Sagt opp pga personlighetskræsj...

[AnonymBruker]

I min nåværende jobb har lederen min vært tydelige på at h*n ikke ønsker å ha meg med videre (uten å si det rett ut) fordi h*n føler at motivasjonen min ikke er på plass og at jeg ikke virker som om jeg har lyst til å være der. Jeg har også blitt beskyldt for å si ting og oppføre meg på måter som jeg verken har sagt eller gjort og føler egentlig ikke at jeg blir trodd. Etter to ubehagelig medarbeidersamtaler så føler jeg at det er kanskje på tide å gå. Jeg har ikke lyst til å fortsette der og vil heller gjøre en siste innsats og bare gå. H'n hadde ikke noe å si på arbeidet jeg gjordet, men mente at var problemer med personligheten min. Har fått en skriftlig advarsel på oppsigelse.

Noen som har vært i lignende situasjoner og kan komme med råd?

Jeg må si at jeg er ganske lamslått av hvordan ting har utartet seg. Jeg har flere års arbeidserfaring bak meg og aldri opplevd noe sånt før! Har kun fått gode tilbakemeldinger. Kjenner et stort knekk på selvtilliten og vet egentlig ikke hvordan jeg skal bygge meg selv opp igjen, bortsett fra å være oppmerksom på meg selv, jobbe med meg selv, og søke ny jobb.

Takker for svar.

Anonym poster: 8b482c88491832dedfaa16e5cc8eb947

[Sweet77]

Uff, føler med deg.

Den møkkasjefen har ikke lov til dette, personlighetskrasj er ikke gyldig oppsigelsesgrunn, ei heller dårlig motivasjon - nedsatt motivasjon kan like gjerne skyldes arbeidsforhold som den ansattes personlighetstrekk.

Han er fornøyd med selve arbeidet, og har ingen saklig grunn til advarselen ser det ut til.

Du har fått en knekk på selvtilliten - få den opp igjen ved å IKKE akseptere sånn drittsekk-oppførsel!

Er du fag-organisert? Hvis ikke, organiser deg, og ta med brevet. Om det er vanskelig for deg å få organisert deg, ta med brevet til en advokat. Dette er mat for dem.

Kjør sjefen din på dette, du vil se at selvtilliten din stiger igjen noen reale hakk når du står opp for deg selv. Drittsekker finnes det over alt - vis deg selv at du ikke lar deg tråkke på!!

Endret 21. mai 2013 av Flair

[AnonymBruker]

Jeg glemte å nevne at jeg er under prøvetid. Og ja, jeg er fagorganisert (Nito). Jeg har vurderte å kontakte organisasjonen min, men jeg har ikke tenkt å fortsette der så hvorfor ikke la ting ligge tenker nå jeg. Heller gå videre med livet. Lære noe av dette og ta det med meg. En erfaring rikere.

Anonym poster: 8b482c88491832dedfaa16e5cc8eb947

[AnonymBruker]

Har opplevd noe lignende og for min del var det bedre å søke ny jobb og komme meg videre i livet.

Anonym poster: 98175ad02457b7b25b7b5cde33f268d7

[AnonymBruker]

Jeg ville faktisk fortalt at jeg velger å si opp selv, og så vurdert og skrive en skriftlig melding på at "det vurderes rettslige skritt i forhold til oppsigelsgrunn" og at "personlighet" er et usaklig grunnlag å si opp noen på. Så lenge du gjør jobben din, evt. mer enn det som forventes så kan du ha hvilken personlighet du vil (så lenge man ikke er vanskelig å samarbeide med eller sjikanerer andre selvsagt).

Anonym poster: 24105219e41027051a92b94201acb71b

[AnonymBruker]

Jeg ville faktisk fortalt at jeg velger å si opp selv, og så vurdert og skrive en skriftlig melding på at "det vurderes rettslige skritt i forhold til oppsigelsgrunn" og at "personlighet" er et usaklig grunnlag å si opp noen på. Så lenge du gjør jobben din, evt. mer enn det som forventes så kan du ha hvilken personlighet du vil (så lenge man ikke er vanskelig å samarbeide med eller sjikanerer andre selvsagt).

Anonym poster: 24105219e41027051a92b94201acb71b

Hvis TS sier opp selv så tror jeg ikke hun har mye å gå etter på oppsigelsesgrunnlaget, for da er hun ikke lenger oppsagt. Kan være jeg tar feil, men det høres logisk ut at hun ikke lenger har noe grunnlag for rettslige skritt.

