Usikker etter krangeø

[AnonymBruker]

Igår hadde jeg og samboer den største krangelen vi har hatt, og det var om en filleting. Vanligvis er vi flinke til å si unnskyld begge to uansett hvem som hadde rett. Men denne gangen er det helt stille fra oss begge, og denne gangen klarer jeg ikke si unnskyld sev heller.

samboeren har akkurat fått ny jobb og vi har bare en bil, MIN bil. Jeg trenger bilen til skolen men har sagt meg villig til å kjøre han på jobb 7 om morgenen selvom jeg ikke begynner før 10 selv, og hente han når han er ferdig. Men begge de to første dagene på jobb står han opp så sent at jeg kun får 10 minutter selv på å dusje og gjøre meg klar selv. Jeg blir jo dritstressa ettersom han ikke kan komme forsent på jobb. Også sier jeg at han må stå opp 10 min før så jeg slipper å få hjerteinfarkt hver morgen.

Vel det endte med at vi skjelte og smelte på hverandre i bilen, og jeg ble rasende over at han turte å kjefte på meg for noe som helst når jeg står opp tidlig kun for han.

Ihvertfall har det vært stille siden, på andre dagen nå, jeg synes dette er forferdelig, særlig siden vi akkurat har funnet ut at jeg er gravid på 5 uke, blir så usikker på forholdet særlig siden vi bare har vært sammen 6 måneder.

For første gang har jeg følt at jeg har møtt en gutt jeg kan dele resten av livet mitt med, for han er så snill og vi er vanligvis enig om alt og krangler lite. Vi har mange felles interesser og har det veldig gøy sammen. Jgg føler virkelig at han er den rette, for det er noe annerledes med han iforhold til mine andre ekser.

Men så er jeg samtidig redd for at dette bare er nyforelskelses stadiet og at det ikke skal gå bra, særlig siden jeg er gravid. googler opp og ned hvordan ett forhold burde være, sannsynligheten for å holde sammen, barn tidlig i forholdet, bla bla bla. Jeg blir gal! Er også redd jeg tror han er den rette kun fordi han er så snill og god mot meg, har hatt 2 lange forhold før og nærmer meg 30 så har en god mening om hva jeg vil ha i ett forhold og han oppfyller alle krav+. Og nå som vi har en krangel så tenker jeg jo, nei da var det ikke som jeg trodde likevel, bør jeg ta abort og gi opp for det var ikke den rette det her heller. Alt er jo flott i begynnelsen og jeg vil jo være realistisk. Jeg vet jeg man må jobbe for ett forhold, men man må jo være ganske sikker på at ting fungerer når man skal få barn sammen.

sorry for langt innlegg, men tenker så mye fortiden, særlig fordi jeg er blitt gravid, det er jo ikke bare bare å få barn. Samboeren er forresten kjempeglad og har sagt det til foreldre og bestevenner allerede. det har ikke jeg...

Anonym poster: c362b1c7a2fc3b58cde908b22439e48f

[Frk.stress]

Usikker etter krangeL skulle det stå som dere sikkert skjønner, men klarte ikke redigere innlegget, så måtte bare få fram at jeg har sett feilen selv;)

[Vill]

Kan ikkje du vere den "store" i det heile og bryte stillheten? Ja, det var ein mindre sak å krangle om, men eg skjønner deg jo godt. Kan ikkje du, sjølv om det kanskje er han som burde, snakke med han? Eg er sjølv sambuar med kjæresten min. Vi har vore sammen i eitt år og har budd sammen siden august. Så det gjekk veldig fort det også. Men eg visste bare at han her er gull! Han kan eg gifte meg med. Og vi er kjempelykkelige! Sjølv om eg er blitt sjuk og har ein lang veg tilbake, så er han der.

Eg synes ikkje du skal gi opp forholdet pga dette. Prat sammen. Forklar rolig at du ikkje liker å stresse om morgonen (det gjør ikkje eg heller). Han har nok forstått det. Kanskje dåke kan finne ein litt anna løysing på det? Kan han ta bussen, eller kan du kanskje dusje og ete frokost etter du har kjørt han? Viss du då er heimom etter å ha kjørt han.

[Frk.stress]

Jeg vil gjerne slippe å dra hjem igjen siden det blir omvei til skolen. han kan ta bussen men da vil han bruke 45min til jobb istedenfor 15 så synes det er helt ok å kjøre han, bare han gir meg ti minutter ekstra på morningen så jeg slipper å ta med meg absolutt alle toalettsaker i bilen og enda opp i joggebukse fordi jeg ikke har rukket å bli tørr etter dusjen en gang. men ja vet det er en bagatell, og stresser ekstra fordi jeg er gravid vil ikke gjøre en feil.

har sendt han melding nå, han er på jobb (bor ikke i norge) så vi ordner nok opp når han kommer hjem.

Men vet ikke hvordan jeg skal klare å stole på meg selv at dette forholdet er så bra som jeg tror. Vet at alle forhold kan ryke og jeg tror ikke det at vi får barn vil ødelegge forholdet, går det skejs hadde det gjort det med og uten barn tror jeg.

jeg får vel bare slutte å tenke så mye og hjelper kanskje ikke så mye å ha graviditetshormoner heller:p

[AnonymBruker]

Kan du ikke dusje før han og så gjør du deg klar mens han dusjer? Nå dusjer jeg om kvelden og han om morgenen. Men om vi skal noe i helgen så dusjer jeg først fordi jeg bruker lengst tid. Skjønner det er kjipt å stå opp enda tidligere, men det er uansett bare en bagatell å krangle om.

Anonym poster: a6bbcf9d4496ba988f872006a5de95cd

[Frk.stress]

ja jeg er enig, får slutte å henge meg opp i tull, nå er vi venner igjen og det er ute av veien!

nesten gang skal jeg ikke hisse meg sånn opp så går nok dette bra:)