Gå til innhold

Nok en førstegangsopplevelse med min kjære


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har hatt tre forhold, er i det siste nå. Vi har vært sammen i snart ett år og jeg er så sinnsykt lykkelig om dagen. Egentlig har jeg vært det helt siden vi ble sammen, og det er som sagt snart ett år siden.

De to før han var også fine forhold, men det inneholdt også mye krangel og sjalusi og sånne ting. Dessuten var jeg aldri 100% sikker på om de var den rette. Og det hadde jeg rett i å føle, for kjæresten min er noe helt annet! Det er så naturlig for meg å se for meg eller si at kjæresten uten tvil er den rette.

Men altså, til saken: Jeg har hatt utrolig mange "førstegangsopplevelser" med kjæresten. Blant annet noe jeg vil ta opp her: Mitt første forhold varte i to år og jeg opplevde aldri at vi satt en hel kveld og pratet sammen, om alt og ingenting. Han var som regel litt lukket og delte sjeldent ting med meg. Det gjorde jo at jeg tilslutt gikk lei og slo opp. Mitt andre forhold endte pga. tillitsbrudd, men før det så slet jeg med ca. samme problem. Han viste heller aldri følelser foran meg og var generelt alltid tøff og kald. Ikke engang når vi gjorde det slutt, virket han opprørt eller lei seg. Han bare nevnte noe med at det var trist, men kanskje til for det beste. Og vi var sammen i 2 og et halvt år... jeg strigråt og skjønte ikke helt hvorfor han ikke reagerte noe særlig.

Kjæresten min... han er virkelig noe helt annet! Den dagen vi ble sammen så jeg at han ble litt rørt og smilte fra øre til øre. Jeg følte kjærligheten i blikket hans. Det gjorde jeg aldri med de to andre. Jeg bare skjønte at han virkelig likte meg, han trengte ikke å si noe. Men han var åpen om hva han følte for meg, bare et bonus å få høre det!

For noen uker siden diskuterte vi noe for første gang. Og jeg kjente på meg at dette ville bli vår første "krangel" men dette var noe annet... jeg var vant til drittslenging og "jeg giddr ikke, stikker. Vi snakkes" sånne ting. Men han satte seg ned med meg og snakket rolig, voksent og lyttet. Tilslutt sa han at han plutselig ble veldig redd for å miste meg. Vi begynte å gå fra diskusjon til å legge ut følelser om hverandre. Han gråt litt og det overrasket meg veldig, helt ærlig. Aldri har jeg kommet så nær en mann før og opplevd åpenheten hans. Jeg følte meg plutselig 100 ganger mer knyttet til han og er så glad for å ha funnet en så trygg og snill mann.

Han er veldig mandig av seg og har fortalt meg at han gråter sjeldent, bare når noe virkelig betyr noe for han. Så jeg tar det som en kompliment at han gråt litt under diskusjonen vår. Men mest av alt er det blikket hans som forteller alt. Helt utrolig!

Flere som har opplevd forskjell fra eks og nåværende kjæreste? Har du sett kjæresten din gråte, er han åpen mot deg?

Anonym poster: ce26708e53610cfc851db9cd61a80dfd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Høres ut som en gutt du må ta godt vare på :)

Anonym poster: 1c1e5d80291b6a10485b897c21882724

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med en flott mann :)

Men jeg begynte å tenke litt. Er det pga personlighetene eller at man blir eldre? Eller erfaring? Om du hadde møtt den ene exen din fem år frem i tid, ville han ha fått mye mere erfaring i livet og i forhold, vært mye mere voksen og mye bedre på slike ting enn han var da?

Anonym poster: bdf65f005fca4fe5f985107e3178e551

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Ja kanskje jeg endelig har funnet en flott mann :D finnes ikke noe bedre enn det ihvertfall.

AB: Det er nok alt. At man har blitt eldre og evt. forandret seg litt, blitt mer moden og fått flere erfaringer og sånt. Vet ikke åssen forholdet mitt med eksen hadde vært om vi møttes om fem år, men akkurat nå er jeg bare glad jeg traff han da og ikke gjør det igjen senere. Han var uansett aldri den rette. Ingen av de var det. Men kan nevne at min eks nr. 1 har vært sammen med dama si i 3 år nå og de er forlovet. Jeg snakker sjeldent med han, men har han på facebook og de virker lykkelige. Så han er jo en fin fyr, men bare ikke noe for meg.

En annen førstegangsopplevelse med min kjære er at HAN foreslo å gjøre noe koselig på ettårsdagen, haha. Jeg forventet at jeg skulle minne han på det dagen før ettårsdagen, for det gjorde jeg alltid med de to andre. Men det er fremdeles 2 mnd igjen til ettårsdagen og han har allerede begynt å nevne det. Vi har blitt enige om å ikke kjøpe noe til hvernadre, men han vil gjerne ta oppgaven i å gjøre noe fint for oss begge. Jeg bare stråler inni meg av tanken på det. Trodde ikke at en mann gadd noe sånt... hehe.

