Særkullsbarn og arverett

[Rotemor]

Det er bare å signere. Dersom du ikke signerer, kommer de sikkert til å sikre kona på annen måte som medfører at du sitter dårligere igjen enn du vil gjøre ved et uskiftet bo. Pliktdelsarven på kr 1 000 000,- blir lavere og lavere for hvert år.

Tull.

Man skal da ALDRI signere fra seg en rett, eller et gode, basert på frykten for å miste.

Hun må ha rettshjelp, og hun må snakke med sin far om sine tanker og de råd hun har fått.

[AnonymBruker]

Han kan ikke ødsle bort ubegrenset når det er pliktdelsarvinger.

Hun har uansett krav på pliktdelsarven på 1 mill.

Anonym poster: 870319c7e33a875a5bad9816c0a81514

JO det kan han - selvfølgelig!!!

Arv er en rett ikke en plikt. Far kan gjøre akkurat hva han vil med sine penger mens han er i livet. Han kan spille dem bort på hester, han kan brenne dem, han kan gi det til kattens venner - eller han kan gi vekk sine verdier til sin kone (særeie).

Anonym poster: 612210bd3bc884758fe27510891ab6ca

[Rotemor]

Fant en super link til deg, TS:

http://www.testament.no/sikre-samboer-ektefelle-mot-sarkullsbarn/

[Gjest Gjest]

Hvordan er egentlig reglene når det kommer til arv? Litt slemt å tenke sånn , men jeg frykter at kona til pappa og deres felles barn skal stikke av med alt om han dør tidlig/først. Hun tjener ca 10% av hva pappa gjør og har flyttet inn i et hus som har sikkert en verdi på 7 mill+. Såvidt jeg vet har hun ikke kjøpt seg inn i noe. De er gift og har et barn felles om det har noe å si. Er det noe standard regler?

Anonym poster: 3d3e935453ab4eebb14e692b4d5751e5

Tror det er slik at du og halvsøsteren din da arver 2/3 deler, og kona hans arver 1/3-del, hvis f.eks huset er verdt 6 mill, har du krav på 2 mill.... Men er usikker på dette..

[AnonymBruker]

Men alt far eier, er det faktisk han som eier. Han kan gjøre hva han vil med det, for eksempel gi alt til sin kone = ingenting igjen å arve for TS. Sannsynligvis ønsker han ikke det, men han ønsker trygghet for at kona og det yngste barnet kan bli boende i det felles hjemmet dersom han selv faller fra. Dette kan ordnes, men det er sikkert lurt å snakke åpent sammen og med advokat, for å unngå mistenksomhet og misforståelser.

Men altså: Det er meningsløst å snakke om "farsarv" her, TS har ikke noen farsarv, hun (?) har en far som lever i beste velgående og kan gjøre akkurat hva han vil med alt han eier.

Anonym poster: 090c991fe7fb9131e93db56478a6a5c3

[AnonymBruker]

jeg har en halvsøster. hun er min fars datter. dette kvinnemennesket oppfører seg slik at ingen tåler trynet på henne. min far har vært gift og er fortsatt gift med min mor i snart femti år nå. min halvsøster ville ikke skrive under på at min mor som er vesentlig yngre enn min far skulle få sitte ii uskiftet bo hvis han skulle falle ifra. resultatet ble at min far førte alle sine verdier over på min mor, så når han dør er det absolutt ingenting å arve. erta berta, kjerringskrell.

Anonym poster: 59f1bea8d9eee68fa7274ceeecd52529

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri skrevet under på en uskifteerklæring. Og ja, jeg hadde forlangt skifte dersom den av foreldrene mine som døde var gift igjen (og kanskje hadde flere barnekull).

Anonym poster: d7539b7d4f0dfc8434110afc91f16287

[AnonymBruker]

Men alt far eier, er det faktisk han som eier. Han kan gjøre hva han vil med det, for eksempel gi alt til sin kone = ingenting igjen å arve for TS. Sannsynligvis ønsker han ikke det, men han ønsker trygghet for at kona og det yngste barnet kan bli boende i det felles hjemmet dersom han selv faller fra. Dette kan ordnes, men det er sikkert lurt å snakke åpent sammen og med advokat, for å unngå mistenksomhet og misforståelser.

