21års fengsel ? !

[AnonymBruker]

Jeg har nå som jeg setter meg mer inn i ting, eller som mer voksen blitt mer usikker på ting. Det er alltid to sider av en sak. Jeg leser at vi må være forbedredt på at han kommer ut og at han ikke slipper ut i det hele tatt. Jeg kan jo skjønne om han ikke slipper ut for ved fare for gjentagelse. Men han kan jo være helt fast ved at det var målet hans det han gjorde 22 Juli, og ikke satt andre mål for fremtiden av terror eller drap.

Fare for gjentagelse er bare en av alternativene som kan forlenge straffen, forlengelse kan også skje dersom han fortsatt er en fare for samfunnet. Det er kanskje mulig å si at så lenge ABB har de holdningene han har nå, så vil han alltid være en fare for samfunnet.

Men du har rett i at det alltid er flere sider av en sak. Så om han kommer til å slippe ut eller ikke er det umulig å si noe på nå. Jeg tror han kommer til å sitte inne en stund lenger enn 21 år, men jeg stiller meg mer tvilende til om han kommer til å sitte inne resten av livet. Det vil jeg tro avhenger av hvor gammel han blir og helsen hans. Men som sagt, det er umulig å forutsi akkurat det.

Var ikke meningen å få alt i en boks. Hva gjør jeg feil?

Du må avslutte sitatet før du skriver. Hvis du skriver [ / quote ] uten mellomrom før du skriver det du skal, så avslutter du sitatet. For å starte sitatet igjen skriver du [ quote ], eller så kan du marker det du vil skal være i sånn boks og trykke på snakkeboblen på verktøylinjen.

Anonym poster: 2b682fa9a68a89a625a1d2b07a39c6e5

[AnonymBruker]

Fare for gjentagelse er bare en av alternativene som kan forlenge straffen, forlengelse kan også skje dersom han fortsatt er en fare for samfunnet. Det er kanskje mulig å si at så lenge ABB har de holdningene han har nå, så vil han alltid være en fare for samfunnet.

Men du har rett i at det alltid er flere sider av en sak. Så om han kommer til å slippe ut eller ikke er det umulig å si noe på nå. Jeg tror han kommer til å sitte inne en stund lenger enn 21 år, men jeg stiller meg mer tvilende til om han kommer til å sitte inne resten av livet. Det vil jeg tro avhenger av hvor gammel han blir og helsen hans. Men som sagt, det er umulig å forutsi akkurat det.

Du må avslutte sitatet før du skriver. Hvis du skriver [ / quote ] uten mellomrom før du skriver det du skal, så avslutter du sitatet. For å starte sitatet igjen skriver du [ quote ], eller så kan du marker det du vil skal være i sånn boks og trykke på snakkeboblen på verktøylinjen.

Anonym poster: 2b682fa9a68a89a625a1d2b07a39c6e5

Takk for svar, interessant og fin å kunne snakke om det! Jeg er også tvilende til om han blir sittende livet ut.

Anonym poster: 76de0b2ee3306c908f19508a9c0ccf76

[AnonymBruker]

Fare for gjentagelse er bare en av alternativene som kan forlenge straffen, forlengelse kan også skje dersom han fortsatt er en fare for samfunnet. Det er kanskje mulig å si at så lenge ABB har de holdningene han har nå, så vil han alltid være en fare for samfunnet.

Men du har rett i at det alltid er flere sider av en sak. Så om han kommer til å slippe ut eller ikke er det umulig å si noe på nå. Jeg tror han kommer til å sitte inne en stund lenger enn 21 år, men jeg stiller meg mer tvilende til om han kommer til å sitte inne resten av livet. Det vil jeg tro avhenger av hvor gammel han blir og helsen hans. Men som sagt, det er umulig å forutsi akkurat det.

Du må avslutte sitatet før du skriver. Hvis du skriver [ / quote ] uten mellomrom før du skriver det du skal, så avslutter du sitatet. For å starte sitatet igjen skriver du [ quote ], eller så kan du marker det du vil skal være i sånn boks og trykke på snakkeboblen på verktøylinjen.

