Mistet min 5 måneder gammle baby!

[Nano]

For få dager siden mistet jeg min baby og måtte igjennom er hard prosess. Jeg fikk beskjed om at barnet nå ville ende opp på en minnelund og falt til ro med dette.

Men har nå fått ny beskjed om at man kan velge mellom minnelund, familiegrav og egen grav. Leste litt om minnelund men ble ikke 100% klok på det.

Er det slik at man får tid med barnet før nedsettelsen?

Må barnet kremeres og settes i urne? Ønsker helst kiste selv.

Får man være med på seremonien?

Pynting, navnskilt?

Og dersom man velger egen grav, får man noen økonomisk støtte til dette?

Tar imot svar med glede:)

[Sweet77]

Det med økonomien vet jeg ikke.

Men jeg vet dette:

Du skal ikke la deg styre for mye av hva som er vanlig, hva du "får" og ikke, sånn som det ser ut som du gjør her.

Det er din baby, ikke dems. Det er du som har mistet barnet ditt, ikke de. Og det er du, bare DU, og barnefar om han er inne i bildet, som bestemmer hvordan seremonien skal være, om dere skal være til stede eller ikke, hvor mye dere skal se babyen, hvordan graven skal være, om du vil ha kremasjon eller ikke etc.

Du mistet babyen din, og du er i en knalltøff tid nå. Men ikke la noen ta fra deg denne prosessen. Ta styringen selv, gå inn og bestem, og skaff deg gjerne støtte til det om du må. Dette er din personlige avskjed med en du elsket vanvittig høyt, som var og er en del av deg. Ikke la noen eller noe få bestemme her. Det er din tid, og ingen andres.

Jeg håper dette setter litt mot i deg til å si ifra om hva du vil. Og ikke aksepter noe annet. Du trenger det, du har en forferdelig tung tid foran deg, og du trenger fine ting å se tilbake på i sorgen, også forbindelse med det som skal skje nå. Så jeg håper det setter mot i deg til å sørge for å få det som du vil.

Endret 12. februar 2013 av Flair

[lillemeg90]

Vil bare gi deg en klem<3

[Gjest Vampen]

Først, så utrolig trist å høre om babyen din. Det finnes ikke ord som kan dekke, men du har min dypeste medfølelse. Følelsen av tomme armer er tøff å bære.

Så det praktiske, ja, du får støtte. Den er ikke behovsprøvd, og ligger på rundt 20 tusen tror jeg. Om du er medlem av fagforening, så er det også noen av dem som har ordninger. Gravferdstønaden er ikke et enormt beløp, spesielt gravsten er dyrt. Men der velger man selv hva slags sten man vil ha. Og sten er ikke noe man må ha på plass med en gang, så det er også mulig å spare til.

Jeg valgte egen grav, og for å gi et eksempel på det økonomiske, så gikk stønaden til begravelsesbyrå som tok seg av det praktiske, kiste, blomster til kisten, annonse i avisen, bearbeiding av sten (jeg fant sten selv, så det som kostet var inngravering, et par fugler på toppen og montering), gravkors i påvente av sten og et par gravlykter. Her gikk altså det meste på stønaden. Det som kom utenom var noen ekstra blomster, materiale til å lage hefter til selve begravelsen (jeg valgte å lage det selv) og mat til samlingen etterpå. Men der steppet også familien inn. Så det er mulig å få til en fin markering, begravelse og grav, uten å måtte betale mye utover stønaden. Så ikke tenk så mye på det økonomiske. Det er stenen som er den største utgiftene der, om man ønsker en større og mer påkostet sten.

Jeg valgte som sagt egen grav, og er glad for det. Både begravelsen og graven ble slik jeg ønsket. Men jeg vet dessverre ikke så mye om det praktiske rundt minnelund. Tid med barnet kan du nok få, det oppbevares jo hos enten begravelsesbyrå eller sykehus i påvente av selve seremonien. Jeg -tror-, uten å si det sikkert, at kremasjon er vanlig ved minnelund. En minnelund åpnes jo med jevne mellomrom for nedleggelse, og det er noen lover og regler rundt hvor ofte en kistegrav kan åpnes. Det må normalt ha gått noen år. Men jeg vet ikke. Ved egen grav eller familiegrav velger du selv.

