AnonymBruker Skrevet 6. februar 2013 #21 Skrevet 6. februar 2013 Men nå har jeg da vært i flere langvarige forhold før, og aldri noensinne følt noe så fantastisk for noen før, ikke i nærheten engang. Aldri hatt det så bra med noen før, og dette er snakk om at det minst var 20 ganger bedre enn mine andre fohold. Følelsesmessig helt vilt bra. Så hvordan skal jeg finne noe som er mye sterkere enn det? Og jeg tror ikke at jeg gjorde noe galt, eller bare jeg endrer meg så kan vi få det til og fungere. Og for meg er nok jeg mye mer opphengt i det fantastiske vi hadde, ikke like mye i han. Og frykten for at jeg aldri får oppleve en sånn kjærlighet igjen. Men er veldig glad for tipsene og rådene jeg får her, og ser vel at den boken kan være en lur ide og lese. Anonym poster: 1b8258de00c7096bd5135cee6881d834
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2013 #22 Skrevet 6. februar 2013 Og hvorfor trur du det? At muligheten er lik null når dette er ditt livs kjærlighet? For min del føler jeg det sånn, fordi det ikke er gjensidig. Han er min størte kjærlighet, men for han så eksisterer jeg ikke lenger.. Det har gått fire år uten kontakt, og jeg veit han har flyttet sammen med ei. Jeg skal være sterk nok til å gjør alt jeg kan for å unngå kontakt med han.. Men, følelsen av å bare vite at jeg er svak for han, fortsatt sitte her etter FIRE år, og ønske at han kommer tilbake til meg, selv etter alt vondt han har gjort meg, det er egentlig bare tragisk.. - ts Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50
Nettinettet Skrevet 6. februar 2013 #23 Skrevet 6. februar 2013 (endret) For min del føler jeg det sånn, fordi det ikke er gjensidig. Han er min størte kjærlighet, men for han så eksisterer jeg ikke lenger.. Det har gått fire år uten kontakt, og jeg veit han har flyttet sammen med ei. Jeg skal være sterk nok til å gjør alt jeg kan for å unngå kontakt med han.. Men, følelsen av å bare vite at jeg er svak for han, fortsatt sitte her etter FIRE år, og ønske at han kommer tilbake til meg, selv etter alt vondt han har gjort meg, det er egentlig bare tragisk.. - ts Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50 Kjære deg, han er ikke ditt livs kjærlighet når du ikke er det for han. Ditt livs kjærlighet vil forgude deg og gjøre deg lykkelig, ikke behandle deg dårlig! Du har enda ikke møtt ditt livs kjærlighet og han her er bare en erfaring du skal ta med deg som kunnskap om hvordan kjærligheten IKKE skal være! Han er kanskje den største kjærligheten du har opplevd, men det er bare fordi du ikke enda har opplevd hvordan god og trygg kjærlighet skal være. Gi slipp på han og tanken om han og plutselig en dag opplever du noe vakker og fantastisk som får deg til å smile på en helt ny måte! Endret 6. februar 2013 av Nettinettet
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2013 #24 Skrevet 6. februar 2013 Kjære deg, han er ikke ditt livs kjærlighet når du ikke er det for han. Ditt livs kjærlighet vil forgude deg og gjøre deg lykkelig, ikke behandle deg dårlig! Du har enda ikke møtt ditt livs kjærlighet og han her er bare en erfaring du skal ta med deg som kunnskap om hvordan kjærligheten IKKE skal være! Han er kanskje den største kjærligheten du har opplevd, men det er bare fordi du ikke enda har opplevd hvordan god og trygg kjærlighet skal være. Gi slipp på han og tanken om han og plutselig en dag opplever du noe vakker og fantastisk som får deg til å smile på en helt ny måte! Jeg har kanskje ikke klart å uttrykkt meg godt nok, for det handlet ikke om missforstått kjærlighet, eller at kjærlighet var mangelvare. Tvert i mot, det var lidenskaplig og intenst, men det var også en berg- og dalbane til tider.. Jeg har hatt fler forhold, to stk som begge varte i over to år.. så jeg veit jo hva kjærlighet, men jeg veit også at den kjærligheten jeg opplevde med han var noe helt annet enn med de to andre. Ja, han behandla meg også som dritt flere ganger, men jeg har aldri følt meg mer som en prisesse enn når jeg var med han.. Det er forskjell på bra, og fantastisk.. - ts Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50
