Karrière-jag! Blir forbanna!

[Gjest Gjest]

Når ble det noe fælt "vestlig" å bytte tjenester mot andre tjenester og varer man trenger for å leve samt få bedre velstand?

Bolig er ikke gratis. Ikke mat, klær og ferieturer heller. Hvordan tror du mennesker oppigjennom historien har klart seg? Jo man har jobbet. Enten ved å skape det man trengte selv om man var flink til å bygge, lage mat og ordne klær - eller man gjorde andre ting og byttet disse mot det man selv ikke klarte å skaffe eller ikke hadde lyst til å jobb med.

Gode poeng.

[Cordelia]

De fleste har hverken behov for eller interesse av å ha en "supergivende jobb". De aller fleste av oss mennesker på jordkloden jobber for å få penger til det vi ønsker oss og det vi trenger. Slik har det fungert i millioner av år.

Nettopp, og folk klarer å legge sin ære i å gjøre sitt beste selv om det ikke er drømmejobben. Men det er ikke rart å ønske seg en lottopremie for det. Og de fleste mennesker tror jeg uansett livssituasjon ønsker å utgjøre en forskjell. Og å være til bruk for noe eller noen.

Endret 14. april 2013 av Cordelia

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at folk er ulike i forhold til hva som er viktig for en, og at folk har ulike prestasjonsbehov. Men vi må jobbe, slik er det bare. Noen er veldig motiverte til å finne interessante jobber og å lære, andre er kanskje mer opptatt av andre ting, og når dermed ikke de mest interessante jobbene.

Jeg synes det er merkelig at du ikke ser noen verdi ved det å jobbe, annet enn å tjene penger for deg selv. En jobb er en perfekt arena for for eksempel personlig fremgang og utvikling, sosiale relasjoner, å kunne hjelpe andre eller samfunnet med noe osv. Det må være veldig tomt å ikke ha en jobb å forholde seg til, kanskje ikke så rart du er deprimert.

Anonym poster: 525a913d5ff34d33ff43b45792d65ec6

Gratulerer med å greie å motsi seg selv i et og samme avsnitt, kanskje greit å se det før du anklager andre for å ha mistet perspektivet. Du påstår du skjønner at folk har ulikt prestasjonsbehov i første avsnitt før du i andre avsnitt syntes det er rart at ts ikke ser annen verdi i en jobb enn å tjene penger. Det var nok dagens.

Anonym poster: b2b7cfc57929a282888eb9dd17bf13ff

[Tabris]

Jeg har ingen problemer med å forstå at mange ikke har drømmejobben, og jobber kun fordi de må. Jeg har selv vært der i mange år. Det er ikke det jeg reagerer på. Jeg reagerer på det ensidig negative fokuset på en karriere. Ttanken om at man må ENTEN være en karriereslave uten liv som ikke vet å nye det gode i livet ELLER en som har liten eller ingen jobb og som vet å sette pris på de viktige tingen i livet som karrierefolkene ikke klarer å se.

Det er en holdning som er altfor svart/hvitt, og det er derfor jeg startet min første post i denne tråden med å skrive: Ja takk, begge deler.

[Eriks]

Jeg har ingen problemer med å forstå at mange ikke har drømmejobben, og jobber kun fordi de må. Jeg har selv vært der i mange år. Det er ikke det jeg reagerer på. Jeg reagerer på det ensidig negative fokuset på en karriere.

Jeg reagerer egentlig på det motsatte. I f.eks. nettaviser og på KG så snakkes det om å utvikle seg, drive med noe givende, og ha en utfordrende og spennende hverdag hvor ingen dag er lik. Dette fra mennesker som ofte jobber enten på bunnen eller som mellomleder i offentlig sektor, corporate eller HR. Hvem er disse menneskene? Hvordan kan disse jobbene passe til beskrivelsene? Jeg kunne skjønt at nyutdannede som intervjues i nettavisene ikke kan si noe negativt mtp. konsekvensene for karrieren, men når man sier det anonymt på KG så er det vel sant?