Anonym poster: 2b682fa9a68a89a625a1d2b07a39c6e5

Holdninger som han har nå, de han hadde før og under 22Juli?

Anonym poster: 76de0b2ee3306c908f19508a9c0ccf76

[AnonymBruker]

Noen bøker jeg kan lese for å sette seg inn i det med straff? En bok som er for meg som helt nybegynner og som sliter litt med vanskelig/voksne ord?

Anonym poster: 76de0b2ee3306c908f19508a9c0ccf76

Denne er veldig pedagogisk, men utdatert på noen punkter: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=120001

Denne har jeg ikke lest selv, men ble anbefalt av en professor i strafferett ved UiO som innføringslitteratur. http://www.haugenbok.no/visverk.cfm?cid=234456

Den er fra 2004, så ikke akkurat ny, men til ditt formål tror jeg det går greit.

Den første boken er ganske utførlig med hensyn til gjennomføring av straff.

Anonym poster: 7c3b98bca3a3acc90cd2660ab8d2d614

[AnonymBruker]

Denne er veldig pedagogisk, men utdatert på noen punkter: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=120001

Denne har jeg ikke lest selv, men ble anbefalt av en professor i strafferett ved UiO som innføringslitteratur. http://www.haugenbok.no/visverk.cfm?cid=234456

Den er fra 2004, så ikke akkurat ny, men til ditt formål tror jeg det går greit.

Den første boken er ganske utførlig med hensyn til gjennomføring av straff.

Anonym poster: 7c3b98bca3a3acc90cd2660ab8d2d614

Takk! Er de bøkene såpass oppdatert iforhold til 2011? Så det var flere bøker der, en med 2012. Jeg regner med du anbefalte de fordi de var lettest og de du fant på nett?

Anonym poster: 76de0b2ee3306c908f19508a9c0ccf76

[AnonymBruker]

Noen som vet når 21år ble innført og hvorfor maksstraffen er 21år?

Anonym poster: 76de0b2ee3306c908f19508a9c0ccf76

[AnonymBruker]

Holdninger som han har nå, de han hadde før og under 22Juli?

Anonym poster: 76de0b2ee3306c908f19508a9c0ccf76

Ja, jeg tenkte på de holdningene som han brukte for å "forsvare" handlingene sine. Jeg tenker litt at så lenge han mener at muslimer kommer til å ta over verden og ikke godkjenner den norske stat (eller hva det nå er han mener), så kan han utgjøre en fare for andre.

Noen som vet når 21år ble innført og hvorfor maksstraffen er 21år?

Anonym poster: 76de0b2ee3306c908f19508a9c0ccf76

Jeg er ikke helt sikker på nøyaktig når 21 år ble innført som lengste straff. Jeg tror det trådde i kraft i 1985, men jeg kan ikke si det helt sikkert. Det var i det minste på 80-tallet en gang.

Jeg fant noen forarbeider fra 1981 som skriver om begrunnelsen for å fjerne livsvarig fengselsstraff og erstatte den med 21 års maksstraff. Jeg fant bare forarbeidene inne på betalingssiden til lovdata, så jeg kan ikke linke videre (jeg prøvde å finne de andre steder, men jeg tror de er for gamle). Så jeg limer inn det som er aktuelt for det du spør om (så det blir kanskje litt langt).

Som begrunnelse for å avskaffe livsstidsstraffen skriver de dette:

Etter Justisdepartementets mening er livstidsstraffen av flere grunner både prinsipielt og praktisk uheldig.

Dersom den skulle praktiseres etter sin bokstav, ville den være svært inhuman. Å holde folk i fengsel, kanskje fra de er svært unge, inntil deres dødsdag kan vanskelig forenes med de humanistiske prinsipper man ønsker å legge til grunn for norsk kriminalpolitikk. Det kunne i praksis her bli tale om straffetider på både 50 og 60 år. Det vil også stå i motstrid med de rådende tendenser både Norge og de fleste andre vestlige land.

