Hvordan håndterer jeg dette?

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre dette så kort som mulig;

For et år siden begikk en nær slektning av meg selvmord. Det kom helt uventet på alle og jeg tok det tungt fordi vedkomne var en av mine siste slektninger.

Denne personen var imidlertid svært sosial, godt likt av alle, så mange deltok i begravelsen. Deriblant ei jeg gikk på ungdomsskolen med som pleide å mobbe meg, ikke på det groveste, men dog. Aner ikke hvordan de to kjente hverandre, men om de var venner måtte hun jo selvsagt få delta hun også, selv om jeg ikke liker henne.

Så til problemet; i begravelsesfølget så gikk hun å trødde meg på helene. Hadde det vært en, to, eller tre ganger på den korte turen kunne det vært et uhell, men det var nesten for hvert skritt. Ville ikke lage en scene i sørgemasjen til slektningen min og ignorerte det.

Nylig var jeg å besøkte graven til slektningen min, og mens jeg sitter å ser på lyset jeg nettopp tente, så kommer jo hun fra ungdomsskolen og glefser meg i fjeset om hva faen jeg gjør der. Jeg svarer at vi er på en kirkegård og at hun kan vise litt respekt. Da ber hun meg ryke til helvete og at jeg var ingenting for vedkomne bare fordi vi tok en drink. Så hun har tydelig sett oss en gang vi var ute sammen og trodde vel det var slik vi kjente hverandre. Så jeg må jo forklare at dette var slektningen min. Hun kaller meg en løgnhals og at vi ikke er i slekt fordi vi har ulikt etternavn. Det har vi jo forsåvidt ikke, men altså.... Hallo...

Hun tror ikke noe på meg når jeg sier det er på mor-siden og at jeg ikke har noe der å gjøre. Så jeg går i respekt for de som ligger begravd der, å kjefte og krangle på en kirkegård synes jeg er forkastelig. Når jeg kommer tilbake senere så er lyset mitt borte. Hun rev vekk lyset jeg hadde tent til slektningen min! Hun gjør meg så rasende at jeg ikke tørr å si høyt hva jeg har lyst å gjøre med det kvinnemennesket der!

What to do?

Anonym poster: f3f1f465c6efaeef61b6579258c41a4e

[Majott]

Du kan vel ikke gjøre så mye med henne, kun med din egen reaksjon. Skjønner godt at du reagerer, for hun var så til de grader ufin mot deg.

Jeg synes hun høres ustabil ut. Som en person en ikke kan regne med normal oppførsel fra. Tror ikke det er noen vits i å prøve å snakke med slike personer, du vil bare motta enda mer dritt. Håper for din skyld at du slipper å forholde deg til henne igjen.

Prøv heller å heve deg over det. Du oppførte deg både høflig og normalt her, det gjorde ikke hun. At hun kan si og gjøre noe sånt, sier mye om henne! Tror ikke du er den eneste hun har oppført seg ufint mot. Og slike går ikke lett gjennom livet.

[dobri123]

Neste gang hun kommer kan du overse henne, ikke svar når hun snakker til deg. Fordi du kun vil høre dritt, og sier hun noe dritt ikke svar. Når du prøver å si dere ikke var i slekt skal du ikke prøve å argumentere i mot. Si ok, eller ikke svar. Da er det ikke noe morsomt lenger. Fortsetter det over lengre tid kan du jo prøve å få en slektning til å snakke med henne neste gang. I det hele tatt å lage en stor scene på en kirkegård, (i begravelsen) og kaste lyset er urespektløst ovenfor deg og den avdøde. Noen mennesker vet tydeligvis ikke hvor grensen går!

[Gjest Gjest]

Få foreldrene dine til å ring henne eller foreldrene hennes, og snakk med store bokstaver.

Du skal få sørge i fred, hun skal til helvete settes på plass. Det der er ikke ok.

[AnonymBruker]

Neste gang hun kommer kan du overse henne, ikke svar når hun snakker til deg. Fordi du kun vil høre dritt, og sier hun noe dritt ikke svar. Når du prøver å si dere ikke var i slekt skal du ikke prøve å argumentere i mot. Si ok, eller ikke svar. Da er det ikke noe morsomt lenger. Fortsetter det over lengre tid kan du jo prøve å få en slektning til å snakke med henne neste gang. I det hele tatt å lage en stor scene på en kirkegård, (i begravelsen) og kaste lyset er urespektløst ovenfor deg og den avdøde. Noen mennesker vet tydeligvis ikke hvor grensen går!

Mente du en slektning av henne eller av meg?

Prøvde å ignorere henne på ungdomsskolen og, ja, gidder ikke gå inn på hvordan det endte. Men skal forsøke igjen, kanskje det funker nå.

Få foreldrene dine til å ring henne eller foreldrene hennes, og snakk med store bokstaver.

Du skal få sørge i fred, hun skal til helvete settes på plass. Det der er ikke ok.

