høylytt diskusjon ved matbordet

[AnonymBruker]

Hver gang jeg og kjæresten er å spiser hos svigers ender det i diskusjon rundt middagsbordet. Og det er høylytt!

Så høyt at det er irriterende og masete å være på besøk hos dem. De aner ikke hva matro er fornoe.

Det har hendtved flere anledninger at jeg har latet som jeg har vært dårlig og stukket fra bordet når jeg har vært ferdig å spise. Blir jeg sittende så blir jeg sittende der i lang tid også etter at alle er ferdige å spise forde de diskuterer så sinnsykt.

Jeg er ikke den typen som liker slike diskusjoner ved matbordet og jeg synes det rett og slett er ufint.

Jeg føler meg i veien og overflødig. Jeg deltar ikke særlig i disse diskusjonene heller fordi det som regel ikke omhandler noe jeg interesserer meg noe for.

Flere som har det som meg eller?

Kjenner at jeg gruer meg nesten hver gang vi skal dit. Og det er kun pga dette. De er ellers veldig ok folk.

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

[AnonymBruker]

Diskuterer de eller krangler de? Som gjest må du nesten bare finne deg i det, dersom de er vant til å ha høylytte diskusjoner rundt bordet må du bare venne deg til det. Alle familier er forskjellige, selv synes jeg det er rart at min svigerfamilie snakker så lite rundt bordet. Å stikke fra bordet synes jeg er uhøflig, med mindre dette er en krangel da, det er jo ubehagelig.

Anonym poster: b9f3ed85d320670baf199c7f5d67d05b

[Gjest Ratata]

Slik er det hjemme hos mine svigers. Høylytt diskusjon (skulle tru det var en konkurranse i hvem som kan snakke høyest) om politikk, miljø og helse.

Men i motsetning til deg så synes jeg det er mer fascinerende enn plagsomt. I begynnelsen var det veldig uvant med så høyt volum men nå synes jeg det bare er gøy. Er særdeles sjeldent jeg kaster meg med i diskusjonen for jeg orker ikke å rope så høyt, men det er underholdende da. Og så er de veldig flinke på at selv om de er veldig uenige i noe så er det ingen som blir sure. Det hadde derimot vært slitsomt.

Synes de må få diskutere så lenge det ikke blir sur stemning og kjefting. Det er da det blir ukoslig.

[AnonymBruker]

Diskuterer de eller krangler de? Som gjest må du nesten bare finne deg i det, dersom de er vant til å ha høylytte diskusjoner rundt bordet må du bare venne deg til det. Alle familier er forskjellige, selv synes jeg det er rart at min svigerfamilie snakker så lite rundt bordet. Å stikke fra bordet synes jeg er uhøflig, med mindre dette er en krangel da, det er jo ubehagelig.

Anonym poster: b9f3ed85d320670baf199c7f5d67d05b

De krangler ikke men det er ikke langt unna. Min familie har også reagert på det og de syns det også er ganske ubehagelig å sitte å høre på.

Jeg vet jeg bør respektere det men hva når de er hjemme hos oss da? Er samme greia der.

Kan hende opp en plakat ved bordet neste gang de kommer. "Diskusjonsfri sone!".

Mener ikke vi skal være stille som østers heller men det må da vel gå ann å sitte og spise uten å heve stemmen..?

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

[AnonymBruker]

Diskuterer de eller krangler de? Som gjest må du nesten bare finne deg i det, dersom de er vant til å ha høylytte diskusjoner rundt bordet må du bare venne deg til det. Alle familier er forskjellige, selv synes jeg det er rart at min svigerfamilie snakker så lite rundt bordet. Å stikke fra bordet synes jeg er uhøflig, med mindre dette er en krangel da, det er jo ubehagelig.

Anonym poster: b9f3ed85d320670baf199c7f5d67d05b

Jeg velger heller å stikke fra bordet enn å sitte og glo og kjede rævva av meg og høre på dette i en hel time ETTER at vi har spist ferdig...

Blir irritert av å prate om det.

