Ambisjoner

[Steinar40]

Såkalte ambisjoner er nok koplet til konkurranse-genet.

Og når dette er vel aktivt så blir folk veldig slitsomme i mine øyne.

Klart at en del kan bidra i næringslivet når de er såpass drevet, men slitsomme er de. Og mange gjør mer skade enn nytte.

Endret 2. juni 2013 av Steinar40

[Steinar40]

Jeg synes ofte at de med veldig høye ambisjoner kan bli litt slitsomme og er lite ydmyke. De snakker altfor mye om seg selv og sine ambisjoner, og rakker gjerne ned på de "uten ambisjoner". Virker som at det de foretar seg har mye med fasade å gjøre. Jeg foretrekker mye heller selskapet til personer som gjør ting de brenner for, uten å nødvendigvis har som ambisjon å "nå langt" med det. De er liksom fornøyde og lykkelige. Det er folk som er balanserte og behagelig å ha rundt seg, og er mer opptatt av selvutvikling.

Mitt eksempel:

Jeg har en storesøster som er i overkant ambisiøs (høyt utdannet, reist jorden rundt både 1 og 2 ganger, drikker vin nesten hver dag, står opp 6 for å jogge, lager gourmetmat ofte osv..), hun rakker ofte ned på storebroren min som er langt fra så ambisiøs som hun. Sannheten er at hun er faktisk dypt deprimert, for deprimert til å jobbe, har spiseforstyrrelser og har ingen egen familie da hun er utrolig kresen på menn (må være rik, høy, kjekk, bereist, ha HØYE ambisjoner osv).

Hun klarer å holde fasaden godt på facebook da. Storebroren min derimot er fornøyd med seg selv og en utrolig behagelig og avslappet fyr å være rundt. Han trives med jobben sin, gå i fjellet i helgene med hunden sin, leser mye, spiller mye, har en kjempesøt kjæreste. Han finnes ikke opptatt av å reise jorden rundt, ha høy utdanning og alt det der. Søstra mi blir helt frustert av han, hun mener han kaster bort livet sitt. "Hva er livet verdt når man ikke har reist å sett verden!?!?""Hvorfor ikke gjøre det meste ut av hver eneste dag?!?!"

Storesøstra di trenger å gå til psykolog.

[Steinar40]

Veldig OT, men ettersom jeg bor i Thailand: elefantene som brukes til turistattraksjoner blir regelrett torturert fra de er små for å holde kontroll over dem. De blir stygt mishandlet. Det er ikke noe som heter å leke med elefanter, ønsker du å se elefanter dra til en nasjonalpark eller rescue center. Sorry for avsporingen.

Anonym poster: cae41a36a9507a9c6b156bd4d1481321

Skulle selvfølgelig vært ulovlig. Men mennesket er et sjukt dyr.

[Guybrush]

Etter å ha snust litt rundt på nettdatingsider og ikke minst her inne på KG, skjønner jeg at ambisjoner er viktig å ha.

Jeg funderer litt på dette - er man virkelig ikke verdt noe hvis man ikke har ambisjoner? Jeg, for eksempel, har en jobb jeg trives i og tjener så jeg klarer meg. Jeg har leilighet og bil, men jeg har ingen ambisjoner om å klatre oppover i bedriften.

I fritiden har jeg en hobby som tar litt tid, men ikke noe som krever veldig mye av meg, og jeg er begunstiget med null konkurranseinstinkt. Jeg higer ikke etter å klatre opp på de høyeste fjelltoppene, jeg trives mye bedre i skogen en ettermiddag.

Hva mener du - må en potensiell partner ha store ambisjoner for at du skal bli interessert?

Like barn leker best er det noe som heter. Erfaringsmessig ser jeg at de som har det best har en solid plattform av gjensidig respekt, beundring, felles verdier osv.

Jeg har ambisjoner og liker følelsen av å gjøre det bra. Jeg liker å føle jeg bruker evnene mine til fulle og utfordre meg selv. For mmeg gjør det dagene mer spennende og jeg liker å lære. Dette vil jeg også ha i en partner. Hvis ikke forstår vi ikke hverandre og det kunne føre til misforståelser.

