Vi som er langtidssingle

[Gjest JakeGreen]

Ja, han har hørt fra meg. Jeg skriver jo at jeg tar initiativ selv, så du trenger egentlig ikke mistenke at min passivitet er årsaken til at jeg er singel ennå. Jeg viser interesse, spør om å møtes, gir komplimenter osv.

Ikke gi opp så fort? Jeg har vært singel i 32 år. Han ene på nett er bare èn mann i ei lang rekke som ikke er interessert.

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

Beklager, men du sa du hadde møtt bare en person fra nett og det var det jeg kommenterte på. Om du møter 10, så begynner vi å snakke.

Har lyst å hjelpe deg, virkelig, men akkurat nå er jeg litt rådløs og på vei ut døren.

[kristian82]

Det mange damer ikke forstår eller klarer å sette seg inn i er at helt vanlige gutter kan gå rundt i måneds og åresvis uten å bli tilnærmet av jenter. Dette er ikke stygge gutter eller gutter som går på Nav, men helt vanlig til kjekke gutter med god jobb og vanlig liv.

Så motsatsen til en kjekk kar med et vanlig liv er en kar som går på NAV? Hørtes da feiende fordomsflott og misforstått ut. Jeg kjenner flere på nav som har et forhold og folk med jobb som ikke har et forhold.

Det er heldigvis sånn (trist for noen) at man kan være en ufattelig uinteressant og uattraktiv kar selv om en har jobb og støvfri leilighet, mens den stygge andungen på NAV sjarmerer i vei. Greia er vel at man heller får ta en titt på personligheten sin (kontra feilsått fokus på status og materialistiske ting) , da den faktisk kan ha en viss betydning når det gjelder populæritet hos det motsatte kjønn.

Endret 22. mars 2013 av kristian82

[Singha]

Er jo ikke sikkert det er noe i veien med personligheten heller. Kanskje den bare ikke får anledning til å vise seg frem særlig ofte, slik flere i tråden har skrevet om. Da blir det nok mer innstillingen enn personligheten.

[AnonymBruker]

Singel i 5år, og ikke noe lyst på nytt etter slikt møkk forhold. Hvorfor klarer jeg ikke å se at forhold kan bli bedre enn siste? Det siste varte i ett år og har satt så spor. Er så sinnsykt irriterende at jeg er så langt fra å se at et nytt forhold kan være et forhold hvor jeg finner en som elsker meg og som ikke drikker seg dritings flere ganger i uka. Han ble så ubehagelig når han drakk.

Anonym poster: 6b3ee0ffb0244d2094316905de7419c6

[pressplay]

Så motsatsen til en kjekk kar med et vanlig liv er en kar som går på NAV? Hørtes da feiende fordomsflott og misforstått ut. Jeg kjenner flere på nav som har et forhold og folk med jobb som ikke har et forhold.

Det er heldigvis sånn (trist for noen) at man kan være en ufattelig uinteressant og uattraktiv kar selv om en har jobb og støvfri leilighet, mens den stygge andungen på NAV sjarmerer i vei. Greia er vel at man heller får ta en titt på personligheten sin (kontra feilsått fokus på status og materialistiske ting) , da den faktisk kan ha en viss betydning når det gjelder populæritet hos det motsatte kjønn.

Hvordan klarer du å tolke dette ut av det jeg skrev? Du må jo sette det inn i kontekst med resten av innlegget. Jeg skrev det slik for å påpeke at menn som ikke får oppmerksomhet av damer ikke nødvendigvis har vært uheldig med utseendet eller giddalause rotekopper med Nav som eneste inntektskilde slik at det ikke ble brukt som argumentasjon mot innlegget mitt.

Og nei, jeg skrev ikke at alle som går på NAV er stygge eller giddalause.

Endret 22. mars 2013 av pressplay

[kristian82]

Hvordan klarer du å tolke dette ut av det jeg skrev? Du må jo sette det inn i kontekst med resten av innlegget. Jeg skrev det slik for å påpeke at menn som ikke får oppmerksomhet av damer ikke nødvendigvis har vært uheldig med utseendet eller giddalause rotekopper med Nav som eneste inntektskilde slik at det ikke ble brukt som argumentasjon mot innlegget mitt.

Og nei, jeg skrev ikke at alle som går på NAV er stygge eller giddalause.

Jeg leste hele innlegget og det var sånn jeg tolket det. Høres uansett ut som en innfalsvinkel (det at du føler behover for å påpeke akkurat dette) som peker tilbake på egne misoppfatninger. Det er da en mengde med Nav rotekopper som har zero problem med oppmerksomhet fra damer - igjen, utseende og personligheten sin betydning fremfor "jeg har fin jobb og lavt kolestrol":

[AnonymBruker]

Hei - jeg ser ikke på midlertidige nav`ere som tapere. Der har jeg vært selv, før jeg fikk jobben jeg har nå.

