Cindi rocker mammatilværelsen, eller noe sånt :P

[Cindi]

Nå ligger snuppa i vogga og sover. Hun sover stille for første gang i løpet av de siste 24 timene.

Det er mye klynking på henne, og det virker som om hun har vondt i magen. Hun sover liksom ikke tungt, og ligger og lager masse klynkelyder hele tiden. Spesielt om natten.

Jeg ammer og ammer, hele tiden. Hele natten og nå hele morgenen og formiddagen. Men hun fortsetter å søke etter brystet, og når hun er fornøyd med spisingen og sovner, så klynker hun veldig i søvne.

Får så vondt av henne.

Hvis det var pga noe jeg har spist så ville hun vel grått? Eller?

Vet ikke hva godt jeg skal gjøre for lille gull. Ikke alltid så lett å vite.

Et mønster ser vi allerede da. Hun sover best på ettermiddagen, og dårligst på natta. Mellom ca klokken 02 og klokken 08 på morgenen så sover hun nesten ingenting. Kanskje et kvarter om gangen, med mye klynking involvert. Jeg merker at jeg gruer meg til mannen begynner på jobb på mandag, fordi da får jeg jo ikke sovet noenting som helst. For hun sover jo ikke lenge nok til at jeg rekker å sovne.

Etter den lange våken-økten, så sover hun kanskje 1 time, for så å våkne igjen. Dyp søvn faller hun ikke i før sånn i tre-tiden på ettermiddagen. Og da er det jo snart slik at mannen kommer hjem fra jobb uansett. Så den kjipeste perioden må jeg ta, hver dag. Håper det er bare nå i starten, og at det snart går seg til.

Ammingen fungerer i alle fall veldig bra, for jeg har melk i puppene, og hun tar gladelig imot. Det er jeg veldig takknemlig for. Bare usikker på kostholdet mitt, og på hvordan jeg egentlig vet om det er pga mitt kosthold eller noe annet at hun klynker sånn.

Jeg satt til morgenen i dag i senga, klar for femtenhundredeogtyvende ammingen den morgenen, og hadde litt hastverk. Dro tak i det første og beste jeg så for å støtte opp ungen, og hev puppen ut. Etter noen minutter kjenner jeg det renner ned over magen min. Puta til mannen er full av morsmelk.

Det går et par sekunder, og ungen setter i en skikkelig megapromp.

Jeg fniser litt for meg selv og tenker: dette er så innmari langt fra glamorøst som det kan få bli. Håper mannen kan tilgi.

[Pyntestøv]

Er på mobilen og rekker ikke skrive så mye, men har du prøvd smokk? Hun kan få luft i magen av hyppig amming (fikk forøvrig Kasper, i tillegg til at han reagerte på enkelte matvarer, de har jo umodent tarmsystem). Sjekk Ammehjelpen.no. Der er mange tips i fht de du sliter med. Ammer du feks av samme bryst til hvert måltid (og ikke bytter underveis? Viktig at hun får i seg ettermelka, ikke bare formelk).

[Gjest Inggolf]

har du prøvd å gi henne smokk når hun leter etter puppen din?

Det høres ut for meg ut som at hun har et stort suttebehov og muligens

så er hun jo ikke sulten like ofte som hun vil patte på deg..

[Niennas]

Nå vet jeg jo at hun bruker smokk men Johan viser ofte tegn til sult når han plages med magen. Tror egentlig ikke "sulttegn" alltid er sulttegn, men mer " nå er det noe med magen min ( som oftest sult!"- tegn, hehe

Dette er superviktig, Cindi(!!): har MiniCindi vondt i magen, så er det faktisk ikke noe du kan gjøre noe med. Du kan ikke FJERNE vondten. Du kan minske den ved å stimulere, men hvis det f.eks ikke hjelper at du tar tunge skritt over gulvet, så er ikke problemet din ytelse. Altså, da har ikke jogging noe for seg, hvis du skjønner.

Hvis hun uansett har vondt, så gjør det ikke noe fra eller til for hennes del om du tar deg ei brødskive, går på do eller tar en dusj.

Ikke slit deg ut, det hjelper ikke MiniCindi at du er på randen av sult eller egenpleie.

Vær også flink til å be om avlastning ( f.eks av meg!).

Det er typisk førstegangsmødre å "ofre seg" for barna sine. Men tro meg, du klarer å gi MiniCindi akkurat det hun trenger, samtidig som du har det greit selv

[Gjest Nikki09]

Nå vet jeg jo at hun bruker smokk men Johan viser ofte tegn til sult når han plages med magen. Tror egentlig ikke "sulttegn" alltid er sulttegn, men mer " nå er det noe med magen min ( som oftest sult!"- tegn, hehe

Dette er superviktig, Cindi(!!): har MiniCindi vondt i magen, så er det faktisk ikke noe du kan gjøre noe med. Du kan ikke FJERNE vondten. Du kan minske den ved å stimulere, men hvis det f.eks ikke hjelper at du tar tunge skritt over gulvet, så er ikke problemet din ytelse. Altså, da har ikke jogging noe for seg, hvis du skjønner.

Hvis hun uansett har vondt, så gjør det ikke noe fra eller til for hennes del om du tar deg ei brødskive, går på do eller tar en dusj.

Ikke slit deg ut, det hjelper ikke MiniCindi at du er på randen av sult eller egenpleie.

Vær også flink til å be om avlastning ( f.eks av meg!).

Det er typisk førstegangsmødre å "ofre seg" for barna sine. Men tro meg, du klarer å gi MiniCindi akkurat det hun trenger, samtidig som du har det greit selv

Niennas, du er så god! Jeg skulle ønske noen hadde sagt det samme til meg når jeg var nybakt førstegangsmamma!

Cindi, hør på Niennas! Hun har helt rett

Endret 4. desember 2013 av Nikki09

[Gjest Tekola]

Niennas er veldig klok!

Stor klem til deg, Cindi!

[Gjest Inggolf]

Niennas

Bruk gjerne meg også Cindi. Jeg har mer enn gjerne lyst til å komme og passe på vesla mens du tar deg et bad, sover en time, steller neglene dine eller hva som helst.

[Cindi]

Dere er så herlige!

Jeg er så glad for at jeg har sånne kloke flotte damer rundt meg, det har alt å si, virkelig! Er innmari takknemlig.

I dag har jeg offisielt hatt min andre barseltårer-episode.

Under graviditeten så var det flere ganger jeg satt i bilen og hørte på radioen hvor Ozzy med "mama I'm coming home" kom på. Da skrudde jeg alltid opp lyden på full guffe, sang med, og strøyk handa over magen. Husker spesielt godt siste turen til Niennas før fødsel, da var magen megastor, og forventningene like så. I dag satt jeg med resultatet i armene, og hadde pc ved siden av meg. Skrudde på spotify, og satte på sangen for første gang siden fødsel. Tårene trillet ned over ansiktet mens jeg så på det vakre lille mennesket som lå i armene mine og tittet opp på meg. "Var det du som lå der inne hele tiden?" Vakre lille mennesket

Dagene går innmari fort, og i dag er hun to uker allerede. Allikevel så føles det som om det ikke har gått en dag, og vi ikke har rukket noe. Jeg regner med at mange er utålmodige på å møte henne, og synes det har gått laaaang tid, men i vår lille boble har det bare gått noen timer. Beklager derfor at jeg ikke har oppdatert her mer, men timene flyr, og jeg har alltid noe å henge fingrene i. MiniCindi har hatt litt magevondt, så det har vært mye vugging, sykling med små foter, babymassasje, amming etc etc. Når man ikke gjør noe aktivt med babyen, som å amme, skifte på, roe ned el.l så må man huske å spise (ved to tilfeller har jeg holdt på å svime av, fordi jeg glemte å spise). Men av og til, sånn som nå, så sover både baby og mann godt i hver sin seng, og jeg har noen minutter å avse til å gjøre Cindi-ting. Så da rekker jeg å oppdatere dere, og kanskje sende en mms til en mormor som har blitt innmari bortskjemt på babybilder.

