Flørting, fest og forhold

[Gjest Dinah]

Jeg har vært singel hele mitt 25-årige liv, inntil nylig da jeg fant verdens fineste fyr som jeg nå er sammen med.

Problemet er bare at han bor langt unna, og han har ennå ikke vært på besøk hos meg, så det føles veldig "fjernt" at jeg har kjæreste og som om jeg har et liv sammen med han og et annet liv her hjemme, om dere skjønner..

Og så har jeg jo vært på et par fester i det siste der jeg flørter med andre gutter. Men det jeg lurte på er: hvor syns dere grensa går? Er det greit å spøke med andre gutter på den måten? Og basically oppføre meg som da jeg var singel(bortsett fra å bli med de hjem liksom)?

Syns det er fryktelig vanskelig å se den grensa..i tillegg skriver jeg med andre gamle flørter og sånn.. Ikke lett når man aldri har vært i forhold gitt..:b hadde vært lettere om han hadde vært her, og fått med alt og kunne sagt ifra hva han syns..har forøvrig ikke nevnt dette til han etter en episode der en eks-flørt kyssa meg på fest, og jeg fortalte det til han og i ettertid har han sagt at at det ikke er så kult å høre om sånt..og at han ikke liker at jeg er på fester fordi han er nervøs for at sånt skal skje.

[Dullum]

Jeg har nok en meget restriktiv linje der. Blir ubekvem nærmest bare av å TENKE på hva en kjæreste kan finne på under slike omstendigheter. Skjønner typen din godt om han ikke liker det i alle fall.

Men du er jo inne på noe. Hvor går grensa? Jeg er ikke helt sikker selv. Personlig er jeg vel noe "gammeldags" og katolsk på dette. Mer eller mindre det meste av berøring blir nesten too much sånn sett, i alle fall om jeg ikke er der selv. Å se bilder av en kjæreste på fest sittende på fanget til en eller annen kis på facebook er ikke kult x)

Så mitt svar: Nei, man oppfører seg ikke som om man var singel om man er i et forhold, og spesielt ikke et avstandsforhold hvor det ikke finnes noen muligheter for oversikt over enkeltsituasjoner.

Merk, dette er ikke holdninger jeg ønsker å påtvinge andre, eller mener er "riktige", men det er i alle fall slik jeg føler det.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk jo dårlig samvittighet for det, og jeg vet at jeg ville ikke likt det om det var omvendt. Er nok litt gammeldags sånn sett også, jeg er hans og ingen andres, derfor vil jeg jo ikke at andre fyrer skal holde rundt meg, osv..

Men jeg blir flørtete når jeg drikker... Men jeg ville aldri vært utro. Samtidig vet jeg at han ikke vet noe om dette, og da blir det enda mer feil. Tillit må jo ligge til grunn for forholdet.

Nei, uff..nå fikk jeg fryktelig dårlige samvittighet.

[Gjest hogwash]

Jeg fikk jo dårlig samvittighet for det, og jeg vet at jeg ville ikke likt det om det var omvendt. Er nok litt gammeldags sånn sett også, jeg er hans og ingen andres, derfor vil jeg jo ikke at andre fyrer skal holde rundt meg, osv..

Men jeg blir flørtete når jeg drikker... Men jeg ville aldri vært utro. Samtidig vet jeg at han ikke vet noe om dette, og da blir det enda mer feil. Tillit må jo ligge til grunn for forholdet.

Nei, uff..nå fikk jeg fryktelig dårlige samvittighet.

Ikke drikk..?

[MissCoverdale]

Vår regel er at hvis vi ikke kunne gjort det med den andre tilstede, så er det ikke greit.

Men alle par har sine grenser for slike ting, og det bør dere avklare relativt tidlig. Det som for en kan være uskyldig flørting, kan for en annen grense til utroskap.

[Gjest Allergikeren]

Hos oss er det stort sett slik at vi lar være å gjøre ting vi vet at vi selv ikke hadde likt om den andre gjorde det. Og det fungerer som regel greit. Men på den annen side: vi oppdaget raskt at vi begge ble litt mer sjalu enn vi trodde om oss selv. Likevel har vi mye av de samme grensene, så det har "ordnet seg selv". Det blir litt verre hvis en av dere har løsere grenser enn den andre. Dette bør dere avklare relativt tidlig, som MissCoverdale skriver.

[Gjest]

Jeg sier ikke/gjør ikke ting med andre som jeg ikke kunne sagt/gjort med noen i nærmste familie. Synes det er en grei regel for min del