Draumen om tredjegullet!

[Mirabella76]

På 19.3.2017 den 11.02, Blondie65 skrev:

Så koselig med tydelige spark!

Ja, det er kjempekoselig! 

[Mirabella76]

På 19.3.2017 den 15.01, Mumsy skrev:

Så koselig at storesøster fikk kjenneJeg tror jeg har kjent spark utenpå selv de siste dagene, men alltid når jeg skal få mannen til å kjenne, så slutter han å sparke 

Typisk det, at babyen sluttar å sparka akkurat når nokon andre skal prøva å kjenna sparka!  Sånn har eg hatt det heilt fram til no. Men endelig fekk storesøster kjenna ordentlige babyspark!  Mellomsøster ventar fortsatt utålmodig på å få kjenna spark frå lillesøster i magen.

Kor mange veker er du på vei no forresten? 

Endret 20. mars 2017 av Mirabella76

[Mirabella76]

I natt våkna minstejenta mi og ropte på meg, fordi ho ikkje fann kosedyret sitt som ho har med seg i senga om natta. Eg gjekk inn på rommet til henne, fann kosedyret og sa god natt. Trur ho sovna igjen med ein gang, når ho fekk igjen kosedyret sitt.

Eg la meg på rygg når eg kom inn i senga mi igjen, og kjente då med ein gang at lillesøster i magen absolutt ikkje sov! Det var fullt liv der inne i magen min, så mykje som eg aldri har kjent før. Det rare var at eg kjente kraftige spark/bevegelsar nederst i magen min, både på venstre og høgre side på samme tid.  Så babyen må jo ha sparka og sprella både med armar og bein samtidig.

Det var så mykje aktivitet inni magen min, at det føltest som om heile magen min bevegde på seg!  Til slutt måtte eg slå på nattlampen og ta vekk dyna, for å sjekka om eg kunne sjå bevegelsane frå utsida. Og det kunne eg faktisk! Magen min bevegde heilt tydelig på seg når babyen sprella rundt der inne, og plutselig kunne eg sjå at magen min bulte ut! Sannsynligvis var det ein liten fot eller ein liten arm som kom fram. 

Så mykje liv på så kort tid, og så kraftige spark/bevegelsar over så lang tid, har eg aldri opplevd før no, i dette svangerskapet. Det var ein veldig spesiell opplevelse! No begynnar det for alvor å følast virkelig at eg har eit levande lite menneske i magen min, og at eg snart skal bli mamma igjen! 

Endret 20. mars 2017 av Mirabella76

[Mumsy]

14 timer siden, Mirabella76 skrev:

Typisk det, at babyen sluttar å sparka akkurat når nokon andre skal prøva å kjenna sparka!  Sånn har eg hatt det heilt fram til no. Men endelig fekk storesøster kjenna ordentlige babyspark!  Mellomsøster ventar fortsatt utålmodig på å få kjenna spark frå lillesøster i magen.

Kor mange veker er du på vei no forresten? 

Ja, pappaen har enda ikke fått kjent, nekter å sparke om det ligger en hånd på magen 

Jeg er 22+2, så er vel 1 dag foran deg?

[Mirabella76]

8 timer siden, Mumsy skrev:

Ja, pappaen har enda ikke fått kjent, nekter å sparke om det ligger en hånd på magen 

Jeg er 22+2, så er vel 1 dag foran deg?

Mannen min har heller ikkje kjent spark enda, så storesøster var heldig som fekk kjenna det først!

Stemmer det, er jo du som ligg berre ein dag framfor meg. Går av og til litt i surr for meg kven som er kven, av alle gravide som er innom dagboka mi. 

[QBee]

Så herlig med ordentlige bevegelser  Flink liten bebis som vet å holde mammaen sin beroliget med masse liv  Tenk at du er godt over halvveis allerede! Føler det var i går at vi skulle i gang med egguttak begge to (det er sånn halvannet år siden, men )

[Mirabella76]

6 timer siden, QBee skrev:

Så herlig med ordentlige bevegelser  Flink liten bebis som vet å holde mammaen sin beroliget med masse liv  Tenk at du er godt over halvveis allerede! Føler det var i går at vi skulle i gang med egguttak begge to (det er sånn halvannet år siden, men )

Ja, det er kjempegøy når bevegelsane begynnar å bli så kraftige, at det ikkje lenger er noko som helst tvil om at det er babyen som turnar rundt der inne!