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

[pressplay]

Jeg leste hele innlegget og det var sånn jeg tolket det. Høres uansett ut som en innfalsvinkel (det at du føler behover for å påpeke akkurat dette) som peker tilbake på egne misoppfatninger. Det er da en mengde med Nav rotekopper som har zero problem med oppmerksomhet fra damer - igjen, utseende og personligheten sin betydning fremfor "jeg har fin jobb og lavt kolestrol":

Da bør du lese avsnittet spesielt og innlegget generelt en gang til og prøve å få med deg essensen av innlegget. For å gjøre det enkelt for deg:

Det mange damer ikke forstår eller klarer å sette seg inn i er at helt vanlige gutter kan gå rundt i måneds og åresvis uten å bli tilnærmet av jenter. Dette er ikke stygge gutter eller gutter som går på Nav, men helt vanlig til kjekke gutter med god jobb og vanlig liv. De fleste gutter opplever ikke å bli sjekket opp av jenter på regelmessig basis og jeg vil påstå at en jente som er en 7'er på skalaen vil oppleve å bli sjekket opp oftere på en måned enn en de fleste gutter blir fra de er 20-30. Så stor tror jeg faktisk forskjellen er.

Poenget mitt er at de fleste gutter ikke opplever å bli sjekket opp eller tilnærmet på regemessig basis, ikke det at menn som går på Nav ikke klarer å sjekke damer. Jeg skrev det for å imøtegå motargument fra damer som kunne tenkes å bruke slike argument.

[kristian82]

Da bør du lese avsnittet spesielt og innlegget generelt en gang til og prøve å få med deg essensen av innlegget. For å gjøre det enkelt for deg:

Poenget mitt er at de fleste gutter ikke opplever å bli sjekket opp eller tilnærmet på regemessig basis, ikke det at menn som går på Nav ikke klarer å sjekke damer. Jeg skrev det for å imøtegå motargument fra damer som kunne tenkes å bruke slike argument.

Okei, ikke lett å vite at du driver å imøtegår argumenter som ikke har kommet da - hørtes jo ut som det var en mening/holdning du selv hadde.

[Silfen]

Så så gutter. Inn på sporet igjen.

Vinner jeg med singel siden, vel, lenge? Siste, korte forholdet var i 2001, det var vel da siste daten var også. Sexforhold ikke inkludert, men sånne ordentlige.

Jeg tror jeg har mer lyst til å være singel enn samboer iallfall. Egentlig så har jeg sluttet å se på menn som potensielle noe som helst. De er bare ... menn, akkurat som kvinner er kvinner. Folk er folk, liksom. Jeg vet man kan være aseksuell, men jeg tror jeg er aforholdsuell.

[Sommee]

Egentlig så har jeg sluttet å se på menn som potensielle noe som helst. De er bare ... menn, akkurat som kvinner er kvinner. Folk er folk, liksom. Jeg vet man kan være aseksuell, men jeg tror jeg er aforholdsuell.

Da burde du vel vurdere dem som pulbar/ikke pulbar i det minste da. Hvis du ikke er aseksuell altså..

[AnonymBruker]

Beklager, men du sa du hadde møtt bare en person fra nett og det var det jeg kommenterte på. Om du møter 10, så begynner vi å snakke.

Har lyst å hjelpe deg, virkelig, men akkurat nå er jeg litt rådløs og på vei ut døren.

Den skjønte jeg ikke. En mann er vel en mann, enten jeg møter han på nett eller i virkeligheten?

Ellers skal du ha takk for at du kommer med råd.

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

[Silfen]

Da burde du vel vurdere dem som pulbar/ikke pulbar i det minste da. Hvis du ikke er aseksuell altså..

Jeg gidder ikke det engang. Det er liksom er ferdig kapittel.

[Sommee]

Jeg gidder ikke det engang. Det er liksom er ferdig kapittel.

Neimen faen, gi deg da, det er ikke akkurat tid for å legge seg i pennalet ennå!

[Silfen]

Det er jo selvvalgt, iallfall det seksuelle, og jeg grøsser ved tanken på å gå til sengs med noen.

[Gjest JakeGreen]

Den skjønte jeg ikke. En mann er vel en mann, enten jeg møter han på nett eller i virkeligheten?

Sant nok, men jeg har lest om enkelte kvinner her inne som skriver at de har møtt over ti menn på nettdating før de fant noen de fant tonen med. Andre har samme erfaring som deg desverre.

Selv har jeg null erfaring med nettdating, men en kamerat av meg fant konen sin der, men det var sikkert etter å ha møtt langt flere enn ti jenter. Dette er forøvrig den første skikkelige kjæresten hans og han er over 30 år og hadde nesten gitt opp.