Men altså: Det er meningsløst å snakke om "farsarv" her, TS har ikke noen farsarv, hun (?) har en far som lever i beste velgående og kan gjøre akkurat hva han vil med alt han eier.

Anonym poster: 090c991fe7fb9131e93db56478a6a5c3

Vel. Det er en sannhet med modifikasjoner. Forordninger vedr. verdier kan bli sett på som dødsdisposisjoner selv om de er gjort lenge før vedkommende dør.

Du kan lese litt her: http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/livs-og-dodsdisposisjoner.html

Anonym poster: d7539b7d4f0dfc8434110afc91f16287

[Gjest Gjest]

Han kan ikke ødsle bort ubegrenset når det er pliktdelsarvinger.

Hun har uansett krav på pliktdelsarven på 1 mill.

Anonym poster: 870319c7e33a875a5bad9816c0a81514

Pliktdelsarven på 1 mill. gjelder den totale arv fra begge foreldre. Fra faren alene har TS kun krav på

kr 500 000,

[Strixvaria]

Så faren din synes det er ålreit å la nydama og ungen få alt mens du risikerer å få tilnærmet nada? Høres ut som en trivelig kar..

[Gjest Anne]

Så faren din synes det er ålreit å la nydama og ungen få alt mens du risikerer å få tilnærmet nada? Høres ut som en trivelig kar..

Enig - det høres helt horribelt ut.

TS må ikke skrive under på noenting og må IKKE godta at farens kone får sitte i uskiftebo.

Krev skifte med en gang dersom din far dør før henne.

[AnonymBruker]

Hvorfor går alle ut fra at faren er veldig rik? Og hvorfor tror enkelte at dette med pliktdelsarv vil si at man har krav på en million kroner? Det er jo omvendt - livsarvingene har krav på 2/3 av formuen (selvfølgelig fordelt på barna, så hvis det er to søsken, som i TS' tilfelle, har de krav på en tredel hver) begrenset oppad til en million. Hvis arvelater har 10 - 50 - 100 millioner, kan han/hun testamentere bort mye mer enn en tredel.

Og selvfølgelig kan far gjøre hva han vil med det han eier. Mange eldre tar opp lån med sikkerhet i huset og lever for pengene, bankene har til og med egne opplegg for dette. Hvis far vil spise, drikke, reise og gi bort, er han i sin fulle rett til å gjøre det. Ingen har krav på å arve en nedbetalt bolig.

Anonym poster: 090c991fe7fb9131e93db56478a6a5c3

[Gjest Gjest]

jeg har en halvsøster. hun er min fars datter. dette kvinnemennesket oppfører seg slik at ingen tåler trynet på henne. min far har vært gift og er fortsatt gift med min mor i snart femti år nå. min halvsøster ville ikke skrive under på at min mor som er vesentlig yngre enn min far skulle få sitte ii uskiftet bo hvis han skulle falle ifra. resultatet ble at min far førte alle sine verdier over på min mor, så når han dør er det absolutt ingenting å arve. erta berta, kjerringskrell.

Anonym poster: 59f1bea8d9eee68fa7274ceeecd52529

Er nok en grunn til at hun ble et kjerringskrell, faren deres høres ut som en skit.

[Gjest Oda]

Hvorfor går alle ut fra at faren er veldig rik? Og hvorfor tror enkelte at dette med pliktdelsarv vil si at man har krav på en million kroner? Det er jo omvendt - livsarvingene har krav på 2/3 av formuen (selvfølgelig fordelt på barna, så hvis det er to søsken, som i TS' tilfelle, har de krav på en tredel hver) begrenset oppad til en million. Hvis arvelater har 10 - 50 - 100 millioner, kan han/hun testamentere bort mye mer enn en tredel.

Og selvfølgelig kan far gjøre hva han vil med det han eier. Mange eldre tar opp lån med sikkerhet i huset og lever for pengene, bankene har til og med egne opplegg for dette. Hvis far vil spise, drikke, reise og gi bort, er han i sin fulle rett til å gjøre det. Ingen har krav på å arve en nedbetalt bolig.

Anonym poster: 090c991fe7fb9131e93db56478a6a5c3

Nei, men de fleste oppegående foreldre sørger for at barna arver dem om noe skulle skje.