Jeg har ikke foreldre lengre dessverre. Vi er uansett begge voksne(i 20åra) så vi burde vel strengt tatt kunne fikse dette selv. Hun kan få misslike meg til dommedag, det driter jeg i, men ikke faen om hun skal få lage kvalm på en kirkegård bare for det!

Åh, jeg blir så frustrert!

Anonym poster: f3f1f465c6efaeef61b6579258c41a4e

[dobri123]

Mente du en slektning av henne eller av meg?

Prøvde å ignorere henne på ungdomsskolen og, ja, gidder ikke gå inn på hvordan det endte. Men skal forsøke igjen, kanskje det funker nå.

Jeg har ikke foreldre lengre dessverre. Vi er uansett begge voksne(i 20åra) så vi burde vel strengt tatt kunne fikse dette selv. Hun kan få misslike meg til dommedag, det driter jeg i, men ikke faen om hun skal få lage kvalm på en kirkegård bare for det!

Åh, jeg blir så frustrert!

Anonym poster: f3f1f465c6efaeef61b6579258c41a4e

Mente en av dine slektninger.. Det å dra inn hennes familie blir dumt, men det at hun holder på sånn på din slektningsgrav må jo din familie også reagere på (regner jeg med?)

Bare ikke snakk til henne. Kommer hun bort så ikke svar en gang, da kan hun vel ikke gjøre så mye?

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre dette så kort som mulig;

For et år siden begikk en nær slektning av meg selvmord. Det kom helt uventet på alle og jeg tok det tungt fordi vedkomne var en av mine siste slektninger.

Denne personen var imidlertid svært sosial, godt likt av alle, så mange deltok i begravelsen. Deriblant ei jeg gikk på ungdomsskolen med som pleide å mobbe meg, ikke på det groveste, men dog. Aner ikke hvordan de to kjente hverandre, men om de var venner måtte hun jo selvsagt få delta hun også, selv om jeg ikke liker henne.

Så til problemet; i begravelsesfølget så gikk hun å trødde meg på helene. Hadde det vært en, to, eller tre ganger på den korte turen kunne det vært et uhell, men det var nesten for hvert skritt. Ville ikke lage en scene i sørgemasjen til slektningen min og ignorerte det.

Nylig var jeg å besøkte graven til slektningen min, og mens jeg sitter å ser på lyset jeg nettopp tente, så kommer jo hun fra ungdomsskolen og glefser meg i fjeset om hva faen jeg gjør der. Jeg svarer at vi er på en kirkegård og at hun kan vise litt respekt. Da ber hun meg ryke til helvete og at jeg var ingenting for vedkomne bare fordi vi tok en drink. Så hun har tydelig sett oss en gang vi var ute sammen og trodde vel det var slik vi kjente hverandre. Så jeg må jo forklare at dette var slektningen min. Hun kaller meg en løgnhals og at vi ikke er i slekt fordi vi har ulikt etternavn. Det har vi jo forsåvidt ikke, men altså.... Hallo...

Hun tror ikke noe på meg når jeg sier det er på mor-siden og at jeg ikke har noe der å gjøre. Så jeg går i respekt for de som ligger begravd der, å kjefte og krangle på en kirkegård synes jeg er forkastelig. Når jeg kommer tilbake senere så er lyset mitt borte. Hun rev vekk lyset jeg hadde tent til slektningen min! Hun gjør meg så rasende at jeg ikke tørr å si høyt hva jeg har lyst å gjøre med det kvinnemennesket der!

What to do?

Anonym poster: f3f1f465c6efaeef61b6579258c41a4e

Stedet du bor på eller der hvor slektningen din er begravet begynner det på H? Bare minte meg veldig mye om en kamerat, måten du beskrev at slektningen var den siste, og mange kom i begravelsen, godt kjent..

Anonym poster: 047c2a42ae9a4ec0a3cbf2bf7b3ee7ab

[Suss81]

Vet du.....bare gi beng i henne. Hun kan ikke være riktig vel bevart som prøver å nekte deg retten til å sørge. Kanskje hennes måte å sørge på er å reagere med sinne? Om jeg var deg ville jeg fortalt henne at det er flere enn henne som sørger over han om hun sier noe til deg igjen. Ikke forklar hvordan du kjenner han igjen, hun har allerede fått beskjed om det av deg, bare si at hun vet ingenting om hvordan vennskapet mellom dere var og hun har ikke eneretten på å bry seg om avdøde.

En i vennegjengen min i ungdommen gikk bort for 12 år siden. Xdamen hans prøvde å "ha eneretten" på å sørge (vanskelig å forklare) selv om han hadde rukket å få barn og samboer med en annen siden de var i ett forhold. Jeg husker spesiellt for hans nærmeste venn var dette vanskelig fordi han følte at han sorg på en måte ikke var legitim. Nå når jeg har blitt voksen ser jeg at Xn hans sørget dypt over han og ikke helt klarte å forstå at noen andre følte sorgen like sterkt som henne. At andre brydde seg like mye ller mere om han enn henne.

