Lippestad bryter taushetsplikten

[Mann 42]

Han snakket om dette med taushetsplikt på Ettermiddagen i går og da sa han at det han skriver om Breivik i boka er ting Breivik selv har uttalt eller som har kommet frem i media under rettsaken (hvis jeg husker riktig)... er det egentlig brudd på taushetsplikten da?

Selv om det skulle vise seg at Lippestad teknisk sett har sitt på det tørre her, så er dette et brudd på god advokatskikk. Om jeg noen sinne skulle få bruk for en advokat i en straffesak, så ville jeg ikke valgt Lippestad. Jeg håper at mulige fremtidige klienter stemmer mot hans brudd på klientfortrolighet og taushetsplikt "med bena". Og går til noen andre.

[Gjest Knut Lavngard]

Hun er kanskje Norges dummeste profilerte advokat.

Anonym poster: 0beabbd06d64cd1d3223fe71cdc9e3f7

Kvifor det? Du kan seia at han Rune Øygard er naiv, men ho Mette Yvonne Larsen følgjer berre god advokatskiss og tilkjennegjev dei synspunkt som klienten har utad.

Ein advokat skal ikkje verta identifisert med klienten sin. At ein kan hata han Rune Øygard så sterkt er ein uting, og det er også ein uting å mislika advokaten hans. Dei som forsvarar upopulære gjer ein særs viktig jobb for demokratiet i Noreg.

[Gjest Lincoln]

Jeg syntes Lippestad gjorde en dårlig jobb fra første øyeblikk.

Han hadde ikke vært Breiviks advokat i mange dagene før han begynte å gi lange portrettintervjuer der han utleverte Breivik og påpekte hvor forferdelig han syntes klienten sin var. Og hvor fortreffelig og moralsk overlegen han selv er.

Advokater som f.eks. Elden eller Staff ville ALDRI brukt en klient til å fremheve seg selv, tvert i mot.

På den tiden var det ikke klima til å påpeke dette, men nå begynner ting å roe seg.

Endret 30. april 2013 av Lincoln

[Gjest Gjest]

Kvifor det? Du kan seia at han Rune Øygard er naiv, men ho Mette Yvonne Larsen følgjer berre god advokatskiss og tilkjennegjev dei synspunkt som klienten har utad.

Ein advokat skal ikkje verta identifisert med klienten sin. At ein kan hata han Rune Øygard så sterkt er ein uting, og det er også ein uting å mislika advokaten hans. Dei som forsvarar upopulære gjer ein særs viktig jobb for demokratiet i Noreg.

Det er da ingen her som hater noen, slettes ikke Øygard.

Men alle oppegående mennesker kan jo se hvilken ynkrygget knøl han fremstår som i retten

Men, å si at vi elsker (hopsan, nå må jeg passe meg, det er jo sjargon, eller var det Donald?) Ex-AP-Ordføreren, det er vel heller ikke sannheten

[AnonymBruker]

Han forteller om klientens forventninger til rettssaken og beskriver hvordan dumme, barnslige Breivik hadde urealistiske forventninger til hva som skulle skje der. Og det er et klart brudd på taushetsplikt. Han blottlegger sin klient. Lippestad skal holde kjeft, det er den ANDRE delen av jobben hans. Han skal presentere saken, og deretter skal han oppføre seg som om han ikke ANER hvem Anders Behring Breivik er, og ikke nevne mannen med en stavelse.

Lippestad ble høy på berømmelse under saken, og fikk et kraftig oppsving som advokat. Nå er saken over, og Lippestad har abstinens.

Er du psykolog eller kanskje tankeleser? Du har tydeligvis vært inni hodet til Lippestad siden du kjenner så godt til tankene og intensjonene hans.

Huff, jeg blir pinlig berørt av folk som uttaler seg så bastant om ting de ikke har peiling på.

Anonym poster: 8c2061ddfaa915c573d39f0a25d7fe78

[AnonymBruker]

Kvifor det? Du kan seia at han Rune Øygard er naiv, men ho Mette Yvonne Larsen følgjer berre god advokatskiss og tilkjennegjev dei synspunkt som klienten har utad.