Som nevnt er ikke livstidsstraffen blitt anvendt etter sin ordlyd på meget lenge. Det gjør at de bestemmelser som inneholder livstid som straffalternativ, ikke gir noe reelt bilde av straffetruselen som faktisk gjelder for disse lovbruddene. Dette må anses som prinsipielt uheldig, selv om man kanskje kan hevde at selve begrepet livstidsstraff kan gi en ekstra generalpreventiv virkning. Det må imidlertid antas at det er relativt velkjent at denne truselen ikke innebærer noen realitet. Departementet antar også at den faktiske straffetid er såpass hard at den i seg selv skulle virke avskrekkende nok.

En annen uheldig side ved livstidsstraffen er at den er tidsubestemt i den forstand at det i dommen ikke fikseres noen bestemt straffetid, samtidig som det ikke er aktuelt å beholde vedkommende i fengsel til han dør.

Nå har preget av tidsubestemthet ved livstidsstraffen gjennom åra blitt redusert ved at det har utviklet seg retningslinjer for prøveløslating. Også slik sett gir livstidsstraffen et noe urealistisk bilde. Det er likevel fortsatt slik at variasjonene i løslatingstidspunktet er større for livstidsdømte enn for andre fangekategorier.

Som nevnt ovenfor innebærer livstidsstraffen at en ikke kan nytte fengselsstraff overfor livstidsdømte som forgår seg under soningen. I de mer alvorlige tilfelle vil det aktuelle straffalternativ være soning i enerom. Denne straffeformen er blitt sterkt kritisert. Det er en utbredt oppfatning at den er inhuman, og at den kan virke mot sin hensikt når det gjelder å rehabilitere den enkelte innsatte. Det har også vært hevdet at straffeformen er lite effektiv.

Etter Justisdepartementets oppfatning bør livstidsstraffen av disse grunner avskaffes og erstattes med en tidsbestemt fengsels traff.

Om hvorfor de valgte 21 år skriver de dette:

Forslaget om å oppheve livstidsstraffen tar ikke sikte på å gjennomføre noen endring i det faktiske straffenivået. Når alternativet skal fastsettes, er det derfor etter Justisdepartementets mening naturlig å ta utgangspunkt i den faktiske soningstid for livstidsfanger i dag.

Samtidig med at adgangen til å idømme fengsel på livstid oppheves, foreslår man å oppheve de særlige reglene om prøveløslating som gjelder for denne straffeformen. Det innebærer at prøveløslating heretter skal skje etter de ordinære reglene, selv om straffen blir utmålt med heimel i den særlige strafferammen som erstatter livstid.

I praksis skjer prøveløslating ordinært etter ² /s soningstid. Med en gjennomsnittlig soningstid på ca 12 år for livstidsfanger skulle dette tilsi at den nye strafferammen settes til 18 år.

Den gjennomsnittlige soningstid er imidlertid en noe skjematisk størrelse her. Det er få som blir idømt livstidsstraff, og den faktiske soningstid for den enkelte dømte har i praksis variert ganske mye, i 70-åra fra under 10 år til over 15 år.

Regelen om prøveløslating etter 2/3 soning behøver man naturligvis ikke følge slavisk. Departementet finner det likevel uheldig om man i en større del av løslatingssakene vedrørende domfelte med særlig lange straffer skulle finne det nødvendig å oversitte den ordinære 2/3 tid. Dette forsterkes av at det snarere har vært en tendens til å løslate dømte med særlig lange straffer på prøve noe før 2/3 tid er sonet. Dette kan tilsi noe høyere straff enn 18 år til erstatning for livstidsstraffen.