Mange ser ut til å tillegge ambisjoner negative meninger. At det er å ofre alt annet. Å bare bruke tid på jobb osv. Dette blir noe helt annet.

Jeg har ingenting imot folk som bare ser på jobb som en løsning for å få penger. Og ikke brenner for læring og å bryte nye grenser. Men jeg vet at da passer vi ikke sammen som noe annet enn venner

[Guybrush]

Jeg synes ofte at de med veldig høye ambisjoner kan bli litt slitsomme og er lite ydmyke. De snakker altfor mye om seg selv og sine ambisjoner, og rakker gjerne ned på de "uten ambisjoner". Virker som at det de foretar seg har mye med fasade å gjøre. Jeg foretrekker mye heller selskapet til personer som gjør ting de brenner for, uten å nødvendigvis har som ambisjon å "nå langt" med det. De er liksom fornøyde og lykkelige. Det er folk som er balanserte og behagelig å ha rundt seg, og er mer opptatt av selvutvikling.

Mitt eksempel:

Jeg har en storesøster som er i overkant ambisiøs (høyt utdannet, reist jorden rundt både 1 og 2 ganger, drikker vin nesten hver dag, står opp 6 for å jogge, lager gourmetmat ofte osv..), hun rakker ofte ned på storebroren min som er langt fra så ambisiøs som hun. Sannheten er at hun er faktisk dypt deprimert, for deprimert til å jobbe, har spiseforstyrrelser og har ingen egen familie da hun er utrolig kresen på menn (må være rik, høy, kjekk, bereist, ha HØYE ambisjoner osv).

Hun klarer å holde fasaden godt på facebook da. Storebroren min derimot er fornøyd med seg selv og en utrolig behagelig og avslappet fyr å være rundt. Han trives med jobben sin, gå i fjellet i helgene med hunden sin, leser mye, spiller mye, har en kjempesøt kjæreste. Han finnes ikke opptatt av å reise jorden rundt, ha høy utdanning og alt det der. Søstra mi blir helt frustert av han, hun mener han kaster bort livet sitt. "Hva er livet verdt når man ikke har reist å sett verden!?!?""Hvorfor ikke gjøre det meste ut av hver eneste dag?!?!"

Jeg ville kalt dette mentale problemer/depresjon med enormt selvbekreftelsesbehov. Ikke ambisjoner.

[Kusmi]

.

Endret 1. september 2013 av Kusmi

[Kusmi]

.

Endret 1. september 2013 av Kusmi

[Petra75]

Såkalte ambisjoner er nok koplet til konkurranse-genet.

Og når dette er vel aktivt så blir folk veldig slitsomme i mine øyne.

Klart at en del kan bidra i næringslivet når de er såpass drevet, men slitsomme er de. Og mange gjør mer skade enn nytte.

Dette er jeg helt enig med deg i. Jeg mangler konkurransegenet totalt, og tror også dette har en sammenheng.

[Petra75]

Like barn leker best er det noe som heter. Erfaringsmessig ser jeg at de som har det best har en solid plattform av gjensidig respekt, beundring, felles verdier osv.

Jeg har ambisjoner og liker følelsen av å gjøre det bra. Jeg liker å føle jeg bruker evnene mine til fulle og utfordre meg selv. For mmeg gjør det dagene mer spennende og jeg liker å lære. Dette vil jeg også ha i en partner. Hvis ikke forstår vi ikke hverandre og det kunne føre til misforståelser.

Mange ser ut til å tillegge ambisjoner negative meninger. At det er å ofre alt annet. Å bare bruke tid på jobb osv. Dette blir noe helt annet.

Jeg har ingenting imot folk som bare ser på jobb som en løsning for å få penger. Og ikke brenner for læring og å bryte nye grenser. Men jeg vet at da passer vi ikke sammen som noe annet enn venner

Min eks var en ivrig syklist, og hadde ambisjoner om å gjøre det best mulig i f.eks. Birken. Dette gikk på bekostning av mye annet, ja, både forhold, hund og barn.

Men jeg mener ikke at å ha ambisjoner er nødvendigvis noe negativt. Uten mennesker med ambisjoner hadde vi hatt liten utvikling. Men vi trenger de uten ambisjoner også, hvis ikke hadde ikke verden gått rundt da heller.

