mannen min døde i helga

[Gjest Gjest]

Helt utrolig!! Har selv mistet flere nære familiemedlemmer i spontane dødsulykker. Det er like forferdelig hver gang. Det er desverre ingenting annet å gjøre enn å søke støtte og hjelp. Sørge i den tida du trenger for så å være sterk og leve videre. Du har mange folk rundt deg som fortsatt elsker deg og trenger deg.

[hjertesukka]

Føler virkelig med deg! For en grusom situasjon å komme opp i.

Klemmer.

[Gjest Snyltefluen]

Så forferdelig leit å høre, kondolerer så mye.

[Longgone]

[AnonymBruker]

STOPP ALLE KLOKKENE

Stopp alle klokkene, legg telefonen død.

Gi hunden et saftig ben så den ikke begynner å gjø.

Bring pianoet til taushet, slå dempet på tromme,

bær ut kisten; la de sørgende komme.

La flyene kretse i kveldens glød.

La dem skrive på himmelen: Han er død.

Svep duene i hvite bånd.

La politimennene gå med sort hansker på sin hånd.

Han var mitt nord, mitt sør, mitt øst, mitt vest.

Han var min glede i hverdag og fest.

Han er i min dag og i min natt, han er mine ord og min sang.

Jeg trodde kjærligheten ville vare evig. Jeg tok feil den gang.

Hva skal vi med stjerner nå? Bare gjem dem vekk,

pakk månen ned og legg solen i en sekk.

Hell havet ut og hugg skogen ned.

For nå kan intet gi meg fred.

Anonym poster: 1610ef80342f13e656d45cc578fc8618

[Tibbie]

Uff, dette gjorde meg trist å lese. Sorgen kommer nok aldri til å gå helt bort, men før eller siden lærer du deg å leve med det. Det er nå i begynnelsen jeg tror det er viktig å bare gråte og tenke mye på mannen din, slik at du får fordøyd det.

Jeg vet ikke om du føler det vil hjelpe, men jeg vil komme med et lite råd. I den siste halvdelen av livet mitt har jeg vært ganske interessert i religion og "livets gang", da spesielt i buddhisme. I den søken etter svar og filosofi, ble jeg "kjent med" Dalai Lama.

Da jeg mistet noen som var kjær for meg, dro jeg på biblioteket for og lånte en liten håndbok fra Dalai Lama. I den var det et eget kapittel om sorg. Den hjalp meg enormt mye. Vet ikke hvordan det ville gått med meg om det ikke var for den boken. Jeg er en ganske lite klisjè person, og trodde aaaaaldri en bok og noen visdomsord skulle hjelpe meg i sorgen.

Husker dessverre ikke tittelen, men det er gratis å titte (og å låne, for så vidt). I boken er det også en del veldig fine ting som kan deles i begravelsen...

Jeg ønsker deg masse lykke til! Stor klem

[AnonymBruker]

Venninnen min mistet sin mann til kreft for en ukes tid siden, vi føler med deg ts, jeg håper du klarer deg. Rådene og trøsten i tråden her er god å ha.

Anonym poster: 910140431be20e5345198f947dedadd7

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg på dine vegne, TS. Det er grusomt at han er borte i så ung alder. Håper du gir deg selv godt med tid og tar en dag av gangen. Selv om det føles umulig nå så kommer det til å føles bedre etterhvert, bare ta godt vare på deg selv. Kondolanser og klemmer.

Anonym poster: e70b773e25b7389fc6d5716cd6e8a99a

[AnonymBruker]

Kondolerer ts.

Anonym poster: 5b63b5309e77a2f5a99e1f6bc9dd58f0

[Gjest kiramin]

Kondomerer så masse!

[Gjest Jenta123456]

Jeg er så lei meg på deres vegne ..

[Gjest Skogkar]

Å fy faen for et mareritt. Kondolerer så mye.

[LMJ]

så grusomt! du må ta en dag av gangen og prøve å komme deg opp igjen. husk at tiden leger alle sår. lykketil

[Gjest extra]

jeg er helt alene, mistet ham pga infarkt. Jeg hyperventilerer om jeg må tenke mer enn én dag frem. Jeg er omgitt av venner, familie, kondolanser, men jeg vil ha min mann, jeg trenger ham!

Jeg ser ikke for meg hvordan dette skal gå.........

Jeg kjenner deg ikke, men kondolerer likevel som et medmenneske. Trist

[lykkestor]

Jeg kondolerer på det sterkeste og mine tanker er på deg. Du har opplevd noe forferdelig, noe så vondt og så trist. Du får gråte, skrike, gjemme deg, la noen dager fly bort mens du ser tilbake på tiden dere hadde. Kjærligheten dere hadde.

Han blir aldri glemt, savnet vil alltid være der. Men med tiden vil det bli bedre, ihvertfall lettere. Hverdagen vil bli lettere å takle og du vil klare ting litt etter litt. Han vil for alltid være din og din kjærlighet til han forsvinner ikke. Du bærer han med deg i hjerte ditt, og der vil hans plass alltid være.

Uansett vil du med tiden se at den vonde følelsen forsvinner mer og du sitter igjen med den lykkelige følelsen av tiden dere hadde og alt dere delte.

Igjen, kondolerer jeg på det sterkeste for ditt tap og sender deg en klem.

[Gjest Euforia]

Kondolerer <3 Jeg mistet farfar i forrige uke, kan ikke engang forestille meg hvor vondt det må være å miste mannen sin...

Sender deg en stor klem