Har samboern min narkolepsi...?

[Gjest Mari]

Legen! Dette minner mye om meg, og når jeg kom meg til legen var det mangel på jern og b12. Symptomer på det kan være utmattelse og depresjon. Hvis han aldri kommer seg til legen hadde jeg bestilt time for han og kjørt han selv som om han var en liten unge. Dette tærer på forholdet deres, og på ungen deres. Så prøv iallefall å bestill time til han og kjør han selv.

[AnonymBruker]

Ts igjen:

Jeg HAR satt hardt mot hardt. Jeg gjorde det slutt ifjor pga at han ikke deltok nok og fordi jeg følte meg alene i forholdet pga dette. Og at jeg følte meg urettferdig behandlet.

Dette tok han til seg. Og lovte forbedring.

Jeg har enda ikke sett så fryktelig mye til det. I begynnelsen, men så har det dabbet av selvfølgelig...

Er ikke mulig å forandre/forbedre en mann, hva?... :-/

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

Men du tok ham tilbake uten at han hadde bevist for deg først at han kunne ordne opp i livet sitt. Det var ikke mye til konsekvens. Men hvis dette er tilært oppførsel og han har vært slik siden dere ble sammen, så må du vel bare akseptere at det er sånn han er. Da må du selv velge om du gidder å leve slik.

Anonym poster: 5d7859fa970acba2af1d2d8f70199730

[AnonymBruker]

Legen! Dette minner mye om meg, og når jeg kom meg til legen var det mangel på jern og b12. Symptomer på det kan være utmattelse og depresjon. Hvis han aldri kommer seg til legen hadde jeg bestilt time for han og kjørt han selv som om han var en liten unge. Dette tærer på forholdet deres, og på ungen deres. Så prøv iallefall å bestill time til han og kjør han selv.

tror jeg skal ta meg en skikkelig prat med han imorgen. Dette går ikke lenger.

Og om det "bare" er en sykdom eller mangel på noe, så må han vise at han er villig til å gjøre noe med det.

Det jeg frykter er jo det at han har mangel på diverse vitaminer, og får tabletter eller kapsler for det. Og at han glemmer å ta dem. At det blir liggende. For det er det som har skjedd med alt annet i livet hans de siste årene. Alt av planer greier han ikke fullføre. Han sier så meget. Sier han skal bli rik.

Jeg tenker inni meg at " en som deg får aldri suksess". Men sier det selvfølgelig ikke høyt.

Det han mangler er selvdisiplin og gjennomførelsesevne!!! Hvor får han kjøpt det?

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

[Antlers]

Du som mener jeg skal la han sove ut hver dag. Blir ikke det litt urettferdig..?

Når skal jeg få sove da?

Og det er ikke det at jeg vokner lett. Jeg ligger nok på normalen vil jeg tro. Men problemet er at jeg må styre og kave så mye for å få han opp av senga at jeg blir så våken at jeg likeså kunne stått opp og gjort jobben selv.

Han har en jobb. Men det er en jobb med rimelig dårlig timesbetaling. Og det er turnus, på båt. så han er rimelig mye i arbeid når han først er på jobb. (mange timer pr dag). Men det er da ikke normalt at det tar en hel fritur å få energi igjen, vel?

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

Turnus- og skiftarbeid kan virkelig tære på kroppen. Kjenner flere som har møtt veggen etter slikt arbeid (selv om det ikke nødvendigvis er fysisk tungt). Det kan være vanskelig å omstille seg når man er hjemme igjen, og om man først klarer det blir det kanskje problematisk å omstille seg når man atter skal tilbake på jobb.

Jeg mener på ingen måte at du skal måtte ta deg av alt hjemme, men husk at det er forskjell på å være lat og på å være utbrent. Legetime høres ut som en god ide. Han kan ha mangel på vitaminer, søvnforstyrrelse, stoffskifteproblemer, depresjon, eller kanskje han bare trenger noen hjelpemidler for å takle turnusarbeidet. Men du kan selvsagt ikke "sende ham" til legen. Han er samboeren din, ikke sønnen din - og mye mulig han er ekstra motvillig om du har mast på ham Han må selv oppsøke lege, men du kan jo bruke kvinnelig list og sjarm så du får det til å virke som hans idé.