Ein advokat skal ikkje verta identifisert med klienten sin. At ein kan hata han Rune Øygard så sterkt er ein uting, og det er også ein uting å mislika advokaten hans. Dei som forsvarar upopulære gjer ein særs viktig jobb for demokratiet i Noreg.

Nå har jeg personlig mislikt MLY siden hun var bistandsadvokat i 22. juli-saken, og der hadde jeg all sympati med hennes klienter. Så å dra Øygard inn i dette, når man snakker om en advokat er likt eller ikke, kan du kanskje holde deg for god til?

Anonym poster: b3ed2f6540a9c5682f481f5ca90e658b

[Mann 42]

Er du psykolog eller kanskje tankeleser? Du har tydeligvis vært inni hodet til Lippestad siden du kjenner så godt til tankene og intensjonene hans.

Huff, jeg blir pinlig berørt av folk som uttaler seg så bastant om ting de ikke har peiling på.

Anonym poster: 8c2061ddfaa915c573d39f0a25d7fe78

¨Det er basert på Aftenpostens kronikk. Send kritikken dit, du.

[AnonymBruker]

¨Det er basert på Aftenpostens kronikk. Send kritikken dit, du.

Du bør ikke bare gjenta hva noe folk har skrevet, å late som det er dine egne tanker.

Anonym poster: 8c2061ddfaa915c573d39f0a25d7fe78

[jabx]

Selv om det skulle vise seg at Lippestad teknisk sett har sitt på det tørre her, så er dette et brudd på god advokatskikk.

Du har selvsagt lest boken da? Og vet alt om god advokatskikk?

[Mann 42]

Du har selvsagt lest boken da? Og vet alt om god advokatskikk?

Nei, jeg har ikke lest boken. Jeg uttaler meg på ganske generelt grunnlag, knytta til min oppfattelse av innholdet av taushetsplikten. Som jeg mener bør være absolutt.

Lippestad har forsåvidt gitt "portrettintervjuer" om Breivik siden dag 1, så dette er ikke noe helt unikt og nytt.

Jeg ser ikke bort fra at Lippestad teknisk sett kan ha sitt på det tørre her. Men det forandrer ikke min oppfatning av det han har gjort. En advokat skriver ikke bøker om sine klienter. Så enkelt er det. Og det spiller mindre rolle for meg om han skulle ha fått en generell fritakelse fra taushetsplikten.

Dette handler mest om den generelle tillitten til advokater, deres vilje til å stå i klientens hjørne, og deres evne til å holde kjeft etter at saken er over. Lippestad ville ikke vært mitt valg av advokat, om jeg noen sinne skulle trenge en. For hans del håper jeg at han har en alternativ karriere i tankene, for jeg tipper at etter dette blir det langt færre saker.

[Mann 42]

Du bør ikke bare gjenta hva noe folk har skrevet, å late som det er dine egne tanker.

Anonym poster: 8c2061ddfaa915c573d39f0a25d7fe78

Kritikken er vel berettiget, og jeg skal ta det til etteretning.

Det om at Lippestad har et lite anfall av abstinens nå etter at saken er over, og det ikke lenger står om ham i avisene, og ingen vil ha pressekonferanser for å høre hva han tror om dette og hint, det tar jeg derimot kredit for selv. Lippestad vil gjerne være på forsiden, og oppfinne seg selv i publikums øyne.

Endret 2. mai 2013 av Mann 42

[jabx]

Nei, jeg har ikke lest boken. Jeg uttaler meg på ganske generelt grunnlag, knytta til min oppfattelse av innholdet av taushetsplikten. Som jeg mener bør være absolutt.

Men du har fortsatt ikke lest boken... Og Breivik ga tillatelse til å gi ut denne boken uansett.

[Mann 42]

Men du har fortsatt ikke lest boken... Og Breivik ga tillatelse til å gi ut denne boken uansett.

Det driter jeg egentlig i om han har. Jeg mener fortsatt at advokater ikke skal skrive bøker om sakene sine og klientene sine. Rent prinsipielt.

[Paw]

Jeg har lest boken til Lippestad. Det er ingenting i den boken som bryter med taushetsplikten.