For noen er minnelund det riktige, for andre er grav det. Føl litt på det, og finn ut hva som passer for deg. Jeg hadde tatt kontakt med den kirkegården som har minnelunden, for å spørre om det praktiske. Det er jo viktig å få de svarene du trenger, for å finne det som er riktig for deg.

Stor klem

Endret 13. februar 2013 av Vampen

[Nano]

Det med økonomien vet jeg ikke.

Men jeg vet dette:

Du skal ikke la deg styre for mye av hva som er vanlig, hva du "får" og ikke, sånn som det ser ut som du gjør her.

Det er din baby, ikke dems. Det er du som har mistet barnet ditt, ikke de. Og det er du, bare DU, og barnefar om han er inne i bildet, som bestemmer hvordan seremonien skal være, om dere skal være til stede eller ikke, hvor mye dere skal se babyen, hvordan graven skal være, om du vil ha kremasjon eller ikke etc.

Du mistet babyen din, og du er i en knalltøff tid nå. Men ikke la noen ta fra deg denne prosessen. Ta styringen selv, gå inn og bestem, og skaff deg gjerne støtte til det om du må. Dette er din personlige avskjed med en du elsket vanvittig høyt, som var og er en del av deg. Ikke la noen eller noe få bestemme her. Det er din tid, og ingen andres.

Jeg håper dette setter litt mot i deg til å si ifra om hva du vil. Og ikke aksepter noe annet. Du trenger det, du har en forferdelig tung tid foran deg, og du trenger fine ting å se tilbake på i sorgen, også forbindelse med det som skal skje nå. Så jeg håper det setter mot i deg til å sørge for å få det som du vil.

Takker for rørende ord

Du har rett i alt jeg lett lar meg styre ut ifra hva som er normalt for andre.

Men tenker nå at min sorg er ikke lik alle andres, så hvorfor skal begravelsen være det Takk igjen for de varme ordene! Når denne prosessen er over har jeg tid til å pleie både sorgen og minnene

[Nano]

Først, så utrolig trist å høre om babyen din. Det finnes ikke ord som kan dekke, men du har min dypeste medfølelse. Følelsen av tomme armer er tøff å bære.

Så det praktiske, ja, du får støtte. Den er ikke behovsprøvd, og ligger på rundt 20 tusen tror jeg. Om du er medlem av fagforening, så er det også noen av dem som har ordninger. Gravferdstønaden er ikke et enormt beløp, spesielt gravsten er dyrt. Men der velger man selv hva slags sten man vil ha. Og sten er ikke noe man må ha på plass med en gang, så det er også mulig å spare til.

Jeg valgte egen grav, og for å gi et eksempel på det økonomiske, så gikk stønaden til begravelsesbyrå som tok seg av det praktiske, kiste, blomster til kisten, annonse i avisen, bearbeiding av sten (jeg fant sten selv, så det som kostet var inngravering, et par fugler på toppen og montering), gravkors i påvente av sten og et par gravlykter. Her gikk altså det meste på stønaden. Det som kom utenom var noen ekstra blomster, materiale til å lage hefter til selve begravelsen (jeg valgte å lage det selv) og mat til samlingen etterpå. Men der steppet også familien inn. Så det er mulig å få til en fin markering, begravelse og grav, uten å måtte betale mye utover stønaden. Så ikke tenk så mye på det økonomiske. Det er stenen som er den største utgiftene der, om man ønsker en større og mer påkostet sten.

