Kunne du blitt sammen med en uten sosialt liv?

[AnonymBruker]

Jeg er en ung jente som de siste årene ikke har hatt så mye sosial liv pga depresjon og angst. Det går bedre med det nå, men jeg sitter kun igjen med én venn fordi jeg er mester i å skyve vekk alle når jeg har det dårlig.

Jeg har mange hobbyer og alltids noe å gjøre, sitter ikke bare inne og glor liksom, men jeg er ikke hypersosial av meg, og jeg har aldri hatt lett for å få nye venner eller å snakke om vær og vind. Jeg går for tiden ikke på skole og jobber foreløpig ikke, og jeg føler meg så vanvittig som en taper.

Ikke at det synes, jeg er flink til å holde maska.

Kunne du vært sammen med en som nesten ikke har noe sosialt liv, eller hadde du blitt flau?

Anonym poster: 60a2470b0ca534420d018ccdc125ccda

[Anglofil]

Ja, hadde vært perfekt for meg, men så er ikke så fryktelig sosial selv heller. Jeg har mange interesser og hobbyer, men har lite behov for å være sammen med andre mennesker utover min mann og min bestevenninne en gang i blant.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Har ingen problemer med det, er sammen med en.

Anonym poster: dc0e281644be34f6fd8943f660a5af93

[TheHairyToothfairy]

du er ikke mindre verd som kvinne/menneske/partner bare fordi ditt sosiale liv ikke er like avansert som andres. det er ikke vennene dine som er faktoren for om jeg kunne falt for deg eller ei.

det er mange som har depresjoner og angst, du er ikke alene - og jeg er helt sikker på at du er en flott jente. jeg kan ikke skjønne at dette er noe som hadde gjort meg flau.

[AnonymBruker]

Så absolutt, i og med at jeg er rimelig usosial selv. Det kan skyldes så mangt, og jeg ville aldri ha slått fra meg en hyggelig, omtenksom person bare pga. det.

Anonym poster: 72e068a17d5308889698638acad02684

[Cata]

Personlig kunne jeg fint det. Er ikke sosial selv, så en supersosial person hadde jeg garantert blitt temmelig sliten av.

[AnonymBruker]

Takk for svar! Følte meg litt mindre taper et sekund nå.

- TS

Anonym poster: 60a2470b0ca534420d018ccdc125ccda

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke spesielt sosial av meg, det samme med mannen min, og det passer meg perfekt å være sammen med en som han

Anonym poster: 6785b7e8ca5b1f70ae1325fb76db2a84

[Gjest Funky Punk]

..

Endret 2. mars 2013 av Funky Punk

[InnvadrerHybrid]

Takk for svar! Følte meg litt mindre taper et sekund nå.

- TS

Anonym poster: 60a2470b0ca534420d018ccdc125ccda

Da har du nok tatt en forhastet beslutning

Ikke skole og jobb, ville nok begrenset markedet betydelig for deg.

Endret 2. mars 2013 av InnvadrerHybrid

[super-s]

For meg er det viktig at en kjæreste har et sosialt liv, eller i det minste har et eget liv. Jeg trenger å ha mye tid for meg selv (pga depresjoner og andre psykiske plager) og jeg trenger alenetid med vennene mine. Jeg orker ikke å være sammen med noen som er avhengig av meg fordi de ikke har noen andre å være med. Men jeg hadde ikke vært flau, det handler mer om mine egne behov.

[Anglofil]

Takk for svar! Følte meg litt mindre taper et sekund nå.

- TS

Anonym poster: 60a2470b0ca534420d018ccdc125ccda

Selvfølgelig er du ingen taper. Vi er mange som liker å være usosiale, som faktisk foretrekker det. Så lenge du ikke har noe i mot at din egen partner også har sitt liv kan jeg ikke skjønne at det skal være et problem.

For meg er det viktig at en kjæreste har et sosialt liv, eller i det minste har et eget liv. Jeg trenger å ha mye tid for meg selv (pga depresjoner og andre psykiske plager) og jeg trenger alenetid med vennene mine. Jeg orker ikke å være sammen med noen som er avhengig av meg fordi de ikke har noen andre å være med. Men jeg hadde ikke vært flau, det handler mer om mine egne behov.