[Steinar40]

Dette er jeg helt enig med deg i. Jeg mangler konkurransegenet totalt, og tror også dette har en sammenheng.

Ja, jeg ser det klart og tydelig fordi jeg ikke har et aktivt konkurranse-gen.

Er nok ikke like lett å (inn)se for disse hyper-aktive folka som lever for å konkurrere

[PanLi]

Men klart ambisjoner er viktig! Det skaper retning og bevegelse, og gir mestring og tilfredshet ved oppnåelse. Men om de behøver å være så store? Noen har gjerne ambisjoner om å bli statsminister, eller reise verden rundt, andre å bli en god forelder, gjøre det bra i jobben sin, kjøpe hus, legge plen, sy et lappeteppe, eller, som i den teite reklamen for vaskepulver: "jeg har en ambisjon om å ha helt hvite håndkler" hehe Opplevd meningsfullhet og tilfredshet med det en gjør er gjerne det viktigste! Det handler jo i bunn og grunn om sette seg mål som er realistiske, meningsfulle for personen, og noenlunde oppnåelige. Det krever jo en innsats det også Å stoppe opp og miste mål og mening, derimot, er sjelden bra....

[Guybrush]

Min eks var en ivrig syklist, og hadde ambisjoner om å gjøre det best mulig i f.eks. Birken. Dette gikk på bekostning av mye annet, ja, både forhold, hund og barn.

Men jeg mener ikke at å ha ambisjoner er nødvendigvis noe negativt. Uten mennesker med ambisjoner hadde vi hatt liten utvikling. Men vi trenger de uten ambisjoner også, hvis ikke hadde ikke verden gått rundt da heller.

Det er noe som heter å bli manisk. Jeg liker å gå på jobb, men jeg ville ikke gjort det døgnet rundt om jeg kunne. Jeg liker å dra på ferie - men det blir ikke ferie om man er borte døgnet rundt hvert eneste år. Skjønner du?

Ambisiøse folk passer med andre ambisiøse mennesker De som ikke vektlegger dette passer sammen med andre som ikke vektlegger det.

Men selvsagt, det finnes de som har ekstremt hårete mål men likevel vil ha en partner som bare er hjemme hele dagen, men de tror jeg er ytterst få og det virker å være den type mennesker som liker å skille hjem og resten av livet sitt totalt.

[Guybrush]

Hun er nok et tilfelle av high ambitions gone wrong, eller noe sånt. Hun var normal og oppegående før, men så ble hun helt manisk om det.

Edit: Jeg tenker at det er noe som kan skje når man oppfyller ambisjonene sine og man ikke føler seg noe særlig bedre av det. Kanskje fordi man gjorde det mest for fasaden sin del en for seg selv.

Jeg vet ikke! Men søstra mi er vel et litt småekstremt tilfelle da, greit eksempel for å sette det litt på spissen.

Jeg liker å skaffe meg nye ting, dippedutter, hifi, etc. Men det er fordi JEG liker det og fordi jeg synes slikt er spennende og interessant.

Derimot kjenner jeg andre som gjør det samme - men som gjør det ene og alene pga andre. Altså de skal vise frem at de har penger, at de har noe nytt, de kjøper det ikke for seg selv men for andre.

Jeg liker å ha ambisjoner fordi det gir meg noe, har jeg klart å knekke et problem blir jeg fornøyd, jeg har lært noe, oppnådd noe. Jeg vet av andre som bruker suksess og fremgang kun for å få høyest mulig lønn, fetest tittel og deretter vise dette frem til venner, naboer og familie. Altså de gjør det ikke for sin egen del men for andres.

Poenget mitt er at tilsynelatende kan man si at jeg og disses handling er den samme, men så ser man at årsaken er det viktige som betyr noe. Og der er vi totalt forskjellige.

[AnonymBruker]

Jeg ville kalt dette mentale problemer/depresjon med enormt selvbekreftelsesbehov. Ikke ambisjoner.

Så klart har hun ambisjoner. Hvorda kan du si noe annet? Hun har usunne verdier og usunt bilde på seg selv, men ambisiøs er hun. Definisjonen på ambisjoner "lyst til å hevde seg, ærgjerrighet, plan el. forventning om å oppnå et ønsket mål." Alle som har ambisjoner oppfører seg ikke på den måten, men du kan ikke si at hun ikke har ambisjoner.