Den særlige proveløslatingsregel man i dag har for livstidsdømte setter en minste soningstid på 12 år. Formuleringen av denne bestemmelse er omtrent identisk med den som gjelder for prøveløslating etter halv tid. Dette kan også trekke i retning av noe lenger straff enn 18 år til erstatning for livstid. Det er imidlertid klart at fengselsmyndighetene i praksis ikke har kunnet være like restriktive når det gjelder prøveløslating av livstidsdømte som de har vært når det gjelder halvtidsløslating. Siden halvtidsløslatelse er relativt vanskelig å oppnå, vil en tilsvarende streng praksis for livtidsdømte føre til at de sjelden ville bli løslatt overhodet. Praksis har derfor tendert mot å oppfatte prøveløslatingsregelen for livstidsdømte på samme måte som den ordinære 2/3 tiden. Det er under enhver omstendighet ikke grunn til å oppfatte regelen om prøveløslating etter 12 år som et uttrykk for at dette reknes som halv tid.

Det ordinære maksimum for fengselsstraff er i dag 15 år. Ved sammenstøt av flere lovbrudd (konkurrens) kan den bli inntil 20 år. Departementet tar sikte på å beholde disse maksima, slik at det her bare er tale om å innføre et ekstraordinært maksimum i de tilfelle hvor en i dag har livstidsstraff som strengeste alternativ.

Etter departementets mening kan det være grunn til å markere at det dreier seg om særlig alvorlige lovbrudd. Det kan tilsi at en for disse setter maksimal straff en noe høyere enn det som er tilfelle for mer « ordinære » straffbare handlinger, selv om konkurrensreglene kan anvendes.

Justisdepartementet foreslår på denne bakgrunn at en maksimumstraff på 21 år innføres til erstatning for livstidsstraffen.

Departementet finner ikke grunn til å foreslå noen utvidet maksimumstraff for tilfelle hvor et brudd på en bestemmelse med maksimumsstraff 21 år skjer i konkurrens med likeartete eller andre lovbrudd. 21 år er en tilstrekkelig markering av hvor alvorlig samfunnet ser på lovbruddet, samtidig som det neppe vil være aktuelt å la noen sone mer enn dette. I virkeligheten vil det overhodet bare i meget sjeldne tilfelle være aktuelt å unnlate prøveløslating etter at 2/3 av 21 år er gått. En annen sak er at det kan bli tale om ny fengselsstraff eller andre reaksjoner dersom den innsatte begår nytt lovbrudd.

Bakgrunnen for at de valgte 21 år var altså fordi det samsvarte noenlunde med hva som var vanlig lenge på fengselstraffene på den tiden.

Anonym poster: 2b682fa9a68a89a625a1d2b07a39c6e5

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenkte på de holdningene som han brukte for å "forsvare" handlingene sine. Jeg tenker litt at så lenge han mener at muslimer kommer til å ta over verden og ikke godkjenner den norske stat (eller hva det nå er han mener), så kan han utgjøre en fare for andre.

Jeg er ikke helt sikker på nøyaktig når 21 år ble innført som lengste straff. Jeg tror det trådde i kraft i 1985, men jeg kan ikke si det helt sikkert. Det var i det minste på 80-tallet en gang.

Jeg fant noen forarbeider fra 1981 som skriver om begrunnelsen for å fjerne livsvarig fengselsstraff og erstatte den med 21 års maksstraff. Jeg fant bare forarbeidene inne på betalingssiden til lovdata, så jeg kan ikke linke videre (jeg prøvde å finne de andre steder, men jeg tror de er for gamle). Så jeg limer inn det som er aktuelt for det du spør om (så det blir kanskje litt langt).

Som begrunnelse for å avskaffe livsstidsstraffen skriver de dette:

Etter Justisdepartementets mening er livstidsstraffen av flere grunner både prinsipielt og praktisk uheldig.

Dersom den skulle praktiseres etter sin bokstav, ville den være svært inhuman. Å holde folk i fengsel, kanskje fra de er svært unge, inntil deres dødsdag kan vanskelig forenes med de humanistiske prinsipper man ønsker å legge til grunn for norsk kriminalpolitikk. Det kunne i praksis her bli tale om straffetider på både 50 og 60 år. Det vil også stå i motstrid med de rådende tendenser både Norge og de fleste andre vestlige land.