Noen trenger også mer alenetid for å lade batteriene, så la ham få tid til å holde på med sitt (innen rimelighetens grenser), og krev det samme tilbake. Om han vil koble av med data i 4 timer en dag så ikke kjeft, men forklar at du også trenger fritid, og si at han kan ta jentungen i morgen så du får koblet av. Vasking og rydding kan som sagt like gjerne tas på kveldstid. Oppi alt dette må dere jo også finne tid til hverandre, og det er ikke lett om stemningen er anspent mellom dere.

Det smarteste du kan gjøre er nok å legge fra deg disse beskyldningene om latskap (ikke dermed sagt at han ikke er lat, men du må droppe den holdningen), så dere kan snakke sammen og komme frem til en god løsning som to voksne mennesker. Det går an å si seg uenig i noe uten å kjefte, og du kommer mye lenger med gode argumenter. Ta denne praten når dere begge er opplagte og ledige, så er det større sjanse for at dere får noe ut av det. Lytt til hans forslag, og ikke forkast dem uten videre. Som medkvinne er jeg fullstendig klar over at vi kan være litt vel strenge på at ting skal gjøres på vår måte, noe som ofte bare blir et unødvendig irritasjonsmoment.

[AnonymBruker]

Det er så urettferdig!

Når han sovner på sofaen og blir liggende, så holder jeg på med praktiske ting i huset. Husarbeid, baking av brød etc, passer ungen vår. Igår holdt jeg på på kjøkkenet i flere timer sammen med ungen vår uten at jeg så trynet hans. Han satt inne på datarommet og spilte dataspill. Mens jeg stresset og var helt svett etter hele økta med en trassig 3åring i hælene mens jeg bakte flere brød, og i tillegg lagde en lang middag til oss. Og der satt han. Og ikke gjorde en dritt.

Føler meg som en hushjelp i mitt eget hjem. Og at han slipper unna alt. Fordi han er trøtt.

Det skal sier at han ikke eier selvdisiplin heller. Han har drevet og skulle studere nå i flere år. Og har enda ikke kommet i gang.

Dette sliter sånn at jeg går rundt og er konstant irritabel og sur.

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

Er ikke hans feil at du skal gjøre alt så fort han sovner. Ingen som har bedt deg gjøre alt akkurat de tidene han er trøtt og sover, du kan vente med det.

Er ditt valg at du har fått barn, da får du ta konsekvensene og forstå at det er mye arbeid. Ellers ser jeg ikke hvordan du kan være klar for et barn. Ingen har bedt deg lage flere brød eller lang middag. Du kunne fint tatt noe så enkelt som kjøttdeig og spagetti, eller noe annet lignende.. En ting er om han ber deg gjøre det, da kan han hjelpe til også. Det er også lov å kjøpe brød i butikken om det er SÅ FORBANNA VANSKELIG for deg å lage de hjemme! Det er helt opp til deg.

DU er en hushjelp i ditt eget hjelp. Du bor der, du må også rydde og ordne istand. Takler du ikke det får du flytte hjem til mamma eller pappa, ellers kan du bestille deg vaskehjelp/hushjelp! VOKS OPP KVINNFOLK!!

Ts igjen:

Jeg HAR satt hardt mot hardt. Jeg gjorde det slutt ifjor pga at han ikke deltok nok og fordi jeg følte meg alene i forholdet pga dette. Og at jeg følte meg urettferdig behandlet.

Dette tok han til seg. Og lovte forbedring.

Jeg har enda ikke sett så fryktelig mye til det. I begynnelsen, men så har det dabbet av selvfølgelig...

Er ikke mulig å forandre/forbedre en mann, hva?... :-/

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

Haha? Du vil forandre typen din? Hvorfor ikke bare gå ifra han da? Om han er så forbanna ille! Eller prøve å endre holdningen din, og slutte å mase så jævla mye!

Får gå ifra han da vettu! Om alt er så ille for deg. Stakkars mannen, du maser jo hull i huet på han!

Anonym poster: 4f702642037f19735260066a2fab20e1

[AnonymBruker]

Er ikke hans feil at du skal gjøre alt så fort han sovner. Ingen som har bedt deg gjøre alt akkurat de tidene han er trøtt og sover, du kan vente med det.

Er ditt valg at du har fått barn, da får du ta konsekvensene og forstå at det er mye arbeid. Ellers ser jeg ikke hvordan du kan være klar for et barn. Ingen har bedt deg lage flere brød eller lang middag. Du kunne fint tatt noe så enkelt som kjøttdeig og spagetti, eller noe annet lignende.. En ting er om han ber deg gjøre det, da kan han hjelpe til også. Det er også lov å kjøpe brød i butikken om det er SÅ FORBANNA VANSKELIG for deg å lage de hjemme! Det er helt opp til deg.

