Skjønner ikke hvordan han kunne få barn med henne

[Gjest Swag]

Jeg synes du burde snakke med kjæresten din om det, som de andre sier. Men kanskje med et litt mer åpent sinn, fordi jeg synes du virker dømmende i det du skriver. Prøv og forstå hva nå enn grunnen hans var selv om det for deg er helt feil, og du ikke ville gjort ditt og datt. Du har ikke vært i den situasjonen, du vet ikke en gang hva greia var, men allikevel tviler du på hvor oppegående han er, det blir litt feil synes jeg.

[Teriyaki]

Alternativet er jo at du gjør det slutt med han. Derfor burde du få snakket skikkelig med han slik at du får klarhet i ting. Men jeg synes ikke dette er noe du kan holde i mot han, for dette er noe som skjedde for en god stund siden og før han traff deg.

[AnonymBruker]

Han visste vel ikke hvor avhengig hun var av piller da de planla barn? Eventuelt at hun ikke brukte piller i den perioden? Jeg kan ikke tro at en mann med åpne øyne planlegger å få barn med en pillemisbruker. Du får forsøke å få klarhet i hva han visste den gangen. Så klart du kan spørre.

Anonym poster: c5ac55842e40fa1700594eb1fb79ecff

[¤~Paprika~¤]

Du vet ikke bakgrunnen for at ting ble som de ble. Vær forsiktig med å dømme.

[AnonymBruker]

Du vet ikke bakgrunnen for at ting ble som de ble. Vær forsiktig med å dømme.

Tja. Jeg synes dere er rask med å kalle ts dømmende.

Hennes kjæreste har barn med en kvinne. Han valgte (etter krav fra barnevernet - ikke før) å flytte fra henne og ta over eneansvaret for barnet. Men barnet har fortsatt en viss kontakt med sin fortsatt rusa mor. Ts har i tillegg et barn som kommer inn i denne situasjonen, om hun velger å fortsette forholdet.

Det er helt klart at barnefar her har vist elendig dømmekraft og rett og slett vært en dårlig pappa. Etter påtale har han tatt seg sammen, og all kudos til han for det! Men han skal og bør dømmes for å ikke ha tatt seg sammen i tide. Og siden han både er og var et voksent menneske er det å forvente at han forklarer seg for ts. Om ikke annet er det god trening for samtalen han en gang må ta med sin da voksne sønn. Grunnene. Tankegangen. Om han antar at der er fare for tilbakefall. Hva skjer om rusa barnemor ønsker mer ansvar for barnet? Har barnet psykiske (eller fysiske - mor var antagelig rusa under graviditet/amming) seinskader som ts bør vite om så hun kan håndtere dem etc.

Du får bare spørre, ts. Jeg ville startet samtalen med at "jeg vil gjerne vite hva i helvete du kan ha tenkt på som ble sammen med og fikk barn med et slikt menneske, siden du nå virker rimelig oppegående" - det nytter lite å behandle folk som om de er dumme. Kjæresten vet jo (og føler på hver dag) at dette er en skam i livet. Om han altså er oppegående, som ts påstår.

Anonym poster: 338b2358f9dd9133b4e8889e5c30fa97

[AnonymBruker]

Tja. Jeg synes dere er rask med å kalle ts dømmende.

Hennes kjæreste har barn med en kvinne. Han valgte (etter krav fra barnevernet - ikke før) å flytte fra henne og ta over eneansvaret for barnet. Men barnet har fortsatt en viss kontakt med sin fortsatt rusa mor. Ts har i tillegg et barn som kommer inn i denne situasjonen, om hun velger å fortsette forholdet.

Det er helt klart at barnefar her har vist elendig dømmekraft og rett og slett vært en dårlig pappa. Etter påtale har han tatt seg sammen, og all kudos til han for det! Men han skal og bør dømmes for å ikke ha tatt seg sammen i tide. Og siden han både er og var et voksent menneske er det å forvente at han forklarer seg for ts. Om ikke annet er det god trening for samtalen han en gang må ta med sin da voksne sønn. Grunnene. Tankegangen. Om han antar at der er fare for tilbakefall. Hva skjer om rusa barnemor ønsker mer ansvar for barnet? Har barnet psykiske (eller fysiske - mor var antagelig rusa under graviditet/amming) seinskader som ts bør vite om så hun kan håndtere dem etc.

Du får bare spørre, ts. Jeg ville startet samtalen med at "jeg vil gjerne vite hva i helvete du kan ha tenkt på som ble sammen med og fikk barn med et slikt menneske, siden du nå virker rimelig oppegående" - det nytter lite å behandle folk som om de er dumme. Kjæresten vet jo (og føler på hver dag) at dette er en skam i livet. Om han altså er oppegående, som ts påstår.

Anonym poster: 338b2358f9dd9133b4e8889e5c30fa97

I alle dager, så sint! For en tone! Og for en måte å behandle kjæresten sin på "hva i helvete tenkte du på?" og "han skal og bør dømmes"! Geez!

Anonym poster: 35838490bddb23f71e05db9531855a72

[¤~Paprika~¤]

Tja. Jeg synes dere er rask med å kalle ts dømmende.

Hennes kjæreste har barn med en kvinne. Han valgte (etter krav fra barnevernet - ikke før) å flytte fra henne og ta over eneansvaret for barnet. Men barnet har fortsatt en viss kontakt med sin fortsatt rusa mor. Ts har i tillegg et barn som kommer inn i denne situasjonen, om hun velger å fortsette forholdet.

Det er helt klart at barnefar her har vist elendig dømmekraft og rett og slett vært en dårlig pappa. Etter påtale har han tatt seg sammen, og all kudos til han for det! Men han skal og bør dømmes for å ikke ha tatt seg sammen i tide. Og siden han både er og var et voksent menneske er det å forvente at han forklarer seg for ts. Om ikke annet er det god trening for samtalen han en gang må ta med sin da voksne sønn. Grunnene. Tankegangen. Om han antar at der er fare for tilbakefall. Hva skjer om rusa barnemor ønsker mer ansvar for barnet? Har barnet psykiske (eller fysiske - mor var antagelig rusa under graviditet/amming) seinskader som ts bør vite om så hun kan håndtere dem etc.

Du får bare spørre, ts. Jeg ville startet samtalen med at "jeg vil gjerne vite hva i helvete du kan ha tenkt på som ble sammen med og fikk barn med et slikt menneske, siden du nå virker rimelig oppegående" - det nytter lite å behandle folk som om de er dumme. Kjæresten vet jo (og føler på hver dag) at dette er en skam i livet. Om han altså er oppegående, som ts påstår.

Anonym poster: 338b2358f9dd9133b4e8889e5c30fa97

Dette sier jo mest om deg, anonym bruker.

TS, jeg vil fraråde deg til å prøve deg på denne fremgangsmåten.