Jeg er veldig glad for at jeg har sørget for barna mine gjennom særeie, testamente og ektepakt nå mens jeg er frisk og oppegående.

[AnonymBruker]

Nei, men de fleste oppegående foreldre sørger for at barna arver dem om noe skulle skje.

Jeg er veldig glad for at jeg har sørget for barna mine gjennom særeie, testamente og ektepakt nå mens jeg er frisk og oppegående.

Menne ... de fleste som arver, er jo godt etablert, gjerne i 50-60-årene selv, på toppen av sitt livs økonomiske kurve. Jeg er i trettiårene og har dessverre mistet en forelder. Den gjenlevende ville skifte, så jeg arvet en sum. Men jeg trengte absolutt ikke de pengene, og jeg kommer ikke til å trenge dem. Eneste forskjellen er at lånet vårt krympet litt, men vi ville uansett klart å betale det ned etter planen.

Det må da være vanlig å ta ansvar for sin egen livsløpøkonomi uten å skjele til en mulig arv? Jeg håper i hvert fall at jeg vil klare å "sørge for barna mine", som du kaller det, ved å gi dem gode holdninger og coache dem fram til selvstendighet - ikke ved å etterlate meg diverse fast eiendom og løsøre når jeg en dag dør (og de forhåpentligvis har rukket å bli over femti år gamle).

Anonym poster: 090c991fe7fb9131e93db56478a6a5c3

[Strixvaria]

Med et hus verdt ca 7 mill regner jeg med at det er snakk om en del penger, og derfor synes jeg også at faren høres ut som en grisk faen, og at nydama, med sin "10 % av hans inntekt" har gode grunner til å gå golddiggerveien dersom hun får anledning.

[Gjest Oda]

Menne ... de fleste som arver, er jo godt etablert, gjerne i 50-60-årene selv, på toppen av sitt livs økonomiske kurve. Jeg er i trettiårene og har dessverre mistet en forelder. Den gjenlevende ville skifte, så jeg arvet en sum. Men jeg trengte absolutt ikke de pengene, og jeg kommer ikke til å trenge dem. Eneste forskjellen er at lånet vårt krympet litt, men vi ville uansett klart å betale det ned etter planen.

Det må da være vanlig å ta ansvar for sin egen livsløpøkonomi uten å skjele til en mulig arv? Jeg håper i hvert fall at jeg vil klare å "sørge for barna mine", som du kaller det, ved å gi dem gode holdninger og coache dem fram til selvstendighet - ikke ved å etterlate meg diverse fast eiendom og løsøre når jeg en dag dør (og de forhåpentligvis har rukket å bli over femti år gamle).

Anonym poster: 090c991fe7fb9131e93db56478a6a5c3

Jeg for min del har arvet en god del av mine foreldre og dette ser jeg ikke på som kun mine penger.

Det er like mye mine barns penger så de er nå i etableringsfasen og trenger penger nå og ikke når jeg dør forhåpentligvis om mange år enda.

Penger jeg har arvet fra mine foreldre og besteforeldre ser jeg slett ikke på som bare mine penger, er sikker på at de hadde vært svært lei seg om de visste at jeg satt på arv fra dem som jeg ikke gav videre til deres barnebarn og oldebarn.

Det hadde vært utrolig egoistisk av meg å bruke en haug med penger på meg selv og sitte å "ruge" på dem bare for å statuere et eksempel for mine barn at penger må de jobbe for selv .. ingenting kommer "gratis".

Forstår ikke helt tankegangen din her.

Og om jeg faller fra så er arv fra mine foreldre mitt særeie og skal videre til mine barn selvsagt.

[Gjest regine]

Hvorfor går alle ut fra at faren er veldig rik? Og hvorfor tror enkelte at dette med pliktdelsarv vil si at man har krav på en million kroner? Det er jo omvendt - livsarvingene har krav på 2/3 av formuen (selvfølgelig fordelt på barna, så hvis det er to søsken, som i TS' tilfelle, har de krav på en tredel hver) begrenset oppad til en million. Hvis arvelater har 10 - 50 - 100 millioner, kan han/hun testamentere bort mye mer enn en tredel.

Og selvfølgelig kan far gjøre hva han vil med det han eier. Mange eldre tar opp lån med sikkerhet i huset og lever for pengene, bankene har til og med egne opplegg for dette. Hvis far vil spise, drikke, reise og gi bort, er han i sin fulle rett til å gjøre det. Ingen har krav på å arve en nedbetalt bolig.

