Forelsket eller ikke?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg vet dette er et tema som ligner tidligere tema, men jeg trenger litt personlige råd, tanker eller helst erfaringer.

Jeg har vært sammen med en kjempeflott fyr i 1 år og 2 mnd. Han er min første virkelige kjæreste (har kun vært på gang med folk før for så å ha blitt lei og gitt det opp). Jeg føler meg utrolig trygg og komfortabel med han, men har i det siste blitt usikker på om det er forelskelse jeg føler. Vi er veldig mye sammen, det går maks en dag mellom vi ser hverandre, og med en gang jeg er alene føler jeg en trang for å sende han en melding for å si hva som helst egentlig, og blir irritert om det tar lang tid før jeg får svar. Likevel syns jeg ofte det er ordentlig deilig å være alene!

Han har i det siste begynt å hinte om å flytte sammen snart, jeg leker dum og begynner å snakke om andre ting. Jeg føler meg ikke så sikker på at jeg er forelsket til at jeg tør å ta det skrittet, selv om jeg tror det hadde vært veldig koselig på den andre siden. Han er fyren jeg kan gå uten sminke med, i daffeklær, gråte uten grunn foran, være skikkelig rar og danse teite danser for. Og han ser likevel alltid på meg som om jeg skulle være den flotteste i hele verden. Han er virkelig perfekt. Han er kjekk (jeg syns i hvert fall det), sterk, morsom, rar, lojal, seriøs og han er flink til å fortelle hva han føler.

Noen dager er jeg kjempeforelsket og elsker alt han gjør og vil bare klemme han hele dagen, mens andre dager merker jeg at det irriterer meg at han bare puster på meg. Når han drar ut med kompisene sine sliter jeg med at jeg er kjemperedd for at han skal møte en flott dame, selv om jeg vet at han aldri ville gått inn for det eller gjort noe som helst galt. Jeg kan nærmest bli kvalm fordi jeg er så redd for at han skal finne en annen. Men er dette fordi jeg virkelig vil ha han selv eller kun fordi jeg ikke vil at andre skal få han?

Jeg liker å være på fest når andre gutter flørter med meg, selv om jeg aldri ville gjort noe med det. Jeg kan kjenne det krible i magen når andre gutter forteller meg at jeg har flotte øyne e.l, men får dårlig samvittighet for at jeg føler det slik.

Sexlivet er bra, vi har sex ca 4 ganger i uken - noen ganger mer (opptil 2 ganger daglig), noen ganger mindre (i hvert fall hvis det er rød uke). Likevel kjenner jeg at jeg er sjeldnere giret nå enn før. Noen dager har jeg ikke lyst i det hele tatt og blir ikke tent. Er dette vanlig?

Huff. Dette ble langt og kanskje rotete. Men kan noen fortelle sine tanker om det? Hvordan er deres forhold? Takk på forhånd!

Anonym poster: 1550d2e5b12b216369c865272e474925

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig at følelsen av forelskelse går over etter hvert.. Det høres jo ut som du har det veldig bra sammen med ham, og at du kan være deg selv. Det at du noen dager ikke "takler" nærværet hans er også naturlig (så lenge det går over ), det er opp og ned i alle forhold. Selvsagt er det skremmende med tanke på å flytte sammen, neste gang han hinter om det, kan du jo sette deg ned å prate skikkelig med ham og fortelle ham at du er redd osv. Det er viktig å prate godt om det før dere tar det steget. Lykke til!

Anonym poster: 1496234d150204f8e7a8b0ea84a8dadf

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig at følelsen av forelskelse går over etter hvert.. Det høres jo ut som du har det veldig bra sammen med ham, og at du kan være deg selv. Det at du noen dager ikke "takler" nærværet hans er også naturlig (så lenge det går over ), det er opp og ned i alle forhold. Selvsagt er det skremmende med tanke på å flytte sammen, neste gang han hinter om det, kan du jo sette deg ned å prate skikkelig med ham og fortelle ham at du er redd osv. Det er viktig å prate godt om det før dere tar det steget. Lykke til!

Anonym poster: 1496234d150204f8e7a8b0ea84a8dadf

Takk for litt beroligelse! Det er så mange av vennene mine som hele tiden er så perfekt forelsket og det virker som om de aldri får nok av hverandre. Og mange som flytter sammen etter kun noen mnd, men for meg er dette et veldig stort skritt! Får prøve å ta en prat med han neste gang

Anonym poster: 1550d2e5b12b216369c865272e474925

[AnonymBruker]

Dette høres jo egentlig helt normalt ut Jeg har det hvertfall akkurat likt.

Jeg og kjæresten har også vært sammen omtrent like lenge, og vi bor heller ikke sammen ennå. Det er også mitt første offisielle forhold i voksen alder, så føler jeg veldig kan relatere meg til det du skriver.

Jeg mistet "stormforelskelsen" ganske tidlig, egentlig, men tror jeg kan skylde litt på en mild vinterdepresjon og mye stress på jobb i den perioden. For etter en stund kom den tilbake, bare på en litt annen måte; slik som du beskriver med enkelte dager hvor alt er fantastisk, mens andre dager ikke er fullt så rosenrøde. Samtidig får jeg nå en helt utrolig følelse av ro, trygghet og glede når jeg tenker på han og forholdet vårt. Tror jeg tolker det som at jeg elsker han, jeg

Anonym poster: 309aa0030b6a380c72d719d99759587f