Jeg er spiseforstyrret

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en jente på 19 år som har en spiseforstyrrelse. Som 16 år fikk jeg sykdommen anoreksi og ble innlagt på psykriatisk i ett år. Kom meg veldig etter innleggelsen og har lært kjempe mye som jeg har tatt med meg videre i livet. Nå er jeg normalvektig og lik alle andre på min egen alder, en kan ikke se at jeg er spiseforstyrret. Ja, for jeg er det enda.. Selvfølgelig i en heilt annen grad enn før for 3-4 år siden.

Etter sykdommen jeg hadde har jeg tatt med meg at jeg aldri må spise for mye, men akkruat det jeg trenger. Får veldig dårlig samvittighet om jeg unner meg noe søtt eller spiser litt for mye av en god middag. Kjenner på en måte at jeg får det helt opp i halsen, så ting kommer ofte i retur.. Dette er ikke noe som skjer hver dag, men kanskje 3-4 av 7 dager i uken. Det har liksom blitt en løsning for meg å kvitte med meg det jeg har spist "for mye" for å passe på å ikke legge på meg og kanskje gå ned litt i vekt. Har også dager der jeg eg kjempe flink, spiser veldig sunt og godt og regelmessig. Det er liksom enten eller med meg, derfor spør jeg dere om tips og råd.

Kan ha uker der jeg er kjempe flink og andre der det går helt på tryne, noe som resulterer i en jo-jo vekt som går opp og ned hele tiden. Desverre er det egentlig slik at om jeg bestemmer meg for å ikke å kvitte med meg noe av maten jeg har spist, så fører dette til "faste" de andre dagene. Altså at jeg spiser så lite som mulig og bare kalorifattige ting, dette er jo langt fra normalt.. Noen som kan gi meg noen råd eller tips på veien til hvordan jeg kan slutte med denne over-og underspisingen? Evt. ting jeg kan gjøre istedet for å bare gå å tenke på mat hele dagen, og hva jeg har spist og ikke.. Det sliter virkelig på meg!

PS! Å gå til lege eller psykolog osv osv osv er HELT uaktuelt. Har prøvd det ut før, og syns ikke det hjelper å snakke med noen fremmede. Har ikke så lyst til å fortelle dette rundt til venninner heller, så har nå bestemt meg for å ta ett skikkelig tak alene og bli "normal". Litt mer normal i alle fall, det hadde vært bra..

Anonym poster: a3b86b978d9b5a4c6ffa74cc6db6bc3a

[AnonymBruker]

Begynn å spise.

Anonym poster: a6ce20a9abe6be8ad9a1a9dc64579a06

[Gjest blomkvisten]

Begynn å spise.

Anonym poster: a6ce20a9abe6be8ad9a1a9dc64579a06

har tenkt og sagt det til meg selv hundre ganger før, da ender det med at jeg overspiser og spiser alt jeg kommer over.. stort problem!

[Kommode]

Kanskje du kunne ha nytte av å lese boken "Sterk/svak" av Finn Skårderud? Den har nettopp kommet ut i paperbackformat, så er ikke så dyr heller. (http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=sterk%2Fsvak&p=1&r=1&cid=240380) Jeg vet flere unge jenter som har hatt nytte av å lese den boken, og da slipper du å snakke med noen fremmede. Det høres jo ut som om du har kommet langt allerede, og det står respekt av at du ser problemet ditt og vil fortsette å jobbe med det. Masse lykke til!

[Gjest blomkvisten]

Kanskje du kunne ha nytte av å lese boken "Sterk/svak" av Finn Skårderud? Den har nettopp kommet ut i paperbackformat, så er ikke så dyr heller. (http://www.haugenbok...&r=1&cid=240380) Jeg vet flere unge jenter som har hatt nytte av å lese den boken, og da slipper du å snakke med noen fremmede. Det høres jo ut som om du har kommet langt allerede, og det står respekt av at du ser problemet ditt og vil fortsette å jobbe med det. Masse lykke til!

et fantastisk bra og uventet forslag, takk for tips :-) setter stor pris på det!