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

[Anglofil]

Hos mine foreldre er det slik, vi skravler og diskuterer mye rundt matbordet. Hos svigers er det så stille at man nesten kan høre en knappenål falle. Jeg er en stille og litt sjenert person selv, men jeg synes det at det er så stille er ytterst ubehagelig, og egentlig ganskje kjedelig. Jeg synes det er utrolig fint å kunne skravle og diskutere rundt matbordet.

Folk er forskjellige, og det må man nesten bare finne seg i.

Mvh Yvonne

Endret 24. april 2013 av Yvonne

[Gjest Lincoln]

Sånn er det mange steder. Noen ser på det som en koselig familietradisjon med diskusjoner rundt middagsbordet.

Endret 24. april 2013 av Lincoln

[belle_]

Sånn har vi det hjemme hos min familie også, savner det veldig! Vi er alle politisk interessert og har sterke meninger om det meste. Er utrolig godt å få snakket ut og delt sine meninger for så å få synspunkter på det meste. Jeg liker det sånn! Vi er alle forskjellige og du må bare respektere at de har det på den måten. At de skal ta hensyn å være helt stille rundt bordet for din skyld synes jeg blir feil. Du må bare prøve å tilpasse deg. Du trenger jo ikke delta i disse diskusjonene.

[AnonymBruker]

Sånn har vi det hjemme hos min familie også, savner det veldig! Vi er alle politisk interessert og har sterke meninger om det meste. Er utrolig godt å få snakket ut og delt sine meninger for så å få synspunkter på det meste. Jeg liker det sånn! Vi er alle forskjellige og du må bare respektere at de har det på den måten. At de skal ta hensyn å være helt stille rundt bordet for din skyld synes jeg blir feil. Du må bare prøve å tilpasse deg. Du trenger jo ikke delta i disse diskusjonene.

Nei det er jo greit. Jeg må vel bare godta.

Men da syns jeg at jeg bør få samme respekten tilbake. Når jeg føler meg tvunget til å sitte og høre på sånn skrål i over en time hver gang jeg er der så er det jammen meg ikke mye trivelig.

Da bør de også respektere at jeg faktisk ikke takler det og lar meg gå stille fra bordet uten å få sure miner tilbake.

Og er de hjemme hos oss så bør de holde stille og heller snakke om noe felles og i et litt mer behagelig tonefall og støynivå.

Ender med at jeg boikotter familiemidager med dem til slutt. Så utrivelig og ubehagelig syns jeg det er å spise med dem

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

[Anglofil]

Nei det er jo greit. Jeg må vel bare godta.

Men da syns jeg at jeg bør få samme respekten tilbake. Når jeg føler meg tvunget til å sitte og høre på sånn skrål i over en time hver gang jeg er der så er det jammen meg ikke mye trivelig.

Da bør de også respektere at jeg faktisk ikke takler det og lar meg gå stille fra bordet uten å få sure miner tilbake.

Og er de hjemme hos oss så bør de holde stille og heller snakke om noe felles og i et litt mer behagelig tonefall og støynivå.

Ender med at jeg boikotter familiemidager med dem til slutt. Så utrivelig og ubehagelig syns jeg det er å spise med dem

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

Dette må du nok bare finne deg i. Det de derimot må akseptere og respektere er når de er i ditt hjem/evt dine foreldres hjem. Det er uhøflig å gå fra bordet bare fordi du ikke takler at andre er annerledes enn deg selv. Deres hjem, de bestemmer.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Hos mine foreldre er det slik, vi skravler og diskuterer mye rundt matbordet. Hos svigers er det så stille at man nesten kan høre en knappenål falle. Jeg er en stille og litt sjenert person selv, men jeg synes det at det er så stille er ytterst ubehagelig, og egentlig ganskje kjedelig. Jeg synes det er utrolig fint å kunne skravle og diskutere rundt matbordet.

Folk er forskjellige, og det må man nesten bare finne seg i.

Mvh Yvonne

Det finnes en mellomting vel.

Trenger ikke være så stille at man hører nåla treffe gulvet.

Har skrevet det flere ganger at et behagelig støynivå hadde vært fint.

Og finne samtaleemner iblant som faktisk alle kan delta i.