Vi har hatt besøk av helsesøster, og lille vokser som bare det! Litt voldsomt også kanskje Jeg har jo ammet som om det sto på livet, så den stakkars ungen har gått opp sånn ca dobbelt så mye som "hun skal" de siste to ukene. Men men, hun har det jo godt. Og det kommer sikkert til å regulere seg. Tror jeg allerede har litt mindre melk i puppene (fikk enormt med melk etter jeg pumpet for å avlaste kjøttsår-brystvorta), for nå har mannen latt meg sove lenge to netter på rad, så jeg har "hoppet over" hele to amminger! Det må jo gjøre noe med melkeproduksjonen...

Nå hører jeg klynking fra vogga. Lille har bare sovet en halvtime, så jeg skal sette meg på hendene mine og ikke løpe til. Ordre fra helsesøster! Tenke seg til, at det vanskeligste med å være mamma, er når du må gjøre ingenting.

[Gjest Tekola]

Aww!

Jeg er fryktelig flink til å lese for tiden, men ikke så flink på å kommentere

Og det å ikke storme til med en gang er vanskelig, men veldig lurt!

[Gjest Inggolf]

Jeg er så rørt over mamma-innstinket ditt Du virker absolutt som den beste mamma`n som MiniCindi kunne få! Har dere fått rukket å introdusere den lille herligheten for familien din?

hvordan blir jula/juleaften for dere da?

[Cindi]

Aww!

Jeg er fryktelig flink til å lese for tiden, men ikke så flink på å kommentere

Og det å ikke storme til med en gang er vanskelig, men veldig lurt!

Er ikke så flink til å skrive selv Så du er veldig unnskyldt! hehe! Vi kommer oss nok!

Jeg er så rørt over mamma-innstinket ditt Du virker absolutt som den beste mamma`n som MiniCindi kunne få! Har dere fått rukket å introdusere den lille herligheten for familien din?

hvordan blir jula/juleaften for dere da?

Jeg er vel som mammaer flest tenker jeg.

Ja, de har vært på besøk her. Mulig jeg tar en tur dit på søndag, for har et gavekort som jeg er litt usikker på om jeg enda får brukt, i en butikk der.

Vi skal være hos svigers på julaften, også drar vi til mine foreldre 1 juledag. Kjenner jeg egentlig har mest lyst til å feire julen hjemme hos meg selv, men får vel vente noen år før vi blir så sære.

Jeg gleder meg ikke for mye til å sitte hele julaften å høre på svigermor jamre om alle tingene hun har, hvor flotte de er og hvor ekslusive de er etc etc. Den damen slutter aldri å skryte av seg selv. *utmattende* Jeg ville faktisk foretrukket å ikke fått noen ting, og heller kunne hatt en normal samtale med dama, enn at hver gang vi møtes så er 95% av tiden brukt til å høre på henne skryte over materielle ting hun har, eller materielle ting hun har kjøpt til oss. Jeg bryr meg virkelig ikke om materielle verdier, og jeg ønsker ikke at mine barn heller skal bli så materialistiske og overflatiske...

Dagens hjertesukk her altså.

Lille hjertet mitt var hos kiropraktor i går.

Vi ville ta turen bare for å sjekke. Tenkte det ikke kunne skade.

Hun har virket så urolig, og klager mye. Finner liksom ikke søvnen og roen helt. I løpet av et døgn har hun to perioder der hun sover greit og rolig, to perioder på ca 3 timer hver. Ellers så er det mye kaving og grynting. Hun har også to perioder der hun er utrøstelig, på ca 4 timer hver, der virkelig ingenting nytter for å gjøre henne lykkelig igjen. Jeg har prøvd å følge med på om det er et mønster, og jeg ser at det ikke er mange timene i løpet av et døgn hun virkelig slapper av. Så da prøver vi med kiropraktor.