Nettinettet Skrevet 6. februar 2013 #25 Skrevet 6. februar 2013 Jeg har hatt fler forhold, to stk som begge varte i over to år.. så jeg veit jo hva kjærlighet, men jeg veit også at den kjærligheten jeg opplevde med han var noe helt annet enn med de to andre. Ja, han behandla meg også som dritt flere ganger, men jeg har aldri følt meg mer som en prisesse enn når jeg var med han.. Det er forskjell på bra, og fantastisk.. - ts Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50 Jeg tror, men det er kun ut i fra min egen erfaring og erfaringer andre har delt med meg, at du forveksler begjære og lidenskapen med en sterkere kjærlighet enn du har følt tidligere. At det på en måte gjør de følelsene du hadde for han (som i ny og ne behandlet deg dårlig) sterkere, enn for de andre fordi det var mer lidenskaperlig enn du har opplevd før. Mitt første samboerforhold var et voldelig forhold som endte med politianmeldelse og besøksforbud så jeg vet alt om det å bli behandlet som en prinsesse av en som totalt sett behandler en dårlig. Jeg forstår også hvilke følelser du har for denne mannen fordi det knyttes et ekstremt sterkt bånd når man er i ett turbulent forhold. Nå vet ikke jeg hva han har gjort mot deg, men uansett så hva det er så er det ikke fantastisk når han sårer deg gang på gang. Jeg vet også ut i fra min erfaring at bra og fantastisk er to forskjellige ting, men at fantastisk og lidenskaperlig ikke trenger å henge sammen med turbulens og sårede følelser. Jeg forstår du ikke klarer å se forholdet deres utenfra enda og fortsatt føler at han er den rette for deg, men en dag vil du innse at du har kastet bort masse tid på savne, tenke og føle deg ensom pga han. Den dagen vil du kunne komme deg videre og kanskje opplved gode trygge OG fantastiske følelser med en mann som behandler deg bra og som virkelig ser deg slik du fortjener å bli sett! 2
meesah Skrevet 6. februar 2013 #26 Skrevet 6. februar 2013 Den dagen vil du kunne komme deg videre og kanskje opplved gode trygge OG fantastiske følelser med en mann som behandler deg bra og som virkelig ser deg slik du fortjener å bli sett! Jeg tror ikke på det lenger. Jeg har fullstendig mistet troen. Jeg har vokst opp med bare dårlige menn rundt meg. Med unntak av min ekssamboer (som jeg har barn med) har jeg bare hatt forhold til dårlige menn. Jeg tør ikke ta nye sjanser og risikere at barna mine skal vokse opp som jeg gjorde.
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2013 #27 Skrevet 6. februar 2013 Jeg tror, men det er kun ut i fra min egen erfaring og erfaringer andre har delt med meg, at du forveksler begjære og lidenskapen med en sterkere kjærlighet enn du har følt tidligere. At det på en måte gjør de følelsene du hadde for han (som i ny og ne behandlet deg dårlig) sterkere, enn for de andre fordi det var mer lidenskaperlig enn du har opplevd før. Mitt første samboerforhold var et voldelig forhold som endte med politianmeldelse og besøksforbud så jeg vet alt om det å bli behandlet som en prinsesse av en som totalt sett behandler en dårlig. Jeg forstår også hvilke følelser du har for denne mannen fordi det knyttes et ekstremt sterkt bånd når man er i ett turbulent forhold. Nå vet ikke jeg hva han har gjort mot deg, men uansett så hva det er så er det ikke fantastisk når han sårer deg gang på gang. Jeg vet også ut i fra min erfaring at bra og fantastisk er to forskjellige ting, men at fantastisk og lidenskaperlig ikke trenger å henge sammen med turbulens og sårede følelser. Jeg forstår du ikke klarer å se forholdet deres utenfra enda og fortsatt føler at han er den rette for deg, men en dag vil du innse at du har kastet bort masse tid på savne, tenke og føle deg ensom pga han. Den dagen vil du kunne komme deg videre og kanskje opplved gode trygge OG fantastiske følelser med en mann som behandler deg bra og som virkelig ser deg slik du fortjener å bli sett! Er du psykolog eller noe? Jeg skal iallfall prøve å ta til meg alt du sier, jeg veit jo innerst inne at han ikke er verdt å bruke noe som helst av tanker, følelser og energi på.. - ts Anonym poster: 45169b08c0991b23d7d10cf4afd1bd50
Nettinettet Skrevet 6. februar 2013 #28 Skrevet 6. februar 2013 Er du psykolog eller noe? Nei jeg er nok ikke psykolog, men jeg har og har alltid hatt en enorm interesse for menneskelige relasjoner og følelser. I tillegg til at jeg har vært ekstremt uheldig i kjærligheten selv, og har fundert mer enn normalt (mye mer enn normalt) enn andre omkring dette. Jeg har lest de fleste lærebøkene i psykologi (startet med å lese psykologibøker når jeg var 12 år) så jeg har mye av den kunnskapen også, men ser nok størst verdi i de erfaringene jeg har som man ikke kan lese seg til. Jeg kan si at jeg VET hvordan du har det, og det skaper tillitt og gir lyst til å finne ut hvordan jeg kom meg ut av den samme situasjonen
