Vi som er langtidssingle

[AnonymBruker]

Jeg er mann og i 20-årene. Jeg har ett forhold bak meg, og vært single siden 2008. Siden det har det blitt en kortvarig flørt hvor hun ville bli sammen med meg (jeg var ikke interessert i fast forhold) og to andre hvor vi har vært enige om å være pulekompiser. Utenom det: nada. Jeg har ikke engang hatt sex siden høsten 2011. Ingen flørter, ingenting.

Har en kompis/bekjent som det har stått enda verre til med. Han var vel jomfru fram til han var 27-28. Han er forlovet med sin første, og jeg føler meg sikker på at han ville tatt nesten hvem som helst. Mest desperate mennesket jeg noen gang har vært borti.

Jeg derimot, jeg blir ikke desperat. Jeg blir bitter, gir opp, vil ikke ha noen osv. Det er på én måte litt befriende å ikke trenge å tenke på damer, men også ganske trist. Hvis jeg f.eks. drar ut med kompiser, så vet jeg allerede før jeg drar hjemmefra at jeg ikke vil komme noen vei med damer vi evt snakker med. Jeg trenger ikke å imponere noen, jeg kan være helt ærlig om hva jeg mener uten å tenke at det kan være en dealbreaker osv. Akkurat nå tenker jeg at det skal veldig mye til for at jeg skal gå inn i et fast forhold med noen. Jeg blir også mer hensynsløs i forhold til "bruk og kast" hvis jeg først skulle komme i kontakt med en dame. Jeg kan fint lyve til henne. Føler at markedet er beinhardt og at man må ta i bruk de midler som må til for å oppnå det man vil ha.

Hvordan har holdningen din blitt etter flere år som single, i mer eller mindre fullstendig tørke? Grenser du mot desperat, bitter og hensynsløs? Eller har du bare et helt avslappet forhold til det? Menn, kvinner?

Anonym poster: 2e996eb54dff91f1427e4f20afc55951

[Cata]

90% avslappet og 10% bitter . Eller noe deromkring. Har et par forhold bak meg, men har aldri vært samboer. Dermed har jeg lært meg å leve greit med aleneheten, men innimellom sniker det seg inn en tanke om "Hvorfor lykkes alle andre, bare ikke jeg?"

Men om det skulle dukke opp noen, så orker jeg ikke begi meg inn i noe forhold bare fordi det skal være sånn heller. Dessuten kjenner jeg at livet er betydelig mer fredelig når jeg er singel, og ikke må tenke på hva "han" vil til enhver tid.

[AnonymBruker]

Jeg er mann og i 20-årene. Jeg har ett forhold bak meg, og vært single siden 2008. Siden det har det blitt en kortvarig flørt hvor hun ville bli sammen med meg (jeg var ikke interessert i fast forhold) og to andre hvor vi har vært enige om å være pulekompiser. Utenom det: nada. Jeg har ikke engang hatt sex siden høsten 2011. Ingen flørter, ingenting.

Har en kompis/bekjent som det har stått enda verre til med. Han var vel jomfru fram til han var 27-28. Han er forlovet med sin første, og jeg føler meg sikker på at han ville tatt nesten hvem som helst. Mest desperate mennesket jeg noen gang har vært borti.

Jeg derimot, jeg blir ikke desperat. Jeg blir bitter, gir opp, vil ikke ha noen osv. Det er på én måte litt befriende å ikke trenge å tenke på damer, men også ganske trist. Hvis jeg f.eks. drar ut med kompiser, så vet jeg allerede før jeg drar hjemmefra at jeg ikke vil komme noen vei med damer vi evt snakker med. Jeg trenger ikke å imponere noen, jeg kan være helt ærlig om hva jeg mener uten å tenke at det kan være en dealbreaker osv. Akkurat nå tenker jeg at det skal veldig mye til for at jeg skal gå inn i et fast forhold med noen. Jeg blir også mer hensynsløs i forhold til "bruk og kast" hvis jeg først skulle komme i kontakt med en dame. Jeg kan fint lyve til henne. Føler at markedet er beinhardt og at man må ta i bruk de midler som må til for å oppnå det man vil ha.

Hvordan har holdningen din blitt etter flere år som single, i mer eller mindre fullstendig tørke? Grenser du mot desperat, bitter og hensynsløs? Eller har du bare et helt avslappet forhold til det? Menn, kvinner?

Anonym poster: 2e996eb54dff91f1427e4f20afc55951

Skjønner ikke greia di jeg. Du sier jo at du ikke vil ha noe forhold? Hva er problemet?