Kiropraktoren fant 3 punkter i bekken, rygg og nakke som hun skulle jobbe med, også har vi kjøpt probiotikum for magen hennes etter anbefaling fra kiropraktoren. Skal tilbake til ny behandling på fredag, så får vi se... Håper vi får hjulpet henne til å slappe bedre av. Syns så synd i henne, lille gullet mitt. Hun ligger i skrivende stund i vogga og ynker seg og presser. Hun har ikke sovet ordentlig i hele dag, og uansett hvor mye mammaen bærer, trøster, ammer og bysser, så blir det liksom ikke helt greit. Stakkars lille...

Er vel ikke rart at kroppen hennes er litt i ulage da, etter den fødselen...

Nå skal jeg se om jeg rekker å få i meg et knekkebrød før hun mister tålmodigheten sin helt. Så snakkes vi når vi snakkes

[Niennas]

... Du er vel opptatt på søndag?

[Niennas]

... Og nå har jeg rukket å lese hele innlegget håper ting går fint med mini, det er ikke gøy med smerter. Og de små skal jo sove en del nå. Stakkars lille <3

[Gjest Inggolf]

Huff da tror du/kiropratoren at det er smerter som kommer og i litt forskjellig styrke eller?

jeg skjønner godt at det må føles fælt å bare sitte der og ikke kunne gjøre noenting for å bedre det.

Heldigvis så er hun jo så frisk og fin, men som du også skriver; hun fikk en veldig hard start på livet!

...og denne svigermoren din, hun har jeg skjønt at er et kapittel for seg selv (eller skal vi si en hel bok!?)

HerrCindi må vel bli ganske pinlig flau over at hun holder på sånn?

[Cindi]

... Du er vel opptatt på søndag?

*kremt* Ammetåke

... Og nå har jeg rukket å lese hele innlegget håper ting går fint med mini, det er ikke gøy med smerter. Og de små skal jo sove en del nå. Stakkars lille <3

Ja, 6 timer søvn på 24 timer er ganske ekstremt for en så liten en. De skal jo sove sånn 20 timer i døgnet nå.. I dag har hun heldigvis sovet. Så jeg krysser fingrene for at hun er på bedringens vei. Hvis ikke så må jeg prøve å kutte ut melk i 5 dager. (noe jeg har veldig lite lyst til i grunn, da det betyr at jeg må slutte å spise og drikke nesten alt jeg liker om dagen. butt butt!)

Huff da tror du/kiropratoren at det er smerter som kommer og i litt forskjellig styrke eller?

jeg skjønner godt at det må føles fælt å bare sitte der og ikke kunne gjøre noenting for å bedre det.

Heldigvis så er hun jo så frisk og fin, men som du også skriver; hun fikk en veldig hard start på livet!

...og denne svigermoren din, hun har jeg skjønt at er et kapittel for seg selv (eller skal vi si en hel bok!?)

HerrCindi må vel bli ganske pinlig flau over at hun holder på sånn?

Vet ikke helt om det kommer sånn eller om det er kronisk. Har lagt henne på siden når hun sover nå i natt og i dag, og da sover hun bedre.. Har da "bygd henne inn" så hun ikke kan bevege seg stakkar, for at hun ikke skal falle over på magen. Håper hun får det bedre snart, og jeg er takknemlig for at hun i alle fall fikk sovet i natt og i dag.