Jeg sitter jo der som en dum løk. Føler meg ikke særlig smart når man aldri prater om tingbsom jeg faktisk kan. Og prøver jeg å vinkle diskusjonen på noe som jeg kan så tar det ikke lange tiden før det er tilbake på fotball prat, politikk, samfunn, båter, økonomi, u name it..

Hva om vi kunne møttes litt på midten?

Nei det er visst forbanna vanskelig å føye seg litt iblant.

(Beklager språket men jeg er så lei at jeg vil bare spy)

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

[AnonymBruker]

Dette må du nok bare finne deg i. Det de derimot må akseptere og respektere er når de er i ditt hjem/evt dine foreldres hjem. Det er uhøflig å gå fra bordet bare fordi du ikke takler at andre er annerledes enn deg selv. Deres hjem, de bestemmer.

Mvh Yvonne

Men de er jo akkurat sånn i mitt hjem også. Hva gjlr jeg med det?

Be dem holde kjeft til de har kommet ut av mitt hus?

Må ærlig si at det frister litt.

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

[belle_]

Nei det er jo greit. Jeg må vel bare godta.

Men da syns jeg at jeg bør få samme respekten tilbake. Når jeg føler meg tvunget til å sitte og høre på sånn skrål i over en time hver gang jeg er der så er det jammen meg ikke mye trivelig.

Da bør de også respektere at jeg faktisk ikke takler det og lar meg gå stille fra bordet uten å få sure miner tilbake.

Og er de hjemme hos oss så bør de holde stille og heller snakke om noe felles og i et litt mer behagelig tonefall og støynivå.

Ender med at jeg boikotter familiemidager med dem til slutt. Så utrivelig og ubehagelig syns jeg det er å spise med dem

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

Det er helt sant. I ditt hjem må de respektere hva du ønsker.

[Anglofil]

Det finnes en mellomting vel.

Trenger ikke være så stille at man hører nåla treffe gulvet.

Har skrevet det flere ganger at et behagelig støynivå hadde vært fint.

Og finne samtaleemner iblant som faktisk alle kan delta i.

Jeg sitter jo der som en dum løk. Føler meg ikke særlig smart når man aldri prater om tingbsom jeg faktisk kan. Og prøver jeg å vinkle diskusjonen på noe som jeg kan så tar det ikke lange tiden før det er tilbake på fotball prat, politikk, samfunn, båter, økonomi, u name it..

Hva om vi kunne møttes litt på midten?

Nei det er visst forbanna vanskelig å føye seg litt iblant.

(Beklager språket men jeg er så lei at jeg vil bare spy)

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

Selvsagt finnes en mellomting, selv om det som for andre høres ut som høylytt diskusjon er for andre bare koselig. Ergo er det litt vanskelig å ta stilling til, for ingenting av det du har beskrevet virker ukoselig i mine ører. Uansett, hva man selv velger å gjøre i sitt eget hjem er jo opp til de som bor der å bestemme. Jeg ville selv prøvd å ta mer hensyn, samtidig er jo det litt vanskelig hvis alle trives med dette og det er én som da mistrives. Jeg ville prøvd å inkludere personen, men noen ganger er man så forskjellige som mennesker at det rett og slett blir vanskelig å klare å finne en mellomvei. Derfor finnes det ikke et godt svar slik jeg ser det. Her må nok den som mistrives svelge en kamel eller to. Akkurat som jeg må bare finne meg i at jeg synes det er litt ubehagelig å være hos svigers fordi det skal være så stille rundt middagsbordet. Men det er mitt problem, ikke deres.

Men de er jo akkurat sånn i mitt hjem også. Hva gjlr jeg med det?

Be dem holde kjeft til de har kommet ut av mitt hus?

Må ærlig si at det frister litt.

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

Du må da si i fra i ditt eget hjem. Hva som er konsekvensen av slik oppførsel må du selv bestemme, men hva de velger å gjøre i sitt eget hjem er faktisk ikke noe du kan bestemme. Du derimot bestemmer i ditt eget hjem, selvfølgelig gjør du det.

Mvh Yvonne

Endret 24. april 2013 av Yvonne

[AnonymBruker]

Det finnes en mellomting vel.

Hva om vi kunne møttes litt på midten?

