Gå til innhold

Jeg har så lyst på en spiseforstyrrelse!


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Nathalie

Sorry meg, ass, men jeg har aldri blitt så provosert som jeg ble nå!Du trenger ingen spiseforstyrrelse, jenta mi, men du trenger hjelp! Hvis du har slike tanker får du gå til en profesjonell å få hjelp, så får du heller "skryte" av det senere i livet at du har måttet gå dit fordi du hadde problemer. Heller det, jeg lover deg!!

Selv har jeg ikke bulimi, men jeg har en annen spiseforstyrrelse som kalles Binge Eating Disorder. Jeg skal LOVE deg at det er IKKE noe å ønske seg! Jeg har hatt et helvete som jeg ALDRI kan legge bak meg. Jeg har hatt dette i snart 5år, og det er ikke akkurat noe å ønske seg. Det minner litt om bulimi, forskjellen er at du ikke spyr opp igjen eller trener ekstremt etterpå! Så da sparer du jo tennene, hvis du ville ha det "enda bedre" (Sorry, men nå er jeg forbanna på at noen kan ha puttet slike griller i hodet på deg) JEG har fått oppmerksomhet pga BED, men IKKE fordi folk syntes synd på meg e.l. NEI, jeg ble MOBBET fordi jeg er FEIT, og dermed ble BED-en verre... Og jeg blir feitere... Neidu, jenta mi, meld deg på BOg Brother isteden du, så kanskje du får den oppmerksomheten du vil ha.... Eller bli midtside-pike i ViMenn...

Men vær så snill å kutt ut de idiotiske tankene der, - det er sinnsykt dumt å tenke slik. Det finnes MANGe andre måter å få oppmerksomhet på...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle rundt oss prøver å fortelle oss at det er så farlig, og at det ødelegger mennesker, men jeg vet jeg ville klart å stoppe!

Jeg vil tro at mennesker som har den sykdomen har problemer med nettopp det.... å stoppe den.... det vil si at dersom du får sykdomen slik du ønsker så har du ikke lenger kontrollen slik du nå tror du vil ha.

Jeg syns også at en tur til psykolog vil være en lur ting av deg å gjøre... få hjelp til å sortere disse tankene.12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....er det ingen av dere som klarer å lese ironien mellom linjene.....?

noen damer lever for martyrrollen.....

det er det som er skremmende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud...!

Prøv å se om du kan få hjernecellene dine til å begynne å virke i stedet?!?

Enig med waco her, faktisk.

mvh12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En sykdom er en sykdom og kan ikke kontrolleres...!!!

Man kan heller ikke ha en litt sykdom....

Man kan være fortvilt og ha oppmerksomhetsbehov: rop om hjelp, men når man er DER komm man IKKE ut uten hjelp!!! Fordi man er SYK... SYK!

Sånn er det med den saken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest gjest 0

Herregud!! Du vet ikke hva du ber om!!! Tro meg! Er du en gang kommet i det helvete blir du aldri 100% kvitt det! Skjerp deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ¤_Fairytale_¤

Nå fikk ikke jeg lest innlegget ditt, siden det ble slettet av moderator, - men bare overskriften får det til å koke i topplokket mitt!

Jeg får nesten lyst til å begynne og gråte når jeg tenker på at akkurat det samme sa jeg for fire år siden... og nå sitter jeg her, kontrollerer hva jeg spiser, aldri lar jeg maten jeg spiser gå over 70 kcal, jeg fryser midt på sommeren, jeg får vondt når noen tar på meg fordi jeg er så skjør, jeg er trøtt og slapp, og orker sjelden noe.. og er også borti selvskading. Ikke får jeg trene, og jeg blir bevoktet som en hauk, selv om jeg klarer å lure alle. Synes du dette høres ut som et liv? Ønsker du deg virkelig dette?

Jeg veier 35 kg jeg, det sier litt.

Dette vil du ikke, tro meg.

12

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Donna

Jeg fikk ikke lest innlegget fra anonym, men jeg håper du leser dette og at det får deg til å tenke litt.

Jeg er snart 19,og begynte på en slankekur da jeg var 14.Gikk ned 10 kilo på 3 måneder, og var veldig fornøyd. Problemet er bare det at de aller færreste klarer å holde vekten etter en så usunn slankekur, iallfall klarte ikke jeg det. Jeg har lagt på meg det jeg tok av og vel så det, og nå greier jeg ikke å få det av igjen.

Mange utvikler bulimi etter å ha sultet seg på den måten. Det har ikke jeg gjort, men tro meg, det er ikke lett å la være. Jeg lover ofte meg selv at jeg skal bli tynn igjen, men jeg klarer det ikke.

Når det gjelder oppmerksomhet,så kan jeg si at ja,det får man.En del av lærerne mine har oppdaget at jeg har problemer,og det er forsåvidt godt at det er noen som vet noe om det,men jeg synes ikke det er så mye å ønske seg. Det finnes så mange andre måter å få oppmerksomhet på. Positiv oppmerksomhet vel å merke.

Det er dessuten en ting å klare å slutte å sulte seg, men det som er mye, mye vanskeligere, det ikke jeg klarer, er å bli kvitt det negative kroppsbildet og det anstrengte forholdet til mat. Dette blir vel en provoserende påstand, men jeg ville heller veie 30 kg enn ca.53 slik som nå og synes jeg er tykk. Det er ingen god følelse. Folk sier jeg er tynn,men jeg ser det ikke, og tror ikke på dem. Mange mener at man aldri blir helt frisk av en spiseforstyrrelse, og det er jeg enig i .

Tenk litt på dette. Er det egentlig sånn du vil ha det? Det er ikke verdt det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...