''The one that got away''

[Inwe]

Jeg tenker som så med min første store kjærlighet at det er godt å ha den flotte sommeren som ett minne. At noe forble urørt uten krangling om husvask eller andre ting som ofte kommer når man etablerer et forhold med hverandre. Det er godt å ha noe å se tilbake til som bare er vakkert.

Nå skal det sies at han ikke var min første kjærlighet. Og jeg skal ikke se bort i fra at jeg kommer til å kontakte han igjen om han flytter nærmere og om det skjærer seg med dama hans

[AnonymBruker]

Så trist Tror du han har hatt følelser for deg før? Jeg syntes du burde innrømme det til han!

Du lever kun én gang og vil du virkelig dø uten å fortelle han hvor glad du er i han?

Det vet jeg ikke.

Men han gir meg komplimenter hver gang vi er sammen, at jeg ser bra ut osv. Han bruker å være oppmerksom på meg, er en gentleman egentlig. Han sier også at han er veldig glad for at jeg har det bra, og det mener han oppriktig, det ser jeg

Han skriver til meg av og til på face, og de gangene jeg har vært singel så har han hintet frem til at vi må gjøre noe sammen bare meg og han. Uten alkohol med i bildet. Han skriver det med blinketegn så jeg tør ikke helt gi meg hen og si at JA, det vil jeg. Men ler det heller bort og kommer med en teit spøk.. Jeg er bare redd for å bli såret, fordi jeg liker han så godt. Han tror sikkert jeg IKKE er interessert... Jeg er dum.

;(

Anonym poster: c306a25d049e57d665da16f6ce08e369

[Lykkerusen]

Ja.. Har en; min beste venn. Vi holdt på litt en sommer for 3 år siden, men hn ville ikke satse på oss, så jeg avsluttet det for å redde vennskapet og ble sammen med en annen. Ble singel en kort stund etter, følelsene for vennen var de samme som prøvde å gjennoppta , han var ikke klar.. Så jeg ble sammen med xen igjen, og vi er fremdeles sammen idag og bestevennen min har funnet seg ei nydelig jente.. Han har i ettertid fortalt meg opptil flere ganger at han angrer på valget han tok, og det tok han 2 år før han klarte å komme seg videre i livet.. Så på en måte er vel jeg også "the one that got away" for han.

Nå er jeg i en slik fase at det nesten er slutt mellom meg og min nåværende kjæreste, og jeg tar meg selv i å tenke at det er så trist at jeg nok aldri vil få muligheten til å finne ut om det kunne blitt så fantastisk som jeg tror med bestekompisen min..:/

[Cristella]

Jeg har en liten teori om at de aller fleste jenter har en gutt de aldri helt kommer over eller klarer å glemme. Jeg har i alle fall det - de fleste venninnene mine også. Men, vi kommer oss selvsagt videre alle sammen. Der er en jeg aldri helt klarer å glemme, selv om det er godt over et år siden det ble slutt, og jeg har vært med andre siden det. Han ligger alltid i bakhodet, og vil nok alltid gjøre det også. Dessverre..

[AnonymBruker]

Han var min første. Vi hadde en fin sommerflørt, jeg var forelsket, men forferdelig usikker på om han i det hele tatt var interessert. Han jobbet som soldat, og da jeg dro for å studere, dro han til Afghanistan. En måneds tid seinere var han plutselig pålogget på Facebook. Jeg skrev "hei" til ham, han svarte ikke. Jeg var knust, slettet ham, tenkte at "jeg visste det, han er ikke interessert i meg". Den høsten gråt jeg mye. Jeg tvilte litt, men trengte bare å se på mitt stusselige "hei" for å bli sikker i min sak. Han likte meg ikke. En dag i slutten av november fikk jeg en melding: "Hei, nå er jeg på norsk jord igjen! Lyst til å møtes i helga?". Jeg var midt i eksamensperioden, og kunne ikke. Jeg tror ikke jeg engang nevnte at jeg ville møte ham en annen gang. Etter denne avvisningen har jeg ikke hørt mer fra ham. Jeg angrer, men det er over to år siden, og for seint å gjøre noe med.

Anonym poster: 9880c5eaafc5f54eb1c72d74cb182be0

[AnonymBruker]

Ja. For 12 år siden hadde jeg to sommere med en som fortsatt betyr mye for meg. Vi har ikke hatt mye kontakt disse årene, men skrevet noen fb-mld iblant og truffet hverandre kanskje en gang hvert 2.år gjennom felles venner. For to år siden hadde jeg en fire mnds periode som singel, da datet vi igjen. Så valgte jeg å prøve litt lenger med det som den gangen var samboeren min. For over et halvt år siden ble jeg singel igjen og vi begynte å date litt igjen. Men vi har altfor ulike liv. Han lever for drikking, musikk og festivaler. Jeg har to barn. Vi bor i ulike byer. Life happened... Men vi begge har tenkt på hverandre i alle disse årene, og vi kommer alltid til å være i hverandres hjerter..

Anonym poster: b938ef80eb689a4898ed791958b0436f