Tar du telefonen etter endt arbeidsdag?

[-Jiinxs-]

Jeg tar tlf om jeg har mulighet, evt ringer jeg tilbake. Ser ikke hvorfor jeg ikke skulle tatt tlf når sjefen min ringer. Høres rart ut å ikke ta tlf...

Men så har jeg en jobb hvor hun kun ringer for å høre om en vakt eller noe slikt. Skjer ikke så ofte.

Spørs hva jobb du har.

[Gjest bustyvel]

Ja, jeg tar telefonen, men jeg takker ofte nei/sier jeg er opptatt. Det respekterer sjefen min - heldigvis.

[AnonymBruker]

Jeg er den alle ringer, selv om jeg ikke er sjef. Spesielt ekstrahjelpene ringer mye i helg og på kvelden om ting som er helt ubetydelig. Og de ringer meg fordi jeg har oversikt og svarer når de ringer.

Men er jeg på ferie eller syk, da tar jeg ikke i mot jobbrelaterte telefoner, nok mas ellers.

Anonym poster: 93e4277746f32159d0419ae1f658b5db

[marsy]

På jobben min ble vi enige om at vi sender sms for beskjeder og enkle spørsmål som ikke kan vente til vi er på jobb, og ringer bare hvis det er noe viktig. Det begrenser antall telefoner veldig.

Men jeg svarer alltid så fort det passer.

[Gjest strykebrett]

Det kommer jo helt an på. Jeg tror nok mange av de som svarer at de uansett tar telefonen og ikke ser noen problemer med det ikke har opplevd baksiden av å gjøre det. Det er selvfølgelig ikke noe problem dersom det er noe som skjer iblant og ikke tar så mye tid, eller man har en stillingstype som f. eks leder der man blir kompensert for det. Men dersom man stadig får oppringninger med nok en "bare en liten ting", "dette haster" osv. så blir man faktisk lei når man ikke har en stillingstype som tilsier at en skal være tilgjengelig til enhver tid. I mange jobber i min bransje, kan slike oppringninger raskt føre til en time eller to ekstra og ubetalt arbeidstid hver dag. Mange av oss jobber allerede en god del mer enn fulltid i snitt og ønsker å verne om den lille fritida som er igjen.

I tillegg er mitt inntrykk at mange som ringer egentlig ikke har noen grunn til det. Det dreier seg ofte om forhold som sjefen/kollegaen helt fint og enkelt kunne funnet ut selv eller som overhodet ikke haster eller på noe vis må gjøres for å rekke en frist.

Nei, tilgjengelighet døgnet rundt er faktisk ikke bare av det gode. Det vil dere som ikke syntes det er noe problem overhodet forstå den dagen dere får en jobb som krever litt mer og der dere opplever personer som ikke respekterer ordet fritid.

Anonym poster: 223ece049ccb47910f1dcdfddf532412

Dersom det er slike tilstander så forstår jeg jo at det er fristende og kanskje nødvendig å la være å svare. Men da syns jeg også at man bør være voksen nok til å ta opp problemet med den det gjelder enten det er sjefen eller kollegaer, for å heller prøve å få en slutt på det.

Om det ikke virker så kan man jo slutte å ta telefonen, men jeg tror kanskje jeg i en slik situasjon ville ha sett meg om etter ny jobb. Hadde ikke ønsket å jobbe et sted jeg ikke blir hørt og respektert.

[Kara W]

Dersom det er slike tilstander så forstår jeg jo at det er fristende og kanskje nødvendig å la være å svare. Men da syns jeg også at man bør være voksen nok til å ta opp problemet med den det gjelder enten det er sjefen eller kollegaer, for å heller prøve å få en slutt på det.

Om det ikke virker så kan man jo slutte å ta telefonen, men jeg tror kanskje jeg i en slik situasjon ville ha sett meg om etter ny jobb. Hadde ikke ønsket å jobbe et sted jeg ikke blir hørt og respektert.

Jeg er en av de som har svart at jeg bare svarer jobbtelefonen i fritiden om det passer meg. Jeg har ingen problemer med at folk ringer meg utenom arbeidstiden, så lenge de ikke har problemer med at jeg ikke svarer. For de fleste så tror jeg det fungerer helt greit. Det er kun når kolleger og sjefer blir sure for at man ikke svarer at man trenger å ta det opp.

Jeg behandler forøvrig priavttelefonen min helt likt. Jeg svarer ikke den under middagen eller mens jeg spiller et spill med barna heller, helt uten at jeg føler behovet for å ta en samtale med mine venner for å forklare dem "problemet".