Det at man er usosial betyr jo ikke at man er avhengig av den man er sammen med. Men det er vel nettopp som deg selv, man trenger mye alenetid.

Mvh Yvonne

[super-s]

Det at man er usosial betyr jo ikke at man er avhengig av den man er sammen med. Men det er vel nettopp som deg selv, man trenger mye alenetid.

Mvh Yvonne

Det ble kanskje litt klussete skrevet. Du har selvfølgelig helt rett i det! Hehe, vanskelig å ordlegge seg innimellom, særlig når man skriver med nettbrett!

[Anglofil]

Det ble kanskje litt klussete skrevet. Du har selvfølgelig helt rett i det! Hehe, vanskelig å ordlegge seg innimellom, særlig når man skriver med nettbrett!

Hehe, okay. Men jeg skjønner hva du vil frem til.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg er som de fleste i tråden her, lite sosial selv. Så ville bare sett det som en fordel. Men er ingen krise om partneren er mer sosial, han får jo love å være sosial med sine venner uansett.

Anonym poster: 84293d2f305af0b5123f9d1355d9d0e9

[AnonymBruker]

Da har du nok tatt en forhastet beslutning

Ikke skole og jobb, ville nok begrenset markedet betydelig for deg.

Nei, synes ikke det. Jeg er veldig ung enda, og har jo selvfølgelig planer om å få en utdanning og starte å jobbe snart. Jeg har bare blitt litt forsinket av forskjellige grunner. Men greit, skjønner hva du mener.

For meg er det viktig at en kjæreste har et sosialt liv, eller i det minste har et eget liv. Jeg trenger å ha mye tid for meg selv (pga depresjoner og andre psykiske plager) og jeg trenger alenetid med vennene mine. Jeg orker ikke å være sammen med noen som er avhengig av meg fordi de ikke har noen andre å være med. Men jeg hadde ikke vært flau, det handler mer om mine egne behov.

Er ikke sånn at jeg er avhengig av andre, heller tvert imot! Jeg finnes ikke klengete eller masete og trenger også en del tid for meg selv og å drive med mine egne greier:)

Anonym poster: 60a2470b0ca534420d018ccdc125ccda

[AnonymBruker]

TS over her!

Anonym poster: 60a2470b0ca534420d018ccdc125ccda

[Gjest Crazycatlady]

Ja, hadde passet perfekt Men har ikke noe særlig sosialt liv selv.

[AnonymBruker]

Du, jeg kjenner meg svært godt igjen i det du skriver -spesielt delen hvor du skriver at du skyver mennesker unna når du ikke har det så greit. Dette gjør jeg selv. I tillegg har jeg få venner, men så liker jeg også å være alene. Alene samler jeg energi, sammen med andre bruker jeg den.

Dette har aldri vært noe hinder for min samboer. Han har aldri nevnt et ord om at jeg liker meg alene/hjemme eller at jeg har få venner. Eneste kommentaren har vel vært "Jeg kan ikke skjønne det, du er jo så flott!" Men jeg har, på lik linje med deg, ikke like lett for å bli kjent med nye mennesker -selv om jeg riktignok ønsker det..

Dette var kanskje en liten avsporing fra det du spurte om, men jeg ville bare fortelle at du er ikke alene om å være slik! Og det er ingenting "tapersk" ved det! Så med mindre du aldri har lyst til å være med andre mennesker, er jeg helt sikker på at dette ikke vil være et problem for deg

Anonym poster: 5b7b8d8a9460ba3cdbbebfe1c71c58c1

[Purple Basil]

Jeg var sammen med en som ikke hadde noe særlig sosialt liv. og jeg tror nok ikke at jeg kommer til å bli sammen med en "usosial" person igjen. Vil bare legge til at det ikke er noe galt i å ikke være så sosial (du er IKKE en taper, TS:)), men jeg fikk dårlig samvittighet hver gang jeg gikk ut for å treffe venner og han satt igjen hjemme. Det slet utrolig mye på meg, den samvittigheten og jeg orker ikke å leve slik. Nå skal det sies at jeg i begynnelsen tok ham med på fester, vennemiddager.. Men han passet ikke sammen med mine venner i det hele tatt, og det ble alltid en rar og flau stemning.