Nettinettet Skrevet 6. februar 2013 #29 Skrevet 6. februar 2013 (endret) Jeg tror ikke på det lenger. Jeg har fullstendig mistet troen. Jeg har vokst opp med bare dårlige menn rundt meg. Med unntak av min ekssamboer (som jeg har barn med) har jeg bare hatt forhold til dårlige menn. Jeg tør ikke ta nye sjanser og risikere at barna mine skal vokse opp som jeg gjorde. Vet du jeg forstår veldig godt at du har mistet troen jeg! Når man for det meste har dårlige erfaringer er det det man assosierer noe med, og du assosierer dermed menn med noe som skaper uro og frykt, Det står også stor respekt av at du velger å ikke involvere deg med noen med tanke på dine opplevelser som barn og hva du ønsker at dine barn skal oppleve. Jeg håper at du en dag treffer en mann som overbeviser deg til å gi det en sjanse, og da holder du bare unger og kjæreste separat. Det er mange som gjør den feilen (jeg har også gjort det, og lært the hard way) at de involverer unger for raskt fordi man ønsker å være en familie, men man må¨ikke gjøre det slik. Det er faktisk veldig herlig å ha kjæresteforholdet som en egen del av livet mens man blir kjent og finner ut av følelsene. Endret 6. februar 2013 av Nettinettet
lalaB Skrevet 6. februar 2013 #30 Skrevet 6. februar 2013 (endret) Nei jeg er nok ikke psykolog, men jeg har og har alltid hatt en enorm interesse for menneskelige relasjoner og følelser. I tillegg til at jeg har vært ekstremt uheldig i kjærligheten selv, og har fundert mer enn normalt (mye mer enn normalt) enn andre omkring dette. Jeg har lest de fleste lærebøkene i psykologi (startet med å lese psykologibøker når jeg var 12 år) så jeg har mye av den kunnskapen også, men ser nok størst verdi i de erfaringene jeg har som man ikke kan lese seg til. Jeg kan si at jeg VET hvordan du har det, og det skaper tillitt og gir lyst til å finne ut hvordan jeg kom meg ut av den samme situasjonen Ja, det måtte jo være noe:) Du har jo som oftest gode argumenter.. Endret 6. februar 2013 av lalaB
Nettinettet Skrevet 7. februar 2013 #31 Skrevet 7. februar 2013 Ja, det måtte jo være noe:) Du har jo som oftest gode argumenter.. Jeg tror vi ofte glemmer hvor stor verdi det er i opplevelser og erfaringer vi får igjennom livet. Hvis vi velger å dra med oss kunnskapen fra det, og ikke smerten. Den kunnskapen som er her inne på bakgrunn av alle de opplevelsene og erfaringene brukerne her har, er ekstrem verdifull, men det er også viktig å huske på at det som fungerte for en person ikke nødvendigvis fungerer for alle. Jeg tror at sånn som i denne tråden er det godt å se at andre har opplevd den samme følelsen og kommet seg vekk, og så må TS selv finne sin vei ut av det samme fangenskapet. Og det tror jeg hun klarer når tiden er inne 1
Gjest Svampebob1 Skrevet 7. februar 2013 #32 Skrevet 7. februar 2013 Men nå har jeg da vært i flere langvarige forhold før, og aldri noensinne følt noe så fantastisk for noen før, ikke i nærheten engang. Aldri hatt det så bra med noen før, og dette er snakk om at det minst var 20 ganger bedre enn mine andre fohold. Følelsesmessig helt vilt bra. Anonym poster: 1b8258de00c7096bd5135cee6881d834 Jeg har selv opplevd ei hvor følelsene oss imellom var så intense at vi knapt klarte å rive oss fra hverandre. Helt utrolig kjemi! Det tok 3 timer bare å si hadet... Stort sett hver gang! Men praktisk sett sammen, så fungerte det overhodet ikke. Det var omstendigheter og personlighet som gjorde at det ikke fungerte. Etter vi endte relasjonen, så gikk det ikke så lang tid før jeg så meg nødt til å bryte kontakt. Har ikke snakket med henne siden og kommer heller ikke til å ta kontakt igjen. Så bare fordi det er en helt utrolig kjemi, så trenger det ikke å bety at dere er skapt for hverandre. Du sier jo selv at dere har hatt det turbulent. Dere må få det til å fungere i tillegg hvis det skal være noe å satse på. Følelser er en ting, men ikke glem hva fornuften sier. Ta summen av disse to og du har svaret på hva som er rett for deg. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå