Hvorfor skulle det vært annerledes med baby?

[AnonymBruker]

Hunden min hater unger. Livredd.. uler, knurrer, bjeffer, bare livredd for unger. Han ble plaget av noen unger som valp, tror det har satt seg.

Folk sier alltid atte "neida, det går så bra så" eller "neida, det er noe annet med deres" når det er snakk om hunden og baby.

Men er det virkelig lurt å testet det ut? Når man vet at hunden er livredd unger? Venter barn om kort tid, er nervøs mtp hunden.

Føler ikke jeg kan stole på ham, at han ikke gjør noe, at jeg må ha falkeblikk 24/7, ikke ta øynene bort et sekund. Er redd for mye kjefting og at hunden ikke får behovene dekt.

Har vurdert å selge ham, men jeg vet ikke.. er det virkelig sånn at det er noe "eget" med ens egen unge altså?

Jeg trodde "unger er unger".

Anonym poster: 7ad1557a54b864c2e766a42b004fcd91

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg har opplevd selv å se hvor stolte hunder blir over "deres" barn, selv om de ikke liker barn fra før. Hunden din vet godt du er gravid nå og følger din graviditet veldig nøye. Så det er meget mulig hunden din vil føle seg familiær med din bebis. Men man vet jo ikke før ungen er ute.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd selv å se hvor stolte hunder blir over "deres" barn, selv om de ikke liker barn fra før. Hunden din vet godt du er gravid nå og følger din graviditet veldig nøye. Så det er meget mulig hunden din vil føle seg familiær med din bebis. Men man vet jo ikke før ungen er ute.

Nei, det vet man jo ikke.. Men dessverre tror jeg ikke vi kan se det an så lenge dersom det skulle vise seg at hunden ikke oppfører seg fint.

Anonym poster: 7ad1557a54b864c2e766a42b004fcd91

[Rucula]

"har vurdert å selge han"

ehhh ja.... så så mye betyr han for deg? det er bare rett ut når ungen kommer? kjenner jeg har lite til overs for sånne holdninger....

Forøvrig har jeg ei venninne med 5-6 bikkjer....den ene border collie tispa hater unger og glefser etter unger, hun har 2 barn og hunden har aldri vært sur mot hennes egne barn...for det er familie...Vet om flere sånne eksempler.

men med de holdningene du har så er det kanskje best for hunden å bli omplassert?

Endret 23. mai 2013 av Stellalove

[AnonymBruker]

"har vurdert å selge han"

ehhh ja.... så så mye betyr han for deg? det er bare rett ut når ungen kommer? kjenner jeg har lite til overs for sånne holdninger....

Forøvrig har jeg ei venninne med 5-6 bikkjer....den ene border collie tispa hater unger og glefser etter unger, hun har 2 barn og hunden har aldri vært sur mot hennes egne barn...for det er familie...Vet om flere sånne eksempler.

men med de holdningene du har så er det kanskje best for hunden å bli omplassert?

Skam deg.

Tenk å forhåndsdømme noen så til de grader. Sånne holdninger liker ikke jeg.

Du vet ingenting om resten av situasjonen, det eneste jeg lurte på var om det var annerledes med egne unger når hunden så til de grader reagerer på andre unger, uansett hva de gjør. Om de sitter rolig eller løper rundt spiller ingen rolle.

Anonym poster: 7ad1557a54b864c2e766a42b004fcd91

[Patronus]

Vår hund fikk et slag i hodet av et barn for lenge siden, og etter det unngår han barn for enhver pris og er generelt redd dem. Kan finne på å glefse mot. Han var det også i starten med babyen vår. Vi holdt god avstand mellom baby og hund lenge, lot han komme til babyen istedet for omvendt.

Han er enda skeptisk, men har godtatt barnet mer nå. Må fortsatt passe på at ikke barnet kommer for nært når han spiser eller ligger på gulvet å sover(at hun ikke tråkker på halen o.l) Når barnet vårt holder en pipe-leke nå kommer han springende for å leke.

Dette er en liten hund da.

Tror det kommer an på hunden.

[Steele]

Jeg kan godt skjønne deg, for vi var i akkurat samme situasjon for noen måneder siden da vi fikk vår første.

Vi har 2 hunder hvor den ene har siden hun var gammel valp, vært redd for barn. og jo mindre jo skumlere.

Hun bjeffet og knurret mot de, og prøvde alltid å gå i lange buer unna når vi passerte noen.

Så vi var skeptiske da vi skulle introdusere hunden for første gang til babyen.

Men det ikke tvil om at vårt barn er noe helt annet enn andres barn. Det som skjedde var at hunden snuste litt forsiktig på babyen, helt rolig, og så gikk og la seg som hun pleier å gjøre.

Og som dagene har gått, har hun bare blitt mer og mer interessert i babyen. De kan f.eks ligge ved siden av hverandre på gulvet, og hun er avslappet. Det virker som om hun skjønner at det er "valpen vår" og den skal være her sammen med oss (flokken vår).

