Hvordan er ditt forhold til døden?

[AnonymBruker]

Jeg er selv 29 og har aldri tenkt mye på døden. Jeg har mest av alt ignorert den og latt som om at den ikke eksisterer. At den ikke gjaldt meg. De siste månedene har det endret seg, av uvisst grunn. Jeg har blitt redd for døden. I samme slengen har jeg begynt å slite med angst, spesielt for hjertesykdom. Jeg tror at litt av grunnen til at jeg er redd er at mine foreldre er kristne og vet med seg selv hva som skjer "etterpå". Jeg er redd fordi jeg ikke vet. Har de rett? Tar de feil? Hvem vet.

Jeg innser at så lenge jeg er fryktsom kan jeg heller ikke leve et godt liv. Vi kan ikke kontrollere døden. Jeg er vel i utgangspunktet ikke veldig positiv av natur. Engstelig, usikker og tilbakeholdenhet preger meg nok mye, men fremstår nok for de fleste som det motsatte. Det er lett for meg å leve i fremtiden og ikke nyte nuet. Jeg ønsker meg et mer positivt liv, mer nytelse, mindre frykt, mindre engstelse, mindre unødvendig tankekjør. Mer smil

Anonym poster: 6615260702dce61a5eb28f6bf074121b

[AnonymBruker]

Jeg tenker som så at døden ikke er det motsatte av livet, men av fødsel. Hva som skjer etter den vet jeg ikke, men når den tid kommer skal jeg hilse det velkommen.

Anonym poster: db6a576368531242d4bd964cad79bc5a

[Gjest Jon Snow]

Jeg tenker at døden er naturlig og ser ingen grunn til og frykte den

[-Marshmallow-]

Jeg har en jobb hvor døden er et tema ofte.

Døden er det ukjente, noe alle vil oppleve før eller senere, men som ingen helt vet hva er.

[Gjest *MaggieQ*]

Jeg er ikke redd for å dø. Hva som skjer vet jeg ikke, men den kommer så derfor fokuserer jeg på livet. Eneste jeg frykter er å bli grønnsak, bli lam eller andre ting som gjør at jeg ikke kan bruke kroppen 100%. Så jeg setter pris på hver dag jeg har en frisk og sterk kropp

[Gjest Adera]

Døden ja.. Eg frykter ikkje døden, men eg frykter å møte den for tidlig. Eg håper eg får eit langt og innholdsrikt liv før mitt møte med det ukjente. Døden er ein naturlig ende som alle må oppleve, så det er ikkje noe eg ser på som skummelt. Men eg gruer meg til å miste mine nærmeste, eg vil jo helst ha alle med meg så lenge som overhodet mulig

[frk. sørensen]

jeg håper det kommer så snart som mulig....

[Gjest Gjest]

Frykter den pga at jeg etterlater meg personer som har et behov for meg, og jeg har en forferdelig rotete leilighet som de måtte ha ryddet...

For min egen del? Jeg ser frem til den. Det er enten en endring, eller en slutt. Trolig det sistnevnte, og det skal bli godt å å hvile.

[AnonymBruker]

Jeg trur jeg møter mine kjære igjen når jeg dør, og tenker at døden kan man ikke komme unna.

De som har reist før meg regner jeg med følger med på meg, så da gjenstår det å se hva som skjer når den tiden kommer.

Anonym poster: d2d5707fc8c7183e0385bfc7e78c3c58

[Gjest Elissima]

Vel, livet mitt er bare dritt likevel så bryr meg ikke om jeg lever eller dør egentlig.

[AnonymBruker]

Tror dere døden vil være som å sove? Okei, kleint spørsmål som sikkert er blitt stilt x-antall ganger før, men likevel.. Jeg er nysgjerrig. Altfor ung til å ta stilling til dette nå, men dette opptar meg veldig da jeg har vært nær døden flere ganger allerede.

Anonym poster: eaab69526b62af5240d3a52d4c648bf0

[AnonymBruker]

Death is nothing to us, since when we are, death has not come, and when death has come, we are not.

- Epicurus

Anonym poster: 4cc2064a750c7fa5c70b5f16df1733b7

[AnonymBruker]

Akkurat nå frykter jeg den ikke. Livet er ganske fælt og jeg gruer meg til fremtiden og ansvar som medfølger. Bryr meg egentlig lite om jeg lever eller ikke. Trist, men sånn har jeg det for tiden.

