Burde jeg la mannen min få være med sitt livs kjærlighet?

[AnonymBruker]

Han venter jo bare på at barna skal bli "store nok". Han har jo ikke valgt henne, han har valgt "barna" og hun andre.

Anonym poster: 6a0fd94661775e98da70aa1ad90b8c48

(Jeg som skrev det du svarte på). Men når du sier det, tar du utgangspunkt i at disse utsagnene fra mannen er gjennomtenkte og rasjonelle og planlagte ned i minste detalj. Ofte er ikke slike historier det. Det må TS finne ut av. Og mannen til TS må konfronteres og finne ut av hva han egentlig vil.

Anonym poster: 1153a94943255e77e554d2df03232a4f

[AnonymBruker]

(Jeg som skrev det du svarte på). Men når du sier det, tar du utgangspunkt i at disse utsagnene fra mannen er gjennomtenkte og rasjonelle og planlagte ned i minste detalj. Ofte er ikke slike historier det. Det må TS finne ut av. Og mannen til TS må konfronteres og finne ut av hva han egentlig vil.

Anonym poster: 1153a94943255e77e554d2df03232a4f

Hun skal da ikke være psykolog for mannen, han får pinadø stå for det han sier og skriver. De fleste er ikke eksperter på hva som foregår i utro menneskers hjerne, og har således ingen plikt til å analysere det de sier og skriver. Jeg hadde ikke orket å dulle med mannen fordi jeg mistenkte at han innerst inne synes at kona er fantastisk og selvfølgelig ikke vil leve uten henne.

Anonym poster: 6a0fd94661775e98da70aa1ad90b8c48

[AnonymBruker]

Han jobber jo ikke akkurat med forholdet når han holder på sånn.

Og ja, man kan være utro uten å pule. Jeg hadde aldri funnet meg i dette. Hadde ikke latt han gå,hadde kastet han på døren.

Han sier jo at han kommer til å forlate deg uansett, når barna blir større.

Anonym poster: 23ebdc1eb9db612cd4437a9a21bebd7f

[AnonymBruker]

Hvordan vil det være mulig for deg å ha sex med din mann når du vet han tenker på en annen? At han trengte den andre damen som motivasjon for å ligge med deg. Vil du klare det? Det må jo være for jævlig.

Ønsker deg lykke til og håper du får til å snakke med din mann. Jeg tror deg vil være bedre for både deg og din mann å stikke hull i den bobla mannen din lever i.

Anonym poster: 462aafff12686c55c3b3ed40f9c9c6fc

[Jade]

Jeg hadde ikke orket å vente på at han skulle synes ungene var gamle nok til å forlate meg. Jeg hadde tatt praten I KVELD!

[AnonymBruker]

Hun skal da ikke være psykolog for mannen, han får pinadø stå for det han sier og skriver. De fleste er ikke eksperter på hva som foregår i utro menneskers hjerne, og har således ingen plikt til å analysere det de sier og skriver. Jeg hadde ikke orket å dulle med mannen fordi jeg mistenkte at han innerst inne synes at kona er fantastisk og selvfølgelig ikke vil leve uten henne.

Anonym poster: 6a0fd94661775e98da70aa1ad90b8c48

Jeg snakker da virkelig ikke om å leke psykolog, jeg snakker om at ethvert ansvarlig menneske burde ta seg de ekstra par dagene til å finne ut av hva som egentlig ligger i dette. Både for sin egen, ektefellen og barnas del. "Stå for det han sier og skriver" - klart han må det, sagt er sagt og skrevet er skrevet. Men virkeligheten som ligger bak det som er sagt og skreet er nødvendigvis ikke verken entydig eller gjennomtenkt i sin fulle konsekvens.

Er ditt ideal for slike situasjoner at man skal la ene ordet ta det andre og igangsette en bruddprosess typ "pælme ut" uten å snakke sammen først og finne ut av saken og hverandre først? Har sett alt for mange forhold som har gått i vasken på den måten, og hvor begge har angret. Ja, kanskje vil en konfrontasjon føre til at han stikker. Men like gjerne det motsatte: Han får seg en vekker og skjønner hvor teit han har vært mot kona si og får kvinnfolket ut av systemet. Altså et av to mulige utfall.