Anonym poster: 090c991fe7fb9131e93db56478a6a5c3

Menne ... de fleste som arver, er jo godt etablert, gjerne i 50-60-årene selv, på toppen av sitt livs økonomiske kurve. Jeg er i trettiårene og har dessverre mistet en forelder. Den gjenlevende ville skifte, så jeg arvet en sum. Men jeg trengte absolutt ikke de pengene, og jeg kommer ikke til å trenge dem. Eneste forskjellen er at lånet vårt krympet litt, men vi ville uansett klart å betale det ned etter planen.

Det må da være vanlig å ta ansvar for sin egen livsløpøkonomi uten å skjele til en mulig arv? Jeg håper i hvert fall at jeg vil klare å "sørge for barna mine", som du kaller det, ved å gi dem gode holdninger og coache dem fram til selvstendighet - ikke ved å etterlate meg diverse fast eiendom og løsøre når jeg en dag dør (og de forhåpentligvis har rukket å bli over femti år gamle).

Anonym poster: 090c991fe7fb9131e93db56478a6a5c3

Gode innlegg og jeg har tenkt det samme.

Dessuten: hvis faren i dette tilfellet har vært gift med "ny"dama i et visst antall år - når "slutter" hun å være nydama? Etter 5 år? 10 år? 20 år?

og hvis man tenker statistikk: mange skiller seg i 30-årene etter å ha fått barn, gifter seg på nytt i 40-årene (og får evt. nye barn). Levealderen i Norge for både kvinner og menn er nærmere 80 år, ergo vil et par som er 40 når de gifter seg (eller han er 45 og hun er 40) ha vært gift i godt over 30 år før den ene dør. Er det da rimelig at "barn" fra første ekteskap - som nå selv er i 40 - 50-årene - skal kunne "kaste ut" den "nye" kona for å få sine penger, fra et hjem disse to har bygd opp?

Poenget mitt er IKKE at "barn" fra første ekteskap ikke skal få farsarv, det skal de, på lik linje med øvrige barn. Samtidig: en gammel dame på 75 år skal kanskje slippe å tvinges ut på boligmarkedet fordi hun må selge det som har vært hennes hjem de siset 30 årene fordi "barna" skal ha sine penger NÅ.

jeg vurderer å ta en runde med mitt særkullsbarn ifht å sitte i uskiftet bo med min "nye" mann. Men gjøre noen grep med livsforsikringen som sikrer at barnet uansett får en del penger skulle jeg dø først. Statistisk sett er det også slik at jeg har knapt 40 år igjen å leve, og vil leve lenger enn mannen min. Ungen vil da være rundt 60 når jeg faller fra - ergo vil h*n uansett ikke ha verdens største behov for penger.

en annen sak er at jeg har tenkt å bruke mine penger mens jeg lever - jeg lever IKKE for å etterlate meg noe. Hjelper heller avkommet nå, når jeg har passe god råd og h*n er i en tidlig voksen etableringsfase, enn å insistere på at det skal være noe igjen den dagen, forhåpentligvis om lenge, at jeg dør.

Så det er ikke så enkelt som endel her framstiller det, at det med uskifte for voksne barn automatisk betyr frafall av arv. Dessuten kan man skrive testamente, som gjør at uskifte gjennomføres, men at enkelte gjenstander allerede ved førstemanns død går til det ene eller andre barnet. Ofte vil det være konkrete ting med affeksjonsverdi, men liten annen verdi, som er det viktigste å arve etter sine foreldre.

[Rotemor]

Pliktdelsarven på 1 mill. gjelder den totale arv fra begge foreldre. Fra faren alene har TS kun krav på

kr 500 000,

Dette er feil.

Disse foreldrene er skilt og har skiftet. Min mors testament har ingenting med fars å gjøre.

[Petalouda]

Er nok en grunn til at hun ble et kjerringskrell, faren deres høres ut som en skit.

Nei, hun var kjerringskrell først, og i mange år, men det har forsåvidt ikke så mye med saken å gjøre. Poenget er at far lett kan skrive over verdier på sin nye kone hvis han ønsker det, og da sitter særkullsbarnet igjen med nada. Uansett.