Vi som er langtidssingle

[AnonymBruker]

http://www.mgtow.com/

Anonym poster: 63ace7592a7bbb24a4269dd8d4d2f2ea

[AnonymBruker]

Jeg er i begynnelsen av 30 årene, har hatt min andel av damer, men kjenner meg godt igjen i følelsene du beskriver. Det er lett å tenke at alle andre gutter får så mye bedre resultater osv., men mye av din motgang skyldes at du tar nederlaget på forskudd og forventer ikke at sjekking skal fungere. Det blir en selvbekreftende spiral så lenge du ikke prøver å bryte ut av den. Dermed så gir man opp med å ta vare på kropp, utseende og sosialt liv og lar bare tingene gå sin gang. Dermed blir spiralen enda sterkere og troen på at man ikke skal finne noen blir sterkere.

Det mange damer ikke forstår eller klarer å sette seg inn i er at helt vanlige gutter kan gå rundt i måneds og åresvis uten å bli tilnærmet av jenter. Dette er ikke stygge gutter eller gutter som går på Nav, men helt vanlig til kjekke gutter med god jobb og vanlig liv. De fleste gutter opplever ikke å bli sjekket opp av jenter på regelmessig basis og jeg vil påstå at en jente som er en 7'er på skalaen vil oppleve å bli sjekket opp oftere på en måned enn en de fleste gutter blir fra de er 20-30. Så stor tror jeg faktisk forskjellen er.

Med andre ord må gutter, hvis de ikke er modellpen, musikkere eller en annen form for kjendis, ta saken i egne hender og tilnærme seg jenter. Og her er mitt poeng til TS; det er langt i fra unormalt å ikke bli tilnærmet av jenter hvis man ikke gjør noe for at det skal skje. Når du selv ikke gjør noe for å bli kjent med damer så forsterke det opplevelsen din av at ingen damer vil bli kjent med deg. Over tid blir du bitter som du selv skriver, føler at du står utenfor på en måte og et negativt tankemønster på eget selvbilde og relasjon mellom mann og kvinne vokser seg sterkere.

For damer generelt er det annerledes. Ikke alle damer kan velge og vrake, men de fleste opplever mye oftere enn gutter å bli tilnærmet. Dermed er de i posisjon til å velge å ikke sjekke opp selv da sjekking for både gutter og jenter oppleves som vanskelig og frykt for å bli avvist.

Mitt tips til deg er å prøve å ikke ta nederlaget på forskudd. Og skulle/når du blir avvist, ikke la det bli en bekreftelse på at ingen damer vil ha deg. Noen vil gjerne bli kjent med deg og noen vil ikke. Men hvis du selv tar initiativet vil du bli overrasket over hvor mange som faktisk liker deg. Som gutt må du selv ta initiativet hvis det skal bli noe på deg. Det er en grunn til at det finnes en PU-miljø blant menn og ikke kvinner. Selvbildet ditt kan du jobbe med å lykkes på andre områder i livet. Føler du at du får ting til så smitter dette over på andre områder og du får mer troen på deg selv.

Lykke til kompis.

Helt feil. Selv er jeg dame på 32år som aldri blir sjekket opp. Har lite erfaring med menn og har ikke hatt sex siden 2006. Hvordan forklarer du det? Jeg er 160cm, 59kg, veltrent, langt tykt hår ned til korsryggen, blå øyne og pen hud. Ser gjennomsnittelig ut. Menn liker meg ikke, og jeg er alltid siste valg.

Jeg anser meg selv om en kvinnelig kjønnstaper eller noe i den duren. Jeg har omtrent like lite "game" som de minst attraktive mennene. Forskjellen er at de kan se porno og få dekket et visst behov der. Porno gir meg ingenting, derfor har jeg ingen "kanaler" å vende meg til.

Jeg har også venninner som er snart 35år og jomfruer. De er høyt utdannede, søte og hyggelige folk. Ingenting galt med de. Men ingen menn er interessert.

Hva tenker du om det?

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

[AnonymBruker]

Helt feil. Selv er jeg dame på 32år som aldri blir sjekket opp. Har lite erfaring med menn og har ikke hatt sex siden 2006. Hvordan forklarer du det? Jeg er 160cm, 59kg, veltrent, langt tykt hår ned til korsryggen, blå øyne og pen hud. Ser gjennomsnittelig ut. Menn liker meg ikke, og jeg er alltid siste valg.