Jeg er dame, har vært singel i 3 år og gir nå f... Er ikke i nærheten av desperat, og blir i grunn bare mer og mer lei av menn for hver date. Men så oppfatter jeg også menn akkurat som jeg oppfatter deg: jeg skjønner ikke en dritt!!! Hva er det egentlig du vil!?!?!?! Jeeeezzzzz!!!

Anonym poster: e0bff326c660a35bda9dc9390538c527

[AnonymBruker]

Skjønner ikke greia di jeg. Du sier jo at du ikke vil ha noe forhold? Hva er problemet?

Dette er flere år tilbake i tid, før jeg virkelig begynte å bli lei og grinete. Kunne fint gått inn i et forhold på den tiden.

Problemet er at jeg aldri får noen form for napp. Jeg snakker ikke bare om ONS eller sex i det hele tatt, men alt som heter flørting, damer som virker interessert i å bli kjent med deg osv. Da vil jeg etter flere år bli så bitter og fiendtlig innstilt som jeg er nå.

Satt på studentsamfunnet for et par uker siden, ved siden av en ganske heit dame. Hun tror kanskje at jeg var redd for å snakke med henne, men jeg gadd bare ikke. Endte med at hun snakket til meg og at jeg bare svarte kort.

Hadde du uansett kult med de gutta jeg var sammen med, så jeg sitter ikke bare i et hjørne for meg selv og ser sur ut,

Anonym poster: 2e996eb54dff91f1427e4f20afc55951

[AnonymBruker]

Dette er flere år tilbake i tid, før jeg virkelig begynte å bli lei og grinete. Kunne fint gått inn i et forhold på den tiden.

Problemet er at jeg aldri får noen form for napp. Jeg snakker ikke bare om ONS eller sex i det hele tatt, men alt som heter flørting, damer som virker interessert i å bli kjent med deg osv. Da vil jeg etter flere år bli så bitter og fiendtlig innstilt som jeg er nå.

Satt på studentsamfunnet for et par uker siden, ved siden av en ganske heit dame. Hun tror kanskje at jeg var redd for å snakke med henne, men jeg gadd bare ikke. Endte med at hun snakket til meg og at jeg bare svarte kort.

Hadde du uansett kult med de gutta jeg var sammen med, så jeg sitter ikke bare i et hjørne for meg selv og ser sur ut,

Anonym poster: 2e996eb54dff91f1427e4f20afc55951

Alt er jo egentlig opp til deg. Kom deg opp av sofaen, få en positiv innstilling, bli mer sosial, få deg en ny garderobe, begynn å tren og få en bra kropp, smil mer og verden vil smile tilbake til deg.

Du sier jo at du har hatt muligheten med 3 jenter i første innlegget ditt.

Det virker som du ikke gidder å legge ned noe arbeid. Alle forventer å få hele verden i fanget, men gidder ikke å legge ned arbeidet som trengs.

Anonym poster: 539e60201d0816bb7dbf4fa43d40dcb1

[Sophie-Ann]

Jeg er singel på 4 året, og må innrømme at jeg har mistet alle mine illusjoner om at jeg kommer til å treffe noen...jeg har slettet profilene mine på to nettdating sider, og gidder ikke merl Så jeg må bare prøve å ta meg sammen, og nyte det å være singel. Blir kjempe kjekt i påsken når alle mine søstre tar med seg sine kjærester og jeg er den eneste som er alene.....

[Hoppetaujenta]

Hmm...etter i skrivende stund å ha gransket følelser og fornuft, kan jeg med hånda på hjertet

si at jeg er 100% avslappet og veldig fornøyd med tingenes tilstand.

[AnonymBruker]

Jeg er på din alder TS og er inne i mitt andre langvarige forhold. Går det til helvette gidder jeg rett og slett ikke flere jeg heller.

Anonym poster: 98461f6c78d866241bedc707293e85d3

[Nettinettet]

TS jeg tror du er livredd for å bli såret og har dårlig selvfølelse. Derfor gidder du ikke investere i noe fordi du forventer at det ikke skal gi resultater uansett. Har du vært skikkelig forelsket og blitt såret?

Til dere andre.. det handler om å gi ikke gi opp, men også å ikke gi alt med en gang man tror noe kan være noe.

AB rett over her: Hvorfor tror du at det langvarige forholdet du er i ikke vil vare??

[AnonymBruker]

TS jeg tror du er livredd for å bli såret og har dårlig selvfølelse. Derfor gidder du ikke investere i noe fordi du forventer at det ikke skal gi resultater uansett. Har du vært skikkelig forelsket og blitt såret?

Jeg er ikke livredd for å bli såret, jeg ser heller på meg selv om ganske kald og følelsesløs. TS.