DU er en hushjelp i ditt eget hjelp. Du bor der, du må også rydde og ordne istand. Takler du ikke det får du flytte hjem til mamma eller pappa, ellers kan du bestille deg vaskehjelp/hushjelp! VOKS OPP KVINNFOLK!!

Haha? Du vil forandre typen din? Hvorfor ikke bare gå ifra han da? Om han er så forbanna ille! Eller prøve å endre holdningen din, og slutte å mase så jævla mye!

Får gå ifra han da vettu! Om alt er så ille for deg. Stakkars mannen, du maser jo hull i huet på han!

Anonym poster: 4f702642037f19735260066a2fab20e1

okeeey. slow down...

jeg gjør ikke ting akkurat når han sovner. han er like lite engasjert som våken så egentlig spiller det ingen rolle.

Greit at det å ha barn er mye arbeid det vet jeg, men vi var da vel to om å få barn? Hvem fortalte meg at jeg skulle være "alenemor" i mitt eget hjem, selv om samboern bor der? Ingen sa noe om det.

Det jeg savner her er samarbeid. Han har ikke bedt meg om å bake noe, men han er glad i hjemmebakt og blir glad når jeg baker fordi han ikke kan det selv. Middagen hadde vi planlagt dagen før så det var ikke noe alternativ. Vi hadde begge lyst på middagen. Problemet er at han ikke tiltrer når det trengs. Men heller sitter og spiller tv spill eller sover på sofaen. Er det så mye forlangt at han tar ungen noen timer så jeg får arbeide i fred på kjøkkenet da?

Han gjør jo det når jeg ber om det. Men hvorfor må jeg be om det? Hvorfor kan han ikke gjøre ting på eget iitiativ? Hvorfor føler jeg meg som mora til en tenåring?..

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

[AnonymBruker]

okeeey. slow down...

jeg gjør ikke ting akkurat når han sovner. han er like lite engasjert som våken så egentlig spiller det ingen rolle.

Greit at det å ha barn er mye arbeid det vet jeg, men vi var da vel to om å få barn? Hvem fortalte meg at jeg skulle være "alenemor" i mitt eget hjem, selv om samboern bor der? Ingen sa noe om det.

Det jeg savner her er samarbeid. Han har ikke bedt meg om å bake noe, men han er glad i hjemmebakt og blir glad når jeg baker fordi han ikke kan det selv. Middagen hadde vi planlagt dagen før så det var ikke noe alternativ. Vi hadde begge lyst på middagen. Problemet er at han ikke tiltrer når det trengs. Men heller sitter og spiller tv spill eller sover på sofaen. Er det så mye forlangt at han tar ungen noen timer så jeg får arbeide i fred på kjøkkenet da?

Han gjør jo det når jeg ber om det. Men hvorfor må jeg be om det? Hvorfor kan han ikke gjøre ting på eget iitiativ? Hvorfor føler jeg meg som mora til en tenåring?..

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

Men kjære deg. Du sier selv at ingen ba deg om å bake, da trenger du ikke klage over at du ble så sliten når du gjorde det på kjøkkenet heller. Hadde det vært så ille å lagd middagen kunne du faktisk tatt noe enkelt. En ting at han er lat, men du gjør det veldig mye mer komplisert enn hva du trenger også. Du kunne lagd mat til deg og ungen, drete i han om han ikke hjalp til. Ikke gjør det så forbanna mye vanskeligere enn hva det er! Virker ikke helt som du er i det smarteste laget!

Anonym poster: 4f702642037f19735260066a2fab20e1

[dobri123]

okeeey. slow down...

jeg gjør ikke ting akkurat når han sovner. han er like lite engasjert som våken så egentlig spiller det ingen rolle.

Greit at det å ha barn er mye arbeid det vet jeg, men vi var da vel to om å få barn? Hvem fortalte meg at jeg skulle være "alenemor" i mitt eget hjem, selv om samboern bor der? Ingen sa noe om det.

Det jeg savner her er samarbeid. Han har ikke bedt meg om å bake noe, men han er glad i hjemmebakt og blir glad når jeg baker fordi han ikke kan det selv. Middagen hadde vi planlagt dagen før så det var ikke noe alternativ. Vi hadde begge lyst på middagen. Problemet er at han ikke tiltrer når det trengs. Men heller sitter og spiller tv spill eller sover på sofaen. Er det så mye forlangt at han tar ungen noen timer så jeg får arbeide i fred på kjøkkenet da?