Jeg anser meg selv om en kvinnelig kjønnstaper eller noe i den duren. Jeg har omtrent like lite "game" som de minst attraktive mennene. Forskjellen er at de kan se porno og få dekket et visst behov der. Porno gir meg ingenting, derfor har jeg ingen "kanaler" å vende meg til.

Jeg har også venninner som er snart 35år og jomfruer. De er høyt utdannede, søte og hyggelige folk. Ingenting galt med de. Men ingen menn er interessert.

Hva tenker du om det?

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

Det jeg tenker er: Hvor finner man dem?

Anonym poster: 132425536455e049f49f9138d7a3744b

[glidemiddel]

Helt feil. Selv er jeg dame på 32år som aldri blir sjekket opp. Har lite erfaring med menn og har ikke hatt sex siden 2006. Hvordan forklarer du det? Jeg er 160cm, 59kg, veltrent, langt tykt hår ned til korsryggen, blå øyne og pen hud. Ser gjennomsnittelig ut. Menn liker meg ikke, og jeg er alltid siste valg.

Jeg anser meg selv om en kvinnelig kjønnstaper eller noe i den duren. Jeg har omtrent like lite "game" som de minst attraktive mennene. Forskjellen er at de kan se porno og få dekket et visst behov der. Porno gir meg ingenting, derfor har jeg ingen "kanaler" å vende meg til.

Jeg har også venninner som er snart 35år og jomfruer. De er høyt utdannede, søte og hyggelige folk. Ingenting galt med de. Men ingen menn er interessert.

Hva tenker du om det?

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

Når man er oppe i den alderen der, så har guttene i den aldersgruppa gitt opp jenter. En gjennomsnittlig attraktiv gutt må regne med å bli avvist hundrevis av ganger (så da konkluderer man med at det ikke nytter å ta kontakt med jenter). Det samme gjelder overhodet ikke for jenter. Prøv å ta initiativ selv, iallefall vær mer imøtekommende. Husk at du er i støyen av andre jenter som viser langt mer ioi (indicator of intererest) en du gjør uten at de mener noe mer med det... da er det ikke så enkelt lenger å vite hvem som det går ann å ta kontakt med.

Endret 20. mars 2013 av glidemiddel

[AnonymBruker]

Jeg har ingen interesse av å ha draget når jeg er 32-33 og det begynner å haste for damene (de som vil ha barn, eller bare er redde for å ende opp alene). Det er flere år fram i tid, og så lenge vil jeg antagelig ikke vente. Jeg kommer heller ikke til å godta å være han som er grei nok og bedre enn ingenting. Er jeg ikke bra nok nå, så er jeg heller ikke det om 3-4 år. Det eneste som vil være annerledes er at damene begynner å bli mer desperate.

Anonym poster: 2e996eb54dff91f1427e4f20afc55951

[AnonymBruker]

Når man er oppe i den alderen der, så har guttene i den aldersgruppa gitt opp jenter. En gjennomsnittlig attraktiv gutt må man regne med å bli avvist hundrevis av ganger (så da konkluderer man med at det ikke nytter å ta kontakt med jenter). Det samme gjelder overhodet ikke for jenter. Prøv å ta initiativ selv, iallefall vær mer imøtekommende. Husk at du er i støyen av andre jenter som viser langt mer ioi (indicator of intererest) en du gjør uten at de mener noe mer med det... da er det ikke så enkelt lenger å vite hvem som det går ann å ta kontakt med.

Jeg skriver jo at jeg alltid har vært singel. Jeg var det stygge venninna da jeg var tenåring, "rar" da jeg var i 20årene og nå vet jeg ikke hva det er som gjør meg uattraktiv.

Jeg tar initiativ selv, men blir avvist.

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

[AnonymBruker]

Det jeg tenker er: Hvor finner man dem?

Anonym poster: 132425536455e049f49f9138d7a3744b

Vi er ute med venninnene våre på kafeer, barer, puber, restauranter osv. Også har vi karrierer (vi er de skoleflinke jentene så vi har gode jobber), så du finner oss på jobb også. Meg finner du i tillegg på trening, ute i gatene og i skogen ettersom jeg går mye tur, på toget, flyet og på sukker.

Må nesten anta at jeg er helt frastøtende å se på da?

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

[AnonymBruker]

Jeg har ingen interesse av å ha draget når jeg er 32-33 og det begynner å haste for damene (de som vil ha barn, eller bare er redde for å ende opp alene). Det er flere år fram i tid, og så lenge vil jeg antagelig ikke vente. Jeg kommer heller ikke til å godta å være han som er grei nok og bedre enn ingenting. Er jeg ikke bra nok nå, så er jeg heller ikke det om 3-4 år. Det eneste som vil være annerledes er at damene begynner å bli mer desperate.