Anonym poster: 2e996eb54dff91f1427e4f20afc55951

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne i slutten av 20 årene, og jeg har vært singel i et par år nå. Har prøvd å date litt etter det, men er faktisk mer glad i MITT liv, og mine rutiner til at jeg føler noe hastverk for å bli sammen med noen. Så på dette stadiet vil jeg mye heller ha en kjempegod grunn til å ville bli sammen med noen, enn å være singel. Har man det greit med seg selv og andre så er det vel ikke liv om å gjøre For ikke å snakke om hvor mange tragiske forhold det er der ute...

Så ta tiden du trenger TS. Man er faktisk heldig som kan bestemme over seg selv og hvilken retning livet skal ta, det er ikke alltid like lett når man er to

Anonym poster: 286f3353fdf6875e9cd06daa159f180d

[AnonymBruker]

Så ta tiden du trenger TS.

Mitt problem er at etter hvert som tiden går blir det bare mindre og mindre sjanse for at jeg ønsker meg inn i et forhold overhodet. På et eller annet tidspunkt kommer jeg bare til å melde meg helt ut og bestemme meg for å leve alene resten av livet. Jeg blir en bitter kvinnehater som ser på kvinner med forakt.

Anonym poster: 2e996eb54dff91f1427e4f20afc55951

[Ego]

Er 30, vært singel i litt over 7 år. Er vel ikke direkte bitter, men har få gode erfaringer med mannfolk og har derfor - ganske så frivillig - unngått dem helt de siste par årene. Trives godt alene. Iallfall bra nok til at jeg ikke orker legge noe energi i å forsøke å finne noen.

[AnonymBruker]

Jeg er 10% bitter, 30% avslappet og 60% kåt (dette går litt opp og ned, verst når våren kommer snikende . Singel i litt over 4 år, og uten sex i litt over 3 år.

Jeg orker ikke å lete etter noen, verken for forhold eller for sex, men jeg SAVNER sex........

Anonym poster: 3203502c21e815bfdeadc95b3c162577

[pressplay]

Jeg er i begynnelsen av 30 årene, har hatt min andel av damer, men kjenner meg godt igjen i følelsene du beskriver. Det er lett å tenke at alle andre gutter får så mye bedre resultater osv., men mye av din motgang skyldes at du tar nederlaget på forskudd og forventer ikke at sjekking skal fungere. Det blir en selvbekreftende spiral så lenge du ikke prøver å bryte ut av den. Dermed så gir man opp med å ta vare på kropp, utseende og sosialt liv og lar bare tingene gå sin gang. Dermed blir spiralen enda sterkere og troen på at man ikke skal finne noen blir sterkere.

Det mange damer ikke forstår eller klarer å sette seg inn i er at helt vanlige gutter kan gå rundt i måneds og åresvis uten å bli tilnærmet av jenter. Dette er ikke stygge gutter eller gutter som går på Nav, men helt vanlig til kjekke gutter med god jobb og vanlig liv. De fleste gutter opplever ikke å bli sjekket opp av jenter på regelmessig basis og jeg vil påstå at en jente som er en 7'er på skalaen vil oppleve å bli sjekket opp oftere på en måned enn en de fleste gutter blir fra de er 20-30. Så stor tror jeg faktisk forskjellen er.

Med andre ord må gutter, hvis de ikke er modellpen, musikkere eller en annen form for kjendis, ta saken i egne hender og tilnærme seg jenter. Og her er mitt poeng til TS; det er langt i fra unormalt å ikke bli tilnærmet av jenter hvis man ikke gjør noe for at det skal skje. Når du selv ikke gjør noe for å bli kjent med damer så forsterke det opplevelsen din av at ingen damer vil bli kjent med deg. Over tid blir du bitter som du selv skriver, føler at du står utenfor på en måte og et negativt tankemønster på eget selvbilde og relasjon mellom mann og kvinne vokser seg sterkere.

For damer generelt er det annerledes. Ikke alle damer kan velge og vrake, men de fleste opplever mye oftere enn gutter å bli tilnærmet. Dermed er de i posisjon til å velge å ikke sjekke opp selv da sjekking for både gutter og jenter oppleves som vanskelig og frykt for å bli avvist.

Mitt tips til deg er å prøve å ikke ta nederlaget på forskudd. Og skulle/når du blir avvist, ikke la det bli en bekreftelse på at ingen damer vil ha deg. Noen vil gjerne bli kjent med deg og noen vil ikke. Men hvis du selv tar initiativet vil du bli overrasket over hvor mange som faktisk liker deg. Som gutt må du selv ta initiativet hvis det skal bli noe på deg. Det er en grunn til at det finnes en PU-miljø blant menn og ikke kvinner. Selvbildet ditt kan du jobbe med å lykkes på andre områder i livet. Føler du at du får ting til så smitter dette over på andre områder og du får mer troen på deg selv.