[-Marshmallow-]

Ja, selvfølgelig gjør jeg det. Sjefen ringer for en grunn, ikke for å bare si hei.

[Gjest Errata]

Har deltidsjobb i butikk.

Svarer alltid på telefon fra jobb, da jeg vet hvor irriterende det er å prøve å få noen til å jobbe, å ikke få svar fra noen. Bedre å bare si "nei" med en gang, fremfor at noen som trenger å bytte/er blitt syk går å lurer på om det er håp eller ikke.

Fra jobb kan det også være spørsmål om ting som jeg vet svar på, sjefen er nemlig ikke alltid like lett å få tak i når kassen har hengt seg opp, og da skjønner jeg godt at nyansatte som ikke kan med dette forsøker å ringe alle mens køen vokser. Skjer uansett ikke ofte, og jeg slår av lyden om jeg ikke vil forstyrres i noe, men ringer opp igjen/sender en melding så snart jeg ser at noen har forsøkt å kontakte meg.

Endret 22. april 2013 av Errata

[AnonymBruker]

Hvis du jobber 08-16, tar du telefonen om sjefen ringer når du er ferdig på jobb?

Litt uenigheter med samboer her, jeg tar alltid telefonen når sjefen/butikken ringer, uansett om jeg har ferie, er syk eller er ferdig for dagen. Men han mener at han er ferdig på jobb, og da er han ferdig på jobb. Så han tar ikke telefonen når sjefen ringer. Han mener det er normalt, jeg mener det er rart.

Hva mener dere?

Jeg tar den ikke alltid, fordi arbeidsmiljøet er så dårlig at det er mer skadelig å måtte si nei til noe, enn å ringe tilbake seinere (når de har presset noen annen) og si at det "skulle du ha tatt på deg om du hadde hørt telefonen"..

Jeg vet at det er dårlig stil, men i jobber hvor det har vært godt miljø for å si nei når det ikke passer, har jeg alltid tatt telefonen - og sagt ja mye oftere.

Anonym poster: cce9f1fbfdb48209daa8e799b6b24b9e

[AnonymBruker]

Jeg tar den ikke alltid, fordi arbeidsmiljøet er så dårlig at det er mer skadelig å måtte si nei til noe, enn å ringe tilbake seinere (når de har presset noen annen) og si at det "skulle du ha tatt på deg om du hadde hørt telefonen"..

Jeg vet at det er dårlig stil, men i jobber hvor det har vært godt miljø for å si nei når det ikke passer, har jeg alltid tatt telefonen - og sagt ja mye oftere.

Anonym poster: cce9f1fbfdb48209daa8e799b6b24b9e

Hvorfor er det dårlig stil? Fleksibilitet med respekt er noe man både tar og gir, det går begge veier. Dersom sjefen respekterer at det ikke alltid passer vil jeg også være mye mer fleksibel tilbake, og er villig til å både være noe tilgjengelig og gjøre enkelte oppgaver på fritiden. Men dersom det bare er sure miner om hvorfor jeg ikke tok telefonen og om hvorfor jeg ikke kunne gjøre ditt og datt på et tidsrom som tross alt er fritid og ikke i arbeidstiden så vil min egen fleksibilitet også være mindre.

Anonym poster: 223ece049ccb47910f1dcdfddf532412

[Cata]

I tillegg er mitt inntrykk at mange som ringer egentlig ikke har noen grunn til det. Det dreier seg ofte om forhold som sjefen/kollegaen helt fint og enkelt kunne funnet ut selv eller som overhodet ikke haster eller på noe vis må gjøres for å rekke en frist.

Anonym poster: 223ece049ccb47910f1dcdfddf532412

Jeg har aldri hatt "plagsomme" sjefer som har ringt om filleting. Når de ringer, så mener de business. Da ER det gjerne noe viktig. Kolleger derimot... Stjerneeksemplet er han som ringte meg en lørdag morgen:

"Cata, printeren virker ikke"

"Neivel?"

"Du må komme og fikse den..."

"Har du ringt datavakten?" (Vi har nemlig kontinuerlig vaktordning på en del ting, blant annet datautstyr.)

"Nei????"

"I så fall foreslår jeg at du gjør det. Jeg kan nemlig ikke døyten om printere og hver gang den jeg pleier bruke legger ned virksomheten så ringer jeg....akkurat ja....datavakta!!!!"

