Foreldelsesfristen i Norge

[Cuckold]

At dere finner rettferdighet etter gjengjelder etter nitt år er for meg en fremmed tanke.

Har man ikke oppdaget at man er seksuelt misbrukt innen tjuefem år kan det likegjerne være falske minner som spiller deg et puss.

La oss si din demente oldemor på nittefem anklaget deg for utukt for nitti år siden, - hva skal man skal man svare da?

Hadde noen voldtatt meg for tjefem år siden og jeg ikke hadde fortalt det til noen, hva forhindrer meg til å gå til gjerngspersonen selv? Vent til han blir gammel da, så får du heller gjengjelde ham i alderdommen hans, da slipper han ikke unna, dersom det å straffe er det viktisgste for deg. Altså viktigere enn det å kunne tiligi.

Jeg er som sagt ikke noen stor fan av begrepet straff, jeg ville foretrekke et rettssystem bygget opp om å tvinge overgriper til å kompensere offeret.

Derimot er jeg tilhenger av at vi mennesker skal tenke konsekvens, hva som følger av vår oppførsel. Belønner vi drittsekker må vi ikke neste omgang forundre oss over at vi får et samfunn fullt av drittsekker. Ønsker vi et samfunn der den som begår et kaldblodig planlagt drap og som graver ned liket på et lurt sted og er kald nok til å holde kjeft til saken er foreldet skal slippe straff, kan vi selvsagt få et slikt samfunn, det er bare å ha en foreldelsesfrist som gjør saken foreldet etter noen år slik vi har i dag.

Men da belønner vi denne type adferd. Jeg ser ingen grunn til å belønne det å holde seg unna loven i mange år, så jeg er på generelt grunnlag tvilende til hele konseptet foreldelse. Selvsagt vil det i en del tilfeller kunne bli vanskelig å føre bevis i en sak når det har gått mange år, men dette vil jo nettopp komme tiltalte til gode, jeg går ikke inn for å svekke beviskravene. Men hvis bevisene likevel holder ser jeg ikke hvorfor alvorlige forbrytelser skal bli straffefrie bare man har holdt seg unna loven lenge nok.

Endret 5. februar 2013 av Cuckold

[Mann 42]

Hva mener du med at de ikke blir anmeldt eller kan etterforskes? Hvis politikerne "glemmer" å lage et skille her, så ender vi faktisk opp med at 16-19-åringer kan dømmes for sex med kjærestene sine når de er 40-50-60 år. Derfor bør de få innspill om det.

Og hvordan skulle man dømme noen for noe slikt, femti år etter? En sak der det ikke er mulig å finne beviser, henlegges, og kommer aldri for retten. Det betyr at den påståtte gjerningsmannen ikke engang blir siktet. Det er ikke forbudt å ha en kjæreste som er under lavalder. Det som er forbudt, er å ha sex med vedkommende, og dersom det skal bli en politisak ut av det, så må det bevises at det har skjedd en konkret seksuell handling, på et konkret tidspkt og under konkrete betingelser. Og det kan man vanskelig føre bevis for så mange år etter.

[Gjest Gjest]

Et viktig tiltak å få bort denne foreldelsesfristen. Det er et riktig skritt. Det neste må helt klart være å øke strafferammene her til lands.

[Gjest Gjest]

Et viktig tiltak å få bort denne foreldelsesfristen. Det er et riktig skritt. Det neste må helt klart være å øke strafferammene her til lands.

Jeg er svært enig i dette, og jeg mener at det ikke burde finnes foreldelsesfrist for noen lovbrudd. Spesielt når det gjelder seksuell kriminalitet er det viktig å få mangedoblet strafferammene. Jeg kan ikke se noe galt i at en 19-åring som forgrep seg på en 15-åring, dømmes til 10-20 års fengsel for dette selv om han har klart å sno seg unna lovens lange arm til han har rukket å bli 50 år. Dersom i tillegg kravene til bevis senkes, kan man endelig få et rimelig effektivt våpen mot alle de menn som ødelegger kvinners liv.

[Gjest Blomst83]

e.

Har man ikke oppdaget at man er seksuelt misbrukt innen tjuefem år kan det likegjerne være falske minner som spiller deg et puss.

Forr det første så er det godt mulig å fortrenge et overgrep i mange år,og at det ikke er falske minner som dukker opp, og for det andre så er det mange der ute som er klar over at de har vært utsatt for et overgrep,men de har ikke turt å fortelle det av ulike årsaker. Så den regelen vi har i dag er rett og slett et skam og den burde fjernes.Det er helt sykt at den i det hele tatt eksisterer.