Jeg tror livet hadde vært fantastisk om jeg hadde blitt tilfredsstilt like lett som disse menneskene.

Endret 14. april 2013 av Eriks

[AnonymBruker]

Gratulerer med å greie å motsi seg selv i et og samme avsnitt, kanskje greit å se det før du anklager andre for å ha mistet perspektivet. Du påstår du skjønner at folk har ulikt prestasjonsbehov i første avsnitt før du i andre avsnitt syntes det er rart at ts ikke ser annen verdi i en jobb enn å tjene penger. Det var nok dagens.

Anonym poster: b2b7cfc57929a282888eb9dd17bf13ff

Hei!

Nei, det gjorde jeg ikke Har du ikke studert? Dette var nok dagens misforståelse!

Å være enig i at folk kan ha ulike prestasjonsbehov er ikke nødvendigvis det samme som å forstå at folk kan være helt uinteressert i å jobbe. Jeg har ikke hevdet at dette er relaterte faktorer, dog glemte jeg å operasjonalisere "prestasjonsbehov". Det jeg legger i dette er at man gjerne ønsker å klatre oppover karrierestigen. Man trenger ikke nødvendigvis ha denne type prestasjonsbehov for å verdsette det å ha en jobb. Den ene faktoren er prestasjonsfokusert, den andre kan ha med for eksempel medmenneskelige verdier å gjøre. Jobber man for eksempel i barnehage tror jeg man fint kan glede seg over å være sammen med barna uten å ha noe eksplisitt prestasjonsfokus. Min generelle oppfatning er at karrierejaget ikke forekommer i særlig stor grad i denne type yrker, men innenfor yrker og utdanninger med høyere status - her kan prestasjonsfokus og det å verdsette en jobb være to kvalitativt ulike aspekter.

Anonym poster: 525a913d5ff34d33ff43b45792d65ec6

[AnonymBruker]

Jeg merker meg at alle de som snøfter av ts,er de som selv har en meningsfull jobb som gleder de. Det virker ikke til å slå folk at det finnes folk i en annen livssituasjon enn de selv. Det går an å få huet ut av ræva, og sette seg litt inn i ts sin situasjon. Jeg gjentar, det er ikke alle forunt å ha en superduper givende jobb.

Noen synes det er merkelig at ts ikke ser noen verdi å jobbe, men da gjør de jo fremdeles det fra deres ståsted fordi de er så velsignet å ha det slik. Jeg blir fullstendig matt hvor fullstendig fokusert det går an å være på sin egen navle. Og samtidig prøve å ta "the moral highground".

Jeg gjentar igjen; Dere som har stor glede av jobben bør se på det som en velsignelse, dere er heldige. Men vennligst la vær å se ned på andre for det.

Nå tror jeg du overser at TS i første innlegg indikerer en fullstendig mangel på interesse for å jobbe, samme hva slags jobb det er snakk om. Jeg ville jobbet selv om jeg vant i Lotto, fordi jobb fungerer som en faktor andre områder i livet er sentrert rundt.

TS sier ikke dette direkte, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med. Jeg antar at flere oppfatter det slik (basert på svarene som kommer inn). Hvis problemet til TS er at hun/han ikke har fått jobben han/hun ønsker, er det en annen sak, men personen uttrykker en total mangel på interesse for alt som er jobb- og studierelatert, og ser samtidig ut til å forvente at samfunnet skal mene det er greit å ikke bry seg.

Anonym poster: 525a913d5ff34d33ff43b45792d65ec6

[Cordelia]

Nå tror jeg du overser at TS i første innlegg indikerer en fullstendig mangel på interesse for å jobbe, samme hva slags jobb det er snakk om. Jeg ville jobbet selv om jeg vant i Lotto, fordi jobb fungerer som en faktor andre områder i livet er sentrert rundt.

