Karrière-jag! Blir forbanna!

[AnonymBruker]

Jeg føler på presset om å få jobb og utdannelse, som om det er det ENESTE som betyr noe for andre mennesker.

Mennesker man kjenner, men som man ikke treffer mer enn 10 ganger i året, spør alltid "hva driver du med om dagen da". Da merker jeg det koker i topplokket mitt, før jeg kontrollert svarer "arbeidsledig" Folk hever ofte øyenbrynene og spør om det er vanskelig å få jobb for tiden..

Det de ikke skjønner, er at jeg sliter psykisk og spesielt med tanke på dette med jobb. Jeg får helt hetta av å tenke på at jeg må prestere noe og har et stort ansvar, noe man har i enhver jobb.

Det absolutt eneste jeg ser verdien av ved å jobbe, er å tjene penger. Er ikke interessert i det sosiale og få meg venner. Jeg er ikke en lat person. for jeg er glad i å trene og være i annen aktivitet. Men hadde jeg vunnet 100 mill. i Lotto, hadde jeg garantert droppet arbeidslivet fullstendig. For da hadde jeg jo hatt økonomisk sikring livet ut. Å holde meg i aktivitet hadde jeg greid fint på egenhånd.

Er rett og slett forbannet på det vestlige samfunnet og hvordan det fungerer. Hva som er forventa av oss mennesker. Bare alt mulig press om alt mulig! Er det rart folk får angst og depresjoner? Påfallende at det er i vestlige land det finnes flest tilfeller av psykisk sykdom..

Det at jeg blir karakterisert som en "samfunnstaper" gir meg jo heller ingen videre motivasjon! Jeg er ingen dum person, men fikk dårlige karakterer på videregående grunnet totalt mangel på interesse for skole, og endte på 3.0 i snitt.

Men men.. Det var dagens utblåsning.

Anonym poster: 17323980894f55a6236da7a431cb604f

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Jeg sliter ikke psykisk, men hadde hatt det veldig godt om jeg slapp å jobbe. Så om jeg vinner den lottopremien så dropper nok jeg også jobb. Har tusen andre ting som ville gitt livet mer mening enn å jobbe. Så du er ikke alene!

Anonym poster: 9b5dcb02de8ce85ce683274653efd454

[Chien]

Vel, det er mange andre enn deg som ser positivt på det å jobbe. Mange, inkludert meg selv (har deltidsjobb i perioder ved siden av studiene), syns at det er givende å arbeide. At det er en deilig følelse å tjene egne penger, knytte gode bekjentskaper med kollegaer og å være sosial i hverdagen. Da blir det ganske naturlig at man spør "hva driver du på med da?". Det trenger ikke bety at det er et karriere-jag. Det betyr bare at folk generelt sett er opptatt av karriere, og det trenger vel ikke være en dum ting?

Kanskje du bare tar deg ekstra nær av det, siden du er arbeidsledig? Jeg forstår du blir irritert dersom du får negative bemerkninger og kommentarer når du forteller hva du gjør, men du kan ikke forvente at folk ikke skal bli litt overrasket over svaret. De fleste har jo en eller annen jobb, og det er en veldig stor del av livet, så det er naturlig at folk spør om det.

[AnonymBruker]

hvordan ska du få deg penger da? ingenting er gratis, derfor jobber folk.

Anonym poster: 28eedfeeef5d4818dcaf44ae95008f3c

[AnonymBruker]

Jeg synes utdannelse og jobb gir livet mening. Hva skulle jeg gjort hvis jeg ikke skulle jobbet hele dagen? Jeg liker også å trene og å være med venner, men det hadde vært utrolig kjedelig hvis det var alt jeg skulle fylle dagene med.

Jeg liker å utvikle meg og lære nye ting. Jeg liker jobben min, og er glad i kollegene mine. Jeg ser at jeg utgjør en viktig del av samfunnet og at mange mennesker har/får det bedre pga. det jeg jobber med.

Kanskje du kan finne en jobb som du vil trives like godt i som jeg gjør i min?

Anonym poster: b8f183a17bd462a65b9b8c5480ad7145

[AnonymBruker]

Er helt enig med deg TS. Jeg også er dritt lei av at hele livet handler om JOBB. Det virker som det er det folk er mest opptatt av.

Anonym poster: a37207617830f28e4ce2bd2b47ebd63c

[Cordelia]

hvordan ska du få deg penger da? ingenting er gratis, derfor jobber folk.

Anonym poster: 28eedfeeef5d4818dcaf44ae95008f3c

Poenget er vel at ikke alle er så heldige at de lever og ånder for jobben de har. Da er man ofte ferdig med den da man kommer hjem fra jobb, og vil nok gjerne slappe av og fokusere på andre ting.