[Paw]

Det er svært tydelig at det er mange her inne og mange av advokatene som har gått ut i media som ikke har lest boken. Mennesker får ha forskjellige meninger om folk, alle kan ikke like alle. Jeg synes Lippestad har gjort en fantastisk jobb med denne klienten. Mange av de "uprofesjonelle" ytringene og handlingene noen av dere refererer til over her som Lippestad gjorde under rettssaken skjønner man hvorfor han gjorde om man leser boken.

Slapp av med å være så fordomsfulle a folkens..

Endret 7. mai 2013 av Paw

[jabx]

Mange som dreit på draget og klaget over boken uten å ha lest den:

"I dag har hovedstyret behandlet saken. I en pressemelding skriver Advokatforeningen at «Hovedstyret er enstemmig kommet til at det ikke er grunn til å bringe saken inn for disiplinærutvalget»." Aftenposten

Der gikk lufta ut av den medieballongen, gitt. Mange synsere og forståsegpåere som dreit seg såpass grundig ut at de bør holde kjeft i offentligheten i en overskuelig fremtid.

[Paw]

Mange som dreit på draget og klaget over boken uten å ha lest den:

"I dag har hovedstyret behandlet saken. I en pressemelding skriver Advokatforeningen at «Hovedstyret er enstemmig kommet til at det ikke er grunn til å bringe saken inn for disiplinærutvalget»." Aftenposten

Der gikk lufta ut av den medieballongen, gitt. Mange synsere og forståsegpåere som dreit seg såpass grundig ut at de bør holde kjeft i offentligheten i en overskuelig fremtid.

Suck on that John Christian Elden

[AnonymBruker]

En advokat skriver ikke bøker om sine klienter. Så enkelt er det.

Som advokat synes jeg at dette oppsummerer hele problemstillingen på en grei måte. Man skriver ikke om sine klienter med mindre de ber deg om å gjøre det.

Jeg synes Lippestad har gjort en fantastisk jobb med denne klienten.

Jeg har hørt massevis av folk påstå dette helt siden Lippestad ble oppnevnt, og jeg kan ikke fatte hva som er grunnlaget. Lippestad hadde i mine øyne tidenes enkleste forsvareroppdrag.

Han skulle forsvare en mann som har begått den største ugjerningen i Norge siden annen verdenskrig. Lippestad tok umiddelbart avstand fra sin klients handlinger og politiske standpunkter. Han signaliserte at han personlig var på "samfunnets" side, og ikke på Breiviks side. Det er helt greit. Jeg ville ha gjort det samme, og en advokat har krav på å ikke bli identifisert med sin klient. Lippestad var tydelig på dette punktet, og risikerte dermed aldri at hans forsvar av klienten ble tolket som et forsvar av Breiviks synspunkter. Enhver oppegående advokat ville ha gjort det samme.

I tillegg hadde Lippestad det sjeldne privilegiet å forsvare en klient som åpenbart var skyldig og som også innrømmet det selv. For de fleste forsvarsadvokater er skyldspørsmålet det vanskelige punktet. Det er der man virkelig må vise sine kvaliteter som forsvarer. Men Lippestad behøvde ikke å levere noe som helst på dette punktet. Klienten hans var skyldig. Det var aldri noe spørsmål. Finnes det noen enklere oppgave for en forsvarsadvokat enn å stå i retten og konstatere at din klient er skyldig?

Det andre punktet som kan by på litt jobb for en forsvarsadvokat er straffeutmålingen. I denne saken var det imidlertid opplagt at tiltalte skulle ha lovens strengeste straff uansett. Det var overhodet ikke noe å lure på, og Lippestad forsøkte heller ikke å argumentere for noe annet.

Det eneste spørsmålet av interesse i rettssaken var om Breivik var tilregnelig. Her argumenterte Lippestad opprinnelig for at gutten var sprø, men snudde etter at klienten ga beskjed om at han ønsket å bli ansett som tilregnelig. Dette reiser advokatetiske problemstillinger som jeg ikke skal gå inn på her. Her er det nok å konstatere at Lippestad valgte den enkleste løsningen: å mene det samme som klienten.

Lippestads oppdrag var å forsvare en mann som åpenbart var skyldig og som åpenbart skulle ha lovens strengeste straff. Hvor vanskelig er det? Han gjorde det med verdighet. Det skal jeg gi ham. Men imponerende er det ikke.