Som nevnt er ikke livstidsstraffen blitt anvendt etter sin ordlyd på meget lenge. Det gjør at de bestemmelser som inneholder livstid som straffalternativ, ikke gir noe reelt bilde av straffetruselen som faktisk gjelder for disse lovbruddene. Dette må anses som prinsipielt uheldig, selv om man kanskje kan hevde at selve begrepet livstidsstraff kan gi en ekstra generalpreventiv virkning. Det må imidlertid antas at det er relativt velkjent at denne truselen ikke innebærer noen realitet. Departementet antar også at den faktiske straffetid er såpass hard at den i seg selv skulle virke avskrekkende nok.

En annen uheldig side ved livstidsstraffen er at den er tidsubestemt i den forstand at det i dommen ikke fikseres noen bestemt straffetid, samtidig som det ikke er aktuelt å beholde vedkommende i fengsel til han dør.

Nå har preget av tidsubestemthet ved livstidsstraffen gjennom åra blitt redusert ved at det har utviklet seg retningslinjer for prøveløslating. Også slik sett gir livstidsstraffen et noe urealistisk bilde. Det er likevel fortsatt slik at variasjonene i løslatingstidspunktet er større for livstidsdømte enn for andre fangekategorier.

Som nevnt ovenfor innebærer livstidsstraffen at en ikke kan nytte fengselsstraff overfor livstidsdømte som forgår seg under soningen. I de mer alvorlige tilfelle vil det aktuelle straffalternativ være soning i enerom. Denne straffeformen er blitt sterkt kritisert. Det er en utbredt oppfatning at den er inhuman, og at den kan virke mot sin hensikt når det gjelder å rehabilitere den enkelte innsatte. Det har også vært hevdet at straffeformen er lite effektiv.

Etter Justisdepartementets oppfatning bør livstidsstraffen av disse grunner avskaffes og erstattes med en tidsbestemt fengsels traff.

Om hvorfor de valgte 21 år skriver de dette:

Forslaget om å oppheve livstidsstraffen tar ikke sikte på å gjennomføre noen endring i det faktiske straffenivået. Når alternativet skal fastsettes, er det derfor etter Justisdepartementets mening naturlig å ta utgangspunkt i den faktiske soningstid for livstidsfanger i dag.

Samtidig med at adgangen til å idømme fengsel på livstid oppheves, foreslår man å oppheve de særlige reglene om prøveløslating som gjelder for denne straffeformen. Det innebærer at prøveløslating heretter skal skje etter de ordinære reglene, selv om straffen blir utmålt med heimel i den særlige strafferammen som erstatter livstid.

I praksis skjer prøveløslating ordinært etter ² /s soningstid. Med en gjennomsnittlig soningstid på ca 12 år for livstidsfanger skulle dette tilsi at den nye strafferammen settes til 18 år.

Den gjennomsnittlige soningstid er imidlertid en noe skjematisk størrelse her. Det er få som blir idømt livstidsstraff, og den faktiske soningstid for den enkelte dømte har i praksis variert ganske mye, i 70-åra fra under 10 år til over 15 år.

Regelen om prøveløslating etter 2/3 soning behøver man naturligvis ikke følge slavisk. Departementet finner det likevel uheldig om man i en større del av løslatingssakene vedrørende domfelte med særlig lange straffer skulle finne det nødvendig å oversitte den ordinære 2/3 tid. Dette forsterkes av at det snarere har vært en tendens til å løslate dømte med særlig lange straffer på prøve noe før 2/3 tid er sonet. Dette kan tilsi noe høyere straff enn 18 år til erstatning for livstidsstraffen.

Den særlige proveløslatingsregel man i dag har for livstidsdømte setter en minste soningstid på 12 år. Formuleringen av denne bestemmelse er omtrent identisk med den som gjelder for prøveløslating etter halv tid. Dette kan også trekke i retning av noe lenger straff enn 18 år til erstatning for livstid. Det er imidlertid klart at fengselsmyndighetene i praksis ikke har kunnet være like restriktive når det gjelder prøveløslating av livstidsdømte som de har vært når det gjelder halvtidsløslating. Siden halvtidsløslatelse er relativt vanskelig å oppnå, vil en tilsvarende streng praksis for livtidsdømte føre til at de sjelden ville bli løslatt overhodet. Praksis har derfor tendert mot å oppfatte prøveløslatingsregelen for livstidsdømte på samme måte som den ordinære 2/3 tiden. Det er under enhver omstendighet ikke grunn til å oppfatte regelen om prøveløslating etter 12 år som et uttrykk for at dette reknes som halv tid.