Du finner forskjellige typer ambisiøse mennesker. Dette er en av dem.

Anonym poster: 6f9caf0ef6f4d0d72a2a4e8b6a269f41

[Guybrush]

Så klart har hun ambisjoner. Hvorda kan du si noe annet? Hun har usunne verdier og usunt bilde på seg selv, men ambisiøs er hun. Definisjonen på ambisjoner "lyst til å hevde seg, ærgjerrighet, plan el. forventning om å oppnå et ønsket mål." Alle som har ambisjoner oppfører seg ikke på den måten, men du kan ikke si at hun ikke har ambisjoner.

Du finner forskjellige typer ambisiøse mennesker. Dette er en av dem.

Anonym poster: 6f9caf0ef6f4d0d72a2a4e8b6a269f41

"Ambition is the desire for personal achievement."

Slik hun blir beskrevet er det ikke personlige mål hun setter seg men offentlige.

Ambisjoner har like lite skyld i dette som trening og sunt kosthold har skyld i spiseproblemer.

[AnonymBruker]

"Ambition is the desire for personal achievement."

Slik hun blir beskrevet er det ikke personlige mål hun setter seg men offentlige.

Ambisjoner har like lite skyld i dette som trening og sunt kosthold har skyld i spiseproblemer.

Hva var vitsen med å komme med enda en definisjon, som sier akkurat det samme (men utelater å nevne ægjerrighet og lysten til å hevde seg)?

Hvordan kan du vite det? Det faktum at hun har fått seg høy utdanning og reist jorden rundt flere ganger er personlige mål! Du spekulerer og kan umulig vite noe når du ikke kjenner dama.

Anonym poster: 6f9caf0ef6f4d0d72a2a4e8b6a269f41

[Kusmi]

,

Endret 1. september 2013 av Kusmi

[Collan]

Folk er forskjellig skrudd sammen. Noen higer hele tiden etter noe mer. De setter seg mål, men de blir ikke fornøyd når de når de målene, da setter de seg bare nye mål. Selvsagt nyter sivilisasjoner godt av slikt: Uten slike folk hadde vi ikke hatt moderne medisin, IT-teknologi og en haug andre ting (som f. eks. atomvåpen, spesialavfall osv.).

Så fins det slike folk som deg og meg, som er fornøyde når man har så man klarer seg og litt til. Jeg tror folk som oss i større grad kan oppnå lykke enn de som hele tiden må oppnå noe. For meg er toppen av lykke en stille og varm sommerkveld der jeg veksler mellom å skue utover naturen og å lese en god bok, og nyter stillheten. Det er jo en rimelig oppnåelig lykke, jeg oppnår den opptil flere ganger hver sommer.

Da jeg leste innlegget ditt kom jeg til å tenke på Roald Dahls versjon av Askepott. Her er siste halvpart av siste vers:

Cindy answered, 'Oh kind Fairy,

'This time I shall be more wary.

'No more Princes, no more money.

'I have had my taste of honey.

I'm wishing for a decent man.

'They're hard to find. D'you think you can?'

Within a minute, Cinderella

Was married to a lovely feller,

A simple jam maker by trade,

Who sold good home-made marmalade.

Their house was filled with smiles and laughter

And they were happy ever after.

Moralen i dette diktet kan oppsummeres i at å være midt på lykkens stige er ingen middelmådig lykke. Mange tror at man må til toppen for å oppnå den fullkomne lykke, men det blåser som kjent på toppene.

For hele diktet se http://allpoetry.com/poem/8503199-Cinderella-by-Roald_Dahl

[Petra75]

Collan, du satte nettopp ord på det jeg mener - bare så mye bedre

Endret 2. juni 2013 av Petra75

[Gjest abcdefgh]

Så lenge hun klarer å balansere det kan hun godt ha høye ambisjoner. Om hun ender opp som en "flinkis streber" med ambisjoner om å klatre høyest på karrièrestigen, samtidig som hun skal gå birken, trene 7 ganger i uka, 12 timer på jobben hver dag og spiser supermat så er det mildt sagt turn off.