Anonym poster: 2e996eb54dff91f1427e4f20afc55951

Nei, det som har endret seg når du er 37-38 er at damer yngre enn deg ikke enser seg lengre.

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

[AmandaVI]

Bortsett fra noen sånne "sommerflørter" har jeg aldri vært i noe seriøst forhold. Jeg har bare akkurat rundet 24, så har ikke bestemt meg for livsvarig singelliv, men per i dag og nærmeste fremtid er denne livsstilen eneste som gir mening. Alle over 18 i min familie er gift og har unger. Unntatt broren min da, som er homo, så det er veldig fint å treffe andre hvis fremtidsplaner ikke består av gifteringer og barnevogner.

Jeg har erfart at omtrent det eneste som avgjør om et forhold er seriøst eller ikke, er sex. Sex er ikke det jeg har mest behov for. Det er godt og sånn, men det blir for tynt å skulle forplikte seg over bare det fysiske, om det er aldri så godt. Det har jeg prøvd og endte opp med hjertet i tusen knas. Jeg står ikke på noe glassberg, akkurat, men trenger mye plass og tålmodighet. Jeg hverken forventer eller forlanger dette av noen, så er jeg singel, da. Jeg har egen leilighet og egne penger, og jeg har tid til å skrive og male og sy. Jeg kommer godt ut av det med både menn og kvinner.

Jeg tror jeg trives så godt som singel fordi jeg klarer å være glad i meg selv.

Endret 20. mars 2013 av AmandaVI

[Knirke]

Har vært singel hele livet (30 år) og for meg går det også veldig opp og ned. Hvis jeg har vært på en mislykket date tenker jeg at jeg er sjeleglad for å være singel. Tenk å være sammen med HAN fyren, liksom! . Så lurer jeg på hvor mange av de "lykkelige" parene man ser rundtomkring (og de er OVERALT) som virkelig er lykkelige, og hvor mange som er sammen bare for å være sammen med noen.

Samtidig kjenner jeg jo på hvordan det er å tenke på å skulle være alene resten av livet.... og så kjenner jeg hvor irritert jeg blir hvis noen kommer med de latterligste rådene i boka:

- Han kommer når du minst venter det!

- Skaff deg en hobby

- Gå på byen

- Ikke gå på byen

- Du må prøve hardere

- Slutt å prøv

Jaaaadaa...

[Sommee]

Nei, det som har endret seg når du er 37-38 er at damer yngre enn deg ikke enser seg lengre.

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

Hehe, tror du skal endre innstilling hvis du føler det, og er i den alderen

[Gjest JakeGreen]

Jeg har også venninner som er snart 35år og jomfruer. De er høyt utdannede, søte og hyggelige folk. Ingenting galt med de. Men ingen menn er interessert.

Hva tenker du om det?

Jeg har nesten vanskelig for å tro det, men jeg vet om slike tilfeller. Dette er dog ikke normalen. Kan du forklare hvorfor det er slik? Er de sosiale av seg? Går de på byen? Er de ekstremt kresne? Noen teorier?

Jeg kjenner en jente som var over 30 før hun debuterte med sin første kjæreste og faktorer jeg tror bidro er at hun har en veldig sær personlighet og er religiøs. Hun er også relativt pen, men hun var aldri ute på byen for eksempel (nesten avholds) og når hun først var ute, så var hun så usikker og kresen at hun avviste "frekke" menn før hun i det hele tatt gav de en mulighet.

For menn som har valgmuligheter på markedet og har en viss standard, så er personlighet alfa og omega. Jeg liker ikke å bruke en karakterskala om kvinner og alle kvinner jeg er sammen med er vakre for meg uansett, men la meg bare si at om valget står mellom to jenter, så tar jeg henne jeg har best kjemi med og som har best personlighet, selv om hun er mindre billedpen enn den andre.

[AnonymBruker]

Det jeg tenker er: Hvor finner man dem?

Anonym poster: 132425536455e049f49f9138d7a3744b

Ja. Enig med deg. Hvor i all verden er de hen?

Anonym poster: 0f6bd91f872c02d742842ed95f255e20

[AnonymBruker]

Jeg har ingen ordentlige forhold bak meg. Jeg mangler ikke "beundrere", problemet er at jeg aldri finner noen som passer...

Når jeg først finner en som liker meg, og som virker interessant, tar det ikke mange måneder før han mister interressen. Jeg er en svært usikker og sjalu person som har vansker med å stole på folk, og dette skremmer bort de fleste når jeg begynner å like dem.