Ja, hun er en bok for seg selv. Han blir flau ja.. Er nok ikke veldig kult at moren din oppfører seg sånn. Og at hun i tillegg begynner en hver anledning til å kritisere meg. Er nok ikke kjempekult for han, og tror nok han blir litt flau. Jeg vet jo at hvis jeg sier ifra til henne, så er helvete løs igjen, som det var sist. Men jeg kjenner også at jeg begynner å få mer enn nok, og har innmari lyst til å si fra om at hvis ikke hun slutter å kritisere alt jeg gjør, og bruke all tid vi er på besøk til å skryte av materielle ting, så får jeg veldig lite lyst til å besøke henne. Og hvis ikke jeg er på besøk, så er ikke bebis på besøk, for jeg er matfatet.

Men så vet jeg ikke om jeg orker. For hadde jeg sagt ifra, så hadde det blitt drama igjen. Dama tåler ikke kritikk. Like lite som søster. Hvorfor mååå jeg være omringet av slike mennesker? *sukke*

Prisen å betale for å ha fått mannen min og datteren min?

Nå skal jeg rydde litt her, mens lillegull enda sover. Mannen er vel snart på vei hjem fra jobb, og endelig kan jeg fortelle at vi har hatt en "normal" permisjonsdag hjemme, og ikke ta imot han med sorte ringer under øynene og totalt utmattet.

[Gjest Inggolf]

Tror du hun reagerer like kraftig om mannen din sier ifra da? At om hun fortsetter å holde på sånn, så kommer ikke noen av dere igjen helt til hun slutter å oppføre seg sånn!? Jeg bare tenker; hun har nok mange år igjen å leve og hun kommer aldri til å bli noe bedre av seg selv vil jeg tro... Jeg skjønner godt at du er møkklei, for til og med jeg er oppgitt over henne!

Håper dere har en bedre og lettere tid i vente nå- kanskje det er løsningen dette med å legge henne på siden! *KrysseFingreOgTærOgRestenAvMegSelv*

[Cindi]

Tror du hun reagerer like kraftig om mannen din sier ifra da? At om hun fortsetter å holde på sånn, så kommer ikke noen av dere igjen helt til hun slutter å oppføre seg sånn!? Jeg bare tenker; hun har nok mange år igjen å leve og hun kommer aldri til å bli noe bedre av seg selv vil jeg tro... Jeg skjønner godt at du er møkklei, for til og med jeg er oppgitt over henne!

Håper dere har en bedre og lettere tid i vente nå- kanskje det er løsningen dette med å legge henne på siden! *KrysseFingreOgTærOgRestenAvMegSelv*

Hun blir nok ikke bedre uansett hvem som sier ifra tror jeg.. Hun tar ikke kritikk så bra. Hun lukker ørene, og så begynner hun å kverne om noe som er heeeelt utenfor temaet. Og så snakker hun om ting som ingen har nevnt. Sånn helt temaskifte og sier at vi har sagt ting vi aldri har sagt. Som f.eks så mente hun på at jeg hadde sagt at jeg ikke skulle ha med babyen ut (?!??!) nå på vinteren. Wtf liksom? Som om jeg mente på at jeg skulle sitte inne i leiligheten i hele vinter. Hun var skikkelig selvtilfreds og bare: "åååja, du gikk til det stedet? Du som ikke skulle gå ut med ungen. Haha" Jeg bare: "?? O_o "

Anyways... Jeg mistenker at hun lever litt i sin egen lille verden inni hodet sitt. Men det sier jeg selvsagt ikke høyt. *titte bort*

Er hos foreldrene mine nå på besøk. Var et realt h******* i går kveld, så da fikk mamma virkelig sett hva jeg har å stri med på kveldene. Hun har trodd jeg har overdrevet når jeg sier at babyen ikke sover. Men i går fikk hun se det. Babyen sov 2 timer til sammen i løpet av hele dagen. Først en halvtime mens jeg trillet tur TIL det stedet jeg skulle, og så en halvtime mens jeg trillet tur FRA stedet. Med en gang jeg stoppet så våknet hun. Så sov hun i en time mens jeg var på butikken med pappa og handlet gave til mamma. Resten av dagen var hun våken, og på kvelden var hun helt utrøstelig. Virkelig vræling.

