hva gjør jeg med 7åringen? håpløst tverr

[Gjest lidli]

Vi har hatt nok en håpløs morgen her i huset. 7åringen var ikke fornøyd med å få nystekte rundstykker med syltetøy på til frokost fordi "syltetøyet var varmt". Det ble igjen en volsom krangel og det endte med at han dro på skolen uten å spise frokost. Vi er nesten heldige de få gangene vi slipper å overtale han til å spise, derfor blir jeg så utrolig sliten av å diskutere med han.

Flerr jeg har snakket med mener det kan være utelukkende et spiseproblem, men det er så mye mer. Han lærte seg å sykle først i fjor (etter å ha brukt to år på å overtale han til å i det heletatt sette seg på sykkelen). Men i år måtte det over en times overtaling igjen for å få han til å øve seg på å sykle. Han nekter å lære seg noen ting. Som å svømme, sykle, spille fotball, basket og andre sporter, gå på ski osv. Han hater all uteaktivitet. Om vi sier at han må gå ut og leke blir han gjerne bare sittende på trappa. (ja, vi har kommet med hundre forslag til hva han kan finne på både med og uten oss, men alt er "kjedelig") Vi har hatt en del alvorsprater med han og vi har igrunn kommet fram til at det eneste han liker å gjøre er å spille på ipad, mobil, nintendo eller se tv. Vi har tatt fra han så og si alt av den slags på grunn av at han ble så sint når vi bad han legge det fra seg.

Jeg er så lei og sliten av å måtte overtale og kjefte på han for alt. Hva kan jeg gjøre??

[Gjest Gjest]

La være å mase på han en stund. Virker som dere er kommet inn i en ond sirkel. Prøv heller å godta han som han er. Dersom dere stadig presser på at han må gjøre uteaktiviteter vil han jo få enda mer imot det. Og hva så hvis han ikke kan sykle? Han vil jo ikke.... Kanskje bli enige på forhånd om hvor lenge han skal se på tv, data osv... ikke bare overkjør han ved å ta det fra han. Tenk på hvordan han selv føler det, og kjefting fører jo aldri noe godt med seg.

[Gjest Modig mor]

Høres ikke greit ut for noen av dere, dette. Det viktigste for å komme ut av det dårlige mønsteret er nok å prøve (ikke enkelt, jeg er klar over det) å begynne helt på nytt. Glem alt om at han er "vanskelig", eller "lat" eller "tverr", og prøv å bli kjent med ham slik han er på sitt beste. Han har garantert evner og gode egenskaper, men når han blir møtt med kjefting og overtalelse og et implisitt budskap om at han "burde" vært annerledes, får dere ikke se noe særlig til de gode sidene hans.

Og det med sykling og uteaktiviteter: Da vi var små, var det få sjuåringer som kunne sykle. Jeg nektet å prøve helt til jeg var over åtte, men da lærte jeg det fordi jeg hadde lyst selv. Samme med friluftsliv, jeg satt helst med nesa i ei bok, og skitur var pyton - helt til jeg plutselig ble bitt av basillen og fikk oppleve skiglede. Heldigvis lot foreldrene mine meg være den jeg var, og utvikle meg i det tempoet som var naturlig for meg. Folk (også barn!) er forskjellige, og det gjør vondt å føle at de viktigste menneskene i livet ditt egentlig skulle ønske at du var en annen.

[Redbull]

Enig med de over her. Og ikke overtal/tving han til å spise. Han spiser når han blir sulten nok. Ikke gi anna mat i mellom måltidene.

[Gjest Gjest]

Jeg har en jente på 8 år som ikke vil spise,hun tok av mange kg da hun begynte på skolen,jeg kontaktet både helsesøster og skolen.(fikk ekstra oppfølging med måling og vekt) Skolen ser nå etter at hun spiser litt niste. Jeg kjøpte inn porsjons pk med syltetøy,smør og nugatti.(det finnes mage slike pålegg med dette var det eneste som ble spist)Jeg lager gjerne en liten skål i matboksen med frukt,nøtter eller anna pålegg.Dette er nisteboksen.

Hjemme prøver jeg med at hun får lage litt selv,enkle ting,som å koke egg,lage eggerøre,lage potetmos i pose og steike rundstykker(frosne)Ellers baker jeg avogtil litt grove ostehorn. Middagene ønsker jeg at hun skal prøve å spise litt og lager ikke noe ekstra til henne (vi er flere)

Når det gjelder oppførselen,kan d være at han blir mobbet på skolen???

Er det ingen som blir med hjem fra skolen kan dette være ett tegn på at noe ikke stemmer!

Ikke mas, men hold på vanlige rutiner. Kansje han liker å gjøre praktiske ting som å mekke eller skru? få tak i en gammel plenklipper el.l d slo ann her i gården!

[Gjest Tuva]

Syns TS gjør rett i å sterkt begrense bruk av spill, TV og lignende. Hun gjør det neppe fordi hun selv syns det er gøy eller enkelt, men av kjærlighet til sønnen sin.

Gjetter at TS ikke ønsker å besteme hva sønnen skal finne på, men at hun forsøker å få han til å skjønne at det fins andre ting i verden, enn det som er inne i en skjerm. Han må forstå det, og det handler ikke om at hun skulle ønske han var en annen enn den han er. Det handler om utvikling, på alle livets områder.

For dem som ikke er så veldig aktive fysisk, fins det alternativer som å lese en bok, bygge lego, tegning, el.lign. Men for han, som har oppdaget det spennende og altoppslukende i tv/spill-verdenen, er det dette som frister mest. Han må ut av en vond sirkel.

For oss har det fungert godt å ha faste tider for tv og spill. Jenta vår har vært lite kreativ med annen lek tidligere, men jeg ser gode resultater etter at vi innførte faste tider for spill og tv-titting. (tv fra 18-18.30 og spill ca 15 min. hver dag). Jeg sørger for å ha tegnesaker og f.eks. perler lett tilgjengelig, og ser nå at hun driver mye med dette. Hun er ikke veldig glad i å være ute, så vi tvinger henne ikke til å gå ut og leke på egen hånd utenom når hun har besøk. Men hun må være med resten av familien, når vi drar på tur.

Håper dette kan være til nytte.