Pulekompis og ons er ikke helt min greie, så jeg blir helt sykt sexuelt frustrert av livet mitt

Anonym poster: 22db4159bfb93082a8774d8d7e67a498

[pressplay]

Helt feil. Selv er jeg dame på 32år som aldri blir sjekket opp. Har lite erfaring med menn og har ikke hatt sex siden 2006. Hvordan forklarer du det? Jeg er 160cm, 59kg, veltrent, langt tykt hår ned til korsryggen, blå øyne og pen hud. Ser gjennomsnittelig ut. Menn liker meg ikke, og jeg er alltid siste valg.

Jeg anser meg selv om en kvinnelig kjønnstaper eller noe i den duren. Jeg har omtrent like lite "game" som de minst attraktive mennene. Forskjellen er at de kan se porno og få dekket et visst behov der. Porno gir meg ingenting, derfor har jeg ingen "kanaler" å vende meg til.

Jeg har også venninner som er snart 35år og jomfruer. De er høyt utdannede, søte og hyggelige folk. Ingenting galt med de. Men ingen menn er interessert.

Hva tenker du om det?

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

Helt feil er det nok ikke.

Hva jeg tenker om det? Vel, jeg tenker som så at da er ikke du representativ for den gjennomsnittlige jente. Jeg vet at forholdene ikke er slik jeg beskrev for alle jenter og det har jeg heller ikke påstått.

Når det gjelder dine venninner på 35 som er jomfru er min erfaring at de enten har valgt det selv, gjerne i forbindelse med religion, eller er særdeles lite fysisk attraktive. For de aller, aller fleste jenter kan få seg noe relativt lett hvis det er det som er poenget. Det understreker også mange innlegg her inne der jenter selv påpeker at det er lett for dem å få sex.

Damer trenger ikke "game" som sådan, de trenger bare å gjøre seg tilgjengelige hvis målet er sex. Forhold er litt annerledes. Hvis man i det hele tatt skal snakke om game for gutter og jenter er dette to helt forskjellige idretter.

[Gjest .-L-.]

Jeg har vært singel en stund. Har litt med at jeg har trengt litt tid på å bli moden og at jeg er veldig kresen. Siden jeg var 18 har jeg aldri hatt problemer med å sjekke opp damer egentlig, men å finne en kjæreste synes jeg er vanskelig. Hun forrige jeg møtte var i grunn ganske herlig på alle måter, jeg fikk bare ikke følelser for henne.

[AnonymBruker]

Tydeligvis er jeg freak, fordi jeg stortrives med å være singel, og får antydning til allergisk reaksjon ved tanken på å binde meg til et mannfolk akkurat nå.

Anonym poster: 32215192738dd199a3d8f47761d80558

[AnonymBruker]

Jeg har nesten vanskelig for å tro det, men jeg vet om slike tilfeller. Dette er dog ikke normalen. Kan du forklare hvorfor det er slik? Er de sosiale av seg? Går de på byen? Er de ekstremt kresne? Noen teorier?

Jeg kjenner en jente som var over 30 før hun debuterte med sin første kjæreste og faktorer jeg tror bidro er at hun har en veldig sær personlighet og er religiøs. Hun er også relativt pen, men hun var aldri ute på byen for eksempel (nesten avholds) og når hun først var ute, så var hun så usikker og kresen at hun avviste "frekke" menn før hun i det hele tatt gav de en mulighet.

For menn som har valgmuligheter på markedet og har en viss standard, så er personlighet alfa og omega. Jeg liker ikke å bruke en karakterskala om kvinner og alle kvinner jeg er sammen med er vakre for meg uansett, men la meg bare si at om valget står mellom to jenter, så tar jeg henne jeg har best kjemi med og som har best personlighet, selv om hun er mindre billedpen enn den andre.

De er helt vanlige. De er hyggelige og søte, men har kanskje ikke verdens høyeste selvtillit når de blir behandlet som luft gjennom hele livet sitt? De er ressurssterke og smart, har interessante jobber. Hun ene blir helt oversett, sannsynligvis fordi hun ikke er megapen. Men det er jo ikke alle menn heller?

Hun andre er kjempesøt, lita og nett med et veldig pent ansikt. Det er mest menn over 50 som er interessert, men for henne som er 32 blir det bare litt feil. Jeg oversees også, og har et helt vanlig utseende bortsett fra at jeg ser yngre ut (blir bedt om leg på polet osv).

Ingen av oss er religiøse, avholds eller usosale, Menn bare liker oss ikke, og vil heller stå i kø med 50 andre menn for å få et glimt av klassens peneste jente.