Og ja, jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Av erfaring.

Psykolog eller samlivsrådgiver kan paret ellers sikkert ha nytte av i prosessen videre om de bestemmer seg for å prøve å holde sammen.

Anonym poster: 1153a94943255e77e554d2df03232a4f

[Gjest Eliminate]

TS, jeg satte meg i din situasjon mens jeg leste og jeg følte nesten at jeg selv slet med denne hjertesorgen.

Føler virkelig med deg!

For å sette ting i perspektiv, så har du egentlig 2 valg nå.

1. Du overser denne saken og prøver å leve så normalt som mulig. Problemet er at du aldri kan av-vite det du vet, så du må være ærlig med deg selv angående hvor godt du kan leve med en mann som elsker en annen kvinne. Da må du tenke på alt fra sex med han, ferier, hverdagskos osv. Når dere gjør disse tingene, så skulle han ønske at det var noen andre enn deg.

2. Du tar opp dette med han, og forklarer at du ikke kan være nr.2. Han skriver selv at han vil forlate deg når barna er gamle nok (indirekte). For meg, virker det som om han har tatt valget sitt. Akkurat nå velger han det han tror er for barnas beste, og deretter vil han velge det som er best for han; henne.

Personlig, ville jeg tatt en ordentlig prat og søkt om skilsmisse. Jeg er av typen som vil kjempe for et forhold, men her er det ingenting å kjempe for. Han elsker noen andre.

[Havbris]

Det første du må gjøre, er å snakke med han og fortelle det du nå vet. Ikke som en konfrontasjon, men som et innspill til en prat om dere to som par. Et godt samliv er avhengig av at begge er inneforstått med betingelser for forholdet, og hvilken "kontrakt" dere har. Hvis han har laget et vedlegg i kontrakten som du ikke skal vite om, så har han endret betingelsene. Dette må dere snakke om, slik at du vet hva slags forhold du lever i.

[Gjest Lille-pus]

Det er farlig å hoppe til ferdige konklusjoner i et slikt tilfelle.

Jeg ser det nevnes bestemt at han elsker den andre.

Ja, tro om han gjør det ? Eller er det drømmen om henne han egentlig elsker ? Drømmen om det livet han ikke fikk med henne, det som gikk tapt da hun giftet seg dengang for mange år siden....

Påstandene hagler i slike tråder, og rådene om å være rask og effektiv florerer.

Jeg vil mene TS ikke skal høre spesielt mye på rådene om å avslutte før hun, han og de som par har tatt seg tiden en slik situasjon krever og trenger.

AB i #26 sier mye fornuftig, jeg ville lyttet alvrlig til det som sies i det innlegget.

En såkalt "konfrontasjon" er et ord og en fremgangsmåte som vi gi dem svært lite. En konfrontasjon inneholder desverre påstander og beskyldninger... det inneholder et krav om en tilståelse.

Og hva er det han skal presses til å tilstå ? Sin egen erkjennelse av at han ikke vil noen av dem noe vondt, og gjør det han føler han er i stand til for å unngå å påføre smerte ?

[Gjest]

En sånn tapt kjærlighet som man sørger over kan være skummel. Han spinner masse drømmer rundt det hele som neppe har rot i virkeligheten. Det er umulig for TS å skulle konkurere mot en fantasidame.

Dessuten, "Drømmedama" tok jo valget om å gifte seg med en annen. Det burde gitt han en vekker.

Så lenge han går rundt og pleier fantasien, godt hjulpet av meldinger fra en dame som kanskje synes at det er et spennende avbrekk i hverdagen, men ikke mener så mye med det, da befinner ikke hode hans seg i ekteskapet med TS.

Mannen må konfronteres forsiktig. Om han fortsatt ønsker å være i ekteskapet, på grunn av barna, og at det er bedre enn å være alene, da bør ts sette som krav at han går i terapi for å jobbe med disse fantasiene sine. Og at de har timer samme for å bygge opp et bedre forhold.

TS. Om du er på Østlandet, så send meg en melding. Vet om en jævla flink en, som er verdt litt reisevei. Han reddet ekteskapet til venninna mi, omtrent samme scenario. Mannen fikk en full restart og kom ut av en navlebeskuende trance.

Uansett, lykke til