skal dø

[Gjest Gjest]

Vil gi deg en stor klem! Får klump i magen når jeg leser om folk som er syke og skal dø.

Kan jeg spørre hvordan syk du er?

[vinterspeil]

Jeg har av ulike grunner tenkt mye på føden selv - og jeg tror det vil føles godt. Men tror du ikke det vil være godt om du delte dette med dine nærmeste?

Stor klem til deg

[Teriyaki]

Vil bare gi deg en klem Du er modig!

[AnonymBruker]

Jeg ville nok også fortalt dette til de nærmeste, men det fordi jeg har vært i situasjoner der døden kom så altfor brått på. De syke visste lenge at det gikk den veien det gikk, men ville ikke "være til" bry.

Dermed satt vi fortvilet igjen fordi vi ikke rakk å ta ordentlig farvel.

Men når det er sagt, det er jo selvfølgelig bare du som vet hva som er riktig for deg. Vil du bære dette selv så lenge det går, så skal man helt klart respektere det, men jeg håper jo så klart du ikke ønsker å "tie" for å spare de andre for smerte.

Når det gjelder liv etter døden, så er jeg veldig sikker på at det er noe mer. Jeg var i en alvorlig bilulykke for mange år siden, det var ingen tunnel, men derimot var alt helt svart i noen sekunder før det plutselig ble helt hvitt...deretter kunne jeg skimte det som for meg så ut som mennesker. Jeg så dem bare som"skygger" da jeg var for langt borte til å se dem tydlig, men jeg var på vei mot dem og følte meg trygg som aldri før.

Men før jeg rakk å komme frem, ble jeg "kastet" tilbake til livet. Etter dette ble jeg for alvor overbevist om at det finnes noe mer.

Det høres kanskje for utrolig ut til å være sant, eller i det hele tatt uvirkelig...men det får være opp til hver enkelt å tro hva de vil, jeg vet med meg selv at det var ekte.

Jeg håper virkelig du slipper å lide, at du er blant de heldige som bare får sovne inn uten smerter. Selv om det aller beste hadde vært om et mirakel oppsto og du ble frisk.

Beklager langt "innlegg", men ble både grepet og revet med. Ønsker deg alt godt og håper livet byr deg på mange goder den tiden du har igjen

Anonym poster: ce9fe5668463f974c1b203b204ca5ca3

[Elanore]

Aw, så leit å høre... Ord blir litt fattige, for selv om vi alle skal gjennom det, er det vanskelig å kunne si noe fornuftig om det på forhånd. Jeg håper bare at du kan fortelle dine nærmeste om dette, for det er noe i det at dere kan takle dette sammen slik at de ikke føler seg frarøvet sjansen til å ta farvel. De vil nok støtte deg, og du beskytter dem ikke ved å la dem gå i uvitenhet.

Kommer til å tenke masse på deg fremover!

[Gjest Magdalene]

En god klem fra meg!

Om du klarer så del. Ikke skjul det for å skåne, la de ta del i denne siste tiden sammen med deg.

La tiden bli fylt av kjærlighet og gode minner.

[Gjest Blondie65]

Jeg anbefaler deg å snakke med noen av dine nærmeste om dette. La dem få lov å bære noe av sorgen og smerten sammen med deg og vit at du da kanskje også slipper å høre om fremtidsplaner.

De trenger tid - akkurat som du - til å forsone seg med det uungåelige.

Stor klem fra meg også og lykke til på denne vanskelige ferden.

[AnonymBruker]

Jeg har selv hatt en søster som var behandlet for kreft for flere år siden. Husker hun sa at behandlingen var så jævlig at hvis hun skulle få tilbakefall, så ville hun ikke gjennomgå noe ny behandling. Den siste tiden hun levde, levde hun "fullt og helt". Hun dro til syden med mannen sin, hadde ungdommene (barna sine) nær seg i høytiden, hun arrangerte skikkelig fest hjemme på nyttårsaften, ordnet hjemme, tok vare på kollegaer og levde så "levende". Få uker etterpå var hun død. Da vi så gjennom sakene hennes etter dødsfallet, fant vi brev fra legen hennes om at hun hadde spredning (påvist ved siste undersøkelse på sykehuset), men hun hadde ikke sagt noen ting til noen av oss.

Vi følte oss så snytt, så sinna, og opplevde at hun hadde frarøvet oss opplevelsen av at dette var våre siste uker med henne. Alle rundt henne mente hun burde fortalt det, men hun var den eneste som visste at hun var i sluttfasen av livet. Selv nå, mange år etterpå, kan jeg ta meg selv i å være sinna for at hun valgte å ikke inkludere oss.

Involvér dine nærmeste, det er mitt råd!

Anonym poster: 1a4669af30426292522c6e805e03ec2b

[AnonymBruker]

Det kommer noe etterpå, TS, det er jeg overbevist om. Livet på jorda er bare midlertidig, du skal til noe større, bedre, og varmere. Og vi skal alle dit en dag Jeg skal be for deg, og ønsker deg alt godt fremover uansett hva du velger å gjøre

Anonymous poster hash: 455fd...c5f

[Gjest Anonym]

Å det er så godt å lese alt dere skriver og forteller ! Det demper redselen litt å lese om opplevelser dere har hatt med døden og et liv etter dette.

Det gir et godt håp om at det blir bedre på den andre siden.

Jeg har begynt å fortelle min familie og venner hvordan det er.

De som har fått vite det var glade for at jeg gjorde det, selv om budskapet var ille. Jeg syns det er veldig vanskelig å si det selv, så jeg har gitt klarsignal til at de kan fortelle det videre.

Det er nesten verst om morgenen.

Jeg våkner og kjenner i noen sekunder at alt er bra, før virkeligheten slår ned i meg og jeg får litt panikk. Kjenner på at dagene går fort.

Mentalt har jeg nok begynt avskjeden på en måte, for jeg kjenner så godt når jeg er sammen med venner eller familie, at jeg står litt på utsiden og ser inn, selv om jeg prøver å kose meg der og da.

Greit å spørre hva som feiler meg. Det er den store stygge C'en det. Den har spredd seg over det meste.

Uff nei, jeg liker ikke å snakke sykdom. Den gleden skal den ikke få !

Det er fantastisk sol i dag og jeg skal på bursdagsfest til en av niesene mine.

Det er bestilt pøser og sikkert gele også.

Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å kose meg skikkelig !!

Takk for at dere er her

[Sweet77]

[joso]

Tungt å lese TS! Godt å høre du forteller Tror det hjelper både deg og dem.
Klem!

[Teriyaki]

Så godt at du har tatt motet til deg og fortalt dem. Jeg tror det er viktig for folk å få muligheten til å ta avskjed, ikke minst å kunne forberede seg mest mulig. Da slipper de i det minste det sjokket som oppstår for dem som mister sine kjære i trafikkulykker o.l.

Kos deg masse på grillfest

[Gjest Heartbeat]

Kos deg masse!

Ville bare gi deg en klem og ønske deg alt godt fremover. Grip hver dag og lev livet og kos deg den siste tiden du har igjen

[AnonymBruker]

Stor klem herfra! Du er kjempetøff!! Nyt de dagene du kan nyte og lev så sterkt som du kan.

Fikk selv være med en døende venninne. Hun delte alt hele veien og det var veldig trygt for oss som var rundt henne, selv om vi visste utfallet. Vi brukte hver tid sammen på å leve fult og helt. Jeg sitter igjen med masse gode minner med alt fra dype samtaler til latter og glede. Hver gang jeg tenker på henne, så tenker jeg på den herlige latteren hennes.

Anonymous poster hash: a645f...f8d