Gå til innhold

Lillepus hater mini pus! Hvordan få de til å bli venner?


tulipaner

Anbefalte innlegg

Hei

Igår adopterte jeg en minipus, hun er 1.5 mnd gammel,mammapusen var blitt påkjørt av en bil og døde og eierne klarte ikke å ta av seg alle kattene, så de prøvde å gi vekk alle kattene eller så var det avlivning hos dyrelegen, desverre har jeg ikke plass til flere katter enn 1.

Så jeg tok med meg en minipus.

Hun er bitteliten, så liten at hun får plass i håndflaten min.

Tingen er at jeg har en jentepus fra før av, en på 5.5 mnd.

Da jeg kom hjem med minipus forstod ikke lillepus var dette var for noe, men så fort at det var en katt... hun knurret, freste og bare løp vekk.

Jeg prøvde å sette de nær hverandre og minipus fikk seg en leiving ( uten klør)

Minipus sitter bare der, har ingenting imot den andre katten ( da den er vandt med andre katter)

Jeg har hørt at det er enklere å få to kattunger til å gå sammen enn 1 liten og 1 stor... men nå er vi på andre dagen og syns ikke noe har forbedret seg egentlig.. idag så fikk hun seg i det minste ikke en leivning, men lillepus knurret og freste.

Idag morges tok jeg minien opp i sengen, den storkoste seg der, og etterhvert kom lillepus hoppende opp i sengen ( visste ingenting) Hun så at minien var der, freste til meg og til pusen og begynte å trampe med beina.

Er dette en fase? kommer de til å bli venner? Vi har lenge tenkt på å få en ekstra katt så lillepus ikke føler seg ensom ( det er innekatt)

Men nå er hun bare forbanna.

og så er det en ting til... siden hun er så liten og ble tatt fra moren ALTFOR tidlig så klarer hun ikke å spise verken våtfòr eller tørrfor for kattunger, tunfisk går på høykant, men hun kan jo ikke bare spise fisk i 1 mnd framover?

Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

MInipus må ha morsmelkerstatning! Det skal den ha fram til den er 11-12 uker gammel. Du kan så smått gi den et kvalitetsvåtfor for kattunger som er most allerede nå så den kan øve litt på å spise det, men det skal ikke være hovedføden. Tunfisk er ikke mat en slik liten skott kan overleve på! Ellers trenger den mye kroppsvarme og nærhet. Helst bør den ligge inntil kroppen din så mye som mulig.

Jeg vil håpe og tro det går seg til mellom Minipus og Lillepus. Helst er det vel at Lillepus ikke forstår helt hva det er for en skapning (den ser ut som en katt ja, men oppfører den seg som en katt med tilhørende kattspråk? Neppe.). Det viktigste nå er at Minipus får riktig ernæring, nok nærhet og stell, og at du skjermer den for Lillepus. Det er lett å skade en så liten katt.

Ta deg ekstra av Lillepus også med kos og lek innimellom slik at hun ikke opplever den lille som en trussel mot 'sitt' territorie (nemlig deg). Lykke til! :)

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt liten pus :rodmer: De fleste katter blir venner etter en stund, litt fresing og knurring er helt normalt i begynnelsen. Her har det gått over etter ca. 5 dager.

Katter skal ikke ha for mye tunfisk så ville vært forsiktig med å gi det, spesielt til en så liten en... Du kan kjøpe morsmelkerstatning hos veterinæren. Etterhvert kan du legge tørrfor i melken og mose det med en gaffel så begynner hun å spise det når hun vil. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søt liten pus :rodmer: De fleste katter blir venner etter en stund, litt fresing og knurring er helt normalt i begynnelsen. Her har det gått over etter ca. 5 dager.

Katter skal ikke ha for mye tunfisk så ville vært forsiktig med å gi det, spesielt til en så liten en... Du kan kjøpe morsmelkerstatning hos veterinæren. Etterhvert kan du legge tørrfor i melken og mose det med en gaffel så begynner hun å spise det når hun vil. :)

takk for svar :) så det ser lovende ut altså! Jeg har aldri sett lillepus så sinna, det virker egentlig som om hun er mere redd enn forbanna akkurat nå. Hun ser seg om veldig før hun beveger seg inn i stuen. Hun liker ikke at jeg bærer på henne om jeg lukter minipus, hun nekter å legge seg hvor minipus har vært, pga lukten. Lillepus ligger bare i klesskapet, hun nekter å komme ut. Ikke har hun spist noe særlig idag heller, men det går vel over? Begge får mye kos!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest EryMax

Kan du ikke ringe dyrebeskyttelsen eller dyrelegen om de vet om ei kattemor med få kattunger? Kanskje hun kan være fostermor, da får ihvertfall kattungen i seg næring om hunkatten godtar at hun dier.

Endret av EryMax
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Lillepus er redd fordi kattunger som regel kommer med en kattemamma som er villig til å forsvare dem med nebb og klør!

Det kommer til å gå seg til, men det kan ta litt tid.

Ellers er jeg enig i at du må få tak i morsmelkerstatning, og så må du passe på at kattungen kommer seg på do uten hjelp nå som den er så liten.

Lykke til - den får det sikkert kjempefint hos deg og Lillepus.

:heks:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke ringe dyrebeskyttelsen eller dyrelegen om de vet om ei kattemor med få kattunger? Kanskje hun kan være fostermor, da får ihvertfall kattungen i seg næring om hunkatten godtar at hun dier.