TS sier ikke dette direkte, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med. Jeg antar at flere oppfatter det slik (basert på svarene som kommer inn). Hvis problemet til TS er at hun/han ikke har fått jobben han/hun ønsker, er det en annen sak, men personen uttrykker en total mangel på interesse for alt som er jobb- og studierelatert, og ser samtidig ut til å forvente at samfunnet skal mene det er greit å ikke bry seg.

Anonym poster: 525a913d5ff34d33ff43b45792d65ec6

Mitt inntrykk er at ts er litt frustrert over ikke å passe inn. Kanskje ikke helt nå opp til kravene som blir satt i arbeidslivet. Hvis h*n opplever at alle går og spør om hvordan det går og h*n er arbeidsledig, samtidig som det er så mye fokus på karrierejag og mening i jobben, kan jeg se hva h*m mener. Folk er forkjellige, og jobben er ikke alt for alle, men det høres sånn ut på mange. Det er jo nesten ikke lov til å si at en faktisk verdsetter fritiden sin mer enn jobb, og at jobb er mer et nødvendig onde. Og sånn er det nok for mange.

Det må være lov å sette spørsmål ved slike ting uten at en nærmest skal måte føle seg skyldig bare for å tenke tanken. Vi har kanskje ikke et klassesystem her i landet, men det er definitivt store kontraster her og der.

Endret 14. april 2013 av Cordelia

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at ts er litt frustrert over ikke å passe inn. Kanskje ikke helt nå opp til kravene som blir satt i arbeidslivet. Hvis h*n opplever at alle går og spør om hvordan det går og h*n er arbeidsledig, samtidig som det er så mye fokus på karrierejag og mening i jobben, kan jeg se hva h*m mener. Folk er forkjellige, og jobben er ikke alt for alle, men det høres sånn ut på mange. Det er jo nesten ikke lov til å si at en faktisk verdsetter fritiden sin mer enn jobb, og at jobb er mer et nødvendig onde. Og sånn er det nok for mange.

Det må være lov å sette spørsmål ved slike ting uten at en nærmest skal måte føle seg skyldig bare for å tenke tanken. Vi har kanskje ikke et klassesystem her i landet, men det er definitivt store kontraster her og der.

Jeg synes å huske jeg leste at en uttalelse som at alle jobber involverer ansvar, og at det er forferdelig, samt at vedkommende er arbeidsledig. Da lurer man litt på hva slags perspektiv personen har. For meg ser det ut som at personen rett og slett er arbeidsledig fordi han/hun ikke ønsker å jobbe, og heller ønsker å kose seg hele tiden. Da tenker jeg det skyldes at h*n er litt lat, eller mangler perspektiv.

Jeg er selvfølgelig enig i at ikke alle trenger å ønske å gjøre karriere, og at mange blir slitne av tanken. Det er helt greit, men jobbe må man uansett. Bryr man seg om kontraster ("klassekontraster") får man ta en avgjørelse i forhold til hvor man ønsker å være. Uansett må vi ta hensyn til hvordan TS formulerte det første innlegget. Hvis person egentlig ønsket å ta opp spørsmål omkring hvor viktig karriere egentlig er, kom ikke dette godt nok frem - spørsmålet er veldig personlig og inkluderer indre motiver istedenfor kun undring rundt karrierejag generelt.

Anonym poster: 525a913d5ff34d33ff43b45792d65ec6

[Cordelia]

Jeg synes å huske jeg leste at en uttalelse som at alle jobber involverer ansvar, og at det er forferdelig, samt at vedkommende er arbeidsledig. Da lurer man litt på hva slags perspektiv personen har. For meg ser det ut som at personen rett og slett er arbeidsledig fordi han/hun ikke ønsker å jobbe, og heller ønsker å kose seg hele tiden. Da tenker jeg det skyldes at h*n er litt lat, eller mangler perspektiv.

Jeg er selvfølgelig enig i at ikke alle trenger å ønske å gjøre karriere, og at mange blir slitne av tanken. Det er helt greit, men jobbe må man uansett. Bryr man seg om kontraster ("klassekontraster") får man ta en avgjørelse i forhold til hvor man ønsker å være. Uansett må vi ta hensyn til hvordan TS formulerte det første innlegget. Hvis person egentlig ønsket å ta opp spørsmål omkring hvor viktig karriere egentlig er, kom ikke dette godt nok frem - spørsmålet er veldig personlig og inkluderer indre motiver istedenfor kun undring rundt karrierejag generelt.