Anonym poster: 814087643858e6bffdf2be07990b48f0

[AnonymBruker]

Som advokat synes jeg at dette oppsummerer hele problemstillingen på en grei måte. Man skriver ikke om sine klienter med mindre de ber deg om å gjøre det.

Jeg har hørt massevis av folk påstå dette helt siden Lippestad ble oppnevnt, og jeg kan ikke fatte hva som er grunnlaget. Lippestad hadde i mine øyne tidenes enkleste forsvareroppdrag.

Han skulle forsvare en mann som har begått den største ugjerningen i Norge siden annen verdenskrig. Lippestad tok umiddelbart avstand fra sin klients handlinger og politiske standpunkter. Han signaliserte at han personlig var på "samfunnets" side, og ikke på Breiviks side. Det er helt greit. Jeg ville ha gjort det samme, og en advokat har krav på å ikke bli identifisert med sin klient. Lippestad var tydelig på dette punktet, og risikerte dermed aldri at hans forsvar av klienten ble tolket som et forsvar av Breiviks synspunkter. Enhver oppegående advokat ville ha gjort det samme.

I tillegg hadde Lippestad det sjeldne privilegiet å forsvare en klient som åpenbart var skyldig og som også innrømmet det selv. For de fleste forsvarsadvokater er skyldspørsmålet det vanskelige punktet. Det er der man virkelig må vise sine kvaliteter som forsvarer. Men Lippestad behøvde ikke å levere noe som helst på dette punktet. Klienten hans var skyldig. Det var aldri noe spørsmål. Finnes det noen enklere oppgave for en forsvarsadvokat enn å stå i retten og konstatere at din klient er skyldig?

Det andre punktet som kan by på litt jobb for en forsvarsadvokat er straffeutmålingen. I denne saken var det imidlertid opplagt at tiltalte skulle ha lovens strengeste straff uansett. Det var overhodet ikke noe å lure på, og Lippestad forsøkte heller ikke å argumentere for noe annet.

Det eneste spørsmålet av interesse i rettssaken var om Breivik var tilregnelig. Her argumenterte Lippestad opprinnelig for at gutten var sprø, men snudde etter at klienten ga beskjed om at han ønsket å bli ansett som tilregnelig. Dette reiser advokatetiske problemstillinger som jeg ikke skal gå inn på her. Her er det nok å konstatere at Lippestad valgte den enkleste løsningen: å mene det samme som klienten.

Lippestads oppdrag var å forsvare en mann som åpenbart var skyldig og som åpenbart skulle ha lovens strengeste straff. Hvor vanskelig er det? Han gjorde det med verdighet. Det skal jeg gi ham. Men imponerende er det ikke.

Anonym poster: 814087643858e6bffdf2be07990b48f0

Jeg er enig i at saken faglig sett ikke var særlig komplisert, men det krever likevel mye å stå i en så spesiell sak med mye følelser i folket, medieoppmerksomhet fra hele verden osv. Ikke alle advokater ville hatt den samme effekten på folket som det Lippestad hadde. Folk fikk bedre forståelse for retten til en forsvarer og vi ble stolte av rettsstaten vår. Jeg tror det kunne blitt mer sinne i folket med feil forsvarer.

Selvfølgelig er ikke folkeopplysning og mediehåndtering en del av en forsvarers jobb, men i akkurat denne saken var det viktig.

I tillegg var saken en psykisk påkjenning for både Lippestad og hele familien. Folk tegnet hakekors på huset deres og han fikk journalister inn i stua midt på natta.

Lippestad taklet alt som skjedde både i og rundt saken på den samme rolige måten og fikk folk til å stole på ham og rettsprosessen.

Anonym poster: c67044313236c8133a2522f9fefc06b9

[Paw]

Som advokat synes jeg at dette oppsummerer hele problemstillingen på en grei måte. Man skriver ikke om sine klienter med mindre de ber deg om å gjøre det.

Jeg har hørt massevis av folk påstå dette helt siden Lippestad ble oppnevnt, og jeg kan ikke fatte hva som er grunnlaget. Lippestad hadde i mine øyne tidenes enkleste forsvareroppdrag.