Han gjør jo det når jeg ber om det. Men hvorfor må jeg be om det? Hvorfor kan han ikke gjøre ting på eget iitiativ? Hvorfor føler jeg meg som mora til en tenåring?..

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

Ikke alle menn forstår at de skal gjøre ting selv. Jeg må også be min samboer om å gjøre ting, ikke alt. Men mye, ellers blir ikke ting gjort. Det må du nesten bare leve med, og se glede ved at han gjør det når du ber han om det. Ellers har du valget ved å gå. Er det mye mas kan du droppe brødbaking og lange middager, men ved det du skrev over om at du ville bake og middagen var planlagt tilsier også at du ikke kan klage heller. Du velger å gjøre det, du hadde valget.

[AnonymBruker]

Ikke alle menn forstår at de skal gjøre ting selv. Jeg må også be min samboer om å gjøre ting, ikke alt. Men mye, ellers blir ikke ting gjort. Det må du nesten bare leve med, og se glede ved at han gjør det når du ber han om det. Ellers har du valget ved å gå. Er det mye mas kan du droppe brødbaking og lange middager, men ved det du skrev over om at du ville bake og middagen var planlagt tilsier også at du ikke kan klage heller. Du velger å gjøre det, du hadde valget.

Herregud. Hvor er det dere finner disse hulemenneskene? Samme gjelder for han hysteriske AB lenger opp her som skylder på dama for at mannen er et ubrukelig makkverk av en fyr. Han kjente seg nok igjen i denne ubrukeligheten og retter skytsen mot dama fremfor å ta fatt i sin egen miserable personlighet.

Anonym poster: abd7f27b50315fc013c90d1cfc81f5d0

[AnonymBruker]

Han har nok ikke narkolepsi siden han ikke faller i søvn midt i et gjøremål. Har ikke katapleksie slik jeg leser.

Jeg fikk en diagnose som heter hypersomni, unormalt høyt søvnbehov. Vanligvis er det en sykdom som utvikler seg over tid, men hos meg begynte det plutselig. Jeg kom fra jobb og la meg. Sov 12 timer i strekk. Brukte lunsj til å sove. Var hele tiden trøtt. Ble sykemeldt og utredningen startet. Var flere ganger i søvnlabor, dvs søvn blir overvåket, bl.a. med eeg. Resultat var at søvnkvalitet var bra, ikke søvnapnoe (pustestopp om natta), bare at jeg av en eller annen grunn trenger veldig mye mer søvn. Ble gjort en MSLT (multiple sleep latency test), der man skal legge seg flere ganger til faste tider og se hvor lang tid det tar før man sovner. For en frisk person tar det omtrent en kvarters tid å sove inn, dersom man er trøtt på kvelden. For meg tok det under 5 minutter å sove, det til tross for en god nattesøvn og første innsovingsforsøk kl 10 om morgen.

Så jeg fikk diagnosen hypersomni og medisin som funker noenlunde. Jeg har ikke fått mitt liv tilbake men tilstanden min er betydelig forbedret. Samboeren din skal snarest ta kontakt med fastlegen og så til nevrologen som er spesialisert på søvnforstyrelser. Dårlig søvn eller for lite søvn er rett og slett helsefarlig over tid, ventetiden for utredning er ganske lang, så her må han ikke kaste bort enda mer tid.

Jeg skriver alt dette i tilfelle det er faktisk en sykdom han har. Er det bare latskap og giddalaushet må det helt andre tiltak til, men jeg tror du må kvitte deg med tanken at du kan forandre ham. Eneste som kan få det til er han selv og det må han ønske selv. Men du burde absolut sette krav til ham og klarer han ikke levere må du vurdere konsekvenser. Å slite deg selv ut er ikke løsningen.

Lykke til.

Anonym poster: abb2224211c6b868f1cd2b34b0c218a1

[AnonymBruker]

Ikke alle menn forstår at de skal gjøre ting selv. Jeg må også be min samboer om å gjøre ting, ikke alt. Men mye, ellers blir ikke ting gjort. Det må du nesten bare leve med, og se glede ved at han gjør det når du ber han om det. Ellers har du valget ved å gå. Er det mye mas kan du droppe brødbaking og lange middager, men ved det du skrev over om at du ville bake og middagen var planlagt tilsier også at du ikke kan klage heller. Du velger å gjøre det, du hadde valget.