Rart å tenka på at eg er over halvveis allerede.  Ja, tenk at det snart er 1 1/2 år sidan eg hadde mitt første ivf-forsøk, i oktober 2015!  Var det sånn at eg og du hadde vårt første egguttak samme månad? Du hugsar tydeligvis dette bedre enn meg.

Endret 22. mars 2017 av Mirabella76

[Mirabella76]

I dag har eg vore på svangerskapskontroll hos jordmor. Eg er 22+2 i dag. Alt såg heldigvis veldig fint ut. Ikkje noko utslag på urinprøven, og blodprøvane eg tok forrige gang var fine. Det samme var blodtrykket. Eg har litt hovne bein om kveldane, og så er det dei stygge åreknutane som plagar meg.  Det er egentlig det verste dette svangerskapet. Eg får sjå om eg får tak i nokon støttestrømper, det anbefalte jordmora. 

Babyen i magen min var veldig aktiv i dag. Eg kjente fleire tydelige spark, mens jordmora prøvde å finna fosterlyden. Fosterlyden var på 146 slag i minuttet. 

Så var det vekta mi då. Frykta at eg hadde lagt mykje på meg, sidan magen min veks så fort dette svangerskapet - og det hadde eg!  Eg hadde gått opp 6 kg sidan forrige jordmorkontroll i veke 14. Til saman har eg no lagt på meg 7 kg dette svangerskapet. Dvs. kun 1 kg i løpet av dei 14 første vekene, og så har det tatt heilt av etter det! I mine to forrige svangerskap har eg lagt på meg ca 12 kg til saman, og eg har lagt på meg mest på slutten av svangerskapa. Så korleis skal dette enda? 

På grunn av alderen min blir eg også nødt til å ta glukosebelastning om nokre veker, for å sjekka om eg har svangerskapsdiabetes. Eg trudde berre det var dei som var overvektige og hadde høg BMI som måtte ta glukosebelastning, men då tok eg tydeligvis feil. Alle gravide over 36 år, måtte visst gjera det. Håpar det går greit, og at det ikkje smaker altfor ille det eg må drikka.  Eg må også fasta frå midnatt kvelden før. 

Ja ja, så lenge babyen i magen har det bra, så skal eg ikkje klaga. Det er virkelig herlig å kjenna så masse liv i magen kvar einaste dag no! 

 

Endret 22. mars 2017 av Mirabella76

[Grønt blad]

Er så koselig å lese oppdateringene dine. Jeg blir så glad! Synes det er litt rart å bli så spent og glad for noen som jeg aldri har møtt og egentlig ikke vet hvem er. Men koselig er det uansett.

[Mirabella76]

4 timer siden, Grønt blad skrev:

Er så koselig å lese oppdateringene dine. Jeg blir så glad! Synes det er litt rart å bli så spent og glad for noen som jeg aldri har møtt og egentlig ikke vet hvem er. Men koselig er det uansett.

Så koselig å høyra at du blir glad og spent på mine vegne! Det blir jo litt sånn at ein føler ein kjenner enkelte personar her inne, som ein følgjer med på i dagbøkene, sjølv om ein aldri har møtt dei. Litt rart er det jo - men som du seier, også veldig koselig! Og kven veit, kanskje me faktisk har møttes ein eller annan gang, uten vita om det!

[tr.heimspia83]

Så utrolig gøy med masse bevegelse på utsiden 

Åhhhh hvor jeg også gleder meg til det er min tur! 

 

Hvordan går det med frøkna? Har hun kjent på sparkene også? 

[Mirabella76]

8 timer siden, tr.heimspia83 skrev:

Så utrolig gøy med masse bevegelse på utsiden 

Åhhhh hvor jeg også gleder meg til det er min tur! 

 

Hvordan går det med frøkna? Har hun kjent på sparkene også? 

Ja, du kan gleda deg - det er ein herlig følelse å kjenna babyen som sparkar og bevegar på seg der inne! 

