Savnet er for stort :(

[ohyeahitsme]

Tøft av deg å skrive dette, og det var veldig bra skrevet også. Jeg leste alt såklart

Jeg har ikke opplevd lignende, men det høres hardt ut.

Men har du fortalt henne hvordan du føler? Kanskje hun føler det samme innerst inne? Og at dere prøver på nytt?

Takk for at du tok deg bryet meg å lese et så langt innlegg om mine problemer ;p Dere som ikke er følelsesmessig involvert her må da tenke at dette er helt latterlig. Jeg har jo brydd meg om andre som har hatt kjærlighetssorg tidligere jeg også, men jeg har liksom ikke trodd det kunne være SÅNN. Jeg har som sagt både mistet og gjort det slutt med jenter tidligere, og det har vært trist, men det har gått over. Jeg har ikke blitt så knust som denne gangen. Heretter skal jeg ta vare på ALLE som har kjærlighetssorg!

Som jeg skrev over, jeg fortalte henne alt jeg følte da hun bestemte seg for å dra. Jeg åpna meg fullstendig da jeg skjønte hva som var i ferd med å skje, eller da det liksom gikk opp for meg. Så hun vet det veldig godt. Hun er nok kjempelei seg, iallefall det jeg har hørt fra hennes venninner, men hun prøver nok å være ganske kald, for ikke å "falle tilbake". Derfor er hun ganske kald og avvisende overfor meg, noe som kanskje er like greit når man står oppe i et brudd. Blir vel bare vanskeligere ved å stadig ta kontakt med hverandre.

[ohyeahitsme]

Elizia: Fin beskrivelse av situasjonen det der. Jeg må bare ta en dag om gangen, og håpe at det blir bedre. Selv om jeg tror det er langt frem dit Fornuften forteller meg masse ting, gjør det, opplev det, unn deg det, bli kjent med nye mennesker, reis ut på ting, lev livet. Mens hjertet forteller meg èn ting: F*** så jævlig vondt jeg har det akkurat nå. Det står nok i "seiersmargin" på 99 % til hjertet her, selv om fornuften sier at jeg skal bare droppe det.

Jeg vet jeg plaprer i vei med masse lange innlegg i denne tråden. Det er greit å sette ord på ting, men jeg skjønner at det kan være slitsomt for dere å lese. I'm sorry:p Jeg prøver å svare dere alle som har kommet med innlegg her, da jeg syns alle fortjener et svar for å bry seg. Beklager hvis det blir SPAM ut av det!

[ohyeahitsme]

Det er så kort tid siden bruddet at jeg tror det er helt normalt at du føler det sånn Ganske sikkert vil du snart kjenne at det ikke er så ille å være alene likevel, i hvert fall om du vet med deg selv at du trivdes alene før du møtte eksen. Da jeg ble singel for halvannet år siden syntes jeg det var dødskjipt å sove alene, spise alene osv, enda eksen sjelden hadde lagt seg sammen med meg, ikke deltok i matlaginga, nesten ikke snakket ved måltidene... men etter en overgang fikk jeg ny energi og hadde det mye bedre enn da jeg var sammen med ham... Men det tok noen uker, altså, kanskje mer enn det også. Pass på å gjøre ting som er bra for deg, det du orker, og kanskje tving deg selv litt i gang av og til. Men tillat deg å være sliten og deppa også, bare ikke la det ta overhånd. Så vil du se klarere etter hvert hva som var riktig avgjørelse og hvilke muligheter du har.