Case closed fra min side, men fyren kunne jo prøvd å tenke litt selv da. Har vi en vaktordning så er det relativt smart å ringe dem først - særlig når det er DERES fag.

Men jeg har i grunnen lyst å snu spørsmålet litt: hvor ofte ringer dere sjefen eller kolleger som har fri selv? For det jeg veldig ofte ser er at enkelte ikke respekterer sjefens fritid og ferie overhodet.

Sjefen ringer jeg aldri med mindre jeg er syk, og selv da venter jeg til jeg vet han er på jobb om morgenen.

Kolleger ringer jeg kanskje litt oftere, men selv der kan det umulig dreie seg om mer enn en gang eller to i året, og da er det i tilfelle skikkelig krise som gjør at jeg ringer.

Har folk fri, så har de fri.

[Kanutte]

Jeg er mellomleder og skal alltid være tilgjengelig. Men det er ikke plagsomt mange telefoner.

[LukaFrost]

Det hender at jeg må ringe sjefen etter hans arbeidstid, så jeg tar telefonen når han eller andre på jobb som ringer. Det skjer ikke plagsomt ofte og ringer de er det noe jeg må hjelpe til med. Det hender at jeg ikke hører at telefonen ringer. Jeg har den ikke limt på meg hele tida, men da ringer jeg opp igjen eller sender sms.

[Gjest strykebrett]

Jeg er en av de som har svart at jeg bare svarer jobbtelefonen i fritiden om det passer meg. Jeg har ingen problemer med at folk ringer meg utenom arbeidstiden, så lenge de ikke har problemer med at jeg ikke svarer. For de fleste så tror jeg det fungerer helt greit. Det er kun når kolleger og sjefer blir sure for at man ikke svarer at man trenger å ta det opp.

Jeg behandler forøvrig priavttelefonen min helt likt. Jeg svarer ikke den under middagen eller mens jeg spiller et spill med barna heller, helt uten at jeg føler behovet for å ta en samtale med mine venner for å forklare dem "problemet".

Det skjønner jeg også godt.

Det jeg mente at er "vrangvilje" er de som argumenterer med at "fritid er fritid" eller "jeg tar ikke telefonen fordi jeg ikke får lønn for det" som eneste grunn. Om ikke der er masse unødig ringing og mas, så syns jeg jo man bør gidde å svare, det er jo bare høflighet.

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg også godt.

Det jeg mente at er "vrangvilje" er de som argumenterer med at "fritid er fritid" eller "jeg tar ikke telefonen fordi jeg ikke får lønn for det" som eneste grunn. Om ikke der er masse unødig ringing og mas, så syns jeg jo man bør gidde å svare, det er jo bare høflighet.

Dersom det å ta telefoner på fritida utgjør ikke ubetydelig tidsbruk, så syntes jeg begrunnelsene du siterer er gode nok. Dere må forstå at folk faktisk ikke jobber for å være snille eller gratis, man jobber jo for å tjene penger. Har ikke noe problem å forstå folk som absolutt ikke vil ta jobbtelefoner på privaten dersom de ikke på noe vis kompenseres for det med fleksitid eller betaling.

For å ta et enkelt eksempel, si at telefonsamtalene ikke utgjør mer enn 30 min per dag, ca 2,5 timer i uka, si 400 i lønn for disse 2,5 timene for å bruke et forsiktig anslag og 1600 i måneden ved bruk av en 4 ukers måned. Dette blir da et pent beløp på opp mot 20K i løpet av et år, og får man ikke betalt eller avspasert så har du faktisk jobbet gratis. Man skjønner jo at det er en dårlig deal, for din vare er den tiden du selger til arbeidsgiveren din.

Anonym poster: 223ece049ccb47910f1dcdfddf532412

[Gjest Blondie65]

Dersom det å ta telefoner på fritida utgjør ikke ubetydelig tidsbruk, så syntes jeg begrunnelsene du siterer er gode nok. Dere må forstå at folk faktisk ikke jobber for å være snille eller gratis, man jobber jo for å tjene penger. Har ikke noe problem å forstå folk som absolutt ikke vil ta jobbtelefoner på privaten dersom de ikke på noe vis kompenseres for det med fleksitid eller betaling.

For å ta et enkelt eksempel, si at telefonsamtalene ikke utgjør mer enn 30 min per dag, ca 2,5 timer i uka, si 400 i lønn for disse 2,5 timene for å bruke et forsiktig anslag og 1600 i måneden ved bruk av en 4 ukers måned. Dette blir da et pent beløp på opp mot 20K i løpet av et år, og får man ikke betalt eller avspasert så har du faktisk jobbet gratis. Man skjønner jo at det er en dårlig deal, for din vare er den tiden du selger til arbeidsgiveren din.