Anonym poster: 74404235b1eaca1c89656aff11205cc7

[AnonymBruker]

Akkurat nå frykter jeg den ikke. Livet er ganske fælt og jeg gruer meg til fremtiden og ansvar som medfølger. Bryr meg egentlig lite om jeg lever eller ikke. Trist, men sånn har jeg det for tiden.

Anonym poster: 74404235b1eaca1c89656aff11205cc7

Du er ikke alene.

Anonym poster: eaab69526b62af5240d3a52d4c648bf0

[Papirbit]

Akkurat nå frykter jeg den ikke. Livet er ganske fælt og jeg gruer meg til fremtiden og ansvar som medfølger. Bryr meg egentlig lite om jeg lever eller ikke. Trist, men sånn har jeg det for tiden.

Anonym poster: 74404235b1eaca1c89656aff11205cc7

Det er fordi du ikke har opplevd det enda.

Før var jeg redd for fremtiden,men den fremtiden jeg var redd for før, er jo her nå,og den er ikke så ille. Sånn er det med deg og.

Dagen i dag er den fremtiden du engang bekymret deg for,og du greier deg helt fint.,selvfølgelig er det ikke alltid sånn,men vi kan bare gjøre våres beste

[Sjokoladenøtt]

Har helt angst for det, sliter faktisk med å få sove fordi jeg tenker på det og det har jeg gjort siden jeg var liten

Det er skummelt og følt synes jeg, jeg aner jo ikke hva som skjer etterpå.. Men jeg er mest redd for at tankene mine skal forsvinne, og at alt bare skal bli borte.. :/ Ekkel tanke..

[fresia]

jeg tenker ganske mye på døden egentlig. lurer på hvordan det føles rett før det skjer og hva som skjer etterpå. jeg tror på liv etter døden, eller kanskje ikke liv... men at det er et eller annet der! håper jeg blir født på ny grunnen til at jeg tenker på døden er at jeg mistet bestemoren min for ett år siden og hun betydde så utrolig mye for meg. tenker ofte på hvordan hun hadde det de siste sekundene osv. har også hatt noen skremmende opplevelser hvor jeg har tenkt "nå dør jeg" og da har jeg blitt kjemperedd og kjenner at jeg virkelig ikke vil dø enda!! gruer meg til den dagen mamma eller pappa dør... men kan jo hende jeg dør før dem! døden er skummelt

[kattepus89]

Jeg har akseptert at det er sånn... Og så tror jeg at vi mennesker ikke dør med kroppen vår, men at noe skjer etterpå. Basert på det de som har hatt nær-døden-opplevelse beskriver. Alt for kjedelig å tenke på at vi bare slutter å eksistere...

Jeg tror ikke vi har noen grunn til å frykte den i alle fall Det er vel mer frykt for noe ukjent og ukontrollerbart som gjør at mange er redde for døden.

[JustLittleMe]

Når man er død, så vet man selvfølgelig ikke om det selv, så hva er det å frykte?1 Men det som er trist, de er de du etterlater.

[Catgirl]

Tror jeg er mer redd kroppslige plager enn selve døden. Vil heller dødd enn å være alvorlig kronisk syk. Har hatt en del "utenfor kropp" opplevelser alene og med folk/vesener som prater til meg og trøster meg. Av og til titter jeg tilbake på kroppen min som er i sengen, eller svever over min kropp og ser at hendene mine er litt tåkete, ikke så solide. Første gangen det skjedde tenkte jeg at jeg måtte ha dødd i søvne, men tror ikke dette er nær døden akkurat. Det kommer alltid en slags vibrasjon i hodet og ørene før dette skjer mens jeg sover.

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært godt om vi bare sluttet å eksistere helt etter døden, men føler ikke at dette kommer til å skje. Er kanskje bittelitt redd for at jeg skal fortsatt være en plass ved kroppen min etter jeg er død og måtte se min døde kropp råtne feks, litt ekkelt å tenke på. Ingen vet helt hva som kommer til å skje, vi kan vel bare spekulere.

Endret 25. april 2013 av Catgirl