Anonym poster: 38eca451812ed85f897bc236e0662c98

Cheers. Skal prøve å ta deg på ordet her Fornuftig, spesielt det siste du sier der, "ikke la det ta overhånd". Det er det jeg kjemper i mot hvert sekund her nå. Jeg ser på det som en kamp mellom meg selv og kjærlighetssorgen (hater fortsatt ordet..), som jeg ikke akter å tape. Jeg føler at jeg hele livet mitt gikk i ruiner, bare på et øyeblikk. Hun var en trygghet i livet mitt, mye mer enn jeg ante seg. Hun tok seg av bursdagsgaver, konfirmasjonsgaver, passet på at julegaver var kjøpt inn, sørget for at alt det nødvendige ble gjort. Jeg er ikke en sånn lat gubbe som aldri tar del i noe, jeg har bestandig gjort masse husarbeid, klesvask, og alt det som man bør være to om. Så akkurat den biten blir ikke så stor forskjell. Men hun har vært min sterke side, og nå er den siden av meg borte. Jeg står på egne bein, og 7 års minner er alt jeg sitter igjen med.

Jeg prøver å tenke positivt selv om det kanskje ikke virker sånn!

Anonym: Selvskryt er velskryt? Hmm.. Jeg er nok treig nå, og topplokket fungerer ikke optimalt atm, men jeg tok ikke den

Endret 5. juni 2013 av ohyeahitsme

[sisteboss]

Takk for at du tok deg bryet meg å lese et så langt innlegg om mine problemer ;p Dere som ikke er følelsesmessig involvert her må da tenke at dette er helt latterlig. Jeg har jo brydd meg om andre som har hatt kjærlighetssorg tidligere jeg også, men jeg har liksom ikke trodd det kunne være SÅNN. Jeg har som sagt både mistet og gjort det slutt med jenter tidligere, og det har vært trist, men det har gått over. Jeg har ikke blitt så knust som denne gangen. Heretter skal jeg ta vare på ALLE som har kjærlighetssorg!

Som jeg skrev over, jeg fortalte henne alt jeg følte da hun bestemte seg for å dra. Jeg åpna meg fullstendig da jeg skjønte hva som var i ferd med å skje, eller da det liksom gikk opp for meg. Så hun vet det veldig godt. Hun er nok kjempelei seg, iallefall det jeg har hørt fra hennes venninner, men hun prøver nok å være ganske kald, for ikke å "falle tilbake". Derfor er hun ganske kald og avvisende overfor meg, noe som kanskje er like greit når man står oppe i et brudd. Blir vel bare vanskeligere ved å stadig ta kontakt med hverandre.

Det er viktig å snakke om ting, så jo lengre det er jo bedre forstår vi andre situasjonen Bekymre deg ikke for det. Jeg tenker overhodet ikke at det er latterlig på noen måte, det er tøft av deg å fortelle det så åpent som du gjorde, og jeg er sikker på mange kjenner seg igjen. Da vet man at man ikke er alene om å reagere på en slik måte, jeg kan garantere deg at jeg ville vært knust om det samme hadde skjedd med meg. Jeg forstår, men denne personen var nok virkelig spesiell for deg, så selvfølgelig er det helt forståelig at det er vanskelig. Jeg syns det er bra du bryr deg! Det er viktig å holde sammen og ta vare på hverandre i stunder som dette, dele erfaringer og vite at du har noen i samme båt som deg selv. Du er en god person

Det er viktig å fortelle hva du føler, så det var riktig av deg å gjøre det Så hun iallefall er klar over det. Jeg kan garantere at hun tenker veldig mye på deg, men du har nok rett, at hun prøver å være kald for å ikke "falle tilbake", som du sier. For da blir det vanskelig for henne etter valget hun har tatt. Jeg kan desverre ikke komme med så mye råd, men jeg håper dere kan bli venner igjen etter en stund, men absolutt ta den tiden det trenger såklart. Og at selvfølgelig du får tilbake mye av selvtillitten din og stråler igjen som du gjorde tidligere! Du er en flott person, husk det Du må gjerne si ifra om det er noe, vi på forumet er alltid tilgjengelige om det er noe

Endret 5. juni 2013 av sisteboss

[AnonymBruker]

cheers.

Hei, hvordan går det nå?

Anonymous poster hash: 1aa7c...a04

[ohyeahitsme]

Åj, den var uventa.. Lenge siden jeg skrev dette her! Men, hyggelig at du spør.

