følelsesmessig fanget...

[AnonymBruker]

Han er den personen som har såra meg mest og gjort meg mest vondt følelsesmessig i hele mitt liv, men han er også den som har satt dypest spor i hjertet mitt og jeg har aldri følt meg så bra som når jeg satt i armene hans. Det er fire år siden jeg hadde noe som helst med han å gjøre, og jeg har hatt et liv med et par forhold etter han.

Vi har en turbulent fortid der han gått fra meg og såret meg mange ganger. Alikevell slapp jeg han inn igjen når han kom tilbake, samme hvor lang tid det hadde gått, samme hva som hadde skjedd i mellomtiden, samme hva slags forklaring han hadde....

Det er nå fire år siden jeg så han sist, men jeg hadde uten å blunke latt han komme inn om han sto på trappa mi i kveld..

Noen andre som har følt seg så følelsesmessig "fanget" av en annen?

Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50

[AnonymBruker]

Jeg kan kjenne meg litt igjen i det du skriver, selv om jeg ikke har det helt på samme måte som deg. Jeg klarte å si nei til eksen min, når han kom tilbake å ville noe mer. Men det var ingen lett besluttning, og jeg gikk nok litt i mot følelsene mine ved å skyve han bort.

Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50

[meesah]

jepp

[Nettinettet]

Jeg hadde det slik i 5 år før jeg kom meg vekk fra fangenskapet. Det var to ting jeg gjorde for det resultatet:

1. Jeg innså at grunnen til at han alltid fikk komme tilbake, var fordi jeg var forelsket i illusjonen om hvem han kunne bli hvis han bare ønsket det selv. Så når han sa de rette ordene trudde jeg at han nå ønsket å bli den jeg håpet at han skulle bli. Illusjonen sprakk og jeg så han plutselig med helt andre øyne og vips så var følelsene over.

2. Jeg jobbet med meg selv for å se min egen verdi og få det bra med meg selv uten behov for bekreftelser fra han som jeg trudde jeg elsket. Jeg ble glad i meg selv og da ble jeg mindre glad i han som behandlet meg så dårlig mesteparten av tiden.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik i 5 år før jeg kom meg vekk fra fangenskapet. Det var to ting jeg gjorde for det resultatet:

1. Jeg innså at grunnen til at han alltid fikk komme tilbake, var fordi jeg var forelsket i illusjonen om hvem han kunne bli hvis han bare ønsket det selv. Så når han sa de rette ordene trudde jeg at han nå ønsket å bli den jeg håpet at han skulle bli. Illusjonen sprakk og jeg så han plutselig med helt andre øyne og vips så var følelsene over.

2. Jeg jobbet med meg selv for å se min egen verdi og få det bra med meg selv uten behov for bekreftelser fra han som jeg trudde jeg elsket. Jeg ble glad i meg selv og da ble jeg mindre glad i han som behandlet meg så dårlig mesteparten av tiden.

Ja, du har nok kanskje rett i det med illusjonen. Han er garantert ikke så fantastisk som jeg har for meg.

Vi har uansett ikke noen forbindelse lenger, så det skjer jo ikke at han fysisk kan komme å ødelegge for meg, men han har kødda nok med følelsene mine. Jeg prøver å jobbe med meg selv, og noen dager går det veldig bra, mens andre dager er det ikke like lett.

- ts

Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50

[Gjest navnelapp]

Les boka "Hekta" av Sidsel Gran, veldig bra bok.

[Nettinettet]

Les boka "Hekta" av Sidsel Gran, veldig bra bok.

Den anbefaler jeg også!

[Nettinettet]

Ja, du har nok kanskje rett i det med illusjonen. Han er garantert ikke så fantastisk som jeg har for meg.

Vi har uansett ikke noen forbindelse lenger, så det skjer jo ikke at han fysisk kan komme å ødelegge for meg, men han har kødda nok med følelsene mine. Jeg prøver å jobbe med meg selv, og noen dager går det veldig bra, mens andre dager er det ikke like lett.