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

[AnonymBruker]

Helt feil er det nok ikke.

Hva jeg tenker om det? Vel, jeg tenker som så at da er ikke du representativ for den gjennomsnittlige jente. Jeg vet at forholdene ikke er slik jeg beskrev for alle jenter og det har jeg heller ikke påstått.

Når det gjelder dine venninner på 35 som er jomfru er min erfaring at de enten har valgt det selv, gjerne i forbindelse med religion, eller er særdeles lite fysisk attraktive. For de aller, aller fleste jenter kan få seg noe relativt lett hvis det er det som er poenget. Det understreker også mange innlegg her inne der jenter selv påpeker at det er lett for dem å få sex.

Damer trenger ikke "game" som sådan, de trenger bare å gjøre seg tilgjengelige hvis målet er sex. Forhold er litt annerledes. Hvis man i det hele tatt skal snakke om game for gutter og jenter er dette to helt forskjellige idretter.

Men her misforstår du; damer er ikke like interessert i random sex på samme måte som menn. Ja, hun jeg kjenner som er 35år og jomfru kunne sikkert fått seg et ligg et sted. Men hun ønsker seg et forhold. Hun vil ikke ligge med randoms. Hun er nok ikke kjempepen, men helt vanlig, norsk jente. Og ikke alle menn er jo kjempepen heller, så hvorfor kan de ikke finne seg ei dame på sitt nivå? Hun har heller ikke valgt det selv, og er ulykkelig pga sin situasjon.

Anonym poster: d7a5c702f083ffccd48f935ae5f73d51

[Wolfmoon]

90% avslappet og 10% bitter . Eller noe deromkring. Har et par forhold bak meg, men har aldri vært samboer. Dermed har jeg lært meg å leve greit med aleneheten, men innimellom sniker det seg inn en tanke om "Hvorfor lykkes alle andre, bare ikke jeg?"

Men om det skulle dukke opp noen, så orker jeg ikke begi meg inn i noe forhold bare fordi det skal være sånn heller. Dessuten kjenner jeg at livet er betydelig mer fredelig når jeg er singel, og ikke må tenke på hva "han" vil til enhver tid.

Som om jeg skulle sagt det selv Spesielt denne tanken, hvorfor har alle andre fått det til, bare ikke jeg!?

Det mange damer ikke forstår eller klarer å sette seg inn i er at helt vanlige gutter kan gå rundt i måneds og åresvis uten å bli tilnærmet av jenter. Dette er ikke stygge gutter eller gutter som går på Nav, men helt vanlig til kjekke gutter med god jobb og vanlig liv. De fleste gutter opplever ikke å bli sjekket opp av jenter på regelmessig basis og jeg vil påstå at en jente som er en 7'er på skalaen vil oppleve å bli sjekket opp oftere på en måned enn en de fleste gutter blir fra de er 20-30. Så stor tror jeg faktisk forskjellen er.

Med andre ord må gutter, hvis de ikke er modellpen, musikkere eller en annen form for kjendis, ta saken i egne hender og tilnærme seg jenter. Og her er mitt poeng til TS; det er langt i fra unormalt å ikke bli tilnærmet av jenter hvis man ikke gjør noe for at det skal skje. Når du selv ikke gjør noe for å bli kjent med damer så forsterke det opplevelsen din av at ingen damer vil bli kjent med deg. Over tid blir du bitter som du selv skriver, føler at du står utenfor på en måte og et negativt tankemønster på eget selvbilde og relasjon mellom mann og kvinne vokser seg sterkere.

For damer generelt er det annerledes. Ikke alle damer kan velge og vrake, men de fleste opplever mye oftere enn gutter å bli tilnærmet. Dermed er de i posisjon til å velge å ikke sjekke opp selv da sjekking for både gutter og jenter oppleves som vanskelig og frykt for å bli avvist.

Takk for at du tok fra meg min siste rest av feminitet, jeg er ikke som damer flest

Jeg husker ikke forrige gang noen prøvde å sjekke meg opp, helt ærlig. Og jeg tror ikke jeg ser så jævlig ut, eller er så utilnærmelig, at folk ikke kan snakke til meg. Så jeg kjenner meg absolutt igjen i dette med å måtte ta kontakt, dessverre hjelper det veldig lite på kjærestefronten, selvom jeg sikkert kunne fått meg noe hvis jeg gikk inn for å prøve

Men ja, nei, jeg vil heller være med i klubben til Cata. Kjenne litt på det bitre, men leve lykkelig alene