Det ordinære maksimum for fengselsstraff er i dag 15 år. Ved sammenstøt av flere lovbrudd (konkurrens) kan den bli inntil 20 år. Departementet tar sikte på å beholde disse maksima, slik at det her bare er tale om å innføre et ekstraordinært maksimum i de tilfelle hvor en i dag har livstidsstraff som strengeste alternativ.

Etter departementets mening kan det være grunn til å markere at det dreier seg om særlig alvorlige lovbrudd. Det kan tilsi at en for disse setter maksimal straff en noe høyere enn det som er tilfelle for mer « ordinære » straffbare handlinger, selv om konkurrensreglene kan anvendes.

Justisdepartementet foreslår på denne bakgrunn at en maksimumstraff på 21 år innføres til erstatning for livstidsstraffen.

Departementet finner ikke grunn til å foreslå noen utvidet maksimumstraff for tilfelle hvor et brudd på en bestemmelse med maksimumsstraff 21 år skjer i konkurrens med likeartete eller andre lovbrudd. 21 år er en tilstrekkelig markering av hvor alvorlig samfunnet ser på lovbruddet, samtidig som det neppe vil være aktuelt å la noen sone mer enn dette. I virkeligheten vil det overhodet bare i meget sjeldne tilfelle være aktuelt å unnlate prøveløslating etter at 2/3 av 21 år er gått. En annen sak er at det kan bli tale om ny fengselsstraff eller andre reaksjoner dersom den innsatte begår nytt lovbrudd.

Bakgrunnen for at de valgte 21 år var altså fordi det samsvarte noenlunde med hva som var vanlig lenge på fengselstraffene på den tiden.

Anonym poster: 2b682fa9a68a89a625a1d2b07a39c6e5

Der ja var det mye, tusen takk!

Anonym poster: 76de0b2ee3306c908f19508a9c0ccf76

[AnonymBruker]

Takk! Er de bøkene såpass oppdatert iforhold til 2011? Så det var flere bøker der, en med 2012. Jeg regner med du anbefalte de fordi de var lettest og de du fant på nett?

Anonym poster: 76de0b2ee3306c908f19508a9c0ccf76

Nei, de er som sagt fra 2002 og 2004, men det tror jeg går helt greit til ditt formål. Jeg anbefalte disse fordi de er de eneste innføringsbøkene jeg vet om. Mælands bok fra 2004 er først og fremst skrevet for ikke-jurister, mens 2012-boken er skrevet for viderekommende jusstudenter og praktiserende jurister.

Anonym poster: 7c3b98bca3a3acc90cd2660ab8d2d614

[AnonymBruker]

Nei, de er som sagt fra 2002 og 2004, men det tror jeg går helt greit til ditt formål. Jeg anbefalte disse fordi de er de eneste innføringsbøkene jeg vet om. Mælands bok fra 2004 er først og fremst skrevet for ikke-jurister, mens 2012-boken er skrevet for viderekommende jusstudenter og praktiserende jurister.

Anonym poster: 7c3b98bca3a3acc90cd2660ab8d2d614

Takk, da skall jeg få tak i en bok til uken!

Anonym poster: 76de0b2ee3306c908f19508a9c0ccf76

[AnonymBruker]

burde aldri vært noe som het pga god oppførsel eller sleppet ut før... alle mennesker vet at alle handlinger har konsekvenser.

hoved problemet i norge er at vi er en stat som tror alle kan rehabliteres. dette er feil... noe kan man ikke ordne/fikse. og disse burde sitter inne resten av livet sitt.

Anonym poster: d400f389d067f571ac7a5bae604ce22e