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

Da må du informere om at du ønsker ett lavere lydnivå og komme frem til en decibel som passer alle. Dette kan det lett bli en diskusjon av så da kan du justere dem der og da.

Lykke til!

Anonym poster: 4016f52626954efef6bf360e70530565

[juliane]

Og finne samtaleemner iblant som faktisk alle kan delta i.

Jeg sitter jo der som en dum løk. Føler meg ikke særlig smart når man aldri prater om tingbsom jeg faktisk kan. Og prøver jeg å vinkle diskusjonen på noe som jeg kan så tar det ikke lange tiden før det er tilbake på fotball prat, politikk, samfunn, båter, økonomi, u name it..

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

Har du virkelig ingenting å bidra med om hverken fotball, politikk, samfunn, båter eller økonomi? Vi snakker ganske brede og spredte temaer her altså... Greit, fotball og båter er det mange som ikke kan noe om, selv om det skal godt gjøres å ikke få med seg noe som helst fotball. Men politikk, samfunn og økonomi? Du følger vel med på nyhetene og har en viss ide om hva som rører seg i samfunnet?

[Gjest Violetta]

Hvor ofte er det snakk om?

Jeg mener at som voksen må man tåle å omgås mennesker som er annerledes enn seg selv en gang i blant. Om du ikke har noe å bidra med så observer, følg med. Kanskje du lærer noe nytt?

Kanskje du kjeder deg, men alt kan ikke handle om deg og dine behov. Gi litt av deg selv og din tid for kjæresten din sin skyld.

[AnonymBruker]

Har du virkelig ingenting å bidra med om hverken fotball, politikk, samfunn, båter eller økonomi? Vi snakker ganske brede og spredte temaer her altså... Greit, fotball og båter er det mange som ikke kan noe om, selv om det skal godt gjøres å ikke få med seg noe som helst fotball. Men politikk, samfunn og økonomi? Du følger vel med på nyhetene og har en viss ide om hva som rører seg i samfunnet?

Jeg kan godt diskutere litt. Men sitter ikke og drar det ut i det lange og brede i evigheten. Og i hovedsak handler diskusjonene om nettop båt og fotball. Det er samboer og faren hans som står for det meste av skrålet og bråket mens vi andre (meg og sambos lillesøster) sitter stille Om noen østers og (iallefall jeg) føler oss stokk dumme som ille har noe å si ang dette overhodet.

Jeg mener de skal for all del lov til å diskutere litt men det varer jo så sinnsykt lenge. Og når jeg ikke engang får lov til å gå fra bordet fordi det er uhøflig når jeg uansett bare sitter der og glor. Ingen spør hva jeg mener om saken heller. Så det er jo tydelig at jeg betyr fint lite hos dem uansett. Så det er litt uforståelig for meg at jeg ikke skal få gå fra bordet når jeg faktisk føler meg så utilpass.

Jeg har sagt fra tim samboer om dette når de er hos oss. Jeg har sluttet å invitere dem til middag for jeg vet at jeg blir sittende i bakgrunnen uansett.

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

[AnonymBruker]

Hvor ofte er det snakk om?

Jeg mener at som voksen må man tåle å omgås mennesker som er annerledes enn seg selv en gang i blant. Om du ikke har noe å bidra med så observer, følg med. Kanskje du lærer noe nytt?

Kanskje du kjeder deg, men alt kan ikke handle om deg og dine behov. Gi litt av deg selv og din tid for kjæresten din sin skyld.

En gang iblant?

De inviterer oss hver bidige søndag

Vet det bare er godt ment men fatter ikke egentlig hvorfor de inviterer meg når jeg bare er usynlig ved bordet uansett.

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

[AnonymBruker]

En gang iblant?

De inviterer oss hver bidige søndag

Vet det bare er godt ment men fatter ikke egentlig hvorfor de inviterer meg når jeg bare er usynlig ved bordet uansett.

Anonym poster: fe5d9753c6f2dfd34aedeeb726e6d08f

Men du trenger vel ikke bli med hver søndag? Det hadde ikke jeg giddet uansett hvor hyggelige de var. Si at du trenger litt tid for deg selv på søndager, at du vil trene, treffe venninner etc.

Anonym poster: b9f3ed85d320670baf199c7f5d67d05b