Går det an å spise for lite uten at man merker det?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt ganske småspist etter en sykdomsperiode i desember. Har en helt syk høy forbrenning (dette er testet) men på grunn av en sykdom jeg hadde som barn som gjorde meg undervektig o.l, så vil kroppen spare på alt og det legger seg som fett om jeg spiser bare litt mer kalorier enn det jeg forbrenner på en dag.

Så det er med andre ord ganske vanskelig for meg å vite akkurat hvor mye jeg skal spise på en dag uten at jeg verken legger på meg eller blir tynnere.

I dag f.eks har jeg spist litt yoghurt, ett knekkebrød (ryvita multi-grain) og så spiste jeg en liten kyllingfilet til middag nå. Så drar jeg på trening etterpå, hopper i dusjen, tar meg en mango og leser litt.

Dette er da en vanlig dag for meg med tanke på mat. Spiser selvfølgelig veldig variert av det lille jeg spiser. Ett eller to knekkebrød spiser jeg alltid og ofte en eller annen sort yoghurt, og så spiser jeg middag i form av fisk, pizza, kylling, storfe o.l. og så frukt (er veldig glad i røde druer, så spiser for det meste det).

Jeg føler ikke jeg verken har gått opp eller ned i vekt i det siste. Den har faktisk vært veldig stabil, noe den ikke har vært på veldig lenge.

Han jeg akkurat har blitt sammen med har og nevnt flere ganger at jeg spiser veldig lite, men jeg føler ikke at jeg gjør det.

Så jeg lurer på om det går an å spise for lite uten å merke det?

Anonym poster: e1b8bc15617825f1de6e185f055ee8db

[Gjest Bond]

Ett knekkebrød, kyllingfile, yoghurt og mango er langt i fra nok for en dag, så ut i fra det du beskriver spiser du helt klart fryktelig lite.

[Fantomina]

Det du spiser er veldig lite. Men ikke alle opplever sult på samme måte og ikke alle blir dårlige av å spise for lite, så det går an å spise for lite uten å merke det. I f.eks. stressende perioder eller perioder med sorg/depresjon er det spesielt vanlig å ikke merke at man har spist for lite.

Det høres ut som du allerede er i kontakt med lege eller ernæringsspesialt pga høy forbrenning og sykdommen du hadde som barn, så jeg vil råde deg til å ta det opp med en eller flere av disse og få hjelp med en matplan og en treningsplan.

Edit: Vekt er forresten ikke noe du føler på, du må faktisk veie deg. Eller enda bedre: bruke måleband og føre f.eks. ukentlig dagbok.

Endret 25. februar 2013 av Fantomina

[AnonymBruker]

Det du spiser er veldig lite. Men ikke alle opplever sult på samme måte og ikke alle blir dårlige av å spise for lite, så det går an å spise for lite uten å merke det. I f.eks. stressende perioder eller perioder med sorg/depresjon er det spesielt vanlig å ikke merke at man har spist for lite.

Det høres ut som du allerede er i kontakt med lege eller ernæringsspesialt pga høy forbrenning og sykdommen du hadde som barn, så jeg vil råde deg til å ta det opp med en eller flere av disse og få hjelp med en matplan og en treningsplan.

Edit: Vekt er forresten ikke noe du føler på, du må faktisk veie deg. Eller enda bedre: bruke måleband og føre f.eks. ukentlig dagbok.

Jeg kjenner når jeg er sulten, og jeg er sulten når jeg kommer hjem og skal lage middag, så problemet er jo at jeg ikke er sulten og at jeg ikke greier å spise da, fordi da blir jeg kvalm og brekker meg.

Så jeg vet ikke hvordan jeg skal få til å spise mer Min lege sier at jeg skal spise alt jeg har lyst på, og jeg gjør jo det!

Jeg har ikke problemer med psyke o.l, og jeg har det veldig bra. Også med meg selv. Jeg er fornøyd med mitt utseende og min væremåte og jeg ville ikke forandret på noe. Har jo tenkt tanken på at det kan være psykisk det med at jeg brekker meg om jeg tvinger i meg mat, men når jeg ikke har noen problemer, så er ikke dette tilfelle heller. Min lege tror jeg er allergisk mot noe (har også fått mange elveblest-utbrudd i det siste også), men finner ikke noe på blodprøver og jeg får ikke til prikktest før i august.

Så matplan fungerer dessverre ikke for meg. Jeg får bare ikke til å spise mer enn det jeg gjør, og jeg synes det er så trist for jeg elsker egentlig mat.

Jeg har drevet med idrett siden jeg begynte å gå omtrent, så noe treningsplan er ikke aktuelt for min del, da jeg trener regelmessig og bra.

Jeg veide meg når jeg var med legen for en måned siden. Jeg veier 56 kilo og er 162 høy. Jeg er ganske muskuløs, men er ikke tynn, men slank. Rundt midjen er jeg 72 cm, og etter som jeg vet så skal man være maks 80cm rundt der. Så alt er jo normalt.

Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.. Siden det ikke er så mye leger kan gjøre mer så tenkte jeg at kanskje kvinnene her inne vet hva jeg kan prøve

Hilsen TS

Anonym poster: bb2219f53c7c814a823c2986ecc6ef2a

[Asle Bøe]

Jeg har blitt ganske småspist etter en sykdomsperiode i desember. Har en helt syk høy forbrenning (dette er testet) men på grunn av en sykdom jeg hadde som barn som gjorde meg undervektig o.l, så vil kroppen spare på alt og det legger seg som fett om jeg spiser bare litt mer kalorier enn det jeg forbrenner på en dag.

Hva mener du med at du har helt sykt høy forbrenning og at du på grunn av en sykdom du har hatt som barn sparer på alt av overskudd?

[AnonymBruker]

Hva mener du med at du har helt sykt høy forbrenning og at du på grunn av en sykdom du har hatt som barn sparer på alt av overskudd?

Det er veldig komplisert egentlig, men jeg skal prøve så godt jeg kan å forklare.

Min forbrenning har blitt testet ved en InBody-analyse som viste at den var unormalt høy.

Jeg har en ganske sjelden sykdom (det er på en måte en mangelsykdom av et slag), men det er mest vanlig blant oss som har den at vi ikke merker noe til den, men jeg mangler dette stoffet nesten helt. De spesialistene jeg har vært med regner med at jeg er den som har minst av dette stoffet i hele Norge.

På grunn av dette fikk jeg problemer med tarmene som barn. Tarmene begynte å forsvinne, og kroppen tok nesten ikke opp næring. Jeg tror jeg var undervektig i ett års tid.

Kroppen startet å ta opp mye mer mat da jeg var en 12 år tror jeg, og selv om jeg nå har veldig høy forbrenning, så er kroppen min på en måte redd for at det skal skje igjen (det høres merkelig ut når jeg sier det sånn, men finnes ikke en bedre måte og forklare det på) så vil kroppen min da lagre mye mer fett enn det ett vanlig menneske som spiser like mye kalorier som meg på en dag og forbrenner like mye som meg.

Dette er veldig innviklet, og det virker jo ikke logisk i det hele tatt for min del så jeg skjønner at det ikke gjør det for deg, men det er altså sånn.

Men så har ikke jeg det problemet nå at jeg spiser for mye kalorier ihvertfall, så det var egentlig ikke det jeg trengte hjelp med

Anonym poster: bb2219f53c7c814a823c2986ecc6ef2a