[AnonymBruker]

Skriv til meninghetsrådet ved kirken du var på besøk ved og fortell at du har blitt forsøkt jaget fra kirkegården og at du opplevde det svært ubehagelig.

Si at du ikke ønsker noen konfrontasjon eller krangel med vedkommende som jaget deg, men spør om de kunne tenke seg å ta en samtale med henne slik at du kan få besøke graven til din slektning uten å være redd for å bli forulempet på kirkegården.

Anonym poster: 2553d50ae83f064f669c406b9cd5f946

[AnonymBruker]

Mente en av dine slektninger.. Det å dra inn hennes familie blir dumt, men det at hun holder på sånn på din slektningsgrav må jo din familie også reagere på (regner jeg med?)

Bare ikke snakk til henne. Kommer hun bort så ikke svar en gang, da kan hun vel ikke gjøre så mye?

Problemet er at jeg egentlig ikke har flere slektninger, så har liksom ingen til å backe meg opp. Da blir det type 3. og 4.menniner jeg knapt kan navnet på:\ Slektingen min som døde var liksom den siste av umiddelbar slekt. Kunne kanskje spurt vennene av slektningen min om hjelp men jeg vet ikke om det ville endt godt, det er en ganske massiv gjeng som kunne laget ganske stor ståhei, og det vil jeg ikke.

Stedet du bor på eller der hvor slektningen din er begravet begynner det på H? Bare minte meg veldig mye om en kamerat, måten du beskrev at slektningen var den siste, og mange kom i begravelsen, godt kjent..

Anonym poster: 047c2a42ae9a4ec0a3cbf2bf7b3ee7ab

Tenker du da på navnet på byen, kommunen eller regionen? For en av dem begynner på H:P Hvordan er kameraten din i slekt i såfall?

Skriv til meninghetsrådet ved kirken du var på besøk ved og fortell at du har blitt forsøkt jaget fra kirkegården og at du opplevde det svært ubehagelig.

Si at du ikke ønsker noen konfrontasjon eller krangel med vedkommende som jaget deg, men spør om de kunne tenke seg å ta en samtale med henne slik at du kan få besøke graven til din slektning uten å være redd for å bli forulempet på kirkegården.

Anonym poster: 2553d50ae83f064f669c406b9cd5f946

Å, det var ikke dumt...! Det skal jeg i alle fall undersøke nærmere! Takk!

Anonym poster: f3f1f465c6efaeef61b6579258c41a4e

[Gjest gjest]

Skriv til meninghetsrådet ved kirken du var på besøk ved og fortell at du har blitt forsøkt jaget fra kirkegården og at du opplevde det svært ubehagelig.

Si at du ikke ønsker noen konfrontasjon eller krangel med vedkommende som jaget deg, men spør om de kunne tenke seg å ta en samtale med henne slik at du kan få besøke graven til din slektning uten å være redd for å bli forulempet på kirkegården.

Anonym poster: 2553d50ae83f064f669c406b9cd5f946

Støtter denne. Be de legge frem bevis på at du er slektning. Men hvordan denne personen kan ha hatt kontakt med avdøde er noe jeg ikke forstår. Er avdøde eldre enn deg?

[AnonymBruker]

Støtter denne. Be de legge frem bevis på at du er slektning. Men hvordan denne personen kan ha hatt kontakt med avdøde er noe jeg ikke forstår. Er avdøde eldre enn deg?

Selv om jeg får dem til å legge frem bevis tror jeg ikke det kommer til å ha så mye å si for denne dama her.

Avdøde er eldre enn meg ja, og jeg vet ikke hvordan de kjenner hverandre, men det er en liten plass vi kommer fra, så usannsynlig er det jo ikke akkurat.

Anonym poster: f3f1f465c6efaeef61b6579258c41a4e

Anonym poster: f3f1f465c6efaeef61b6579258c41a4e

[AnonymBruker]

Problemet er at jeg egentlig ikke har flere slektninger, så har liksom ingen til å backe meg opp. Da blir det type 3. og 4.menniner jeg knapt kan navnet på:\ Slektingen min som døde var liksom den siste av umiddelbar slekt. Kunne kanskje spurt vennene av slektningen min om hjelp men jeg vet ikke om det ville endt godt, det er en ganske massiv gjeng som kunne laget ganske stor ståhei, og det vil jeg ikke.

Tenker du da på navnet på byen, kommunen eller regionen? For en av dem begynner på H:P Hvordan er kameraten din i slekt i såfall?

Å, det var ikke dumt...! Det skal jeg i alle fall undersøke nærmere! Takk!

Anonym poster: f3f1f465c6efaeef61b6579258c41a4e

Tenkte på byen, at den begynte på H. :-) Jeg tenkte på en sak hvor det var to i familie som døde ganske nærme hverandre. De var veldig nære familiemedlemmer..

Anonym poster: 047c2a42ae9a4ec0a3cbf2bf7b3ee7ab

[Gjest Adera]

Eg trur eg hadde blitt så forbanna at eg hadde gitt vedkommende ein velfortjent omgang juling om ho prøvde seg igjen. Respektløse drittkjerring..