Lei av det her.

[AnonymBruker]

Jeg er gravid. Situasjonen er litt vanskelig fordi min samboer ikke vet hva han vil, og vi er ganske unge. Jeg er 19 år. Problemet er det at han vil aldri snakke om hva vi skal gjøre, han sier bare vet ikke hver eneste gang jeg spør han.

Han er også ganske bilfrelst, så han bruker som oftes tiden sin på å skru bil. Det er det eneste han har gjort hele den uken her, bortsett fra en dag. Han har lovet at han skal komme hjem da og da, men kommer aldri hjem før sent på natt (12-1 tiden) Prøver jeg å ringe han når han er der oppe svarer han aldri, heller ikke på meldinger. Samma er egentlig når han er på jobb og sånt, det popper opp på facebook wallen at han kommenterer og liker ting, men svarer aldri meg.

Igår lovet han å være hjemme før klokken 11. Men da jeg prøvde å ringe han litt på 11 svarte han ikke. Da sendte jeg en melding å forklarte at jeg nå er dritt lei, og han trenger ikke komme hit i kveld om han skal holde på sånn her! Jeg er dritt lei av å vente på han hver kveld. Klokken 12 ringte han å sa at han var på vei hjem, at ting bare tok ekstra tid.

Så spurte jeg han i går hva han skulle i dag, og han lovet at han ikke skulle skru. Så vi kunne ha en kveld sammen å gjøre noe koselig, men da jeg sendte han en melding i dag og spurte hva vi skulle finne på ikveld, fikk jeg plutselig svar ''Skal skru litt med pappa'' LITT for han er flere timer! Da er han igjen borte til i natt.. Jeg gadd ikke svare han engang.. Ble faktisk lei meg og sint på han nå..

Han og vennene elsker også å kjøre rundt i helgene, koselig noen timer å snakke med folk eller bli litt kjent med nye mennesker, det er ikke det. Men nå etter jeg ble gravid er jeg blitt veldig sliten og orker ikke veldig mye. Likevel kjører han rundt til 2-3 tiden i helgene.

Vi har også en avtale om at vi begge holder det ryddig og pent her hjemme, han tar oppvasken og jeg vasker klær. En avtale som i starten av veldig grei. Frem til nå. Nå gidder han ikke mer. Han har nok biler, og kjøring rundt omkring. Noe som gjør at jeg må gjøre det aller meste her hjemme. Det er jeg faktisk ganske lei, tar jeg det opp unnskylder han seg med at han er så sliten..

Han er ellers helt fantastisk.. Men jeg skulle ønske vi kunne snakke om dette med barn, være sammen en helg, finne på noe som et par. Latt biler og kjøring være, ryddet sammen, vært intime sammen..

Ble nok rotete, men jeg trengte en liten utblåsning fra hverdagen nå.

Anonym poster: 709d63451193631bd566eb13890e7915

[AnonymBruker]

Han er åpenbart lysår unna å være moden nok til å bli far. Han gidder ikke bruke tid på deg eller husarbeid nå, tror du dette vil bli bedre når det i tillegg er "en skrikende baby" i huset? Å få barn sammen er en utfordring for alle par, for dere som sliter nå vil sannsynligvis et barn bety slutten. Han er jo et barn selv!

Anonym poster: a340c7218b4393b7715b3f7bcb6e0963

[Gjest MamaQuilla]

Jeg vil ikke ta motet fra deg, men dette lover ikke godt for tiden etter fødselen.

Har du muligheten til å flytte hjem for en periode? Jeg sier ikke at du skal true ham med det, men i din situasjon kan det være det beste når fødselen nærmer seg. Du trenger støtte og hjelp, du kan ikke være mor for både ham og det kommende barnet.

Klem til deg.

[AnonymBruker]

Jeg har vurdert å flytte ut for meg selv en liten periode nå. Se hvordan ting blir, og han flytter isåfall hjem til moren igjen. Vi får heller fortsette forholdet, uten at vi ser hverandre hver dag. Kan godt hende ting blir bedre og at han ser alvoret da. Jeg håper ihvertfall det. Min plan og største ønske er jo å beholde barnet, selv om han er veldig frem og tilbake. Vi har jo heller ikke brukt noen beskyttelse, og han har visst om mitt forhold angående abort og lignende fra dag 1. Så for meg er det egentlig ganske uaktuelt å ta abort.. Er bare veldig kjedelig når det er sånn her..

Skulle ønske han var like fantastisk hele tiden, for han har dager for han er helt perfekt også altså. Er jo en grunn til at jeg er sammmens med han.. ts

Anonym poster: 9f29eae43b54e16f8388ed053cf6bd7d

[Gjest MamaQuilla]

Noen (merk, langt fra alle) menn innser ikke alvoret før barnet blir født. Det er solskinnshistorier der ute, men det er også mange andre historier, om menn som ikke løfter en finger og som ikke bidrar etter fødselen. Det skjer i alle forhold, å være gift eller eldre er ingen forsikring mot det.

Det som er viktig for deg nå er at du tar vare på deg selv og forholdet dere imellom så langt det går. Å krangle og mase på ham akkurat nå er meningsløst, tror jeg. Du må se på hvilke grep du kan gjøre for å være trygg på at du og barnet blir ivaretatt når barnet kommer.