Tja, hvordan går det? Opp og ned.. Noen dager og kvelder (og netter) er heeeelt jævlige. Men stort sett, så går det greit vil jeg si. Jeg har begynt å like singellivet, i alle fall til tider. Det å kunne ha den friheten til å gjøre som man vil, akkurat NÅR man vil, den er deilig. Har blitt kjent med masse nye mennesker, og elsker den friheten.

Likevel er det noe som ikke vil slippe taket. Jeg har nok kommet over den fasen der jeg savner HENNE, jeg er mer i den fasen at det er ensomt. Og det er når jeg føler meg ensom at jeg virkelig sliter. Jeg går ikke rundt med panikkangst lenger, men jeg er litt irritabel og har litt aggresjon i meg, når det står på som verst. Har rotet meg opp i en del bråk på grunn av kort lunte. Selv om jeg er på bedringens vei nå.

Jeg kan dessverre ikke si at jeg er helbredet, men jeg har funnet trøst i noen passende quotes:

In three words I can sum up everything I've learned about life: it goes on.'

Don't cry because it's over, smile because it happened.

Sometimes the person you want most, is the person you're best without.

If someone is stupid enough to walk away from you, be smart enough to let them go.

Jeg fikk disse slengt i trynet av ei god venninne når jeg slet som mest, og når jeg leser dem om og om igjen, så stemmer det faktisk.

Good enough answer?

[Gjest Stjerner og planeter]

ofte er det klisjeane som er "rett":

det blir betre!

[Gjest badeand1]

Det ble slutt mellom meg og eksen for et år siden og plutselig har jeg begynt å savne han igjen. >< jævlig irriterende. MEN tiden leger alle sår sies det og det gjør jo det. Tar bare litt tid

[Nouv]

Godt å høre at ting er på bedringens vei

[ohyeahitsme]

Thank you. Alternativet er å gjemme seg inne og gi opp, så man må bare prøve å svelge det, og se fremover. Når en dør lukkes, så åpnes det flere nye osv

[Nouv]

Det ble slutt mellom meg og eksen for et år siden og plutselig har jeg begynt å savne han igjen. >< jævlig irriterende. MEN tiden leger alle sår sies det og det gjør jo det. Tar bare litt tid

Merket det her om dagen selv Tenkte "å, nei". Håpa jo på at det ikke skulle vare, har jo gått såpass lang tid og jeg har jo kommet så langt Men merket at det hadde gått over dagen etter, heldigvis. Så tror jeg kan ha noen små øyeblikk, som går over.

[Gjest badeand1]

Merket det her om dagen selv Tenkte "å, nei". Håpa jo på at det ikke skulle vare, har jo gått såpass lang tid og jeg har jo kommet så langt Men merket at det hadde gått over dagen etter, heldigvis. Så tror jeg kan ha noen små øyeblikk, som går over.

Har hatt det et par dager nå. Sendte han tilogmed melding! Noe så teit. Fikk selvølgelig ikke svar og det visste jeg jo. men hadde jo håpa på en liten melding.

[Nouv]

Har hatt det et par dager nå. Sendte han tilogmed melding! Noe så teit. Fikk selvølgelig ikke svar og det visste jeg jo. men hadde jo håpa på en liten melding.

Huff, dumt at du ikke fikk svar. Har dere hatt noe kontakt i løped av året fra før?

Jeg tror jeg savnet han fordi jeg skjærte meg i fingern. Han pleide alltid å finne plaster til meg, kysse meg på panna, gjøre alt bedre og kalle meg uheldig osv. Han likte ikke at jeg brukte kniver osv, fordi jeg var uheldig sådan...så fikk litt flash backs til det, tror jeg.

[Gjest badeand1]

Huff, dumt at du ikke fikk svar. Har dere hatt noe kontakt i løped av året fra før?

Jeg tror jeg savnet han fordi jeg skjærte meg i fingern. Han pleide alltid å finne plaster til meg, kysse meg på panna, gjøre alt bedre og kalle meg uheldig osv. Han likte ikke at jeg brukte kniver osv, fordi jeg var uheldig sådan...så fikk litt flash backs til det, tror jeg.

