mannen min døde i helga

[Gjest Gjest]

jeg er helt alene, mistet ham pga infarkt. Jeg hyperventilerer om jeg må tenke mer enn én dag frem. Jeg er omgitt av venner, familie, kondolanser, men jeg vil ha min mann, jeg trenger ham!

Jeg ser ikke for meg hvordan dette skal gå.........

[AnonymBruker]

Uff, føler med deg

Det går, men det tar tid...

Anonym poster: cb4b359a53a4468037d2ea22cf18d5ec

[AnonymBruker]

Kondolerer.

Anonym poster: 6048c0e71f5ffba2c0204c9184fd73ab

[Gjest Gjest]

Kondolerer så mye. Nå skal du vel i gang å planlegge begravelse og prøv å gjør den så fin og persolig du klarer. Det er godt å få tatt skikkelig farvel. Etter det kan du smått om senn prøve å begynne å se framover igjen. Ta en dag om gangen. Lykke til.

[AnonymBruker]

Kondolerer så masse ts.

Anonym poster: bdd9cfbbca4c692bf588c57a3c5a02af

[Rumle]

Kondolerer, Ts

[Gjest Gjest]

hver gang jeg tenker på begravelse bryter jeg samen. Jeg fikk beroligende av legen, føler meg nummen og trøtt av de. Har ei venninne og en søster, de ringer rundt og ordner det praktiske. Jeg veksler mellom sorg og sinne, gråt og raseri. Han var bare 33, det er ingen alder! Takk for kondolanser og klem.

[Gjest brandi]

Kondolerer så mye<3

[Gjest Naria]

Kondolerer

[Gjest Miranda2011]

jeg er helt alene, mistet ham pga infarkt. Jeg hyperventilerer om jeg må tenke mer enn én dag frem. Jeg er omgitt av venner, familie, kondolanser, men jeg vil ha min mann, jeg trenger ham!

Jeg ser ikke for meg hvordan dette skal gå.........

Kondolerer. Stakkars deg, fryktelig vondt dette, godt du har folk rundt deg.

[LillaFrosk]

Verden kan virke litt urettferdig en gang i blant.. Kondolerer så mye :/

[missdior]

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye

Anonym poster: 01bbf251c4364dfd65986781dabbce55

[Gjest Gjest]

tusen takk, er rørt over at så mange skriver til meg

[AnonymBruker]

Mistet selv mannen min for snart ett år siden. Satt igjen med to små barn. Dette året har virkelig vært en berg og dalbane, både psykisk og fysisk. Visste ikke at jeg hadde så mange forskjellige følelser. Sinne, sorg, frustrasjon, savn, you name it. Den første tiden var bare en stor tåke. Verst var det noen få mnd etter, da fornektelsen begynte å gi slipp, og virkeligheten slo inn.

Jeg vet så alt for godt hvordan du har det, og her har det ikke gått lange tida, men likevel så klarer jeg å leve videre, gråter ikke like ofte lenger, men det er fortsatt veldig vondt, bare ikke hele tiden. Og bedre vil det også bli.

Anbefaler deg å få noen å snakke med, det er viktig å få ut/dele følelsene sine.

Anonym poster: 05955e52b481e5a034ecfded97ce72f9

[Gjest nicola]

Kondolerer så masse :/ Fikk vondt i hjertet mitt nå..

[Gjest oreokaka]

Så forferdelig trist. Kondolerer!

[Wonders]

for et sjokk! Kondolerer.

[Gjest Gjest_Michelet]

Forferdelig trist å lese, jeg føler med deg

[Gjest Funky Punk]

Kondolerer så mye

Mine tanker går til deg i denne tiden. Det er ikke lett å miste noen når det skjer så brått.

Bruk venner og familie for hva du kan. Ikke føl på det som noe negativt. Hadde jeg kjent deg så hadde jeg mer enn gjerne stilt opp med alt jeg kunne gjøre for deg.

Husk at det vil bli lettere med tiden. Han vil aldri bli glemt, men det vil bli lettere å leve etterhvert som tiden går.

Husk at om han kunne sagt noe til deg en siste gang, så ville han nok sagt at du skal fortsette å leve livet