[AnonymBruker]

Jeg leste en interessant reportasje i ei avis nylig, som handlet om hva folk var opptatt av når de visste de snart skulle dø. De hadde samlet en del mennesker som i ulike aldre hadde fått beskjed om at det ikke var noe å gjøre med sykdommen deres og at de ville dø. Når disse menneskene skulle beskrive hva som hadde betydd mest i livene deres, hva de skulle ønsket de hadde gjort mer av og hva de ville bruke tida de hadde igjen på. Svarene var ikke jobb. Ingen sa at de skulle ønske de hadde jobbet mer. Ingen sa de ville bruke den siste tida si på jobben. Svarene handlet om deres nære og kjære, om å tilbringe tid på hytta, om å nyte solnedganger og soloppganger, om turer i skogen og alt det som er med på å gi innhold i livet.

Derfor synes jeg det er ganske trist å høre når unge mennesker i dag ikke klarer å se for seg at livet kan ha innhold uten jobben. Altså, det er flott at man trives i jobben sin og at man finner mening i det man gjør. De fleste av oss er jo nødt til å jobbe, så det ville vært fælt om vi mistrivdes hver dag. Men derfra til å føle at man må jobbe for å ha mening i livet er det en lang vei, og det synes jeg er trist å høre.

Husk å ta vare på de virkelig verdifulle øyeblikkene, for det er dem vi husker når livet en dag nærmer seg slutten. For ingen av oss vet når den dagen kommer. Det kan være i morgen eller om ti år eller om 50 år. Men livet må leves hele veien, og vi må kjenne godt etter på hva som faktisk er viktig i våre liv.

Anonym poster: 9b5dcb02de8ce85ce683274653efd454

[AnonymBruker]

Jeg leste en interessant reportasje i ei avis nylig, som handlet om hva folk var opptatt av når de visste de snart skulle dø. De hadde samlet en del mennesker som i ulike aldre hadde fått beskjed om at det ikke var noe å gjøre med sykdommen deres og at de ville dø. Når disse menneskene skulle beskrive hva som hadde betydd mest i livene deres, hva de skulle ønsket de hadde gjort mer av og hva de ville bruke tida de hadde igjen på. Svarene var ikke jobb. Ingen sa at de skulle ønske de hadde jobbet mer. Ingen sa de ville bruke den siste tida si på jobben. Svarene handlet om deres nære og kjære, om å tilbringe tid på hytta, om å nyte solnedganger og soloppganger, om turer i skogen og alt det som er med på å gi innhold i livet.

Derfor synes jeg det er ganske trist å høre når unge mennesker i dag ikke klarer å se for seg at livet kan ha innhold uten jobben. Altså, det er flott at man trives i jobben sin og at man finner mening i det man gjør. De fleste av oss er jo nødt til å jobbe, så det ville vært fælt om vi mistrivdes hver dag. Men derfra til å føle at man må jobbe for å ha mening i livet er det en lang vei, og det synes jeg er trist å høre.

Husk å ta vare på de virkelig verdifulle øyeblikkene, for det er dem vi husker når livet en dag nærmer seg slutten. For ingen av oss vet når den dagen kommer. Det kan være i morgen eller om ti år eller om 50 år. Men livet må leves hele veien, og vi må kjenne godt etter på hva som faktisk er viktig i våre liv.

Anonym poster: 9b5dcb02de8ce85ce683274653efd454

Det var jeg som skrev at utdanning og jobb gir livet mening. Jeg burde kanskje skrevet "er med på å gi livet mening", for selvsagt er familie, venner, natur, mat, kunst, musikk osv. en STOR del av det som gir livet mening. Og måtte jeg velge mellom alt dette og å jobbe, er det jo opplagt hva jeg ville valgt. Men slik er det heldigvis ikke.

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er negativt å like jobben sin? Eller studiet sitt? Jeg synes jeg er veldig priviligert som får lære nye ting hver dag, som får bety noe for andre og være med på å drive en av samfunnets viktigste institusjoner.

Hvorfor er det trist?

Anonym poster: b8f183a17bd462a65b9b8c5480ad7145

[AnonymBruker]

jeg merker at jeg blir mye mer deprimert av å gå arbeidsledig. Når jeg er i jobb så har jeg en travel dag og føler at jeg mestrer ting.

Anonym poster: bf88c1710f1fb27f404f1f930b22ab0c

[AnonymBruker]

Dette handler vel mest av alt om balanse. At mange ønsker både en trivelig jobb man føler man mestrer og som gir en litt mer enn bare inntekt, som samtidig gir mulighet og nok fritid til å også nyte andre deler av livet istedet for å bare stresse rundt med jobb 24/7 (Og jeg er i lange perioder der, tro meg, det er ingenting å hige etter når man på dag nr xxx jobber 15 timer i døgnet).

Skjønner godt at folk ønsker en jobb med meningsfylt innhold, man tilbringer tross alt ganske mye tid på jobb i løpet av livet, og det er jo trist dersom man bare mistrives dag ut og dag inn. Da bør man vurdere å finne på noe annet. Men det finnes jo en grense for hvor opptatt man er av det, og min erfaring er at de som stresser mest med karriere og gjøre det bra er de som er mest uerfarne og som kanskje ennå ikke har opplevd hvor mye man må ofre av tid for å inneha en høy stilling med stort ansvar.

Anonym poster: b2b7cfc57929a282888eb9dd17bf13ff

[Chloe-]

"Påfallende at det er i vestlig land at det finnes flest tilfeller av psykisk sykdom..."