Storesøster har som sagt kjent spark ein dag tidligare, og mellomsøster fekk kjenna lillesøster sine spark for første gang i dag.  Var ikkje like kraftige bevegelsar i dag som når storesøster kjente, men nok til at mellomsøster kjente spark fleire gangar. Så no er dei fornøyde, begge jentene mine!

[Mirabella76]

No er eg litt frustrert altså! Dette svangerskapet har eg fått overraskande mange negative kommentarer både på at me ventar ei jente til, og det at eg har fått så stor mage allerede.  Eg blir ærlig talt litt sjokkert og lei meg over at så mange personar er så korttenkte, og trur det er heilt greit å koma med sånne kommentarar.

Det var veldig mange som sa til meg tidligare i svangerskapet, at eg heilt sikkert venta gutt denne gangen, sidan eg ikkje har vore kvalm i det heile tatt dette svangerskapet. Og når eg fekk vita at me venta ei jente til, så merka eg med ein gang at mange rett og slett var skuffa på våre vegne. Eg har sett tydelig på reaksjonen til folk, at dei blir skuffa med ein gang dei får høyra at det er ei jente til på vei. Og enkelte kan heller ikkje la vera å koma med kommentarar, som tydelig viser at dei synst me har uflaks som ikkje får ein gutt denne gangen.  Eg har blant anna fått desse kommentarane: 
"Enda ei jente? Ja ja, det går vel bra".
"Dåke får ta det dåke får, sjølv om det er ei jente til."
"Det er mannen din sin feil, for det er han som bestemmer kjønnet. Det må du seia til han!"

Og så er det alle kommentarane eg har fått på magen min så langt dette svangerskapet, som heller ikkje er av det positive slaget!  Eg er slank til vanlig, er høg og har tynne armar og bein. Virkar som om folk av den grunn trur det er greit å kommentera kor stor mage eg har fått. Eg har fått så mange overraska blikk, når eg har fortalt kor langt eg er på vei. Eg fortel aldri lenger til nokon kor mange veker eg er på vei, uten at folk spør meg direkte om det. Men det er dessverre mange som spør, og då vil eg jo ikkje lyga heller.  Her er nokre av kommentarane eg har fått på vekta mi så langt:
"Oi, ja du var stor! Er du heilt sikker på at det ikkje er to der inne?"
" Guri, så stor du er allerede! (ler). Så stor var du ikkje forrige gang du var gravid."
"Det må vera to der inne!" (Eg gjentar at eg har vore på UL, og at det berre er ei jente i magen min. Personen ser så bekymra på meg, og fortset): "Har du snakka med jordmor om det, og høyrt om det er normalt?" 

Æsj altså, eg blir berre så utrulig oppgitt og lei meg over å få så mange sånne negative kommentarar! Føler at eg får mange fleire sånne kommentarar som dette, enn eg får positive kommentarar. Eg har så lyst til å svara frekt tilbake når folk seier sånne ting, men eg tør liksom ikkje.  Eg blir berre så overraska og skuffa, at eg ikkje heilt veit kva eg skal svara. Så tenker eg på det etterpå, og kjenner at eg blir skikkelig sint og lei meg over at så mange trur det er greit seia sånne ting.  Eg har ikkje opplevd dette i mine to forrige svangerskap, så eg blir litt satt ut over at det skjer såpass ofte no. Eg måtte berre få det ut, for dette har plaga meg ein del i det siste! Det fører til at eg ikkje klarar å gleda meg ordentlig over å vera gravid, iallfall ikkje når eg snakkar med andre om graviditeten.

Er det nokon av dåke andre gravide som opplever å få sånne kommentarar, eller er det berre meg? 

Endret 23. mars 2017 av Mirabella76

[Jill]

Forslag til comebacks

Kjønn:

- Vi får se om vi fortsatt har bytterett etter fødselen. 

Størrelsen på magen:

- Ja, jeg er stor fordi jeg er gravid. Men hva er din unnskyldning?

- Er det sant?! Det har jeg ikke fått med meg..

- Takk, like så!

Om det er tvillinger:

- Du bør nok holde deg til jobben du har, doktor *navn*.

- Dette er noe du har peiling på skjønner jeg. Jeg bør slutte å gå til legen min og begynne fast hos deg!

