Hva man ikke sier til en som sørger

[Sugar&Spice]

Venninnen min mistet søsteren sin i en ulykke. En av våres felles venninne klarte å prestere å si: "Jaja, det er utrolig trist men på den gode måten så blir hun i hvertfall et ungt og pent lik å se på".

:sjokkert: :sjokkert: :sjokkert: :sjokkert:

[ingtra]

2dager etter bestemor døde, var jeg helt knust, jeg gråt vær dag, og viste ikke hvordan jeg skulle klare meg, så skreiv venninna mi til meg:"kondolerer, men jeg syns ærligtalt du overdriver, du møtte ikke bestemora di så ofte!"

har dere opplevd noen som har sagt noe dem ikke burde si?

-er litt greit og lese, så man ikke går i tabba når en venn eller nær mister noen

Jeg mistet bestevenninna mi da jeg var lita. bare noen uker etter var det en annen veninne som sa "jammen jeg har jo vært besteveninna di lenge"

[AnonymBruker]

En i min familie tok selvmord og det jeg ble møtt med; "de som tar selvmord er feige<br />og ikke helt vel bevart".....ikke det jeg orka høre akkurat da.

Anonymous poster hash: 131fc...2dd

Herregud så provoserende.Jeg har også hørt den kommentaren "de som tar selvmord er feige og egoistiske, at dem ikke tenker på foreldra som blir igjen". Jeg synes det er en skam at de som lever skal tro de forstår hva den avdøde gikk igjennom nok til å si den kommentaren. Og si det "bak ryggen" på den døde når vedkommede ikke kan svare for seg. det er tragisk! Jeg forstår veldig godt hvorfor enkelte tar selvmord. Jeg var selv suicidal for noen år siden. Det går bra i dag! Men etter den tiden forstår jeg hvorfor noen gjør det. Og jeg tror veldig mange opprinnelig ikke tror at noen er glade i dem, så derfor tar dem ikke hensyn til andre sine følelser når de dør, fordi dem tror ikke andre blir påvirket av det.

Anonymous poster hash: ef043...ade

[AnonymBruker]

En arbeidsvenninne mistet sin 3 mnd gamle datter så presterer en religiøs kollega av oss og si "jaja, det var guds vilje" ...

Anonymous poster hash: 1c4e3...9ce

[Gjest BettyBoop]

En arbeidsvenninne mistet sin 3 mnd gamle datter så presterer en religiøs kollega av oss og si "jaja, det var guds vilje" ...

Anonymous poster hash: 1c4e3...9ce

Jeg tror jeg hadde nesten brukt vold om jeg var hun venninna. FY for en ting å si.

[Gjest BettyBoop]

Herregud så provoserende.Jeg har også hørt den kommentaren "de som tar selvmord er feige og egoistiske, at dem ikke tenker på foreldra som blir igjen". Jeg synes det er en skam at de som lever skal tro de forstår hva den avdøde gikk igjennom nok til å si den kommentaren. Og si det "bak ryggen" på den døde når vedkommede ikke kan svare for seg. det er tragisk! Jeg forstår veldig godt hvorfor enkelte tar selvmord. Jeg var selv suicidal for noen år siden. Det går bra i dag! Men etter den tiden forstår jeg hvorfor noen gjør det. Og jeg tror veldig mange opprinnelig ikke tror at noen er glade i dem, så derfor tar dem ikke hensyn til andre sine følelser når de dør, fordi dem tror ikke andre blir påvirket av det.

Anonymous poster hash: ef043...ade

Slikt provoserer meg også. Akkurat som om å ta livet sitt er å ta en lett utvei liksom. Er en temmelig desperat handling og ikke noe noen gjør av feighet iallefall

[pressplay]

Søsteren til eksen min var på date en stund etter at moren hadde omkommet i bilulykke. Hun forteller daten sin om hva som har skjedd hvorpå han svarer: "Life's a bitch and then you die"

[Gjest BettyBoop]

Søsteren til eksen min var på date en stund etter at moren hadde omkommet i bilulykke. Hun forteller daten sin om hva som har skjedd hvorpå han svarer: "Life's a bitch and then you die"

Å herregud!!!

[Alice123]

Jeg fikk høre "Joda men hun var jo gammel, da!".

Jeg forstår tanken bak, men det er ingen trøst i situasjonen. Jeg oppfattet det som provoserende.

[Tabris]

Jeg blir sjokkert over mange av kommentarene dere har fått. Jeg har opplevd nære dødsfall, men har heldigvis aldri opplevd noe slikt.

Det verste er hva jeg selv gjorde som jentunge. En slektning døde i ung alder av kreft. Jeg var vel åtte-ti år gammel. I kaffen etter selve begravelsen, løp jeg og et søskenbarn rundt og lekte og hadde det moro som om vi var i en bursdag. Det er noe jeg skammer meg litt over i ettertid.