Ungen var jo helt utslitt når hun først sovnet, og sov i fem timer i strekk (uvanlig for henne).

Mamma mente på at jeg burde prøve å gi henne mme på kvelden når det er som det var i går, så jeg får roet ned situasjonen litt og ikke sliter meg ut. Jeg merker at jeg synes det er vanskelig...

Jeg har store vansker med å gi slipp på fullammingen, og vil helst ikke gi henne noe som helst annet enn min egen melk. Men samtidig så merker jeg jo at ungen plages, når jeg ikke har nok melk om kvelden til at hun finner roen. Hun ammer og gråter i ett strekk i 4-5 timer, og blir aldri ordentlig mett og/eller rolig. Virkelig hylgråter. Synes så synd i henne. Spesielt siden hun også har hatt så mye vondt i magen. Skal liksom ikke være så greit for lille henne...

Jeg trenger å fordøye tanken... Synes virkelig det er vanskelig, selv om jeg kanskje ikke burde dramatisere det så veldig. Jeg ser liksom for meg worst case at jeg får enda mindre melk, og at det ender med at ammingen går rett til h******. For det går jo veldig bra med ammingen, bortsett fra at hun ikke får nok melk på kvelden til å finne roen.

*sukk* Skal virkelig ikke være lett å være bekymret førstegangsmor. Heldigvis så lærer man mer og mer om barnet sitt etterhvert. Mamma mente i alle fall at jeg var veldig flink med henne, og at jeg gjorde alt riktig. Hun sa hun var imponert over hvor instinktivt jeg gjorde alt riktig, selv om dette er helt nytt for meg. Det var i grunn ganske godt å høre. Spesielt fra mamma, som aldri gir meg ros for noenting.

[Niennas]

First thing's first: les dette.

Og jeg synes du er ei kjempebra mor! Jeg vet at ting tilværelse med MiniCindi er fullstendig anderledes enn med "Happy if there's boobs and a arm to sleep on"-Johan, men husk at vi slet oss igjennom hverdagen med Fie. Hun var akkurat som MiniCindi, og det er et realt helvete. Man prøver jo ALT av desperasjon, man vil jo at ungen sin skal ha det bra.

MiniCindi er nok også lei seg fordi hun er så trøtt, men ikke klarer å finne roen selv. Og jeg husker hvordan det var, å få en sovende baby når man trilla, og så fort man stoppet på rød mann, så våknet hun... Noen barn er bare sånn, selv om det er en veldig fattig trøst.

Eneste rådet jeg kan gi deg har jeg gitt deg før: Ikke slit deg ut, for du kan ikke fjerne smertene hennes.
Og dere burde begge få tid for dere selv i løpet av dagen. Avlastning er utrooolig viktig. Trenger du meg før helgen, så si ifra, så tar jeg og Johan oss en tur. Jeg slenger ungene i vogna, også triller vi oss en tur .

Når det gjelder dette med mme på kvelden, så er det vanskelig å si. Jeg gjorde det samme med Fie en stund, men "bet i det sure eplet" etter 1-2 uker og satt med puppen ute hele kvelden og natta, og fikk opp produksjonen til slutt. Det er jo ikke sånn at bare fordi du gir henne MME en uke på kvelden, så må du fortsette resten av livet hennes.
Jeg tror mme er viktig avlastning for oss fullammende mødre når psyken begynner å bli sliten. Av og til er det beste å bare få ting litt på avstand, og starte på nytt i morgen.
(Jeg synes det er vanskelig å formulerere meg med dette, for jeg ønsker å gi deg støtte, siden jeg vet du vil amme, men jeg vil heller ikke drive med ammepress)

[hjärterdam]

Ville bare si at jeg synes niennas fikk sagt mye av det jeg tenkte da jeg leste det siste innlegget ditt.

Lykke til <3

[*Frida*]

Niennas og Hjerter sa det. Fint å få ros for at du gjer ting rett, for det gjer du