Lykke til kompis.

[Sommee]

Mitt problem er at etter hvert som tiden går blir det bare mindre og mindre sjanse for at jeg ønsker meg inn i et forhold overhodet. På et eller annet tidspunkt kommer jeg bare til å melde meg helt ut og bestemme meg for å leve alene resten av livet. Jeg blir en bitter kvinnehater som ser på kvinner med forakt.

Anonym poster: 2e996eb54dff91f1427e4f20afc55951

Bra innlegg av pressplay.

En annen ting, bare vent til du passerer 32-33, da kommer du til å få merkbart mer draget!

Trolig en kombinasjon av yngre damer som liker litt eldre menn, de på din egen alder som vil ha en å få barn med, og noen på nærmere og litt over 40 som..., ja..., som også er interessert..

Konkurransen blir i tillegg mindre, da mange menn på alderen din da har fått barn.

Endret 20. mars 2013 av Sommee

[AnonymBruker]

Bare vent til du passerer 32-33, da kommer du til å få merkbart mer draget!

Trolig en kombinasjon av yngre damer som liker litt eldre menn, de på din egen alder som vil ha en å få barn med, og de på nærmere 40 som..., ja..., som også er interessert..

Konkurransen blir i tillegg mindre, da mange menn på alderen din da har fått barn.

Utfordringen er jo at det også blir færre kvinner å velge mellom, da mange av disse også har stiftet familie og fått barn. Så selv om draget for mange menn øker så synke nedslagsfeltet.

Anonym poster: 0b8a50ff701c20c0443dd3115187e5af

[Sommersmil]

Svaret fra pressplay ser veldig bra ut! Må bare påpeke at selv om det sikkert stemmer at jenter blir sjekket opp oftere enn gutter, så betyr jo ikke dét all verden. Tror ofte jenter er mer interesserte når de først sjekker opp en gutt enn en gutt er når han sjekker opp ei jente.

Selv er jeg snart 23, har aldri hatt en kjæreste, og sånn strengt tatt er ikke behovet der heller. Merker jeg blir mer og mer skeptisk til menn generelt, kanskje jeg har gitt litt opp ... ikke at jeg har "prøvd" så mye før de to siste årene, men likevel. Akkurat nå er jeg litt betatt av (/kanskje bittelitt forelsket i) en fyr, men jeg har egentlig en litt negativ innstilling til hele greia - det er jo meg det er snakk om, det må bare gå til helvete. Kanskje bedre å bare trekke seg nå enn å risikere noe.

Men du, vær så snill å ikke gå videre med den bruk-og-kast-mentaliteten? Jenter er også mennesker!

[AnonymBruker 42]

Jeg har vel vært singel-light i nærmere fire år. Noen "prøveforhold" bare, og jeg er 30+ og i den alderen hvor alle jevngamle damer er BLOD-seriøse og har holdningen - its all inn, eller forsvinn :D

Kan vel ikke si jeg har gitt opp, for jeg har jo heller ikke prøvd, og jeg kan jo ikke akkurat surmule for at jeg ikke har fått til noe jeg ikke har satset på.

Er ikke sikker på om jeg kunne tenke meg et "satse" forhold akkurat nå heller.

De gangene jeg tar den diskusjonen med meg selv, kommer jeg oftest frem til at det ikke hadde vært spesielt heldig akkurat NÅ uansett (manjana-manjana), men jeg kommer jo dessverre ikke unna det å savne nærhet, kos og sex til stadighet, så det ligger jo i bakhodet og surrer... Ønske er der, men kanskje ikke viljen eller noe slikt...

På en dag jeg er fyllesyk vil jeg kanskje si at jeg er en smule desperat, litt deprimert, ganske bitter og veldig oppgitt over meg selv og egen innstatsvilje. Til vanlig er helt allright å være langtids singel synes jeg.

Hvis du har lyst på dame, så må du være villig til å satse og ta litt initiativ.

Such is life!

[Leonaen]

Mitt problem er at etter hvert som tiden går blir det bare mindre og mindre sjanse for at jeg ønsker meg inn i et forhold overhodet. På et eller annet tidspunkt kommer jeg bare til å melde meg helt ut og bestemme meg for å leve alene resten av livet. Jeg blir en bitter kvinnehater som ser på kvinner med forakt.

Anonym poster: 2e996eb54dff91f1427e4f20afc55951

Du får gjøre noe med det da, hvis det er ett problem.

Hvis ikke så la vær....