Beklager, men etter den påstanden klarer jeg ikke å ta deg som "ingen dum person".

Vet du hvordan helsedekningen fordeler seg sånn på verdensbasis? Hvertfall sånn omtrent? Norge er et av de FÅ landene der du kan kunne slippe å jobbe på grunn av manglende motivasjon og litt psykisk press...

[AnonymBruker]

Ja! La oss alle snylte av staten slik som TS. Hadde det ikke vært greit? Å slippe å gjøre en dritt og likevel få penger i lommen?

Anonym poster: e567fa288a11c9844fa5fbdf6569a625

[AnonymBruker]

"Påfallende at det er i vestlig land at det finnes flest tilfeller av psykisk sykdom..."

Beklager, men etter den påstanden klarer jeg ikke å ta deg som "ingen dum person".

Vet du hvordan helsedekningen fordeler seg sånn på verdensbasis? Hvertfall sånn omtrent? Norge er et av de FÅ landene der du kan kunne slippe å jobbe på grunn av manglende motivasjon og litt psykisk press...

Du er passe frekk.

Hvis du ikke ser at det presset vestlige samfunn legger på det enkelte mennesket er umenneskelig, ja da er det DU som er dum her. Er ikke rart folk bukker under.

Anonym poster: e8cd38723a84ad46a7a2c8916b11b627

[Chloe-]

Du er passe frekk.

Hvis du ikke ser at det presset vestlige samfunn legger på det enkelte mennesket er umenneskelig, ja da er det DU som er dum her. Er ikke rart folk bukker under.

Anonym poster: e8cd38723a84ad46a7a2c8916b11b627

Eller så er du litt hårsår..

Tror du virkelig det er mindre press om å jobbe hardt i den ikkevestlige verden?

[Gjest Gjest]

Vel, nå trenger du ikke å bli en business professional, men at du kan å brødfø deg selv er essensielt.

[AnonymBruker]

Eller så er du litt hårsår..

Tror du virkelig det er mindre press om å jobbe hardt i den ikkevestlige verden?

Nettopp. Jeg støtter deg. Tror det er mer mentalt press i de landene hvor man faktisk MÅ jobbe for å overleve, og det er vanskelig å få tak i en hvilken som helst jobb.

Vi MÅ ikke jobbe i Norge for å overleve.

Anonym poster: b8f183a17bd462a65b9b8c5480ad7145

[Cordelia]

Ja! La oss alle snylte av staten slik som TS. Hadde det ikke vært greit? Å slippe å gjøre en dritt og likevel få penger i lommen?

Anonym poster: e567fa288a11c9844fa5fbdf6569a625

Har TS sagt at hun snylter på staten? Nei, nå får folk faen meg skjerpe seg her! TS satte fokus på det og leve for jobben og det og jobbe for å leve. Ikke dra snylting inn her da. Dere bruker jo for helvete hver eneste hinting til å dra frem NAV her. Er det mulig!!!!

Nettopp. Jeg støtter deg. Tror det er mer mentalt press i de landene hvor man faktisk MÅ jobbe for å overleve, og det er vanskelig å få tak i en hvilken som helst jobb.

Vi MÅ ikke jobbe i Norge for å overleve.

Anonym poster: b8f183a17bd462a65b9b8c5480ad7145

'

I andre land er det også lettere å begynne på bunn, og jobbe seg oppover. Her i landet må man omtrent ha mastergrad bare for å få en sekretærstilling. Det er sikkert like mange som har psykiske problemer i utlandet, og de faller ofte og fullstendig utenfor samfunnet. Også må man ikke glemme at det finnes støtteordninger i andre land. Fattigdom er også mye mer akseptert.

Endret 12. april 2013 av Cordelia

[Gjest Gjest]

Nettopp. Jeg støtter deg. Tror det er mer mentalt press i de landene hvor man faktisk MÅ jobbe for å overleve, og det er vanskelig å få tak i en hvilken som helst jobb.

Vi MÅ ikke jobbe i Norge for å overleve.

Anonym poster: b8f183a17bd462a65b9b8c5480ad7145

Sant, men for å få et godt liv, så må du jobbe her i Norge også.

[AnonymBruker]

Det var jeg som skrev at utdanning og jobb gir livet mening. Jeg burde kanskje skrevet "er med på å gi livet mening", for selvsagt er familie, venner, natur, mat, kunst, musikk osv. en STOR del av det som gir livet mening. Og måtte jeg velge mellom alt dette og å jobbe, er det jo opplagt hva jeg ville valgt. Men slik er det heldigvis ikke.

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er negativt å like jobben sin? Eller studiet sitt? Jeg synes jeg er veldig priviligert som får lære nye ting hver dag, som får bety noe for andre og være med på å drive en av samfunnets viktigste institusjoner.

Hvorfor er det trist?

Anonym poster: b8f183a17bd462a65b9b8c5480ad7145

Hvem er det som har sagt det er negativt eller trist å like jobben sin?

Anonym poster: 9b5dcb02de8ce85ce683274653efd454