Han har ikke bedt meg om å bake nei. men når han hører at ungen hyler og skriker på kjøkkenet og han vet at jeg står med hodet oppi melposen, hvorfor kommer han ikke og hjelper til? Hvorfor er det så vanskelig å gjøre kjerringa si en tjeneste av og til?

Jeg gjør nok av tjenester for han ved å la han slippe unna en god del husarbeid fordi jeg er drita lei av krangling og sure miner.

Jeg kan slutte med alle tjenester her i huset så skal vi se hvor trivelig det blir.....

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

[dobri123]

Herregud. Hvor er det dere finner disse hulemenneskene? Samme gjelder for han hysteriske AB lenger opp her som skylder på dama for at mannen er et ubrukelig makkverk av en fyr. Han kjente seg nok igjen i denne ubrukeligheten og retter skytsen mot dama fremfor å ta fatt i sin egen miserable personlighet.

Anonym poster: abd7f27b50315fc013c90d1cfc81f5d0

Fant han ute i verden blandt alle de andre menneskene om ikke er perfekte! Inkludert deg og meg;)

[dobri123]

Han har ikke bedt meg om å bake nei. men når han hører at ungen hyler og skriker på kjøkkenet og han vet at jeg står med hodet oppi melposen, hvorfor kommer han ikke og hjelper til? Hvorfor er det så vanskelig å gjøre kjerringa si en tjeneste av og til?

Jeg gjør nok av tjenester for han ved å la han slippe unna en god del husarbeid fordi jeg er drita lei av krangling og sure miner.

Jeg kan slutte med alle tjenester her i huset så skal vi se hvor trivelig det blir.....

Anonym poster: fbf287802ff232c51fe337837b41026a

Syntes du skal gjøre det sist nevnte. Men rydd etter deg og ungen din, lag mat til dere og gi han klar beskjed om at hvis han ikke hjelper til får han gjøre sitt selv! Da får han nok fart på ting!

[AnonymBruker]

Gratulerer, du har fått barn med en stor baby. Narkolepsi har han ihvertfall ikke ut fra det du beskriver.

Anonym poster: a42a6cf4d0b0bf1cf49cff86dc85b4dc

[Kala]

Man blir trøtt og "giddaslaus" av lavt stoffskifte også. Man får liksom ikke opp turtallet. kan avdekkes med en blodprøve.

[VitaSana]

Personlig tror jeg ikke man klarer å sove så mye bare fordi man er lat.

Og jeg tror mange er redde for å gå til legen når de ikke føler seg i form - fordi de er redd for at det er noe alvorlig. Og så kan det være noe som er veldig enkelt å bøte på eller relativt enkelt å gjøre bedre - som tidligere nevnt i tråden. Jern, D-vitamin, B-12, stoffskifte, depresjon (som kan komme av symptomene på det andre eller være direkte årsak til trøttheten og manglende evne til å gjennomføre noe), søvnforstyrrelser, autoimmune sykdommer, mm. Det kan også være andre psykiske utfordringer som holder han tilbake. Og en forklaring kan gi både bedre selvtillitt og mere forståelse for hva som skjer.

Selv så slet jeg i flere år med trøtthet (men sov helst lite), mye vondt i kroppen, temperatursvingninger, fordøyelsesproblemer mm. Jeg husker fra jeg gikk på ungdomsskolen at jeg kom hjem og var unormalt sliten. Jeg drev aktivt med idrett, men det gikk mer på vilje enn overskudd. Og orket ingenting av det alle de andre var med på. Dette ble ikke bedre av trening og frisk luft heller, men verre og verre. Jeg gikk til lege noen ganger og hadde diverse lungebetennelser, bronkitter, fikk migrenediagnose, urinveisinfeksjoner, men fordi de ikke fant ut noe mer enn kortvarige og forbigående ting - så ble jeg avskrevet som deppresiv. Og alt var psykisk.

Det var øyelegen som presset på at det trolig var noe reumatisk. Og fastlegen gikk tilslutt med på å sende meg på utredning, bare for å berolige meg. Og da fikk jeg min forklaring på hvorfor jeg var "lat".

Det tok over 25 år før jeg fikk min diagnose, fordi jeg klarte "for mye", var flink på skole og idrett.

Og jeg slet i flere år med å komme meg til legen, jeg visste jo at dommen var "bare psykisk".

Så jeg håper han kommer seg til lege for hele familien sin skyld. Synd om han skal ødelegge mer av livet deres med å ikke finne ut hva som gjør at det er som det er.

Er det psykisk, så går det an å gjøre noe med det også.