[AnonymBruker]

Skjønner deg veldig godt har hatt det samme selv, (ikke like alvorlig) og det som hjalp meg var at mine nærmeste visste om det og hjalp meg og gi meg motivasjon når man får tilbakefall. Det tar tid og bli helt frisk og det er vanskelig alene. Bruk tid på å lag sunn mat som smaker godt og spis det du har lyst på. Hvertfall jeg synes det er mye lettere og holde meg ovenpå ved å trene og spise det jeg har lyst på når jeg har lyst på det. Med måte selvsagt. Det har hjulpet meg mye hvertfall.

Lykke til med å bli frisk, håper du finner noe som fungerer for deg.

Anonym poster: e317c1f5c5591ca9af28973b636accac

[Gjest blomkvisten]

Skjønner deg veldig godt har hatt det samme selv, (ikke like alvorlig) og det som hjalp meg var at mine nærmeste visste om det og hjalp meg og gi meg motivasjon når man får tilbakefall. Det tar tid og bli helt frisk og det er vanskelig alene. Bruk tid på å lag sunn mat som smaker godt og spis det du har lyst på. Hvertfall jeg synes det er mye lettere og holde meg ovenpå ved å trene og spise det jeg har lyst på når jeg har lyst på det. Med måte selvsagt. Det har hjulpet meg mye hvertfall.

Lykke til med å bli frisk, håper du finner noe som fungerer for deg.

Anonym poster: e317c1f5c5591ca9af28973b636accac

tusen tusen takk! sette pris på tilbakemelding :-)

[AnonymBruker]

Jeg har det og sånn. Bare at jeg veksler mellom veldig sunt/restriksjon/faste/bulimi. Ufattelig slitsomt, spesielt siden alle rundt meg tror jeg er så mye bedre fordi jeg nå er tilnærmet normalvektig.

Jeg ER ikke frisk, jeg er bare ikke synlig syk. Men likevel tærer det på kropp og sjel, og er utrolig slitsomt og vondt å forholde seg til.

Sender over en klem!

Anonym poster: 1c268aae151246c32377ca1231e73502

[Gjest blomkvisten]

Jeg har det og sånn. Bare at jeg veksler mellom veldig sunt/restriksjon/faste/bulimi. Ufattelig slitsomt, spesielt siden alle rundt meg tror jeg er så mye bedre fordi jeg nå er tilnærmet normalvektig.

Jeg ER ikke frisk, jeg er bare ikke synlig syk. Men likevel tærer det på kropp og sjel, og er utrolig slitsomt og vondt å forholde seg til.

Sender over en klem!

Anonym poster: 1c268aae151246c32377ca1231e73502

Tror det er greit for både meg og for deg å få høre og vite at vi ikke er alene om å ha det slik, sinnsykt slitsomt.. Skjønner deg godt og kjenner meg igjen i det du sier med at vi ser friske ut utpå.. Dessverre er det slik at det oftest er det indre som tærer og som gjør vondt, det psykiske.. Håper det ordner seg med tiden for oss begge

God klem tilbake!

[AnonymBruker]

Det er ikke uvanlig å utvikle bulimi når man jobber for å bli frisk fra anoreksi. Jeg synes du bør vurdere å gi behandling en sjanse til, det trenger ikke være hos verken en lege eller en psykolog, fordi det er vanskelig å komme seg ut av denne onde sirkelen på egenhånd.

Anonym poster: 6d0512f95344f7ef047c10f221308abe

[Rainbow]

Hei!

Vi har latt denne tråden stå litt, sånn at du kan få noen svar, men er nødt til å stenge den nå. Her inne vet vi nemlig ikke hvem som kan svare, og vi vil ikke risikere at du får potensielt skadelige svar.

Vi anbefaler at du tar kontakt med IKS, som er eksperter på dette, eller med ROS. Sistnevnte kan gi råd og støtte også skriftlig, hvis du frykter å ringe noen. Bare send dem det du har skrevet her på mail, så kan du få verdifulle råd som kan hjelpe deg på veien mot å bli frisk.

Håper du tar mot til deg og kontakter noen av disse, det er ikke bra for noen å ha det sånn som du har det. Selv om veien kan virke umulig er det mulig å bli frisk. Lykke til.

Rainbow81, mod.