- ts

Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50

Illusjoner og drømmer er vanskelige å rive seg vekk fra, og jeg vet alt om det å ha noen som roter til hjernen og skaper ubalanse i selvbildet

Men en dag så klarer du å se det hele utenfra uten at du romantiserer det, og plutselig så dukker det opp en mann som faktisk er slik du trudde han her skulle være

[AnonymBruker]

Illusjoner og drømmer er vanskelige å rive seg vekk fra, og jeg vet alt om det å ha noen som roter til hjernen og skaper ubalanse i selvbildet

Men en dag så klarer du å se det hele utenfra uten at du romantiserer det, og plutselig så dukker det opp en mann som faktisk er slik du trudde han her skulle være

Jeg håper du har rett

- ts

Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50

[meesah]

Men hva når de behandler deg bra mesteparten av tiden, og på mange måter er den du ønsker. Hva da..? Hva når du vet du sårer de ved å løsrive deg, men du sårer deg selv like mye ved å bli som hvis du går, fordi du vet at det aldri vil bli som du ønsker? Han vil aldri komme over det som står "i veien", han vil alltid behandle deg dårlig under en krangel. Du kan ikke involvere ham med barna dine fordi du vet at tempramentet hans vil gjøre skade, uansett hvor fantastisk han er ellers... hva da? Hva når han gang på gang "gjør det slutt" bare for å komme tilbake dagen etter fordi han ikke kan være uten deg.

Hva når du vet han er en drittsekk, men du elsker den drittsekken?

Hva da?

[Gjest navnelapp]

Men hva når de behandler deg bra mesteparten av tiden, og på mange måter er den du ønsker. Hva da..? Hva når du vet du sårer de ved å løsrive deg, men du sårer deg selv like mye ved å bli som hvis du går, fordi du vet at det aldri vil bli som du ønsker? Han vil aldri komme over det som står "i veien", han vil alltid behandle deg dårlig under en krangel. Du kan ikke involvere ham med barna dine fordi du vet at tempramentet hans vil gjøre skade, uansett hvor fantastisk han er ellers... hva da? Hva når han gang på gang "gjør det slutt" bare for å komme tilbake dagen etter fordi han ikke kan være uten deg.

Hva når du vet han er en drittsekk, men du elsker den drittsekken?

Hva da?

Eg ville aldri brukt tid på ein slik mann. Når han har eit temperament som gjer at du ikkje vil ha han rundt barna dine så burde han ikkje vere rundt deg heller. Gjer deg hard og la han gå.

[Nettinettet]

Men hva når de behandler deg bra mesteparten av tiden, og på mange måter er den du ønsker. Hva da..? Hva når du vet du sårer de ved å løsrive deg, men du sårer deg selv like mye ved å bli som hvis du går, fordi du vet at det aldri vil bli som du ønsker? Han vil aldri komme over det som står "i veien", han vil alltid behandle deg dårlig under en krangel. Du kan ikke involvere ham med barna dine fordi du vet at tempramentet hans vil gjøre skade, uansett hvor fantastisk han er ellers... hva da? Hva når han gang på gang "gjør det slutt" bare for å komme tilbake dagen etter fordi han ikke kan være uten deg.

Hva når du vet han er en drittsekk, men du elsker den drittsekken?

Hva da?

Jeg er enig med Altgodt. Dette er et vanskelig valg fordi du liker følelsen av at noen trenger deg. At du betyr noe så sterkt at han ikke klarer å holde seg unna på tross av... Dette handler faktisk mer om deg enn han, og dine behov som han dekker innimellom.

Sett strek for din egen lykke, og konsentrer deg om barna som trenger deg mer enn det han gjør, og som fortjener å ha en mamma som har det bra, er lykkelig og sterk nok til å takle alt det ungene vil oppleve opp gjennom.

Det er ditt valg, du må bare velge å ta det rette for din egen skyld og ungenes.

Endret 5. februar 2013 av Nettinettet

[AnonymBruker]

Men hva når de behandler deg bra mesteparten av tiden, og på mange måter er den du ønsker. Hva da..? Hva når du vet du sårer de ved å løsrive deg, men du sårer deg selv like mye ved å bli som hvis du går, fordi du vet at det aldri vil bli som du ønsker? Han vil aldri komme over det som står "i veien", han vil alltid behandle deg dårlig under en krangel. Du kan ikke involvere ham med barna dine fordi du vet at tempramentet hans vil gjøre skade, uansett hvor fantastisk han er ellers... hva da? Hva når han gang på gang "gjør det slutt" bare for å komme tilbake dagen etter fordi han ikke kan være uten deg.

Hva når du vet han er en drittsekk, men du elsker den drittsekken?

Hva da?

Akkurat sånn jeg føler det selv. ikke barebare å "la det gå"..

- ts

Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50

[Gjest navnelapp]

Akkurat sånn jeg føler det selv. ikke barebare å "la det gå"..

- ts

Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50

Nei, ingen har sagt at det er barebare. Mange valg vi tek her i livet er tunge og vanskelege å ta. Å avvise eit menneske som har oss snurra rundt veslefingeren er ikkje lett.