Han skulle forsvare en mann som har begått den største ugjerningen i Norge siden annen verdenskrig. Lippestad tok umiddelbart avstand fra sin klients handlinger og politiske standpunkter. Han signaliserte at han personlig var på "samfunnets" side, og ikke på Breiviks side. Det er helt greit. Jeg ville ha gjort det samme, og en advokat har krav på å ikke bli identifisert med sin klient. Lippestad var tydelig på dette punktet, og risikerte dermed aldri at hans forsvar av klienten ble tolket som et forsvar av Breiviks synspunkter. Enhver oppegående advokat ville ha gjort det samme.

I tillegg hadde Lippestad det sjeldne privilegiet å forsvare en klient som åpenbart var skyldig og som også innrømmet det selv. For de fleste forsvarsadvokater er skyldspørsmålet det vanskelige punktet. Det er der man virkelig må vise sine kvaliteter som forsvarer. Men Lippestad behøvde ikke å levere noe som helst på dette punktet. Klienten hans var skyldig. Det var aldri noe spørsmål. Finnes det noen enklere oppgave for en forsvarsadvokat enn å stå i retten og konstatere at din klient er skyldig?

Det andre punktet som kan by på litt jobb for en forsvarsadvokat er straffeutmålingen. I denne saken var det imidlertid opplagt at tiltalte skulle ha lovens strengeste straff uansett. Det var overhodet ikke noe å lure på, og Lippestad forsøkte heller ikke å argumentere for noe annet.

Det eneste spørsmålet av interesse i rettssaken var om Breivik var tilregnelig. Her argumenterte Lippestad opprinnelig for at gutten var sprø, men snudde etter at klienten ga beskjed om at han ønsket å bli ansett som tilregnelig. Dette reiser advokatetiske problemstillinger som jeg ikke skal gå inn på her. Her er det nok å konstatere at Lippestad valgte den enkleste løsningen: å mene det samme som klienten.

Lippestads oppdrag var å forsvare en mann som åpenbart var skyldig og som åpenbart skulle ha lovens strengeste straff. Hvor vanskelig er det? Han gjorde det med verdighet. Det skal jeg gi ham. Men imponerende er det ikke.

Anonym poster: 814087643858e6bffdf2be07990b48f0

Jeg aner et snev av misunnelse. Du er advokat selv. En annen advokat fra ingen steds kommer fram, og mottar støtte og beundring fra folket. Du kunne nok gjort jobben bedre selv. Hvorfor var det ikke du som ble folkets helt?

Slike sure oppstøt har det flommet over av fra flere PR-kåte advokater. De satt grønne av misunnelse da de så hvilken beundring folket så på Lippestad med og alle støtteerklæringene han mottok. For hvert intervju han ga i VG eller Dagbladet resulterte det nok i at flere av kjendisadvokatene mistet nattesøvn. De satt bare ventet på at han skulle trekke seg eller gjøre et feilsteg slik at de kunne steppe inn selv eller finne noe å ta han på. Så kommer Lippestad med boken sin, og en eller annen grådig journalist finner èn skjev setning og putter den som overskrift i en avis. Da florerer det med blodsugere og flere advokater sender inn sine "forskrekkelser" og kronikker for nå skal de endelig "vise Norge at han var uskikket allikevel! Se Norge!" Bare fordi noen advokater i Norge klarer ikke unne andre suksess og fremgang uten og få den største kakebiten selv. John Christian Elden som et stort eksempel her.

Jeg blir kvalm.

Lippestad har aldri vært ute etter eller ønsket noe særlig oppmerksomhet rundt seg. Han gjorde det beste ut av den situasjonen han kom opp i, på alle måter og områder. Ingen annen mann kunne ha gjort den jobben Lippestad gjorde på samme måte. Jeg er glad Lippestad skrev og kom ut med boken sin. Han viser blant annet sin side av saken, og gir oss en bedre forståelse av hva som foregikk. Også en bedre forståelse av Breivik. På en verdig måte. Lippestads verdier har satt en sterk kontrast til hans klients verdier. Jeg synes at Lippestads sterke og solide personlighet har overdøvet Breivik sin. Det er det jeg vil huske best fra terrorangrepet. Alle de fine menneskene fra Utøya og regjeringskvartalet, teamet til Lippestad og mannen selv.

Misunnelse er den største folkesykdommen.