Anonym poster: ce26708e53610cfc851db9cd61a80dfd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir usikker når jeg ser en mann gråte når det ikke er grunnet dødsfall f.eks.

Men ta vare på din kjære, høres ut som du lever i skyene og det er kjempedeilig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg blir usikker når jeg ser en mann gråte når det ikke er grunnet dødsfall f.eks.

Men ta vare på din kjære, høres ut som du lever i skyene og det er kjempedeilig!

Ja, fysj. En mann med følelser. (Sett inn sarkasmeflagget her.)

Anonym poster: f7401644a495ba82ee0c85ae68ce180d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, fysj. En mann med følelser. (Sett inn sarkasmeflagget her.)

Anonym poster: f7401644a495ba82ee0c85ae68ce180d

Alle er forskjellige.. Kanskje jeg har vært så heldig å ikke ha opplevd mye grusomt i livet? :)

Jeg har ikke sett mannlige familiemedlemmer, mannlige venner eller mannlige kollegaer gråte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle er forskjellige.. Kanskje jeg har vært så heldig å ikke ha opplevd mye grusomt i livet? :)

Jeg har ikke sett mannlige familiemedlemmer, mannlige venner eller mannlige kollegaer gråte.

Enig med deg. Jeg stusser over menn som gråter for ingenting. Eksen min kunne gråte av ting som for meg bare var "filleting". Det var slitsomt å skulle ta hensyng til og trøste en som, i mine øyne, aldri hadde opplevd noe vondt i livet. Jeg mistet litt respekten og tenningen på fyren.

Men jeg har sett andre voksne menn gråte. Pappa for eksempel. Det blir noe annet når man selv klarer å forstå hvorfor. Sutrete og stakkarslige gutter er derimot IKKE bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle er forskjellige.. Kanskje jeg har vært så heldig å ikke ha opplevd mye grusomt i livet? :)

Jeg har ikke sett mannlige familiemedlemmer, mannlige venner eller mannlige kollegaer gråte.

Jeg har heller ikke sett mange menn gråte, men er nok litt skada av nettopp det. Pappa gråt bare når han var full, og turte heller ikke å si at han var glad i meg med mindre han hadde drukket. Så jeg tar heller en mann som tør vise følelser selv om ingen har dødd, enn en som aldri gjør det. Det tok meg lang tid å lære det, men å vise følelser er ikke det samme som å være svak. :)

Så om en mann får tårer i øynene fordi han er redd for å miste deg, betyr ikke det at han er svak. Det betyr at du har funnet en som er verdt tiden din. Slik ts har. :)

Anonym poster: f7401644a495ba82ee0c85ae68ce180d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg. Jeg stusser over menn som gråter for ingenting. Eksen min kunne gråte av ting som for meg bare var "filleting". Det var slitsomt å skulle ta hensyng til og trøste en som, i mine øyne, aldri hadde opplevd noe vondt i livet. Jeg mistet litt respekten og tenningen på fyren.

Men jeg har sett andre voksne menn gråte. Pappa for eksempel. Det blir noe annet når man selv klarer å forstå hvorfor. Sutrete og stakkarslige gutter er derimot IKKE bra.

Dette er jeg enig i! Men det gjelder for jenter også - det er like irriterende med sutrete jenter som gråter for filleting.

Anonym poster: f7401644a495ba82ee0c85ae68ce180d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jeg enig i! Men det gjelder for jenter også - det er like irriterende med sutrete jenter som gråter for filleting.

Anonym poster: f7401644a495ba82ee0c85ae68ce180d

Det er jeg enig i. Jeg er jente og griner ikke, takler derfor heller ikke at typen griner med mindre det er noe virkelig alvorlig. Synes det å grine for den minste ting er like fjernt uansett kjønn.

Anonym poster: 2b7e37f7bcfb40eeab37ae1e5457c204

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke sett mange menn gråte, men er nok litt skada av nettopp det. Pappa gråt bare når han var full, og turte heller ikke å si at han var glad i meg med mindre han hadde drukket. Så jeg tar heller en mann som tør vise følelser selv om ingen har dødd, enn en som aldri gjør det. Det tok meg lang tid å lære det, men å vise følelser er ikke det samme som å være svak. :)

Så om en mann får tårer i øynene fordi han er redd for å miste deg, betyr ikke det at han er svak. Det betyr at du har funnet en som er verdt tiden din. Slik ts har. :)

Anonym poster: f7401644a495ba82ee0c85ae68ce180d

Jeg har ikke opplevd noen nære gråte punktum... :)

Man må ikke gråte for å vise følelser, det er nok med ansiktsuttrykk, sinnsstemning og stemmeleie. Jeg kan selv gråte av lykke, så jeg har forståelse for at det for TS oppleves som vakkert. Det er sikkert vakkert! :) De passer garantert godt sammen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...