Men av og til må vi gjere dei verkeleg vanskelege valga, og å kvitte oss med ubrukelege personar som berre røskar i hjarterøtene våre kvar gong dei er i nærleiken er eit slikt vanskeleg men viktig valg. Det handlar om å stå opp for seg sjølv, ikkje gi etter og la seg rive med sjølv om det er det mest behagelege akkurat då.

Der finst fleire menn der ute, du har berre ikkje møtt dei!

[AnonymBruker]

Men hva når denne mannen er perfekt, har aldri hatt det bedre med noen, aldri elsket mer, aldri følt så mye lidenskap, aldri følt deg så trygg, aldri følt deg så elsket.

Mens gradvis så starter hans frykt for å miste deg, da følelsene blir så sterke, og føre til at han skyver deg unna. Tar deg tilbake igjen, skyver deg unna, og sånn går det helt til det blir endelig slutt.

Men ingen av oss går videre, vi har ingen kontakt heller, for det går ikke skal vi prøve å komme videre.

Jeg sitter med følelsen av at jeg har møtt mitt livs kjærlighet, det er han. Og venter egentlig bare på at vi skal bli sammen igjen, og leve lykkelige resten av livet. Selv om jeg også vet at muligheten er nesten lik null for det.

Og lurer på når skal jeg klare å gå videre. Det er 1 år siden nå. Og selv om jeg savner en kjærste, ser jeg ikke engang poenget med å treffe noen menn nå.

Anonym poster: 1b8258de00c7096bd5135cee6881d834

[Nettinettet]

Men hva når denne mannen er perfekt, har aldri hatt det bedre med noen, aldri elsket mer, aldri følt så mye lidenskap, aldri følt deg så trygg, aldri følt deg så elsket.

Mens gradvis så starter hans frykt for å miste deg, da følelsene blir så sterke, og føre til at han skyver deg unna. Tar deg tilbake igjen, skyver deg unna, og sånn går det helt til det blir endelig slutt.

Men ingen av oss går videre, vi har ingen kontakt heller, for det går ikke skal vi prøve å komme videre.

Jeg sitter med følelsen av at jeg har møtt mitt livs kjærlighet, det er han. Og venter egentlig bare på at vi skal bli sammen igjen, og leve lykkelige resten av livet. Selv om jeg også vet at muligheten er nesten lik null for det.

Og lurer på når skal jeg klare å gå videre. Det er 1 år siden nå. Og selv om jeg savner en kjærste, ser jeg ikke engang poenget med å treffe noen menn nå.

Anonym poster: 1b8258de00c7096bd5135cee6881d834

Jeg vet dette kanskje vil høres hardt ut, men man skylver ikke unna noen pga sterke følelser. Frykten for å føle handler om usikkerhet om hva man føler og mangel på den tryggheten man trenger for å kunne ha et sunt og godt forhold.

Man skyver ikke unna noe som får en til å føle seg fantastisk. Noe som er gleden i hverdagen og som gir positiv energi og motivasjon. DEN følelsen er beviset på at det man har er noe som er verdt å kjempe for når det kommer dårlige dager. De dårlige dagene blir løst med kommunikasjon og samarbeid, fordi den man elsker også er ens beste venn.

Dette handler ikke bare om hans følelser og hans usikkerhet og frem og tilbake. Det handler i hovedsak om deg og dine følelser for det er de du bør ta hensyn til. Hvordan fikk han deg til å føle deg, hver dag mens dere var sammen? Bare gode følelser eller andre ting også? Jeg vet du sier du aldri har følt deg mer elsker, osv osv men hadde dere bare gode dager frem til han ville ut av forholdet?

Endret 6. februar 2013 av Nettinettet

[Nettinettet]

Jeg sitter med følelsen av at jeg har møtt mitt livs kjærlighet, det er han. Og venter egentlig bare på at vi skal bli sammen igjen, og leve lykkelige resten av livet. Selv om jeg også vet at muligheten er nesten lik null for det.

Og hvorfor trur du det? At muligheten er lik null når dette er ditt livs kjærlighet?

[AnonymBruker]

Grunnen til at det ble endelig slutt var jo det, at det er ikke noe godt da et menneske man elsker høyt, går inn og ut av forholdet hele tiden. Og da det hadde skjedd nok ganger måtte jeg beskytte meg selv og kutte kontakten. Men fram til da var det bare bra, jeg var da helt sikker på at han skulle jeg bli gammel med, får barn med. Han fikk meg til å føle meg bra. Og det er vel alt det som var så bra som gjør at jeg sliter med å gå videre. Denne mannen kjennte meg bedre enn noen andre og, han visste nøyaktig hva han skulle gjøre for å få meg i godt humør, han klarte å sette meg på plass på en pen måte da det trengtes, kranglet vi fikk han meg alltid til og le. Han visste når jeg trengte verdens største klem. Han er den eneste jeg har elsket med, der hvor jeg kjenner hver eneste følelse han har for meg, der vi klamrer oss til hverandre, blir til en og aldri vil slippe taket.