Anonym poster: 223ece049ccb47910f1dcdfddf532412

Jeg vil gjerne understreke en ting: arbeid skal kompenseres med lønn eller fritid. Å være tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uken 52 uker i året bør gjenspeiles i lønnen enten i form av at man har en generelt høyere lønn som skal kompensere for denne tilgjengeligheten eller at man skriver overtid time for time.

Det er stor forskjell på dette kravet om tilgjengelighet og en telefon av og til som tar Max 5 minutter. Og med av og til mener jeg faktisk en gang i måneden eller noe der omkring.

Lederne hos oss har både lønn og fritidskompensasjon samt fri telefon slik at de kan bli nådd når de ikke er på jobb. Men det betyr ikke at det er alright å ringe dem døgnet rundt for den minste lille fille ting som man med litt anstrengelse kunne funnet ut selv. Jeg lurer også på hvem den idioten var som satte en forretnngsforbindelse av oss i i forbindelse med meg når jeg var i utlandet på ferie. Vedkommende hadde fått oppgitt mitt provatmobilnummer fordi han hadde sagt at han måtte ha tak i meg. Spørsmålet var av en art som burde vært fullt mulig å vente med til f.eks min sjef kunne svart eller en nesten hvilken som helst annen av mellomlederne.

Jeg har også opplevd å bli oppringt midt på natten i tidlgere jobb fordi en skriver var tom for papir og hvor finner vi papir til den? Det førte til oppvask - for det første hadde vi den gang en vakttelefon for alle IT spørsmål, for det andre hadde disse en leder og det var ikke meg, for det tredje hadde vi alt skriverpapir på samme plass.

Så når jeg sier at en god del av de telefonene som blir tatt fra arbeidsplass til folk som har fri er unødvendige fordi de åpenbart er mer opptatt av raske og lettvinte løsninger fremfor å lete litt etter svaret selv, lære seg til å ta en avgjørelse i en sak eller sørge for å få vite alt en trenger mens leder er på jobb så er det begrunnet ut fra hva jeg ser rundt meg. Noen er meget respektfullt mht andres fritid, andre eier ikke forståelse for dette overhodet.

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne understreke en ting: arbeid skal kompenseres med lønn eller fritid. Å være tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uken 52 uker i året bør gjenspeiles i lønnen enten i form av at man har en generelt høyere lønn som skal kompensere for denne tilgjengeligheten eller at man skriver overtid time for time.

Det er stor forskjell på dette kravet om tilgjengelighet og en telefon av og til som tar Max 5 minutter. Og med av og til mener jeg faktisk en gang i måneden eller noe der omkring.

Lederne hos oss har både lønn og fritidskompensasjon samt fri telefon slik at de kan bli nådd når de ikke er på jobb. Men det betyr ikke at det er alright å ringe dem døgnet rundt for den minste lille fille ting som man med litt anstrengelse kunne funnet ut selv. Jeg lurer også på hvem den idioten var som satte en forretnngsforbindelse av oss i i forbindelse med meg når jeg var i utlandet på ferie. Vedkommende hadde fått oppgitt mitt provatmobilnummer fordi han hadde sagt at han måtte ha tak i meg. Spørsmålet var av en art som burde vært fullt mulig å vente med til f.eks min sjef kunne svart eller en nesten hvilken som helst annen av mellomlederne.

Jeg har også opplevd å bli oppringt midt på natten i tidlgere jobb fordi en skriver var tom for papir og hvor finner vi papir til den? Det førte til oppvask - for det første hadde vi den gang en vakttelefon for alle IT spørsmål, for det andre hadde disse en leder og det var ikke meg, for det tredje hadde vi alt skriverpapir på samme plass.

Så når jeg sier at en god del av de telefonene som blir tatt fra arbeidsplass til folk som har fri er unødvendige fordi de åpenbart er mer opptatt av raske og lettvinte løsninger fremfor å lete litt etter svaret selv, lære seg til å ta en avgjørelse i en sak eller sørge for å få vite alt en trenger mens leder er på jobb så er det begrunnet ut fra hva jeg ser rundt meg. Noen er meget respektfullt mht andres fritid, andre eier ikke forståelse for dette overhodet.

