Hvorfor er broren og svigerinnen min så slemme og ekle mot meg?

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg alltid til jeg skal møte eller besøke eller ha besøk av broren min og svigerinnen min.

Barna er skjønne, så de har jeg ingenting imot, men foreldrene er grusomme noen ganger.

Jeg skjønner ikke hva det er, men jeg tror noe av grunnen er at jeg er singel og barnløs og gjør som jeg vil, mens de er gift, har to små barn under 5 år, har huslån og bil, og 2 gode jobber.

Jeg sier ikke så mye, men når jeg prater med de er de sure og gretne og det virker ikke som om de tåler at jeg prater ... ?

Om jeg forteller om noe morsomt jeg har gjort, så blir de sure. Om jeg spør de om noe, så blir de gretne.

En gang pratet jeg med nevøen min på 4 år, og broren min virket nesten aggressiv fordi jeg pratet med han....? På samme tid våknet den andre nevøen min på 1 år, og begynte å gråte.

En annen gang spurte jeg broren min om han kunne vekke meg, fordi jeg ikke hadde mobil eller vekkerklokke som fungerte. Han står alltid opp kl.6 med barna, så tenkte han kunne vekke meg den ene gangen, men nei ... han svarte ga meg ikke noe klart svar, og han vekte meg ikke. Men heldigvis våknet jeg i tide men måtte forte meg veldig. Da ble broren min vanskelig mot meg og sinket meg veldig så jeg nesten kom for sent til et jobbintervju.

Svigerinnen min har reist mye før hun ble ganske så etablert, og vi gikk en tur og pratet sammen. Jeg begynte å fortelle om noen steder jeg hadde reist, og hun fortalte om noen steder hun hadde reist. Plutselig ble hun veldig ekkel og hermet etter meg, og jeg følte hun mobbet meg...vi prater forskjellig dialekt.

Jeg føler at de forventer ganske mye av meg fordi jeg er jente. De forventer at jeg skal like å passe barn, like å lage mat, at jeg skal være huslig.

Broren min er de mye mer greie mot...han forventer de ikke noe sånt av.

Det er så slitsomt, hvorfor er de sånn??? Får jeg ikke lov til å ha noe sosialt liv før barna deres blir store nok til å klare seg selv, for da kan de sove lenge om morgenen og gjøre hva de vil?

Anonym poster: fbd8c06646736584fb01ae4eeebbd80a

[Gjest Gjest]

Bor du hos dem? Da må du flytte ut.

Sånn ellers så høres du en smule paranoid ut.

[AnonymBruker]

Dropp å besøke de og si at det ikke passer å ha de på besøk hvis de spør om de kan få bo hos deg.

Anonym poster: 1bedc552985358551f4d67d720aa69de

[AnonymBruker]

Familie eller ei, folk som behandler meg dårlig holder jeg meg unna.

Anonym poster: 5fdaf65eaeb85fb0577b8a4c58f3b1a2

[Gjest Cartman]

Spørsmål: "Hvorfor er broren og svigerinnen min så slemme og ekle mot meg?"

Svar: Fordi de er drittsekker.

Sorry, men oppfører man seg som en drittsekk, så er man en drittsekk. Personlig så unngår jeg drittsekker, hvis jeg kan. Hvorfor kaste bort min dyrebare tid, på mennesker som ikke er verdt mitt gode selskap?

Du er for god for dem. Nuff said

[Gjest Skogmann]

Dette innlegget mener jeg å ha lest før..

[AnonymBruker]

Hvor mange ganger skal du ta opp akkurat det samme?

Anonym poster: 08f59fc0ba13d2f00eb77ee56bae4c6a

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet et omtrent likelydende innlegg og er jo ikke glad for at du også har det slik Ts mens jeg på den annen side er glad jeg ikke er alene om å ha det sånn.

Det som funker for meg er å holde meg unna dem, mest mulig.

Jeg har måtttet jobbet mye med meg selv for å bli istand til å kunne sette fingeren på nøyaktig hva det var som "dro meg ned"

Så nå etter jeg har gjort det og holdt meg unna dem en stund og så treffer dem igjen blir det veldig tydelig for meg hvor tom jeg føler meg når jeg har tilbringt tid sammen med dem.

Om du fortsetter å ignorere disse signalene kan du over tid bli invalidisert, få nerver miste all selvfølelse.

Jeg var nylig, grunnet uforklarlige kroppslige smerter, på smerteklinikken i Oslo, og de menneskene jeg møtte der var bare så profesjonelle og etter å hørt min historie fikk jeg beskjed om å holde meg unna disse menneskene som" dro meg ned". Nøyaktig på samme måte du beskriver det.

Det er de som har problemet, behiovet for å dra deg ned og ikke deg, og du kan aldri forandre dem.

Mitt søsken , har aldri vært mere pågående enn etter at hun ble klar over at jeg kommer til å holde stø kurs bort fra henne, men jeg står på mitt og begrunner det ikke. For jeg kjenner meg jo bedre da og det er det som er viktigst.

Viktig å ikke gå å spekulere på om ting kan bli bedre for det gjør det ikke. de vil bare spille på din selvfølelse for å selv føle seg bedre.

Å hele tiden bli angrepet av små drypp som virker som uangripelige er den verste terror man kan tenke seg. og det er vanskelig å finne utav fordi man vender tankene innover i seg selv heller enn å faktisk se hva som faktisk foregår.

Mennesker som trenger slike hersketeknikker har selv store problemer og vil alltid ha behov for et offer.

Sympatiklem til deg Ts.

Anonym poster: b97d1f4ebf76956a46b4977385263ee7