Skifte tema slik de kanskje skjønner hvor dumme kommentarene deres er:

- Jeg var aldri så rynkete da jeg var på din alder.

- Det må da være noe galt med deg, for du er så tynn.

Det meste må sies i det tørreste tonefall du har og med verdens minst uttrykksfulle ansikt. Håper du gir de inn neste gang du får en tåpelig kommentar!

[tr.heimspia83]

Tenker som Jill her ja ! 

Rett å slett ta igjen! Men det er ikke lett, for man blir litt fortumlet når folk spytter ut de rareste kommentarene 

Prøv å ha noen svar "på lager/på lur" så du er klar til å fyre av 

[Synne-Marie]

Jeg tror folk lirer av seg utrolig mye teit small talk uten at det er så vondt ment. Det er lov å arrestere folk på det de sier: "Det var jo ikke så hyggelig sagt akkurat, mente du virkelig det?" med litt alvorlig ansikt. Da tenker de i hvert fall igjennom hva de sa, og modererer seg forhåpentligvis til neste gravide.

Det er jo ikke hjernekirurgi akkurat. Det kjønnet barnet har er SELVSAGT det mest perfekte og magen er ALLTID helt perfekt størrelse. Tvillingvitser er ikke morsomme. Punktum.

[Mirabella76]

22 timer siden, Jill skrev:

Forslag til comebacks

Kjønn:

- Vi får se om vi fortsatt har bytterett etter fødselen. 

Størrelsen på magen:

- Ja, jeg er stor fordi jeg er gravid. Men hva er din unnskyldning?

- Er det sant?! Det har jeg ikke fått med meg..

- Takk, like så!

Om det er tvillinger:

- Du bør nok holde deg til jobben du har, doktor *navn*.

- Dette er noe du har peiling på skjønner jeg. Jeg bør slutte å gå til legen min og begynne fast hos deg!

Skifte tema slik de kanskje skjønner hvor dumme kommentarene deres er:

- Jeg var aldri så rynkete da jeg var på din alder.

- Det må da være noe galt med deg, for du er så tynn.

Det meste må sies i det tørreste tonefall du har og med verdens minst uttrykksfulle ansikt. Håper du gir de inn neste gang du får en tåpelig kommentar!

 

16 timer siden, tr.heimspia83 skrev:

Tenker som Jill her ja ! 

Rett å slett ta igjen! Men det er ikke lett, for man blir litt fortumlet når folk spytter ut de rareste kommentarene 

Prøv å ha noen svar "på lager/på lur" så du er klar til å fyre av 

Ja, det hadde vore fristande å ta igjen med nokon sånne kommentarar innimellom!  Men eg er nok ikkje tøff nok til at eg tør å gjera det.  Men det er mange som hadde fortent det - det er iallfall heilt sikkert! 

Endret 24. mars 2017 av Mirabella76

[Mirabella76]

13 timer siden, Synne-Marie skrev:

Jeg tror folk lirer av seg utrolig mye teit small talk uten at det er så vondt ment. Det er lov å arrestere folk på det de sier: "Det var jo ikke så hyggelig sagt akkurat, mente du virkelig det?" med litt alvorlig ansikt. Da tenker de i hvert fall igjennom hva de sa, og modererer seg forhåpentligvis til neste gravide.

Det er jo ikke hjernekirurgi akkurat. Det kjønnet barnet har er SELVSAGT det mest perfekte og magen er ALLTID helt perfekt størrelse. Tvillingvitser er ikke morsomme. Punktum.

Eg er veldig enig i det du seier her! Det er utrulig unødvendig av folk å koma med sånne kommentarar. Men som du seier, så trur heller ikkje eg at dei som kjem med desse kommentarane, egentlig meinar noko vondt med det. Eg trur rett og slett ikkje at dei tenker over at det dei seier kan opplevast som sårande. Litt rart, synst eg. For eg ville sjølv aldri ha kommentert på ein negativ måte at andre venta eit barn til av samme kjønn, eller at dei hadde stor mage!  Egentlig har du eit godt forslag til kva eg kan svara med, når eg får sånne kommentarar. Då slepper eg å svara folk frekt tilbake, samtidig som eg får dei til å tenka over kva dei egentlig har sagt.  Får sjå om eg tør neste gang eg får ein dum kommentar. 