Og det er jo godt mulig at han ikke er den rette, for skal han være den rette må han gjøre noe med det han sliter med mentalt.

Kanskje jeg og er så opphengt i det som var så sinnsykt bra. Så glemmer jeg det dårlige som var på slutten.

Jeg vet og at jeg ikke ville tatt han tilbake, for vi hadde havnet tilbake i den gamle tralten etter en stund. For selv om vi ikke har kontakt, har vi noen bekjente jeg får vite litt av. Men grunnen til at jeg er så fornuftig er og fordi jeg har barn. De skal slippe å få være med på en føelsesmessig karusell.

Og jeg ønsker å gå videre. Ønsker å komme over han helt. Men er og livredd for å aldri finne noe som er så bra igjen. For jeg fant det ikke før jeg var i 30 årene, så hva er sannsynligheten for å finne det igjen.

Anonym poster: 1b8258de00c7096bd5135cee6881d834

[Gjest navnelapp]

Grunnen til at det ble endelig slutt var jo det, at det er ikke noe godt da et menneske man elsker høyt, går inn og ut av forholdet hele tiden. Og da det hadde skjedd nok ganger måtte jeg beskytte meg selv og kutte kontakten. Men fram til da var det bare bra, jeg var da helt sikker på at han skulle jeg bli gammel med, får barn med. Han fikk meg til å føle meg bra. Og det er vel alt det som var så bra som gjør at jeg sliter med å gå videre. Denne mannen kjennte meg bedre enn noen andre og, han visste nøyaktig hva han skulle gjøre for å få meg i godt humør, han klarte å sette meg på plass på en pen måte da det trengtes, kranglet vi fikk han meg alltid til og le. Han visste når jeg trengte verdens største klem. Han er den eneste jeg har elsket med, der hvor jeg kjenner hver eneste følelse han har for meg, der vi klamrer oss til hverandre, blir til en og aldri vil slippe taket.

Og det er jo godt mulig at han ikke er den rette, for skal han være den rette må han gjøre noe med det han sliter med mentalt.

Kanskje jeg og er så opphengt i det som var så sinnsykt bra. Så glemmer jeg det dårlige som var på slutten.

Jeg vet og at jeg ikke ville tatt han tilbake, for vi hadde havnet tilbake i den gamle tralten etter en stund. For selv om vi ikke har kontakt, har vi noen bekjente jeg får vite litt av. Men grunnen til at jeg er så fornuftig er og fordi jeg har barn. De skal slippe å få være med på en føelsesmessig karusell.

Og jeg ønsker å gå videre. Ønsker å komme over han helt. Men er og livredd for å aldri finne noe som er så bra igjen. For jeg fant det ikke før jeg var i 30 årene, så hva er sannsynligheten for å finne det igjen.

Anonym poster: 1b8258de00c7096bd5135cee6881d834

Du finn iallfall ingenting når du dyrkar han slik han var på sitt beste. Eit menneske er ikkje betre enn summen av sine eigenskapar. Les den boka vi snakkar om ovanfor her, du må gjere dette sjølv.

[Nettinettet]

Du finn iallfall ingenting når du dyrkar han slik han var på sitt beste. Eit menneske er ikkje betre enn summen av sine eigenskapar. Les den boka vi snakkar om ovanfor her, du må gjere dette sjølv.

Enig igjen med Alt godt.

Den største feilen vi gjør når vi har avsluttet noe med en vi hadde sterke følelser for er å dyrke det positive i han og overse de vonde følelsene forholdet skapte i oss. Vi blir svakere underveis i et dårlig forhold selv om vi ikke vil innrømme det alltid, og det blir derfor lett å tro at vi gjør noe galt, eller at vi ikke kan finne noe som vi vil ha det bedre med, enn det gode i DET forholdet.

Men den dagen du klarer å innse hvor dårlig dette forholdet var totalt sett, og blir bevisst på hva du er verdt vil du oppleve en annen type kjærlighet som tro det eller ei blir dypere enn det overfladiske du har følt med han. Når kjæresten blir både bestevenn og elsker vil du forstå at ekte kjærlighet er dypere enn begjær og dekking av behov.