.må dom andre stå tilrette for sine handlinger når hun har satt tre barn til verden. Det nytter ikke skylde på mannen og andre. 

Småbarns-foreldre har det temmelig greit. Vent Til de blir 12-17 år. Det er en langt vanskeligere periode enn nå om det er noe trøst. 

Tre viltre ungdommer som skal følges opp er ingen spøk. Den tiden er er viktig med tanke på videre utdanning. Det er fort og havne på skråplanet. 

Nyt tiden når de er små. Du har muligheten til full kontroll nå. Ungdomtiden er langt mer utfordrende med se farer som lurer og grunnlag som skal legges. 

Lykke til, slutt og syt. Det er ikke synd på deg. 

HI er fra 2013 da... 

Anonymkode: 11ece...702

  • Liker 1
Skrevet
23 minutter siden, Peter007 skrev:

Hvorfor fikk dere tre  barn? Det kan tenkes et og to har gjort situasjonen helt annerledes. 

Ja jeg kan virke slem men slik du har det er helt normalt. Kanskje du skal prøve å gå I deg selv. 

Barna er der de blir ikke borte. Mannen jobber for dere alle fem og søker nye jobbereglene men gunstigere arbeidstid. 

Altså da gjenstår bare deg selv  TS. Er det noe du kan gjøre bedre og lettere for deg selv?

Mulig noen synes jeg virker slem.men det er ikke meningen. Ts.må dom andre stå tilrette for sine handlinger når hun har satt tre barn til verden. Det nytter ikke skylde på mannen og andre. 

Småbarns-foreldre har det temmelig greit. Vent Til de blir 12-17 år. Det er en langt vanskeligere periode enn nå om det er noe trøst. 

Tre viltre ungdommer som skal følges opp er ingen spøk. Den tiden er er viktig med tanke på videre utdanning. Det er fort og havne på skråplanet. 

Nyt tiden når de er små. Du har muligheten til full kontroll nå. Ungdomtiden er langt mer utfordrende med se farer som lurer og grunnlag som skal legges. 

Lykke til, slutt og syt. Det er ikke synd på deg. 

Hehe

Altså, hvis du leser ett par poster lenger opp, ser du hvordan det gikk.

For tråden er noen år gammel.... Og jeg har "bare" 2 barn!

TS

Anonymkode: 6d604...279

  • Liker 2
Skrevet

Stor klem til deg <3 Dette høres vanskelig ut. Er selv hjemme med barn på 16 mnd. Så føler med deg!

Vil gi deg ett tips som har hjulpet meg. Det er nidra yoga. På youtube finnes det mange gratiskurs. Da skal du bare ligge helt i ro med øynene lukket og ikke løfte en finger. Følge instruksene. 1 halv time tilsvarer 2-3 timers dyp søvn. Barnet mitt sover ikke gjennom natten og jeg har ikke hatt dyp søvn på over 2 år, så dette har jeg hatt godt utbytte av.

Skrevet
16 timer siden, Peter007 skrev:

 

Småbarns-foreldre har det temmelig greit. Vent Til de blir 12-17 år. Det er en langt vanskeligere periode enn nå om det er noe trøst. 

Nå er jo denne tråden gammel og oppdatert fra Ts sin side, men føler at jeg vil kommentere akkurat denne biten.

jeg har to tenåringer som har hver sin haug diagnoser å forholde seg til. Ting som gjør dem i ekstra ulage og med langt større utfordringer enn mange andre. 

Jeg nyter det å være mor til tenåringer. Tiden som småbarnsmor derimot var et sant helvete. Derimot så høster jeg nå som jeg sådde og har tydeligvis lykkes greit med barneoppdragelsen. 

Mye enklere med tenåringer i opprør enn småbarn i opprør.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...