Gå til innhold

Forskjeller i språk og måte og ordlegge seg på mellom nordmenn og utenlandske som snakker norsk.


absinthia

Anbefalte innlegg

I blant når folk fra andre land uttrykker seg på norsk, tar de med seg måter å uttrykke seg på fra sitt eget språk som gjør at man iblant blir litt forvirret eller tror at de mener ting på en helt annen måte.

Jeg har igrunn jobbet sammen med folk fra mange forskjellige land, men ikke tenkt så mye over dette som da jeg jobbet sammen med en dame fra det tidligere østtyskland, kanskje det hadde med at vi jobbet med barn sammen og at man legger bedre merke til en del ting da. Jeg har hatt omgang med en haug med tyskere før uten at jeg syntes at de fremsto slik.

Plutselig skjønte jeg alt om hvorfor man harselerer med sado- tyskere med skinn og pisk, eller som brølende kommandanter mens hun med kraftig stemme og et strengt uttrykk i ansiktet ga barna svært kontante beskjeder som:

Frøken, nå er det marsj inn i den garderobe, dy skal kle på deg dine klær!

Vi skal ikke bare schnakke ved bordet, vi skal spise vår mat også!

Du skal gå yt!

Du må flytte deg! ..og andre svært kontante ting, uten at barnet hadde gjort noe i forkant som skulle tilsi strenge beskjeder.

Jeg hadde jo trodd at vi nordmenn uttrykte oss kort og kontant med lite " vær så snill" og andre høflige fraser, men hun gikk alle oss andre en høy gang. I begynnelsen trodde jeg at hun var skikkelig irritert på meg, når vi skulle gjøre praktiske ting sammen.

..men denne damen var , til tross for den bastante måten å uttrykke seg på, svært mild og omsorgsfull når det gjaldt handling, så hun var høyt skattet av de minste barna, som hadde stor tiltro til henne, selv om hun iblant holdt på å " skremme vannet" av oss voksne ( før vi ble ordentlig kjent med henne) eller større barn som ikke kjente henne.

Noen fler?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette var da veldig generaliserende basert på erfaring med EN person fra østtyskland.

Jeg kjenner 2 fra østtyskland de er ikke sånn.

Det er nok heller denne personen som er sånn, ikke alle tyskere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo en tråd på " skråblikk og generalisering " og da generaliserer man.

...og jeg går ut fra at grunnen til at hun var så kontant også kunne være at hun hadde et begrenset ordforråd på norsk, men dog er det ganske festlig da jeg har jobbet med en del fra div land i Afrika, som ofte virker milde og hjertelige i sin måte å uttrykke seg på, til tross for et begrenset ordforråd, folk fra sør- Europa som mange nordmenn har problemer med å stå stille når de skal snakke med, fordi nordmenn generelt vil stå lengre unna en de snakker med enn f.eks en greker, så dermed rygger de fleste nordmenn bakover, mens grekeren trekker etter fordi de har for vane å stå litt nærmere folk de kommuniserer med.

Rare og morsomme forskjeller!

Endret av absinthia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever tyskspråklige mennesker som høfligere enn nordmenn, de har høflig tiltaleform (Sie) og starter brev til folk de ikke kjenner godt eller vil vise respekt til med "svært ærede - sehr geehrte®" og når jeg har vært i tyskspråklige land har jeg opplevd en høflighet jeg aldri har sett i Norge. Folk lar andre gå først, holder opp døra for folk osv. De er nok mer konservative og kanskje litt gammeldagse på noen områder, men også høfligere. Men for mange nordmenn virker det sikkert stivt og kunstig...

Når det gjelder forskjeller i språk for de som har et språk som morsmål og de som ikke har det, har jeg lagt merke til en forskjell andre veien. Nordmenn prater veldig mye i fortid! Vi kan sitte og spise et måltid, altså i nåtid, og si "det var godt" - men det er jo fortsatt godt. Når noen kommer på besøk kan vi si "det var en hyggelig overraskelse" - men det er jo det enda, gjesten har ikke rukket å ta av seg jakka før vi omtaler besøket i preteritum. Engelskspråklige og tyskspråklige jeg har pratet med syns det er veldig merkelig. "That was a nice gift!" "...it still is, isn't it?"

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

haha, pappa er kurder og han kalte alltid min første bil (toyota corolla) for "Spurven". Dette fordi bilen var ganske liten iforhold til hans mercedes. Spurv er visstnok kurdernes måte å si "småen" på.

Han og hans kurdiske venner sier også at ting er "ferdig" hvis de er tomme, f.eks brusflasker. "colaen er ferdig" = Colaen er tom

Ironi er også veldig vanskelig. Han har vært i landet i snart 30 år, men ironi er enda nesten fraværende, men har faktisk lagt merke til at han prøver seg de siste mndene. Ikke spesielt morsomt, men det er utrolig nok ironi.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...