[Safira]

"Så du er lei deg, da? Jaja, livet går videre."

Tror nok ikke det var ment vondt, heller en klønete formulering, men jeg ble relativt sjokkert.

[Gjest SummerJudith]

"Hun er ikke virkelig" Nei vel.. takk for den.

[Gjest Blondie65]

Istedenfor å spørre "går det bra" spør heller "hvordan går det". Ellers tror jeg også at en god klem og "kondolerer" eller "du har min dype medfølelse" samt tilbud om og faktisk hjelp er bedre enn mange ord.

Og det at vi har vært gjennom noe som ligner er ingen hjelp i sjokkfasen. Heller enn å si "jeg vet hvordan du har det" er det bedre å si "jeg skjønner at dette er vondt/vanskelig".

Når det gjelder at det går tid uten at den sørgende kommer i normal gjenge igjen så hjelper det i alle fall ikke å fortelle noen at de må skjerpe seg eller at de har sørget lenge nok. Noen ganger reagerer man sterkere enn andre ganger og det er ikke alltid man forstår selv hva som er grunnen til rekasjonen. Jeg mistet ingen jeg kjente den 22. juli, men jeg hadde det vondt for det, med en skikkelig sorgreaksjon. Det var utrolig vondt å bli latterliggjort på grunn av disse følelsene - jeg ble derfor lettet når jeg traff andre som heller ikke var direkte involvert som tok dette hardt.

[Gjest Blondie65]

Og en annen ting: en slektning ble syk og døde. Og bare fordi andre har opplevd dette og handlet på en bestemt måte betyr ikke det at alle andre må gjøre det samme fordi det er best for dem.

Man kan gi råd. Men dette er torslag - ikke gudsens sanning og det er ingen som er idioter fordi om de velger andre løsninger.

[AnonymBruker]

En nær slektning døde uventet fra oss. Med en gang var det utenforstående på plass for å grave i dødsårsaken. Ja, folk er nysgjerrige når noen dør uventet. Men å kaste seg over de nærmeste pårørende for å stille nysgjerrigheten sin bare dager etter dødsfallet - det satte jeg lite pris på. Når de ikke har sett eller snakket med avdøde på 15 - 20 år så har de ingenting med dødsårsaken å gjøre mener jeg. Sladrekjerringer. Hvordan h*n døde har ingen betydning, h*n er død - og vi sto i sorg.

Kan nevnes at de nysgjerrige ikke viste seg i begravelsen heller....

Anonymous poster hash: 61ade...c71

[Tabris]

Det jeg har erfart etter et nært dødsfall er usanne rykter. Jeg aner ikke hvem som hadde satt dem ut eller hvorfor i alle dager de gjorde det.

Etter min far døde gikk det to rykter - den ene var at min mor hadde funnet ham død mens han klippet plenen (far døde på jobb, ingen i familien fant ham), det andre var at mine to brødre ikke var på talefot med hverandre pga arv (overhodet ikke snev av sannhet i dette).

Det husker jeg var det mest sjokkerende. Hvem i alle dager setter ut rykter som det overhodet ikke er hold i, og noen også såpass ondsinnet som dette?!

[Drømmespill]

Jeg og eksen gjorde det slutt mye på grunn av at siden faren hans var syk så tærte det mye på forholdet vårt. To uker etterpå så døde faren. Jeg stilte selvfølgelig opp for eksen min og han satte mye pris på at jeg var der for han. Jeg måtte fly et stykke til begravelsen og bo hos familien hans. Dagen før begravelsen så havner eksen min og moren hans i en krangel om meg, hvor hun beskylder meg for å bare være ute etter pengene etter avdøde. Det var helt grusomt å høre. Jeg hadde fulgt han i sykdommen i flere år og støttet og hjulpet masse, og så får jeg det slengt i trynet. Var utrolig ubehagelig å være i kirken og føle at jeg ikke var ønsket der..

[Sugar&Spice]

En venninne av meg havnet i en ganske stygg sykkelulykke denne uken og det er usikkert på om hun kommer til å klare seg. Jeg har vært veldig lei meg, og redd. Jeg fortalte dette til mamma - noe jeg aldri burde gjort.... Jeg sa at NN lå på sykehuset i koma og kom kanskje ikke til å overleve, hvorpå mamma svarer "jaja, men om man er så dum at man svinger til venstre med en bil bak seg i Danmark så ber du jo om det".

Fy faen jeg så rødt! Noe så respektløst!!!!!

[Sophie-Ann]

Tråden er ryddet for upassende innlegg

Sophie-Ann, mod

[kr4321]

Min kommentar i en alder av 5 i morfar sin begravelse. Satt ved siden av mamma som selvfølgelig gråt over tapet på sin far. "Altså, jeg skjønner at mormor gråter, men hvorfor gråter alle dere andre?"

Ikke bare bare å være liten