Jeg er helt enig med deg, svaret mitt var mest ment til de som mener man bare "tar telefonen av vanlig høflighet". Det er greit nok, men høflighet gjelder begge veier, og jeg ser ikke på det som spesielt respektfult å bli oppringt om ting som er rimelig trivielle, som ikke haster eller som den enkelte kan finne ut av selv.

Og jeg har også opplevd noe av det du skisserer, som at enkelte ikke greier å ta en beslutning selv (som fint ligger innenfor vedkommendes myndighetsområde) og ser seg nødt til å ringe. Skal man faktisk være tilgjengelig 24/7/365, altså uten begrensninger, så skal man i mine øyne ha en _solid_ kompenasjon, med et så høyt tilgjengelighetskrav er det ikke urimelig å kreve dobbel lønn. Minst.

Anonym poster: 223ece049ccb47910f1dcdfddf532412

[Gjest strykebrett]

Dersom det å ta telefoner på fritida utgjør ikke ubetydelig tidsbruk, så syntes jeg begrunnelsene du siterer er gode nok. Dere må forstå at folk faktisk ikke jobber for å være snille eller gratis, man jobber jo for å tjene penger. Har ikke noe problem å forstå folk som absolutt ikke vil ta jobbtelefoner på privaten dersom de ikke på noe vis kompenseres for det med fleksitid eller betaling.

For å ta et enkelt eksempel, si at telefonsamtalene ikke utgjør mer enn 30 min per dag, ca 2,5 timer i uka, si 400 i lønn for disse 2,5 timene for å bruke et forsiktig anslag og 1600 i måneden ved bruk av en 4 ukers måned. Dette blir da et pent beløp på opp mot 20K i løpet av et år, og får man ikke betalt eller avspasert så har du faktisk jobbet gratis. Man skjønner jo at det er en dårlig deal, for din vare er den tiden du selger til arbeidsgiveren din.

Anonym poster: 223ece049ccb47910f1dcdfddf532412

Det er jo klart, men når noen ringer og lurer på om man kan bytte vakt etc så tar jo ikke det lang tid. En halvtime hever dag er jo kjempemye, og langt utover det jeg tenker på når jeg sier "normal høflighet". Jeg mener det er normal høflighet å svare dersom det er en akseptabel mengde telefoner. Dersom jobben ringer deg en halvtime hver dag uten av du får kompensert for det er det en helt annen sak, og noe jeg ville ha tatt opp med overordnede i alle fall.

Forøvrig helt enig med Blondie i at alle bør prøve andre løsninger først, før man ringer noen som har fri. Det er også innenfor hva jeg mener er normal høflighet.

[AnonymBruker]

Bare et spørsmål til dere som svarer at dere ikke tar telefonen. Har dere betalt telefon gjennom jobben?

Jeg svarer alltid på telefonen (ikke jobbtelefon) , men jeg har av og til i det siste fått flere telefoner på kveldstid med spørsmål som er jobbrelatert, og har brukt tid til å svare på disse. Jeg må innrømme at når den 3 samtalen samme kveld av samme kollega tikket inn så vurderte jeg på skrive timer på dette. Problemet er at vi har overtidsnekt så timene ville sannsynligvis blitt strøket..

Anonym poster: 1074e34a6f5e462e0db22d0d6dab3c92

[Cata]

Bare et spørsmål til dere som svarer at dere ikke tar telefonen. Har dere betalt telefon gjennom jobben?

Anonym poster: 1074e34a6f5e462e0db22d0d6dab3c92

Jeg er bare sånn halvveis i målgruppen din, siden jeg slår av i stedet for å ikke svare. Eller slo av. Den perioden jeg måtte gjøre det, så hadde jeg ikke telefon som var betalt av jobben. Dermed syntes jeg jeg sto fritt til å gjøre det.

Siden den gang har jeg fått jobbtelefon, men siden jobbens innhold har skiftet en del så lar jeg meg heller ikke stresse av de telefonene som kommer nå så jeg føler ikke noe behov for å slå av. Ville nok følt det mer uetisk nå når jobben faktisk betaler for telefonen. Blir jeg ringt opp så er det som regel ting som kan fikses på telefon, jeg blir ikke kalt ut med mindre det er aldeles krise. Dermed er det mye mindre plagsomt enn da det ble forventet at jeg skulle slippe alt jeg hadde i hendene og dra på jobb på et øyeblikks varsel.

Men jeg slår fremdeles av telefonen, dvs. setter den i flymodus, på nattestider.