Men fremdeles er fremmede barn skummelt, men kanskje ikke fullt så skumle lengre, ihvertfall ikke de aller minste

Så det er gode muligheter for at det skal gå bra, men det er veldig lurt å ta det i små etapper, og absolutt ikke presse babyen på hunden, men la hunden ta initiativ når den føler for det, og rose som bare det når går bra.

[AnonymBruker]

Skam deg.

Tenk å forhåndsdømme noen så til de grader. Sånne holdninger liker ikke jeg.

Du vet ingenting om resten av situasjonen, det eneste jeg lurte på var om det var annerledes med egne unger når hunden så til de grader reagerer på andre unger, uansett hva de gjør. Om de sitter rolig eller løper rundt spiller ingen rolle.

Anonym poster: 7ad1557a54b864c2e766a42b004fcd91

neida....det du lurte på var om du skulle selge han...

uten å ha engang prøvd! så mye betydde bikkja liksom.... bruk og kast!

Anonym poster: bc52824642232efa7003caaed3bf86a3

[Gjest Belle Gunnes]

Hvor sier hun at hunden ikke betyr noe for henne? Hadde dere likt det bedre om det stod at hun vurderte å selge babyen? Folk er pokker ikke i vater her inne

Kun eieren kjenner hunden og om det blir helt kræsj med hund og baby, så har hunden det bedre hos noen uten barn. Ikke dermed sagt det er en lett avgjørelse. Men meget mulig den rette avgjørelsen.

[pipegakk]

neida....det du lurte på var om du skulle selge han...

uten å ha engang prøvd! så mye betydde bikkja liksom.... bruk og kast!

Anonym poster: bc52824642232efa7003caaed3bf86a3

Det er ikke som om hun sier at hun skal avlive bikkja fordi den ikke passer inn når ungen kommer. Hun er legitimt bekymret over barnet hun skal få, og at hunden ikke skal få behovene sine dekket hos dem. Hun nevnte å selge ham i en liten setning, men det er likevel det du drar frem som det viktigste.

Jeg tenker at man først og fremst burde gjøre det som gagner alle individer best, og en utrygg og aggressiv hund kan gjerne ha det bedre hos noen andre. Ta deg sammen.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd selv å se hvor stolte hunder blir over "deres" barn, selv om de ikke liker barn fra før. Hunden din vet godt du er gravid nå og følger din graviditet veldig nøye. Så det er meget mulig hunden din vil føle seg familiær med din bebis. Men man vet jo ikke før ungen er ute.

"har vurdert å selge han"

ehhh ja.... så så mye betyr han for deg? det er bare rett ut når ungen kommer? kjenner jeg har lite til overs for sånne holdninger....

Forøvrig har jeg ei venninne med 5-6 bikkjer....den ene border collie tispa hater unger og glefser etter unger, hun har 2 barn og hunden har aldri vært sur mot hennes egne barn...for det er familie...Vet om flere sånne eksempler.

men med de holdningene du har så er det kanskje best for hunden å bli omplassert?

Og gjør hun noe med det? Dette kan tolkes dithen at hun bare aksepterer at hunden glefser etter andre barn, noe som er totalt uakseptabelt, og hunden bør avlives umiddelbart om ikke dette opphører. Hun bør også vurdere sitt hundehold. Når hun har 5-6 bikkjer sier det seg selv at det er på grensen til umulig å ha kontroll over en slik flokk.

neida....det du lurte på var om du skulle selge han...

uten å ha engang prøvd! så mye betydde bikkja liksom.... bruk og kast!

Anonym poster: bc52824642232efa7003caaed3bf86a3

Bruk og kast? Du skjønner ingenting. Lese innlegget en gang til.

For øvrig er det ikke noe verre å kjøpe hund og måtte selge den igjen pga ulike årsaker enn å pule på seg en unge og deretter ta abort fordi de "ikke passet"......

Anonym poster: 67c4c08e790062095497d8d2c1abe8a1

[cellar]

Jeg ville ha sett det an når barnet kommer til verden. Det kan hende hunden ser annerledes på det fordi barnet da blir en del av flokken. Ikke omplasser han før barnet kommer, det tror jeg du vil angre på i ettertid.

[Santflows]

Jeg ville kanskje ha sett ann. Du vet jo ikke hvordan den kommer til å oppføre seg, for det kan hende den blir annderledes. Men samtidig så må du være litt kritisk, for barn er jo barn. Og dyr skjønner det pågrunn av kroppspråket de gir ut.

[Auroressa]

Eldstegutten min er redd barn. Men noen ganger kan han likevel vise tegn på nysgjerrighet og interesse , men da er det snakk om litt eldre barn som kan sette seg rolig ned på avstand og la han komme bort til dem.

Viktig og la en hund som er nervøs rundt barn få den respekten han/hun trenger av "barnet".