Når det gjeld dei negative kommentarane eg får på at me ventar ei jente til, så trur eg kanskje enkelte trur at eg hadde eit sterkt ønske om gutt denne gangen, sidan eg har to jenter frå før. Eg fortalte mange tidlig i svangerskapet at eg trudde det var gutt denne gangen, på grunn av den manglande kvalmen. Så kanskje mange oppfatta det som om det var gutt eg ønska meg, sjølv om eg egentlig berre sa at eg trudde det var gutt? Det som virkelig betyr noko for meg, er jo at barnet er friskt - uavhengig av om det er jente eller gutt! Ellers må forklaringa vera at dei som kommenterer kjønnet på ein negativ måte, sjølv ville ha blitt skuffa om dei berre fekk barn av samme kjønn. Ikkje godt å vita, men det er iallfall min teori.

Dei negative kommentarane eg får på kor stor magen min er, opplever eg egentlig ikkje heller at folk kjem med for å såra. Eg føler vel mest at dei blir overraska når dei høyrer kor langt eg er på vei, og ser at magen min har blitt så stor allerede. Og at dei lurer på kva som kan vera grunnen til at magen min veks så fort denne gangen. Det er det eg trur.

Likevel, sjølv om desse kommentarane sannsynligvis ikkje er meint for å såra, så synst eg det er litt rart at folk ikkje tenker litt meir over kva dei seier!  Det einaste sånne kommentarar fører til, er at eg tenker at andre ikkje synst eg er bra nok som ikkje klarar å få barn av begge kjønn, og at eg føler at magen min er unormalt stor sidan "alle" kommenterer magestørrelsen!  

For meg er det meir enn bra nok med 3 fine jenter, men eg føler at andre ikkje er enige, og hadde blitt meir fornøyde om eg venta ein gutt denne gangen. Eg veit også veldig godt frå før, at magen min er større denne gangen enn dei to forrige gangane eg har vore gravid. Men når så mange reagerer så veldig på magestørrelsen min, så begynnar eg sjølv å tenka at kanskje det ikkje er normalt å ha så stor mage allerede, og at det må vera noko som ikkje stemmer. Sjølv om eg veit at alt såg fint ut på jordmorkontrollen denne veka, så blir eg litt ekstra bekymra når folk reagerer sånn på magen min. 

Eg prøver å ikkje la dei negative kommentarane gå altfor mykje inn på meg, men det er ikkje alltid så lett når det blir så mange av dei.  Føler at nesten ingen har noko positivt å seia, og då blir eg litt frustrert.

Endret 24. mars 2017 av Mirabella76

[fridr]

Har også fått kommentarer om hvor stor jeg er og om det er tvillinger og at noen de kjenner som er like langt på vei, ikke er såååå stor. Folk, altså...

Dette er bare folk jeg ikke har noe med å gjøre, så gidder ikke bruke energi på det.

Jeg svarer bare at det er ingen fasit på hvor stor en mage skal være. Da blir det som regel stille.

[Mirabella76]

1 time siden, fridr skrev:

Har også fått kommentarer om hvor stor jeg er og om det er tvillinger og at noen de kjenner som er like langt på vei, ikke er såååå stor. Folk, altså...

Dette er bare folk jeg ikke har noe med å gjøre, så gidder ikke bruke energi på det.

Jeg svarer bare at det er ingen fasit på hvor stor en mage skal være. Da blir det som regel stille.

Huff, nei eg skjønnar virkelig ikkje kvifor det er nødvendig å seia sånne ting.  Kva vil egentlig folk oppnå med å koma med sånne kommentarar? Kva med å heller seia noko positivt om magen og graviditeten! Men det er tydeligvis altfor vanskelig for enkelte personar. 

Det er flest personar eg ikkje har noko spesielt med å gjera, som har kome med sånne kommentarar til meg og. Så eg prøver å ikkje la det gå for mykje inn på meg. Men i det siste har det blitt såpass mange negative kommentarar, at eg ikkje heilt klarar la vera å bli frustrert og lei meg.

Endret 25. mars 2017 av Mirabella76