Poenget er at jo flere dører man banker på, jo større sjangse er det for at en vil åpne seg. Ikke ta ting personlig og bare fortsett å kast deg ut i det. "Gro noen baller" og ikke bry deg om en random fyr som du ikke engang kjenner ikke skulle være interessert. Fuck han.

[Padam]

Godt å høre det er flere som meg... Singel på 6. året, og trives egentlig med det. Men hadde ikke takket nei om jeg møtte en hyggelig mann.

Tror det som plager meg mest er alle som skal fortelle meg at jeg må finne meg noen, og hvor jeg kan/ikke kan finne han.

[Nettinettet]

Tror du virkelig vi har èn type mann vi leter opp gang etter gang?

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

Ja faktisk så er det slik veldig ofte. De to tingene som hindrer mange i å finne kjærligheten er

1. tiltrekkes av feil typer menn

2. ikke tørre å satse på noe som kan gi sårede følelser eller hvor man mister litt kontrollen.

[Andrelinoge]

Er fornøyd med å være singel. Kan gjøre hva jeg vil. Mye geekete ting.

vert innom litt youtube dating diskusjoner. Der menn blir fortalt de prøver ikke hardt nok.

Var en gang de sa til en mann han måtte gå på date 250 ganger i året, har ikke lyst til det, har ikke tid til det.

Min første jobb ble jeg spurt om jeg kunne ta den. Min andre jobb ble jeg spurt om jeg kunne ta den. Min tredje jobb ble jeg spurt og. Min fjerde jobb sendte jeg en kort e-mail og fikk jobben. Nu må jeg sende 121 søknader.

Da jeg var i millitæret på førstegangs tjeneste kom noen og sa hvorfor ingen hadde spurt om jeg kunne forsett der som grenadir.

Før kom folk fort sammen mange av feil grunner og giftet seg fordi de var det en gjorde, for unge, ikke planlagt graviditet osv som vises nu på skilsmisse statistikken de siste årene.

Jeg er ute av sync med verden slik mange andre er. Vi blir påvirket mer av media, underholdning, reality, aviser og blader enn venner og familie.

Kan ikke si sex and the city har skylda siden jeg ikke har sett en eneste episode, men har hørt noen nevne de flere ganger. Alt kvinner ser, leser forteller de om reglene som er forandret, Vi menn ser fortsatt bare action filmer, spiller TV spill, drikker og spiller poker.

Venner som sier det dukker nok noen opp når en minst venter det. Beilere blir ikke tatt med hjem på første dag og foreldrene sier vet du hva han der er ikke noe for deg, men blir i staden vist fram for venninder om han er noe tess.

Min bror traff ei jente som han er gift med han gikk på foreldrenes dør, koste med katten presenterte seg, hilste på mora og stefar før han ba hun ut på date.

Nå kan en nesten være flyttet sammen før han blir presentert for mor og far.

Vet ikke om sånt skjer lenger, SMS fram og tilbake, internett dating som viser seg å funke greit.

Jeg har perfeksjonert de å være singel. Drukner meg selv i endeløse mengder underholdning, bøker, filmer, tv serier, andre hobbyer, fjellturer, familie. Slik at jeg unngår å få følelsen av å være ensom.

Men jeg vet det er der i bakgrunnen fordi jeg av og til gjerne en måned her og der over siden jeg kom over KG må ha bekreftelse på at jeg ikke går glipp av noe. Og KG fikser den lille tvilen jeg får fra tid til annen, same med youtube,,hjelpe meg mye,,,nei jeg går ikke glipp av noe tenker jeg.

[flaggstikk]

Intereressant diskusjon! Jeg kjenner meg igjen i det flere av dere skriver. Jeg er en gutt i midten av 20-årene som nettopp har flyttet for meg selv, etter at jeg tidligere har bodd i bofellesskap i noen år. Før det hadde jeg samboer.

De fleste vennene som bor i umiddelbar nærhet av meg er i forhold. Resultatet er at terskelen for å gjøre sosiale ting blir litt høyere enn før (når man bor sammen med andre single går ting av seg selv). Det er et problem som forplanter seg videre i tilværelsen, også når det gjelder det å treffe jenter. Det blir færre arenaer å gjøre det på.

Jeg skal for all del ikke klage: Jeg har en pulevenn som komme innom ved ujevne mellomrom, og jeg opplever en grei interesse fra jenter. Men samtidig kjenner jeg på at resignasjonen kommer snikende: Hvor og når skal jeg treffe henne det virkelig klaffer med? Nettdating er ikke noe for meg, byen er slitsomt, venner er i forhold, romantiske relasjoner til kolleger blir det bare stress av, etc.

Dessuten er det ganske kjedelig å bo for seg selv, faktisk.