Hva er egentlig forskjellen på forelsket og betatt? Hvordan definere forskjellen?

[AnonymBruker]

Alle har vel på et eller annet tidspunkt opplevd at det har oppstått følelser for et annet menneske, som man ikke helt har kunnet definere. Som i at man er forelsket eller at man bare er betatt. For noen er det vanskelig å skille på de to følelsene, slik at man tror man er forelsket når man egentlig bare er betatt og omvendt. De to følelsene er veldig like, så her er det mange fallgruver og kan skape mye "hodebry" for enkelte.

Spørsmålet er som dere kan lese av overskriften: hva er egentlig forskjellen, og hvordan finner dere ut av forskjellen, at dere er forelsket eller bare betatt?

Hva om man ikke klarer å definere eller bestemme/ klarer ikke å plassere hvor i landskapet man befinner seg når det oppstår følelser som ligner forelskelse eller betatthet, hva bør man gjøre for å finne ut av det?

Noen fallgruver man bør unngå?

Anonym poster: 744e118e7f2edf8cbb1e7c6bf45be118

[she-devil]

Hei.

Jeg blir ofte betatt. Av personligheter. Uavhengig av kjønn egentlig. Det jeg mener skiller betatthet/forelske er at hvis man er betatt så er man fascinert av et annet menneske, man er interessert og vil bli bedre kjent. Men hvis man ikke "forer" denne interessen, så går det over rimelig fort også. Er man forelsket så vedvarer følelsen av å være interessert, uavhengig om man får feedback eller ikke.. forelskelse sitter fast i deg på en annen måte.. de jeg er betatt av klarer jeg å "koble av" innen et par uker hvis jeg ikke vedlikeholder følelsen aktivt ved å omgås/snakke/flørte/ etc med vedkommende. Jeg er i et forhold, så prøver å få legge disse følelsene bak meg selv om de ofte oppstår

[K.B.E]

Hva jeg tenker med tanke på den ene skikkelige forelskelsen jeg har hatt i løpet av livet:

-når du er betatt kan du fortsatt ha fornuft i deg.

-men når du er forelsket kan du miste veldig mye fornuft. Og gå langt for å få kontakt med den du er forelsket i.

[Obiola]

Betatt det kan jeg bli ganske fort, gjerne 2-3 gangen jeg møter et menneske som har vekket en slags interesse i meg. Jeg merker fort at jeg vil bli bedre kjent med personen, det bare er noe ved vedkommende jeg ønsker å utforske nærmere. Kan nesten føles litt som forelskelse og personen kan dukke opp i tankene mine ofte, jeg går kanskje og håper på å høre noe eller at vi skal kunne treffes.

Om det derimot skulle være at det ikke blir noe mer kommer jeg jo fort over det, sitter ikke så veldig dypt.

Forelskelsen kommer når jeg begynner å bli kjent med personen, vi har hatt dypere samtaler og vært litt fysiske. Når jeg begynner å kjenne personligheten litt bedre og vet at vedkommende også liker meg på den måten. Vi starter å utvikle det båndet man får når man kanskje går mot kjærester! Tilbringer mer og mer tid sammen og er oppslukt av hverandre, vil tilbringe mest mulig tid sammen. Personen blir en viktig del av livet mitt og jeg begynner å se for meg at vi skal være sammen. Samt den fysiske reaksjonen man får, ønsket om å være nær personen hele tiden, sommerfugler i magen bare ved tanken osv.

[AnonymBruker]

Når jeg er betatt av noen, glemmer jeg dem så fort de ikke er i nærheten mer. Er jeg forelsket tenker jeg på dem 24/7

Anonym poster: e2ce635918aa9a579588ef1268f04711