Anonym poster: d583dafac10a28a41577763c677825c4

[@Maja]

Det er så godt som umulig å oppnå noko rettsleg etter at ein sjølv har sagt opp jobben.

Det kan føles blodig urettferdig å føle ein må gå frå ein jobb fordi sjefen er ubehagelig. Har verdt der, og det er ikkje godt. Sjølv forsøkte eg å kjempe for å finne ei løysing der eg kunne beholde jobben, men det var ikkje verdt innsatsen. Du skal ha rimelig alvorlige forhold og konkrete bevis for å vinne over ein leder.

Det beste du kan gjere er å overbevise deg sjølv at dette ikkje er personlig, at de rett og slett ikkje passer sammen. Gå vidare og prøv å sjå positivt på muligheten for nye spennende arbeidsoppgaver og ein kjekkare sjef!

[AnonymBruker]

Du skal ikke la en slik leder slippe så billig unna. Ta dette oppe med fagorganisasjonen din og la de ta saken videre. Dette for å unngå at en lignende situasjon oppstår igjen, og slik at det er registrert hvordan de har behandlet en medarbeider og at personlighet ble oppgitt som oppsigelsesgrunn. Dersom dette skulle skje igjen, er det lettere å "ta" lederen og bedriften. Dette er meget uprofesjonelt.

Anonym poster: 0ec352a12725a0135492ce92c9e12dee

[Gjest wiwiwao]

TS her. Hadde min siste arbeidsdag på onsdag. Fikk bare beskjed om at det ikke funker og det var min siste arbeidsdag. Fikk ikke lov til å bli ut prøvetiden engang!Ah kjenner meg så sint. Å bli beskyldt for ting og ikke la meg forsvare meg, men bare "kaste" meg ut. Så irriterende! Verste lederen jeg noen gang har hatt! Det verste av alt er h*n vet egentlig ikke hvordan jeg er eller jobber siden h*n har masse annet å gjøre og fyller flere roller. Istedenfor så spør h*n "høyrehånden" om meg. I teorien kan høyrehånda si hva h*n vil om meg og det vil lederen tro på. De er som erteris på jobben. Utrolig barnslig og dette er en gjeng med voksne mennesker, hvertfall lederen som er godt over 30 årene. Kjenner meg så irritert og vet ikke hvordan jeg skal få ut frustrasjonen en gang!

Jeg er kanskje ikke like chatty som de eller har den samme humoren som de (baksnakke brukere og gjøre narr av folk som ikke er like "smarte"), men jeg er dyktig i arbeidet mitt og det innrømmer de. Det er vel det eneste lyspunktet i "konflikten". I tillegg fikk jeg beskjed om at det var sett på som negativt at jeg skulle hjelpe nyansatte siden jeg selv er nyansatt og under prøvetid. WTF??? Hvis folk spør og jeg vet svaret så hjelper jeg de!

Argh, føler meg så krenket! Og jeg er en sjenert person, dårlig på å forsvare meg. Satt nesten og ristet under møtet! Jeg er ikke slik de mener at jeg er. Jeg har hatt mange jobber og jobbet for noen av de største selskapene i Norge. Ikke en eneste gang har jeg hørt noe negativt om meg. Verken fra ledere, kollegaer eller kunder. Denne situasjone er så off! Vennene mine sier at jeg bare må børste det av meg å gå videre. Bare innse at jeg ikke passet inn og at det ikke er meg, men kombinasjonen.

Takk for at dere lytter.

[AnonymBruker]

TS her. Hadde min siste arbeidsdag på onsdag. Fikk bare beskjed om at det ikke funker og det var min siste arbeidsdag. Fikk ikke lov til å bli ut prøvetiden engang!Ah kjenner meg så sint. Å bli beskyldt for ting og ikke la meg forsvare meg, men bare "kaste" meg ut. Så irriterende! Verste lederen jeg noen gang har hatt! Det verste av alt er h*n vet egentlig ikke hvordan jeg er eller jobber siden h*n har masse annet å gjøre og fyller flere roller. Istedenfor så spør h*n "høyrehånden" om meg. I teorien kan høyrehånda si hva h*n vil om meg og det vil lederen tro på. De er som erteris på jobben. Utrolig barnslig og dette er en gjeng med voksne mennesker, hvertfall lederen som er godt over 30 årene. Kjenner meg så irritert og vet ikke hvordan jeg skal få ut frustrasjonen en gang!