Jeg valgte som sagt egen grav, og er glad for det. Både begravelsen og graven ble slik jeg ønsket. Men jeg vet dessverre ikke så mye om det praktiske rundt minnelund. Tid med barnet kan du nok få, det oppbevares jo hos enten begravelsesbyrå eller sykehus i påvente av selve seremonien. Jeg -tror-, uten å si det sikkert, at kremasjon er vanlig ved minnelund. En minnelund åpnes jo med jevne mellomrom for nedleggelse, og det er noen lover og regler rundt hvor ofte en kistegrav kan åpnes. Det må normalt ha gått noen år. Men jeg vet ikke. Ved egen grav eller familiegrav velger du selv.

For noen er minnelund det riktige, for andre er grav det. Føl litt på det, og finn ut hva som passer for deg. Jeg hadde tatt kontakt med den kirkegården som har minnelunden, for å spørre om det praktiske. Det er jo viktig å få de svarene du trenger, for å finne det som er riktig for deg.

Stor klem

Takk for omtanken, det varmer virkelig mitt hjerte

Jeg syntes i første omgang egen grav hørtes riktig ut for meg. Men i ettertid tenker jeg litt på denne følelsen av at hun da blir alene. For jeg vil selv mest naturlig ligge i mine foreldres grav når denne tid kommer. Jeg frykter også at den tid når sorgen min stilner litt, og jeg kanskje har nye barn om flere år vil tiden til pynting og stelling falle litt bort på egen grav. Har sett så alt for mange gjengrodde barnegraver. Noen sørger så dypt i så lang tid at de vil ikke sette sine ben ved barnegraven.

Jeg tenker derfor mye på dette med minnelund. Har forhørt meg litt med gravlunder i Oslo. Vestre gravlund har visstnok en nydelig minnelund. Men denne er anonym og barnet mitt vil bli lagt hvor som helst på en gressplen uten at jeg vet hvor. Man får heller ikke pynte selv ellr være med på nedsettelse av urnen. Men på Nordre gravlund er ikke minnelunden anonym og man får her mulighet til å få en navneplate på markeringsstatuen og man får også vite hvor lillegullet sitt ligger. Usikker angående egen pynting. Men syntes dette høres ut som noe for meg. Det vil alltid være pyntet og stellt og hun vil få ligge med mange andre barn, kanskje også på hennes alder. Tanken gjør meg rørt, og jeg er nå sikker på at en ikke-anonym minnelund er riktig for henne

Stor klem tilbake:)

[AnonymBruker]

Kan ikke engang forestille meg hvordan du har det nå, dette må være utrolig tøft. Kondolerer.

Anonym poster: e10a66d07374bd278fda2cc18f695814

[{Isolde}]

:klem: For et grusomt mareritt du gjennomgår nå, måtte bare gi deg noen klemmer.

[sokker]

Hei kjære deg. Først vil jeg bare kondolere, dette er det værste som kan skje.

Jeg mistet selv min baby i slutten av november, så jeg vet slik noenlunde hvordan du har det. Vi valgte grav, ganske enkelt for det syntes vi var det beste for oss. Der kan vi gå og snakke med bare henne da vi selv måtte ønske det, og vi syntes dette ble mer personlig for oss.

Angående og få dekket utgifter får du dekket opptil 21063 tror jeg det var av NAV. Du må bare søke først. Dette kan være med å hjelpe til med gravstein hvis du ønsker dette, begravelsesbyrå, kista ol.

Håper du ble litt klokere, det er neimen ikke lett å få greie på alt. Jeg er veldig glad for at vi fikk så mye god hjelp av begravelsesbyrået vi brukte, de søkte også på NAV for oss. Det er jo nok som foregår i hodet ditt da dette skjer. <3

[Sulosi]

Så trist, godt du kan få gode råd her.

[AnonymBruker]

Hjertet mitt blør for deg ts, og for alle andre som har mistet et barn. Det finnes ikke større sorg i livet tror jeg. Bare tanken på å miste barnet mitt gir meg en sorgfølelse som er så altoverskyggende at jeg knapt får puste - så hvordan du og dere har det, tør jeg ikke tenke på... Føler så inderlig, inderlig med deg og dere

Anonym poster: b4376878ec6dcbbf1e3111cc2dcadc35