Nei, vi hadde en helt vanlig tone oss imellom etter bruddet. Skulle ha tilbake noen bøker som søstra hans hadde lånt så vi hadde kontakt pga det. Når bøkene var levert så sluttet han helt å svare meg på meldinger. Siste "samtalen" var at jeg lurte på en internettside og han svarte på det. Skjønner ikke helt hvorfor han sluttet å svare når tonen var grei rett etter .Men men.

Vi kan forresten ikke spore av tråden til Ts :o

Endret 7. august 2013 av Mortem

[ohyeahitsme]

Vi kan forresten ikke spore av tråden til Ts :o

Det går helt fint Dere har min tillatelse til å fortsette denne praten, hihi.

Ser at det er flere som er i samme båt. Nå har det ikke gått riktig så lenge for min del, men kjenner følelsen.

[Gjest badeand1]

Det går helt fint Dere har min tillatelse til å fortsette denne praten, hihi.

Ser at det er flere som er i samme båt. Nå har det ikke gått riktig så lenge for min del, men kjenner følelsen.

Ja, den følelsen er jævelig kjip.

[AnonymBruker]

:frown: savner også eksen. Vil sånn at dette skal gå over snart. Vet hvordan dere har det

Anonymous poster hash: 1690a...d29

[ohyeahitsme]

Mortem: Ja, den er det. Jeg kan bare snakke for meg selv, men for min del føles det ut som jeg har en 10 kg tung stein i brystet, som ikke slipper taket. Noen dager gjør det vondt helt inn til sjela. Jeg "KJENNER" at hjertet faktisk er såret/knust.

Jeg prøver å si til meg selv, hun er ikke verdt det, kom deg videre. Den logiske siden av meg, tankemønsteret og det fysiske jeg kan styre, er helt enig. Men den andre siden, følelsene mine er ikke helt enig, nei. Jeg kjemper på en måte mot meg selv konstant for ikke å falle i fortvilelse, desperasjon.

Always look on the bright side of life? tjaa

Endret 7. august 2013 av ohyeahitsme

[Cannavaro]

Sometimes the person you want most, is the person you're best without.

Dette kan svært ofte stemme bra, har man en FOR sterk tilknytning til dette mennesket så er ikke det nødvendigvis alltid positivt. Er det en ubalanse i forholdet så er man eventuelt bedre uten.....

Kjærlighet gjør blind o.s.v.....

If someone is stupid enough to walk away from you, be smart enough to let them go.

Dette er en "trøstefrase" som man gir seg selv, men duger ikke alltid....

Skriv ditt eget memo om følelsene dine og bruddet. Fokuser på noe i en fremtid som du tar mål av deg for å klare eller gjennomføre. Bruk dine sterke sider i din personlighet til å bygge deg sterkere og jobb med svakhetene dine, definer dem. Å skrive er god terapi, å utføre målbevisste handlinger gir hjernen din stimuli og føde. Se frem i tid, tenk på noe du gleder deg til om en, tre eller seks måneder. Et brudd går man gjennom i flere faser, du er på vei allerede.....

What goes on ?? Life goes on.......du gir deg selv egne erfaringer som beriker deg og som du vil ha bruk for senere i livet......

Lykke til med fortsettelsen....

[Gjest badeand1]

Mortem: Ja, den er det. Jeg kan bare snakke for meg selv, men for min del føles det ut som jeg har en 10 kg tung stein i brystet, som ikke slipper taket. Noen dager gjør det vondt helt inn til sjela. Jeg "KJENNER" at hjertet faktisk er såret/knust.

Jeg prøver å si til meg selv, hun er ikke verdt det, kom deg videre. Den logiske siden av meg, tankemønsteret og det fysiske jeg kan styre, er helt enig. Men den andre siden, følelsene mine er ikke helt enig, nei. Jeg kjemper på en måte mot meg selv konstant for ikke å falle i fortvilelse, desperasjon.

Always look on the bright side of life? tjaa

Jævelig vanskelig noen ganger altså