Jeg er kanskje ikke like chatty som de eller har den samme humoren som de (baksnakke brukere og gjøre narr av folk som ikke er like "smarte"), men jeg er dyktig i arbeidet mitt og det innrømmer de. Det er vel det eneste lyspunktet i "konflikten". I tillegg fikk jeg beskjed om at det var sett på som negativt at jeg skulle hjelpe nyansatte siden jeg selv er nyansatt og under prøvetid. WTF??? Hvis folk spør og jeg vet svaret så hjelper jeg de!

Argh, føler meg så krenket! Og jeg er en sjenert person, dårlig på å forsvare meg. Satt nesten og ristet under møtet! Jeg er ikke slik de mener at jeg er. Jeg har hatt mange jobber og jobbet for noen av de største selskapene i Norge. Ikke en eneste gang har jeg hørt noe negativt om meg. Verken fra ledere, kollegaer eller kunder. Denne situasjone er så off! Vennene mine sier at jeg bare må børste det av meg å gå videre. Bare innse at jeg ikke passet inn og at det ikke er meg, men kombinasjonen.

Takk for at dere lytter.

Jeg vil anbefale deg å lese dette og evt. ta kontakt med en advokat:

http://www.arbeidsrettsadvokater.no/ansettelse/provetid/

Selv i prøvetida kan du ikke bli bedt om å gå på dagen med mindre det foreligger ekstreme forhold, det er normalt 14 dagers oppsigelsestid i prøvetida! Jeg kan heller ikke se at din arbeidsgiver har oppfylt de formkravene som skal til for å si deg opp. Du skal uansett ha lønn ut oppsigelsestiden om du har fastlønn (har du timelønn spiller det jo ikke så stor rolle når arbeidsforholdet formelt opphører i forhold til lønn).

Om du velger å slutte uansett så skal du likevel ha nøytral attest og bekreftelse på at du har sluttet. Dette kan f. eks være nyttig for å søke dagpenger i perioden du leter etter ny jobb, om du ikke har det allerede.

Generelt virker det som at din arbeidsgiver har brutt mange paragrafer her, knyttet til oppsigelse i prøvetid, bakgrunn for oppsigelse og hvordan den ble gitt.

Anonym poster: 24105219e41027051a92b94201acb71b

[JohnS]

Uff, føler med deg.

Den møkkasjefen har ikke lov til dette, personlighetskrasj er ikke gyldig oppsigelsesgrunn, ei heller dårlig motivasjon - nedsatt motivasjon kan like gjerne skyldes arbeidsforhold som den ansattes personlighetstrekk.

Han er fornøyd med selve arbeidet, og har ingen saklig grunn til advarselen ser det ut til.

Jo, slikt kan være saklig grunn for oppsigelse. Det er ikke slik at det kun er ting rundt den faglige utførselsen som er relevant.

[AnonymBruker]

Mitt råd er kom deg videre. Vær glad du slipper å være på den arbeidsplassen. Ikke bruk mer engasjement på å finne ut hva som gikk galt.

Anonym poster: 3cf40665980f762fc636841e7bca1f44

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en lignende situasjon, fikk ofte masse skryt og andre positive tilbakemeldinger fra kolleger men sjefen var aldri fornøyd, og det var bare tull de tingene hun hevdet. I mitt tilfelle var det lett å bli kvitt meg. Jeg var vikar og kontrakten gikk ut men vikariatet fortsatte og hun ansatte bare en annen, ei som jeg vet at smisker mye så hun ble værende. Kollegene skjønte ikke hvorfor jeg ikke fikk slutte og de var veldig skuffet sa de, og i ettertid har to av dem selv sagt opp og sluttet fordi sjefen slang dritt om de, blant annet til personalavdelingen.

De kan ikke si deg opp pga dette. Du kan jo vente og se hva som skjer, kanskje sjefen prøver å skremme deg til å skjerpe deg så du blir "perfekt" i hans/hennes øyne. Sier de deg opp så håper jeg at du er organisert i et fagforbund, og kontakt dem da! Meld deg inn nå om du ikke er organisert. I mellomtiden kan du jo søke andre jobber eller iallefall se hva som finnes av andre jobber, du kan jo bare takke nei om du får bli der du er nå.

Håper det ordner seg for deg! Og kanskje det beste er å jobbe en annen plass istedenfor å jobbe for en slik dårlig sjef

Anonym poster: ecd9146571792ce370603136b885973e