Jeg hadde tenkt å nevne det i innlegget mitt. Det hadde vært det aller aller beste. Det er riktignok ikke akkurat på denne tiden de har flest kattemødre med så små unger, men jeg vil absolutt råde TS til å ta kontakt med Dyrebeskyttelsen eller Kattens Vern og høre. Det er ikke det mennesket i verden som kan kan gi Minipus det hun trenger nå like godt som en kattemor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest FiskenBlub

Tror også det hadde vært bra hvis minipus får jeg en fostermor. Hvis du ikke finner det trenger hun morsmerlkerstaning som de andre sier.

Jeg har 3 katter. Min første katt var alltid sur på de nye kattene, men etter en stund så gikk de overens og leker noen ganger. Tror det sjeldent hjelper å presse dyr oppå hverandre, bare la de gjøre som de selv vil. Hvis de ikke kommer overens vil de som regel bare unngå hverandre. Det tar nok litt tid til de blir venner med tanke på hvor gammel Lillepus er, også er jo katter generelt sett vanskelige :P Lykke til ihvertfall, jeg tror de blir venner etterhvert. Bare husk å gi Lillepus like mye oppmerksomhet som Minipus eller kan Lillepus begynne å hate henne.

Må bare spørre om de virkelig heter Minipus og Lillepus? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også det hadde vært bra hvis minipus får jeg en fostermor. Hvis du ikke finner det trenger hun morsmerlkerstaning som de andre sier.

Jeg har 3 katter. Min første katt var alltid sur på de nye kattene, men etter en stund så gikk de overens og leker noen ganger. Tror det sjeldent hjelper å presse dyr oppå hverandre, bare la de gjøre som de selv vil. Hvis de ikke kommer overens vil de som regel bare unngå hverandre. Det tar nok litt tid til de blir venner med tanke på hvor gammel Lillepus er, også er jo katter generelt sett vanskelige :P Lykke til ihvertfall, jeg tror de blir venner etterhvert. Bare husk å gi Lillepus like mye oppmerksomhet som Minipus eller kan Lillepus begynne å hate henne.

Må bare spørre om de virkelig heter Minipus og Lillepus? :P

Hehe nei de heter ikke det, men ble liksom litt lettere å gjøre innlegget forstått... kan gå i surr med mye navn, å vite hvem som er hvem osv.

Det er Kitty som er Lillepus og minipus har fått navnet Barbie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lille-pus

Ja :Nikke:

Optimalt: fostermor. En fostermor vil dessuten lære minipus 'hvordan være katt'. Det er det ikke et menneske i verden som kan lære ham (ja, jeg har kjønnsdefinert ham på farvekombinasjonen).

Second best: Alle Aurora's og Brunhildes råd. Speialtmat for så små kattunger (dyrlegen har, og dit må du som regel for å kjøpe morsmelkerstatning også). Så var det å hsuke på at morsmelkerstatningen blandes i kroppsvarmt vann.

Yeppers; Han må nok kanskje læres å gå på do. Følg med her, og inntil du set det fungerer så kan du strekke kattemors naturlige adferd en smule, og tørke ham forsiktig med en fuktet, korppsvarm myk klut bak.

- selv om han egentlig nå er for gammel til at det er påkrevet for å trigge systemet.

Korppskontakt som Aurora nevner er alfa og omega for ham.

En rask tur til vetrinæren for en førstegangskontroll er også å anbefale dersom han ikke alt har vært der :)

Og så helt til slutt; Det er fantastiske, hjelpsomme, meget kattekyndige brukere her inne. Spør og grav, gi info og små oppdateringer, - og du vil få mange virkelig gode råd.

Dette kommer til å gå riktig godt tror jeg, og Lillepus og Minipus vil nok finne roen med hverandre om en stund.

Mvh,

Lille-pus :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde tråden handlet om Lille-pus (brukeren) og at hun hadde fødselsdepresjoner - og at dette var hennes dagbok om temaet :sjenert:

Dette ville jeg gjort:

Sittet i sofaen med lillepus og kost med henne, hatt henne på fanget ect. Så får du en venn til å komme inn med minipus som setter seg ved siden av deg med henne på fanget. Du er helt rolig og koser med lillepus, mens h*n koser og holder minipus. Du har godbiter/kjøtt eller annet lillepus liker godt som du gir som belønning hvis hun er rolig/nærmer seg minipus uten å frese ect. Ultimate ville vært å tilslutt få begge på fanget samtidig, men det tar nok veldig lang tid :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Lille-pus

Jeg trodde tråden handlet om Lille-pus (brukeren) og at hun hadde fødselsdepresjoner - og at dette var hennes dagbok om temaet :sjenert:

Dette ville jeg gjort:

Sittet i sofaen med lillepus og kost med henne, hatt henne på fanget ect. Så får du en venn til å komme inn med minipus som setter seg ved siden av deg med henne på fanget. Du er helt rolig og koser med lillepus, mens h*n koser og holder minipus. Du har godbiter/kjøtt eller annet lillepus liker godt som du gir som belønning hvis hun er rolig/nærmer seg minipus uten å frese ect. Ultimate ville vært å tilslutt få begge på fanget samtidig, men det tar nok veldig lang tid :)

:blink:

:hoho:

Godt beskrevet og fin fremgangsmåte om en stund :Nikke:

- når den minste (minipus) har funnet roen litt i sitt nye hjem :)

Endret av Lille-pus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen grunn til å forsøke å tvangssosialisere kattene. Så lenge ingen av dem forsøker å drepe den andre kan man la dem nærme seg hverandre i eget tempo. Etter to dager høres situasjonen helt normal ut, vanligvis er stemningen mere avslappet etter maks et par uker. De begge unge, og fryktelig nysgjerrige, så de vil utforske hverandre etterhvert.

Anonym poster: 0198c6b2c463cd47bce3434e8f82a5b0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...