[Gjest gjest]

Få ham til å gå til legen! jeg var akkurat slik som kjæresten din, kunne sove hvor som helst, når som helst! var veldig vanskelig å vekke, hørte ikke alarmen engang.

ALLE kalte meg lat, noe som PROVOSERTE meg noe J*****!

så dro jeg til legen der jeg fant ut at jeg manglet en del vitaminer, jern osv + at jeg hadde en type søvnsyndrom.

Syns du er ganske spydig sånn som du skriver om kjæresten din, men skjønner at du er lei hvis han ikke orker å oppsøke lege.

etter jeg fikk hjelp har ting blitt mye bedre!

du kan vise ham disse innleggene ? så kanksje han forstår deg bedre, og han ser at det er flere som har slitt med det samme som han, men at mange blir bedre etter legebesøk:-)

lykke til:-) men husk en ting, IKKE mas å kall ham lat osvosv.. da bør du heller vise ham døren, for hvis han ikke gjør noe med det kommer det sikkert ikke til å bli bedre.. tror ikke et liv med masing er bra hverken for han eller deg!

[Gjest Gjest]

Hei TS.

Jeg er gift med en mann med narkolepsi, som fikk diagnosen sin for ca 4 år siden.

Ser mange skriver her at det ikke er narkolepsi. Det kan jeg selvfølgelig ikke avgjøre, men når min mann begynte å vise symptomer, så var de ganske like de du beskriver. Han var svært trøtt, sov hele tiden, og var nesten umulig å våkne. Han kunne sove seg igjennom hva som helst, var (og fortsatt er) vanskelig å få opp om morgenen, selv om ungen hyler av full hals. Han klarte til og med å sove seg igjennom 4 timer på sykehuset hvor jeg lå å hylte av full hals av veer

Det finnes mange grader av narkolepsi, og det er en veldig sammensatt sykdom. Noen får "alle" symptomer, mens andre får mindre, og det er stor forskjell av gradene.

Ser noen her påpeker at om man har narkolepsi så sovner man midt i gjøremål, det er langt ifra tilfellet bestandig, Mannen min klarer stort sett å holde seg våken så lenge han gjør noe, men kan fort sovne om han driver med pc'arbeid o.l og det er heller ikke alle som utvikler katapleksi som noen påpeker.

Min mann ville heller ikke til legen, helt til den dagen han sovnet bak rattet, med meg som gravid passasjer. Heldigvis så jeg han idet han duppet, og fikk våknet ham på sekundet, så det gikk fint.

Som flere her påpeker: Du må få ham til legen. Skulle det vise seg å være narkolepsi så må du belage deg på ett mye mer komplisert liv fremover. Det finnes gode medisiner, blant annet ritalin. Min mann fungerer ganske så bra på medisiner og sovner ikke så ofte lenger, men er fortsatt kronisk trett, men det er likevel tøft for den det gjelder og de rundt. Vi har mange utfordringer i hverdangen og har hatt en ganske stor omveltning av det meste igrunnen. De har INGEN kontroll over trettheten sin og kan ikke klanders for at de sovner.

Min man kan nok også fort oppleves som er slapp drittsekk for folk som ikke kjenner til diagnosen hans, for narkolepsi gjør veldig mye med ett menneske, og det gjelder ikke bare tretthet. De kan ha store problemer med konsentrasjon, skolegang, personlighetsendring, depresjon osv. Det er mange "symptomer"

Få ham til legen. Det er kjempeviktig! I vårt tilefelle så kunne det ha gått veldig veldig galt! Om legen mistenker narkolepsi vil han bli sendt videre for søvntester og målinger hvor den kan fastslå om han har narkolepsi eller en annen type søvnsykdom. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slått fra meg diagnosen narkolepsi fordi jeg har sett dokumentarer med ganske alvorlige caser. Broren min, faren min og jeg er akkurat slik som du beskriver. Trodde alltid at vi bare var late.

Plutselig falt bitene på plass. Hørte om en medisin i mine desperate forsøk på å orke å gjøre noe, som alle andre. En av de medisinene som studenter tar for å lese hele natten. Sjekket ut diagnosene man måtte ha for å få denne medisinen, slik at jeg kunne lure legen min til å skrive dem ut til meg.

Viste seg at jeg ikke trengte å lure noen som helst. Da fastlegen min undersøkte meg og sendte meg videre til nevrolog, trodde jeg forsatt at jeg drev med bedrag for å få dop. Så tok jeg søvntester og slo ut på narkolepsi.

Ble helt sjokkert.

Anonymous poster hash: cda4e...188