Anonym poster: 525a913d5ff34d33ff43b45792d65ec6

Ts sa også at hun slet psykisk i samme setning som hun utrykte at det innebar mye ansvar. Der kommer for meg perspektivet. Da kan disse andre tingene som blir nevnt innebære ganske mye press. Når i tillegg man vet folks synspunkter på folk som sliter, så er det ikke rart man føler for å utrykke litt frustrasjon på nettet.

Jeg håper ts får hjelp til å komme seg ut i arbeidslivet, og jeg tror mye av det er avhengig av at hun får hjelp til å føle mestring, og å bygge opp selvtilliten. Det er der litt av cluet ligger tror jeg.

(edit)

Endret 14. april 2013 av Cordelia

[AnonymBruker]

Ts sa også at hun slet psykisk i samme setning som hun utrykte at det innebar mye ansvar. Der kommer for meg perspektivet. Da kan disse andre tingene som blir nevnt innebære ganske mye press. Når i tillegg man vet folks synspunkter på folk som sliter, så er det ikke rart man føler for å utrykke litt frustrasjon på nettet.

Jeg håper ts får hjelp til å komme seg ut i arbeidslivet, og jeg tror mye av det er avhengig av at hun får hjelp til å føle mestring, og å bygge opp selvtilliten. Det er der litt av cluet ligger tror jeg.

(edit)

Hei. TS her.

Jeg vil si at du i dine to siste innlegg i denne tråden, så treffer du spikeren på hodet. (Men jeg er en HAN, forresten)

Ja, jeg sliter litt psykisk. Ja, jeg sliter med å passe inn. Det er fint at du som eneste person i denne tråden, har skjønt det!:-) Det er ingen her som vet hvilke hendelser som har formet meg, eller noe som helst om livet mitt. De bare antar at jeg er en som snylter på staten! Og da blir jeg forbannet!

Det at jeg trives best med meg selv, og minst mulig forholde seg til andre mennesker, er det ingen som forstår. Jeg er ikke noe sosialt menneske. Jeg bare ender opp med å sammenligne meg med dem, og blir deppa. Og sammenligningen har ikke bare med karriere å gjøre.

Har opplevde 2-3 fæle hendelser i barndom/ungdomsalder som har formet meg. Som jeg ikke engang vil snakke om som anonym. Har heller aldri fått mestringsfølelse, bortsett fra fotballen hvor jeg hadde litt talent. Ellers, var det ingen som ga meg credit for noe som helst.

Anonym poster: e8cd38723a84ad46a7a2c8916b11b627

[AnonymBruker]

Jeg synes utdannelse og jobb gir livet mening. Hva skulle jeg gjort hvis jeg ikke skulle jobbet hele dagen? Jeg liker også å trene og å være med venner, men det hadde vært utrolig kjedelig hvis det var alt jeg skulle fylle dagene med.

Jeg liker å utvikle meg og lære nye ting. Jeg liker jobben min, og er glad i kollegene mine. Jeg ser at jeg utgjør en viktig del av samfunnet og at mange mennesker har/får det bedre pga. det jeg jobber med.

Kanskje du kan finne en jobb som du vil trives like godt i som jeg gjør i min?

Anonym poster: b8f183a17bd462a65b9b8c5480ad7145

Hva jobber du med siden du trives så godt?

Anonym poster: 4a60c8298516eac6706b31cecfa64bea

[Gjest O___o]

Det er jo mange som pådrar seg depresjoner fordi de står utenfor arbeidslivet.

Vi har en bra velferdsstat - men ikke såpass god at alle kan droppe ut fra arbeidslivet slik de vil.

[Gjest]

Tråden er ryddet for personangrep.

Ann Christin

- MOD -