[AnonymBruker]

ForeldelsesfristenE etter straffeloven. Å snakke om foreldelsesfristen blir upresist (det er ikke en frist) og galt fordi foreldelsesfristen i entall refererer til den alminnelige foreldelsesfristen på tre år som gjelder fordringer, jfr. foreldelsesloven.

Anonym poster: e4f3aea57d2eb42360beaaa9b6cb8085

[waco]

Forr det første så er det godt mulig å fortrenge et overgrep i mange år,og at det ikke er falske minner som dukker opp, og for det andre så er det mange der ute som er klar over at de har vært utsatt for et overgrep,men de har ikke turt å fortelle det av ulike årsaker. Så den regelen vi har i dag er rett og slett et skam og den burde fjernes.Det er helt sykt at den i det hele tatt eksisterer.

Jeg synes det er viktigere å kunne legge ting bak seg, men det er da meg. Folk er forskjellige. Noen glemmer aldri.

[waco]

Jeg er som sagt ikke noen stor fan av begrepet straff, jeg ville foretrekke et rettssystem bygget opp om å tvinge overgriper til å kompensere offeret.

Derimot er jeg tilhenger av at vi mennesker skal tenke konsekvens, hva som følger av vår oppførsel. Belønner vi drittsekker må vi ikke neste omgang forundre oss over at vi får et samfunn fullt av drittsekker. Ønsker vi et samfunn der den som begår et kaldblodig planlagt drap og som graver ned liket på et lurt sted og er kald nok til å holde kjeft til saken er foreldet skal slippe straff, kan vi selvsagt få et slikt samfunn, det er bare å ha en foreldelsesfrist som gjør saken foreldet etter noen år slik vi har i dag.

Men da belønner vi denne type adferd. Jeg ser ingen grunn til å belønne det å holde seg unna loven i mange år, så jeg er på generelt grunnlag tvilende til hele konseptet foreldelse. Selvsagt vil det i en del tilfeller kunne bli vanskelig å føre bevis i en sak når det har gått mange år, men dette vil jo nettopp komme tiltalte til gode, jeg går ikke inn for å svekke beviskravene. Men hvis bevisene likevel holder ser jeg ikke hvorfor alvorlige forbrytelser skal bli straffefrie bare man har holdt seg unna loven lenge nok.

Sånn som jeg tenker da uten å ha noen egentlig peiling. - Foreldelssesfristen skulle vært lik maksimal straffelengde.

Gjør jeg en forbrytelse som kan ha to års straff, vel da er foreldelsstiden to år, - gjør jeg en handling som kan gi femten årsstraff, vel da får foreldelssfristen være femten år.

Å straffe noen femti år etter handlingene er så meningsløst at jeg ikke finner ord.

Med en ubegrenset foreldelssfrist så kan man heller ta igjen på folk når det passer dem bedre. Du blir slått ned av en fyllik, - hvorfor anmelde han når han er uteligger når du heller kan vente til fyren blir rik og han har masse å tape og du kan få mye erstatninger?

Hvorfor ikke ligge på lur og heller vente med å skade. Vente på riktig øyeblikk! Tenk så herlig da, - at hvis du slår ned meg så forteller jeg at jeg skal ta igjen om tyve år!

[Gjest Blomst83]

Ja folk er forskjellig,og et overgrep kan prege mennesker på ulike måter.Noe takler det "bra",mens andre får hele livet sitt ødelagt.

[waco]

Forr det første så er det godt mulig å fortrenge et overgrep i mange år,og at det ikke er falske minner som dukker opp, og for det andre så er det mange der ute som er klar over at de har vært utsatt for et overgrep,men de har ikke turt å fortelle det av ulike årsaker. Så den regelen vi har i dag er rett og slett et skam og den burde fjernes.Det er helt sykt at den i det hele tatt eksisterer.

Så hvis du skader meg idag så kan jeg ta igjen om tredve år?

[Gjest Blomst83]

Er ikke snakk om å ta igjen,og du får det til å høres ut som om noen slo deg i hodet med en spade i barnehagen.Men som jeg sa så er folk ulike,og jeg tror man bare skal la det ligge med det. Er et ganske sårt tema.

[waco]

Er ikke snakk om å ta igjen,og du får det til å høres ut som om noen slo deg i hodet med en spade i barnehagen.Men som jeg sa så er folk ulike,og jeg tror man bare skal la det ligge med det. Er et ganske sårt tema.

Jeg er enig i at kriminalitet skal straffes. Grunnen til at jeg er uenig at man skal anmelde hendelser tjuefem til femti år etterpå er at da har man fratatt gjerningspersonen mulighet til å ordne opp, - og som et offer, har man faktisk plikt å si ifra dersom noen har skadet deg.

Hvorfor gå rundt å "bære" på en hemmelighet i evig tid dersom hensikten er gjengjeldelsen?

[Gjest Blomst83]

Som jeg sa så kan det være mange årsaker til at folk ikke sier noe.

[Gjest Gjest]

Så hvis du skader meg idag så kan jeg ta igjen om tredve år?

Selvfølgelig bør overgriperen dømmes til straff, uansett hvor mange år som er gått. Offeret har måttet leve med det h*n opplevde i alle disse 30 årene, da er det minste en kan forvente, at overgriperen dømmes til en straff som er minst like streng som den han ville fått om overgrepet nettopp var begått. Det at offeret i tillegg til overgrepet har måttet lide for dette de neste 30 årene, kan da ikke telle som unnskyldning for overgriperen.

[waco]

Som jeg sa så kan det være mange årsaker til at folk ikke sier noe.

Å vente tredve år med å straffe et menneske er jo dobbelt så streng straff som om du hadde sagt ifra med en gang!

[waco]

Selvfølgelig bør overgriperen dømmes til straff, uansett hvor mange år som er gått. Offeret har måttet leve med det h*n opplevde i alle disse 30 årene, da er det minste en kan forvente, at overgriperen dømmes til en straff som er minst like streng som den han ville fått om overgrepet nettopp var begått. Det at offeret i tillegg til overgrepet har måttet lide for dette de neste 30 årene, kan da ikke telle som unnskyldning for overgriperen.

Som jeg forklarte de andre her, om du gjør en handling mot meg så er det bedre at vi ordner opp nå og ikke om femti år.

Jeg må også klare å legge ting bak meg, dersom ikke straffer jeg jo deg dobbelt og samtidig fratar deg muligheten til å vise at du er et godt menneske pluss at jeg viser at jeg er mer gjengjeldelsslysten enn tilgivende.

Skulle du ønske når du var på gamlehjem at det kom noen å anmelde deg for ting du gjorde for seksti år siden?

[Gjest Blomst83]

Skulle du ønske når du var på gamlehjem at det kom noen å anmelde deg for ting du gjorde for seksti år siden?

Om man ikke ønsker deg så får man la vær å gjøre ting som strider i mot norsk lov. Det er vel offeret som skal være i fokus,og ikke en overgriper.Det vedkommende har jeg null sympati for. Begår man lovbrudd så skal man ikke skjermes uansett hvor lang tide det har gått.

[Gjest Gjest]

Skulle du ønske når du var på gamlehjem at det kom noen å anmelde deg for ting du gjorde for seksti år siden?

Klart jeg helst vil at overgriperen blir tatt straks og må sone en lengst mulig straff bak murene.

Det å fjerne foreldelsesfristen, kan i det minste medføre at overgripere imidlertid aldri skal seg trygge. Selv 60 år gamle seksuelle overgrep bør pådømmes, selv om dette hyppigere blir aktuelt for forhold som kun ligger 25-30 år tilbake i tid. Der overgriperen er død, vil gjenopptagelse av saken kun ha betydning for erstatningen offeret har krav på (inkludert 60 års renter kan beløpet bli betydelig).

[Cuckold]

Sånn som jeg tenker da uten å ha noen egentlig peiling. - Foreldelssesfristen skulle vært lik maksimal straffelengde.

Gjør jeg en forbrytelse som kan ha to års straff, vel da er foreldelsstiden to år, - gjør jeg en handling som kan gi femten årsstraff, vel da får foreldelssfristen være femten år.

Å straffe noen femti år etter handlingene er så meningsløst at jeg ikke finner ord.

Med en ubegrenset foreldelssfrist så kan man heller ta igjen på folk når det passer dem bedre. Du blir slått ned av en fyllik, - hvorfor anmelde han når han er uteligger når du heller kan vente til fyren blir rik og han har masse å tape og du kan få mye erstatninger?

Hvorfor ikke ligge på lur og heller vente med å skade. Vente på riktig øyeblikk! Tenk så herlig da, - at hvis du slår ned meg så forteller jeg at jeg skal ta igjen om tyve år!

Hm, litt usikker på om jeg har forstått hva du argumenterer for her, men er det slik at du går inn for et slags rettssystem der man kombinerer straff og hevn? Der staten tar på seg å straffe, men bare inntil en viss foreldelsesfrist, etter dette skal det være opp til hver enkelt selv å hevne seg hvis forbytelsen ikke er straffet? Mulig jeg misforstod fullstendig. Men hvis det er dette du tar til orde for er det jo kjipt for den som er svak og har små ressurser, et hevnsamfunn kan nok gi store muligheter til unge sterke menn med stor familie og mange venner eller mennesker med mange penger, det er ikke fullt så lett å hevne seg hvis du er en fattig svak gammel dame. Og hvem skulle i tilfelle bestemme hva som skulle være lovlig hevn? For skulle man overlate til den enkelte å hevne seg i tilfeller der overgriper ikke har fått sin straff av rettsvesenet måtte man jo på et eller annet vis fastslå hva som var rimelig hevn, slik at den som hevnet seg ikke i neste omgang risikerte å bli arrestert og få straff for hevnen.

Uansett er jeg som sagt ikke så opptatt av straff, jeg ville foretrukket et rettsystem der det offentlige i stedet for å utdele straff tvang overgriper til å kompensere offeret. Kriminologiprofessor Nils Christie har stundom kalt sine kolleger i strafferett "professorer i pinerett", en benevnelse de ikke har vært spesielt glade for. Men jeg mener han har et poeng. Straff er et problematisk begrep, i praksis handler det om at staten påfører forbryteren pine, og av en eller annen grunn tar man for gitt at det å se forbryteren vri seg i smerte eller på annen måte pines (som ved lang fengselsstraff) skal gi offeret en sadistisk glede som skal veie opp for ulykken han er påført. Men til syvende og sist er offeret plassert fullstendig på sidelinjen i den moderne norske rettsstat. På mange måter er dagens norske rettsvesen en parallell til den gamle kristne etikk der synden ikke bestod i å begå urett mot andre mennesker og påføre dem lidelse, men i dette å være ulydig mot Gud.

Slik sett var det ikke vesentlig at man fikk offerets tilgivelse, det vesentlige i kristendommen var at man fikk tilgivelse av Gud for å ha vært så uskikkelig og ulydig at man brøt hans bud. På samme måte er det først og fremst dette at man har vært ulydig mot staten og brutt loven som er problemet i forbryterens forhold til staten, offerets interesser blir plassert på sidelinjen. Selv om det forutsettes at offeret har glede over å se overgriper pint. Jeg tillater meg imidlertid å spørre om folk virkelig er så sadistiske at det å se overgriper bli pint i seg selv gir full oppreisning. Jeg tror faktisk det vil være mer i offerets interesse om vi innfører et system der den som har påført en annen urettmessig skade blir tvunget til å kompensere skaden. Det er mye mer verdt for meg å få igjen de verdier jeg har tapt i en eller annen form enn å se forbryteren sitte ørkesløs på en fengselscelle og råtne. I praksis tror jeg også dette vil føles mer meningsfullt for overgriper: Man påføres ikke bare lidelse for lidelsens egen skyld, lidelsen (for tvangsarbeid er naturligvis også på sett og vis lidelse) vil være meningsfull, det handler jo om rettferdighet, at man skal gjøre opp for seg.

Slik jeg ser det er det ingen grunn til å belønne den som greier å holde sin forbrytelse skjult lenge, den som holder seg unna loven i mange år etter å ha begått en alvorlig forbrytelse bør ikke slippe lettere unna av den grunn, det vil jo være å belønne de sleipeste, glatteste ålene. I praksis vil det antagelig likevel være en del forbrytelser som det blir vanskeligere å få dømt når det har gått mange år rett og slett fordi bevisene blir visket ut, men det får holde, vi trenger ikke belønne den slags med en ekstrapremie i form av straffefrihet også i tilfeller der bevisene ville holdt til domfellelse.

Endret 6. februar 2013 av Cuckold

[waco]

Cuckold jeg er i det store og hele enig med deg, og jeg har også sansen for christie, anbefaler alle, - kriminalitetskontroll som industri.

Det jeg mener da, - er at for eksempel en har gjort et overgrep mot meg som jeg holder hemmelig i femti år. Hva forhindrer meg å forsøke å forsone meg med gjerningsmann etter så mange år?

Jeg forstår ikke vitsen med å anmelde en person etter tjue år, - enten anmelder man med en gang, eller så venter man mange år for å selv "legge ting bak seg", - det å anmelde en sak etter mange år, hva er vitsen?

Noen gjorde meg noe vondt på åttitallet, er det samfunnet som belønner mobberen for eksempel, eller er det jeg som skal vente til 2040 for å anmelde en? Fordobler jeg ikke straffen da?

Kan dere ikke heller gi meg noen eksempler på når det riktig og vente lengst mulig med å anmelde?

Selvterapi kan være i mange former, der andre finner glede i anmeldelsen hadde jeg funnet større glede å gitt ut en novelle for eksempel.